DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Kulde og oppvarming

I januar kan det bli særlig kaldt, se Dagsavisen 3. januar 2004.
Presseklipp lenger ned

Det å fryse innendørs er både utrivelig og skadelig for helsen. Samtidig bør oppvarmingen tilrettelegges slik at den ikke skader nærmiljøet og er forenlig med en bærekragftig utvikling.
Oppvarming av boliger i den kalde årstid er energikrevende, og bør være tilpasset energiøkonomiske (ENØK) og helsemessige hensyn samlet (HENØK)


  • Innetemperaturen i oppholdsrom bør være 18 -22o C avhengig av aktivitetsnivå og bekledning. Nattetemperatur bør senkes til ca 15o C eller noe lavere i soverom avhengig av brukernes behov.

  • Det bør være lett å regulere temperaturen etter brukernes varierende behov, og øking eller senking av temperaturen bør kunne skje relativt raskt.

  • Det er en rekke ulike metoder og apparater for oppvarming. Leverandører fremhever fordelene ved sitt produkt, men opplysningene er ikke alltid helt nøkterne

Alle må gjøre sitt beste for å få en effektiv oppvarming kombinert med energiøkonomiske tiltak.
Til slike tiltak hører:

  • Innetemperaturen i oppholdsrom er ikke over 21oC.
  • Bruk tidsinnstilte termostater på varmekildene i alle bruksrom.
  • Bruk sparepærer der det er praktisk mulig
  • Luft ved behov med noen få minutters gjennomtrekk.
  • Bruk varmegjenvinner i balanserte ventilasjonsanlegg.
  • Reguler varmtvannstemperatur til 60 o C.
  • Bruk varmtvann med måte.
  • Bruk sparedusj, og BEGRENS hver dusjing til det nødvendige i tid.
  • Tett alle luftlekkasjer i dører og vinduer med tetningslister.
  • Få satt inn isolerglass i alle vinduer i bruksrom.
  • Etterisoler der det er behov og muligheter.
  • Bruk bekledning tilpasset romtemperatur og fysisk aktivitetsnivå.


Det er særlig viktig å tette alle lekkasjer som gir trekk og varmetap.
Kanskje bruk av andre oppvarmingsmåter, som for eksempel pelletkamin kan være fornuftig?
Samtidig kan det være nødvendig med andre tiltak for å skape et godt innemiljø hjemme.


Fjernvarme.
I noen områder (særlig byer) er det tilgang på fjernvarme. Det kan ha mange fordeler (også økologisk + ENØK), men krever grundig planlegging.
Temperaturreguleringen har lett for å falle treg. I noen skoler med fjernvarme er erfaringene at temperaturfordelingen i rommene blir meget variert og vanskelig for brukerne. Dette gjelder mest når fjernvarmen brukes i rør og radiatorer langs gulvet. Jevnere temperatur oppnåes der fjernvarmen brukes som gulvvarme. Sikring mot lekkasjer er vesentlig.

Gulvvarme.
Gulvvarme kan være en behagelig form for varmekilde inne, men kan virke noe tregt ved temperaturendringer. Gulvvarme kan oppnås med elektriske kabler og med vannbåren varme.

Vannbåren varme kan gi den beste varmkomforten. Mange nye barnehager benytter dette. Det finnes flere systemer å velge mellom både for bruk på underlag av betong, hullbetong og trebjelkelag. Det advares mot å bruke gulvvarme under parkett der det legges store ryer eller tepper oppå parketten. Der kan teppets varmeisolering føre til skader på parketten. Varmekabler under teppegulv kan gi avgassinger, økt støving, lukt og ubehag.
Vann - til - vann varmepumper koplet til gulvvarme er svært energiøkonomisk, men er kostbart å installere, se eget dokument.

Sentralfyr med radiatorer eller gulvvarme
Sentralfyring med olje eller elektrisitet, sjeldnere med ved/koks/kull brukes mye til oppvarming av vann som pumpes rundt til radiatorer eller rørsystem for gulvvarme. Fyrkjeler for kombinering eller vekslende bruk av elektrisitet, olje og ved er fordelaktig i forhold til svingninger i pris og tilgjengelighet av strøm og brennstoff.
Nøyaktig innregulering av brennere er viktig for å optimalisere effekten og unngå unødig forurensning av uteluften der det fyres med olje, ved, koks eller kull. God bruksanvisning er nødvendig.

