DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Viktige tiltak for et godt inneklima

Presseklipp fra Norsk VVS 2005, nr 3, side 28-33.

Termisk inneklima for å sikre god luftkvalitet, godt inneklima og effektiv bruk av frisk luft og energi.

Jan Vilhelm Bakke, Universitetet i Bergen, Seksjon for arbeidsmedisin

(her gjengis litt av artikkelen. Den bør studeres i sin helhet av alle som har ansvar for å skape godt inneklima og god energiøkonomisering).

For å oppnå et godt innemiljø / inneklima er det grunnleggende

  • Å unngå fukt og annen forurensning,
  • sikre godt renhold,
  • og tilstrekkelig ventilasjon,
  • men tilrettelegging av termiske forhold med sikte på lav lufttemperatur gir også bedre luftkvalitet.

Med tilrettelegging for god termisk kontroll er det et stort potensiale både for redusert energibruk og bedre inneklima.

"Å senke lufttemperaturen 2-3 grader, fra 23-24°C til 21°C kan forbedre opplevd luftkvalitet med en faktor på to. Reduksjon av luftfuktighet har også positiv effekt på opplevd luftkvalitet ned til 20% relativ luftfuktighet (RH)"
(Ole Fanger, DTU, Healthy Buildings 2003).
Effekt av ventilasjon på komfort og helse kan ikke ses uavhengig av temperatur og fuktighet (Fang 2004).

Høy lufttemperatur reduserer luftkvalitet med økt "tørrhet" og irritasjon av luftveiene (Andersson 1993, Bakke 1993, Wolkoff 1997, Fang 1998A, B, 1999, 2004, Reinikainen & Jaakkola 2001, 2003, Wyon 2004). 1oC lavere temperatur (innenfor 22 - 26oC) ga 19% reduksjon i øyeplager (tørrhet, kløe, irritasjon) i offentlig kontor (Mendell 2002).

Irriterende stoffer i luften og makromolekylære organiske stoffer(MOD), bl.a. allergener og toksiner - kombinert med høy temperatur, samvirkning med bl.a. lys og irritanter dannet av fri radikaler (bl.a. oksidasjonsprodukter(red.anm.)), er blant mistenkte årsaker til inneklimarelaterte symptomer og plager (Mølhave 1993, Gyntelberg 1994, Norn 1994).
I Norge ses dette særlig i fyringssesongen.
I følge Fanger bør luften leveres "tørr og kjølig - som hvitvin".
Derfor er det uheldig å bruke varmluft for å tilføre varme. Tilførsel av varmen bør legges på overflater og gi økt middelstrålings-temperatur. Lufttemperatur bør ligge lavere enn operativ temperatur, og helst ikke over 21-22oC.
Med tilførsel av varmluft kan inneluften virke mer irriterende på luftveiene. Åtte av ni barn hadde fått astma etter å ha flyttet inn hus som var oppvarmet med luftvarme OR 8,9, CI 1.08-7,3 i følge Jones (1993).

Lufttemperatur bør ligge lavere enn operativ temperatur, og helst ikke over 21-22oC. Wolkoff (1997) fant økt irritativ effekt av forurensning i nedre luftveier ved økende lufttemperatur .
Innenfor akseptable ventilasjonsforhold teller lav lufttemperatur og lav luftfuktighet mer enn luftmengde for opplevd luftkvalitet , inneklimarelaterte symptomer ("inneklimasyke") og arbeidsevne (Fang, L., Wyon, D. P., Clausen, G. & Fanger, P. O., 2004).
Energi-, miljø-, helse- og bygningssektorene må ses i sammenheng (SOU 1989:76, 1996:124, Andersson 1996, Bakke 1988, 1991, 1993, Johnsen 1990, WHO 1999, 2000, Wyon 2004).

Krav til luftmengder og lufthastigheter i yrkesbygg bør tilpasses årstid, slik at man kan ha lavest mulig lufttemperatur uten ubehag i fyringssesongen (Bakke 1988) se også ISO 7730 (ISO 1994). De ansatte bør dessuten kle seg etter forholdene, slik at de bidrar til at operativ temperatur kan holdes lavest mulig.
Arbeidstakere med stasjonære arbeidsplasser som opplever trekk og nedkjøling bør få individuell tilrettelegging slik at man ikke må øke temperaturen i hele bygget. De som har driftsansvar bør få kunnskaper om dette, eventuelt i samarbeid med bedriftshelsetjenesten.

Termisk komfort
Vi vil ha termisk komfort og varmebalanse uten å fryse eller være for varme. Begge deler reduserer produktivitet og velbefinnende (Wyon 2004). For å utnytte fordelen av bedre luftkvalitet ønsker vi varmebalanse samtidig som lufttemperaturen skal være lavest mulig. Det krever god innsikt i termiske forhold.

Varmebalanse i komfortområdet (før vi begynner å svette) bestemmes av

  • Fysisk aktivitet (som måles i met der 1 met tilsvarer gjennomsnittlig energiomsetning hos en person i hvile. Stillesittende kontorarbeid gir ca 1,2 met)
  • + Bekledning måles i clo. (1 clo tilsvarer"standard innendørs vinterbekledning". 0,5 clo tilsvarer "lett, vanlig", sommerbekledning)
  • +Middelstrålingstemperatur
  • +Lufttemperatur
  • +Lufthastighet
  • +Luftfuktighet

Individuell tilpasning eller misfornøyde brukere
Enkeltindivider som fryser kan medføre at store arealer må holde betydelig høyere temperatur enn optimalt for de øvrige ansatte. Ofte kan dette løses ved termisk analyse av den enkeltes situasjon. Individuelle tiltak kan være

  • bedre tilpasset bekledning
  • skjerme mot for sterk luftbevegelse
  • *kompensere varmetap mot kald flate (flytting, isolasjon lokalt, en liten lokal varmekilde for varmestråling)
  • lokal varmekilde under bordet eller på annen måte

Hvis en ikke får til individuelt tilpassede arbeidsforhold i et yrkesbygg, må en regne med at minst 5% blir misfornøyd med inneluftkvalitet og inneklima. Inneklimaet i yrkesbygg bør tilrettelegges slik at forventet antall misfornøyde (Predicted Percentage Dissatisfied- PPD) blir så lavt som mulig. Dette angis som PPD-indeksen.
Hvis vi kjenner bekledning og fysisk aktivitet kan vi på bakgrunn av store mengder erfaringsdata finne frem til hvordan den aktuelle situasjonen er i forhold til en PPD-indeks. Detaljer i dette omtales i artikkelen i Norsk VVS.

Lokal termisk komfort
Selv om de generelle temperaturforhold er bra, liker vi ikke "trekk". Vi har lav toleranse for strålingsasymmetri, særlig med kulde fra gulv eller fra siden. Vi liker heller ikke kald luft blåst mot nakken. Lavest toleranse har vi for varmestråling mot hodet. Vi liker godt varmestråling fra siden. Noen har lav toleranse for varme gulv.
Miljøvennlig løsning:

  • Unngå bruk av varmlufttilførsel annet enn ved varmegjenvinning).
  • Overfør varmen gjennom lavtempererte overflater som ved vannbåren varme.

Argumenter for dette finnes i artikkelen.

Nattsenk
Et vanlig tiltak for å spare energi er å senke temperaturen om natten og øke den til 22 grader ved arbeidstidens start. Dessverre styres dette vanligvis av lufttemperatur, ikke operativ eller ekvivalent temperatur.
Miljøvennlig løsning for yrkesbygg
Alle overflater har nådd ideell temperatur før arbeidsstart. En god løsning kunne være at konstruksjonene var varmet opp til høyere nivå enn optimal operativ temperatur slik at luften kunne tilføres med lavere temperatur.
Dersom bygget har tilstrekkelig varmekapasitet kan man tenke seg å varme det opp gjennom natten slik at man kan starte dagen med varme vegger og tilførsel av kjølig luft med lav hastighet ("nattøk").
Argumenter for dette finnes i artikkelen.

Mye kan oppnås med god innsikt i termisk inneklima, hvordan det kan kartlegges og påvirkes og ikke minst hvordan man kan få til et godt samarbeid med brukerne om å legge forholdene best mulig til rette. <

Litteratur


(her er hele litteraturklisten fra artikkelen)