Radiatorer, panelovner.
Mange ulike typer markedsføres; både mobile frittstående og veggfaste. Ved valg av panelovner/radiatorer er det viktig å velge elementer som er lette å rengjøre (også på innsiden mot veggen),. Overflatetemperaturen skal ikke bli så høy at det fører til ubehag eller til avbrenning av støv. Oljefylte eller vannbaserte elementer kan være fordelaktig.

Elektriske vifte- og glødeovner.
Elementer som blåser varmen /vifteovner) frarådes fordi de fører til store mengder støv i luften (svevestøv). Elektriske ovner med glødetråder brenner støv som på den måten kan bli mer helseskadelig.

Ovnsfyring med ved, koks, kull. Parafinkamin.
Koks- og vedovner og parafinkaminer brukes mye og kan være gode varmekilder. De kan imidlertid bidra vesentlig til forurensning av uteluften særlig i byer og tettsteder, og under uheldige forhold forurenser de også inneluften. Dette skjer hypp+ig med gamle ovnstyper, men sjeldnere med nye typer. Moderne ovner og ikke minst pelletkaminer gir energiøkonomisk varme uten forurensninger inn og med lite forurensninger til uteluften.
Virkningen på innemiljøet avhenger av om veden er tørr nok og av trekken i ovn eller kamin. Trekker det dårlig, slik at man lukter eller ser røyk, blir innemiljøet forurenset. Det kan utløse både astma, neseplager og såre øyne hos uheldige med hyperreaktive slimhinner. Brennere i parafinkaminer må fungere optimalt for å unngå forurensning av uteluft og inneluft.
Se presseklipp lenger ned: I Oslo gir kommunen tilskudd gjennom ENØK til alle som skifter ut gamle vedovner.

Peis.
Peis med åpen ild er minst hensiktsmessig for oppvarming. Bruken av åpne ildsteder krever ekstra tilførsel av friskluft utenfra, ofte 40-80 l/s for en åpen peis. Hvis lufttilførselen ikke er tilstrekkelig (for eksempel for få åpne tilluftsventiler), vil avtrekket fra pipen ikke strekke til, og det kommer "nedslag" av røyk og sot inn. Det samme kan lett skje hvis en avtrekksvifte for eksempel på kjøkkenet er i bruk og overdøver trekkeffekten i pipeløpet. Lukket ildsted (vedovn og liknende) bruker bare en tiendedel av luft i forhold til peis. Det finnes en rekke peismodeller der ildstedet kan lukkes eller åpnes etter behag, og som er konstruert for bedre oppvarmingseffekt.

Pelletskamin.
Alle som har pipe i huset/leiligheten kan installere en pelletskamin. Prisen ligger mellom 15. 000,-og 30.000,- kr. Pelletkamin er i prinsippet lik en parafinfyrt kamin, men det er snakk om fast brensel som mates inn i brennkammeret én gang i døgnet eller sjeldnere. Forbrenningen reguleres ved hjelp av en termostat hvor du stiller inn ønsket romtemperatur.
Fyringen foregår med miljøvennlig og fornybar biopellets som består av tørket og komprimert sagflis og andre rester fra trebearbeiding. Den leveres i små og store sekker. Brenselprisen er under 50 øre per kWh. Bruk av pelletkamin kan derfor være et godt alternativ til panelovner og luft- til - luft varmepumper, men også til vedovner hvis du må betale dyrt for veden.

Varmluft.
Romoppvarming med innblåsing av varmluft gjennom ventilasjonskanaler har mange ulemper, bortsett fra den relativt beskjedne oppvarmingen som oppnåes med varmegjenvinnere i balanserte ventilasjonssystem. Slike varmegjenvinnere må suppleres med en moderat forvarming når uteluften er særlig kald.
Innblåsing av varmluft gir ofte ujevn fordeling av varmen. Varme fra luft - til - luft varmepumper kan også være vanskelig å fordele slik at det føles godt for alle. Les om varmepumper.

For mer informasjon:
Enøksentrene
Om pelletskaminer.
Enova


Presseklipp

Dagsavisen 3. januar 2004
"Kulda biter seg fast (journalist Tore Letvik)
Finn fram toddien, trekk lua godt ned over ørene og behold ullundertøy og votter på. Temperaturer på minus 10 grader og sprengkulde på ned til minus 30 grader enkelte steder på Østlandet vil sette sitt preg på de første ukene av januar. Denne helgen blir unntaket.----
- SPRENGKULDE Etter søndag setter på nytt en nordlig vind sitt preg på omgivelsene, noe som fører til at temperaturen faller igjen
. - Enkelte steder som Tynset, Trysil og i dalstrøkene på Østlandet kan få 20-30 minusgrader. Da kan vi snakke om sprengkulde, sier vakthavende meteorolog Siv Dearsley ved Meteorologisk institutt til Dagsavisen. Den samme tendensen blir å finne i resten av landet også, ifølge værprognosen. Sør- og Vestlandet vil i tillegg til kaldere vær fra søndag få perioder med kuling utsatte steder. Nordland vil få kaldt vær, særlig i indre strøk, og med kuling på kysten. Særlig kaldt blir det også i innlandet i Troms og Finnmark."

VG 7. januar 2004:
Vil ha gamle vedovner opp i røyk.
"Oslo dobler pengestøtten.
(journalist Line Torvik)
Miljøbyråd Peter N. Myhre (Frp) vil bli kvitt de gamle vedovnene i Oslo - og legger 3000 kroner på bordet til dem som skifter ut disse.
Fra 1. januar doblet Oslo kommune tilskuddet til de 1000 første søkerne som skifter ut gamle ovner med nye - som forurenser langt mindre.
Hverken Trondheim, Lillehammer, Tromsø eller Bergen har et slikt tilskudd for 2004. - Det er en nyttårsgave til Oslo-luften. Mindre forurensende vedfyring skal bidra til luftforbedring, særlig i indre by, sier Myhre til VG."
Kommunens tilskudd gis gjennom Enøkbedriften. I 2003 benyttet 500 seg av dette tilbudet.
Ifølge Myhre er trafikk og vedfyring de største kildene til forurensning med svevestøv i hovedstaden om vinteren. Særlig på kalde, vindstille dager er utslippene fra vedfyringen merkbar. Gamle vedovner forurenser seks ganger mer enn nye, rentbrennende ovner, mens du får dobbelt så mye varme ut av de nye".
Vår kommentar:
Dette er lurt og god HENØK. Andre bykommuner med mye uteluftforurensninger bør følge eksemplet!
Les artikkelen i VG 7.01.04

Aktuelt spørsmål: Valg av varmekilde

"Vi er i gang med å totalrenovere et gammelt hus. Vi har bl a valgt veggplater (ferdig malt Huntonitt) anbefalt av Astma- og allergiforbundet og laminatgulv anbefalt av det samme, da sønnen vår er allergisk.
Nå har vi fått gravd opp den gamle parafintanken i hagen og skal velge ny varmekilde.

Kan dere gi noen anbefalinger til hvilken varmekilde man bør velge? Vi har nå panelovner, men trenger en hovedkilde som parafin, ved, pellets, olje el? Hva er best for inneklimaet? Og for sønnen vår som allerede har fått allergi påvist."

SVAR:
Det er best med en sentral varmekilde som ikke kan forurense inneluften. Det avhenger jo ofte av plasseringen, ventilasjonsforhold etc.
Valg avgjøres jo også av kostnadene, og samtidig må vi tenke på nabolag og bærekraftig utvikling for hele kloden.
Fjernvarme og vann-til-vann varmepumpe er gode alkternativer, men ikke alltid overkommelig.
Velg etter å ha studert dokumentene om temperatur), og oppvarming her eller i allergiviten.no, samt om varmepumper

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideKulde og oppvarming

 

AKTUELLE KATEGORIER :
ENØK / HENØK
temperatur
presseklipp
økonomi