  1. Andersson HEB, Setterwall ÅK, Eds. The Energy Book. The Swedish Council for Building Research, Stockholm T6: 1996 http://www.formas.se/asp/DetailBook.asp?id=266
  2. Andersson J, Lindvall T, Red. Luftvärmesystem. Fördelar och nackdelar. Funktionskrav på FT-system för ventilation och värmning av rum med tilluft. Byggforskningsrådet, Stockholm 1993, T23:1993. ISBN 91 540-5577-6. Kan bestilles på http://www.formas.se/asp/DetailBook.asp?id=523
  3. Bakke JV. Inneklima - ENØK. Forslag til kravspesifikasjoner for inneklima og Enøk i kontorbygg. 52 s, tab, ill. HTI-rapport nr 5. Norsk Byggtjeneste, Forlaget, Oslo 1988.
  4. Bakke JV. Energiøkonomisering - ENØK og inneklima. I: Inomhusmiljø. Nordiskt kontaktmøte 26. november 1990. Nordisk ministerråd, København januar 1991.
  5. Bakke JV. Funksjonskrav for god luftkvalitet med FT-system/luftvarme, I: Andersson J, Lindvall T, Red. Luftvärmesystem. Fördelar och nackdelar. Funktionskrav på FT-system för ventilation och värmning av rum med tilluft. Byggforskningsrådet, Stockholm 1993, T23:1993. ISBN 91 540-5577-6.
  6. Bakke JV, Bjørseth O, Johannessen LN, Løvik M, Syversen T. Fuktige bygninger gir helseplager. NTNU, Det medisinske fakultet, Trondheim 2000. http://www.medisin.ntnu.no/ikn/rapporter/fukthus.pdf , se også http://www.arbeidstilsynet.no/publikasjoner/rapporter/pdf/fukt.pdf
  7. Fang, L., Clausen, G., Fanger, P.O. Impact of temperature and humidity on the perception of indoor air quality. Indoor Air 1998 (A); 8: 80-90.
  8. Fang, L., Clausen, G., Fanger, P.O. Impact of temperature and humidity on perception of indoor air quality during immediate and longer whole-body exposures. Indoor Air 1998 (B); 8: 276-284
  9. Fang, L., Clausen, G., Fanger, P.O., Impact of temperature and humidity on chemical and sensory emissions from building materials. Indoor Air 1999;9:193-201
  10. Fang, L., Wyon, D. P., Clausen, G. & Fanger, P. O. Impact of indoor air temperature and humidity in an office on perceived air quality, SBS symptoms and performance. Indoor Air 2004; 14: 74-81.
  11. Gyntelberg F, Suadicani P, Nielsen JW, Skov P, Valbjørn O, Nielsen PA, Schneider T, Jørgensen O, Wolkoff P, Wilkins CK, Gravesen S, Norn S. Dust and the Sick Building Syndrome. Indoor Air 1994; 4: 223-38.
  12. ISO 7730: 1994. Moderate thermal environments -- Determination of the PMV and PPD indices and specification of the conditions for thermal comfort. International Organisation for Standardisation (ISO) 1994. http://www.iso.org/iso/en/CatalogueDetailPage.CatalogueDetail?CSNUMBER=14567
  13. Johnsen BG, Kronvall J, Lindvall T, Wallin A, Weiss Lindencrona H. Hus och hälsa. Inneklimat och energihushållning. Statens råd för byggnadsforskning, T4: 1990.
  14. Jones et al. Early house moves, indoor air, heating methods and asthma. Respiratory Medisine 1999; 93: 919-22.
  15. Just J, Segala C, Sahraoui F, et al . Short term effects of particulate an photochemical air pollution in asthmatic children. Eur Respir J 2002; 20: 899-906.
  16. Mendell MJ, Fisk WJ, Dong MX, et. al. Indoor particles and symptoms among office workers: results from a double-blind cross-over study. Epidemiology 2002; 13: 296-304.
  17. Mølhave L et al 1993. Sensory And Physiological Effects On Humans Of Combined Exposures To Air Temperatures And Volatile Organic Compounds. Indoor Air 1993; 3: 155 - 69.
  18. Norn S, Clementsen P, Kristensen KS, Skov PS, Bisgaard H, Gravesen S. Examination of mechanisms responsible for organic dust-related diseases: mediator release induced by microorganisms. A review. Indoor Air 1994; 4; 217-22.
  19. Reinikainen LM, Jaakkola JJK. Effects of temperature and humidification in the office environment. Archives of Environmental Health 2001; 56: 365-368
  20. Reinikainen LM, Jaakkola JJK. Significance of humidity and temperature on skin and upper airway symptoms. Indoor Air 2003; 13: 344-352.
  21. SOU 1989:76. Att förebygga Allergi/överkänslighet. Betänkande av allergiutredningen. Stockholm 1989.
  22. SOU 1996:124. Miljö för en hållbar hälsoutveckling. Förslag till nationellt handlingsprogram. Stockholm 1996. http://www.regeringen.se/sb/d/108/a/25120
  23. Statens Helsetilsyn 1994. "Handlingsplanen for Godt Inneklima i Norge. Rapport fra en tverrdepartemental/tverretatlig arbeidsgruppe nedsatt av Statens helsetilsyn med mandat fra Sosial- og helsedepartementet. IK-2493. Statens helsetilsyn 1994.
  24. Stmld nr 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid.
  25. Strachan DP, Sanders CH. Damp housing and childhood asthma; respiratory effects of indoor air temperature and relative humidity. J Epidemiol Community Health 1989 43: 7-14
  26. Sundell J, Wickman M, Pershagen G. Building hygiene and house dust mite infestation. Indoor Air‚'90. Vol 1:27-30.
  27. WHO 1999. Strategic approaches to indoor air policy-making. WHO European Centre for Environment and Health, Bilthoven 1999. http://www.euro.who.int/document/e65523.pdf
  28. WHO 2000. The Right to Healthy Indoor Air. Report on a WHO Meeting. Bilthoven, The Netherlands 15-17 May 2000. WHO Regional Office for Europe, Copenhagen 2000. WHO-prosjekt for utforming av menneskerettigheter til inneluft, se http://www.euro.who.int/mediacentre/20010926_8 , hele dokumentet er lagt ut på http://www.euro.who.int/document/e69828.pdf).
  29. Wolkoff, P et al 1997. Are We Measuring the Relevant Indoor Pollutants? Indoor Air 1997; 7: 92 - 106
  30. Wyon DP. The effects of indoor air quality on performance and productivity. Indoor Air 2004; 14: 92-101


Forfatteren er medlem av den tverrfaglige ekspertgruppen Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB)

Se også Hvorfor et godt innemiljø. Liv er kjemi

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideViktige tiltak for et godt inneklima

 

AKTUELLE KATEGORIER :
presseklipp