DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Varmepumpe

  • Varmepumper av typen vann-til-vann, jord-til-vann kan bidra til betydelig energisparing. For luft-til-luft varmepumper kan det være tvil.
  • De kan også bli økonomisk lønnsomme for noen, men ikke alle.

  • Det er flere typer av dem. Luft-til-luft varmepumper er rimeligst i anskaffelse, vann-til-vann pumper er mest fordelaktig, men mer kostbare.

  • Luft-til-luft varmepumper kan gi et dårligere inneklima.



  • Det finnes flere typer varmepumper.
    Noen henter opp varme fra dypere lag i jorden gjennom grunnvann eller berg, noen kan hente varmen fra sjø eller jord, og noen fra uteluften ("vann-til-vann”,luft-til-luft varmepumper”). Det er også eksempler på at varmen (energien) er hentet fra fjøs.
    Varmepumper gir miljøvennlig energi, og kan spare energi, men om de også sparer kostnader over kortere eller lengre sikt, avgjøres av mange faktorer.


    Enkle tiltak først!
    Før en vurderer anskaffelse av varmepumpe, er det lurt å vurdere om boligen kan bli mer hensiktsmessig i HENØK sammenhenger, det vil si om en kan gjennomføre flere tiltak for energiøkonomisering der hensyn til helse settes aller først. Er det gjennomført gode HENØK-tiltak, blir det kanskje ikke nødvendig å installere varmepumpe.

    Til slike tiltak hører:

  • innetemperaturen i oppholdsrom er ikke over 21oC
  • bruk tidsinnstilte termostater på varmekildene i alle bruksrom
  • bruk sparepærer der det er praktisk mulig
  • det luftes ved behov med noen få minutters gjennomtrekk
  • det brukes varmegjenvinner i balanserte ventilasjonsanlegg
  • regulering av varmtvannstemperatur
  • varmtvann brukes med måte
  • bruk av sparedusj, og hver dusjing begrenses til det nødvendige i tid
  • luftlekkasjer i dører og vinduer tettes
  • vinduer i bruksrom har tilstrekkelig isolerende glass
  • etterisolering der det er behov og muligheter
  • bruk bekledning tilpasset romtemperatur og fysisk aktivitetsnivå
  • kanskje bruk av andre oppvarmingsmåter, som for eksempel pelletkamin kan være fornuftig?

  • Samtidig kan det være nødvendig med andre tiltak for å skape et godt innemiljø hjemme.


    Når er varmepumpe et fornuftig alternativ?

  • ved høy miljøbevissthet
  • ved planlegging av nytt bolighus
  • ved ombygging av bolighus
  • ved særlig høye energiutgifter
  • Luft-til-luft varmepumper brukes mest fordi anleggsomkostningene (kr 20.000,- - 40.000,-) er meget lavere enn for de andre typene. Fingernemme som kan montere dette selv, kan få utstyret for rundt kr 10.000,-, men det er advart mot dette, se Aftenposten 17.12. 2003 Det er reist tvil om nytten av luft-til luft varmepumper, se oppslag i Aftenposten 15.11.2003 og Aftenposten 16.11. 2003 og Aftenposten 17.11.2003
    og
    og oppslag i Aftenposten Dumper dårlige varmepumper
    Ut fra den diskusjonen som går mellom ulike fagfolk og leverandører om luft-til luft varmepumper, kan en konkludere:

    • Ikke alle luft-til-luft varmepumper er effektive og lønnsomme, men noen er det
    • Det hefter seg mye usikkerhet og uenighet om de billigste modellene
    • Best resultat oppnåes når utstyret skaffes og monteres av seriøse forhandlere

    Se også oppslag om dette i Nytt hjem


    Vann-til-vann varmepumper forutsetter at energien brukes i vannbasert oppvarming med tilsvarende rørleggerarbeid. De er energisparende, men om de er lønnsomme i det lange løp, er avhengig av mange faktorer.

    Virkemåten.
    Varmepumper bygger på elementære fysiske lover for energioverføring.

  • Varme er energi og vil alltid gå fra områder med høy temperatur til kaldere områder
  • Anlegget bruker kjølevæske med lavt trykk og meget lavt kokepunkt (for eksempel – 30oC), som er meget lavere enn temperaturen utenfor.
  • Kokepunktet avhenger av trykket over væsken og blir lavere ved lavere trykk
  • Når en væske fordamper (”koker”), blir energien lagret i dampen
  • Dette skjer i en del av anlegget som kalles ”fordamper”.
  • Anlegget har en kompressor (drevet av energi fra nettet), som suger til seg dampen og trykker den sammen
  • Når dampen blir presset sammen, stiger temperaturen (energien) i den
  • Dette blir drevet videre (gjennom en reduksjonsventil) til en ”kondensator”
  • Temperaturen utenfor anleggets kondensator er lavere enn inne i kondensatoren slik at dampen kondenseres der. Når dampen kondenseres, blir energien frigjort til omgivelsene utenfor kondensatoren.
  • Energien må tas fra nettet for å drive varmepumpen, men vanligvis er energigevinsten 2-4 ganger mer enn det en henter fra nettet.

    Informasjonskilder
    Norsk varmepumpeforening har en grundig og detaljert gjennomgang med animert demonstrasjon av virkemåte og anvendelsesområder på sin nettside: virkemåte og annen informasjon som du kan søke på fra hovedsiden deres: hjemmeside ENØKsentrene gir god veiledning, se ENØK.no
    God informasjon om varmepumper finner du på nettsiden til Enova, som er et statsforetak som skal bidra til best mulig energibruk: Enova

    Kjøling om sommeren
    Slike anlegg har altså både en kald del (fordamperen) og en varm del (kondensatoren). Dette kan derfor med enkle grep vendes slik at en kan oppnå kjøling om sommeren. Slik kan anlegget brukes som "air-conditioner". Ved å sette inn filter som fanger opp partikler fra uteluften, kan anlegget også bidra til renere inneluft, noe som bl.a. egner seg godt for å holde pollen ute. Men filtrene må skiftes før de blir for tette!

    Kostnad og lønnsomhet
    Luft-til-luft varmepumper kommer vanligvis på 20 000 – 30 000 kroner. Utstyr for selvmontering kan komme på rundt kr 10.000,-
    Vann-til-vann varmepumper blir betydelig dyrere.
    Det er helt klart at varmepumper reduserer behovet for energi (strøm) fra nettet, og i noen tilfeller er det også økonomisk lønnsomt over sikt. Slik er det ikke alltid. Hos mange vil bruken av varmepumpe ikke spare inn anleggskostnadene. Stortinget bevilget i 2003 tilskudd for energisparing i husholdninger, se Enova. Med tilskudd kan bruk av varmepumpe bli lønnsomt for flere, men det er varslet at tilskuddsordningen opphører fra 2004.

    En må ellers ha et relativt høyt strømforbruk til oppvarming for at et gjennomsnittlig anlegg skal bli økonomisk lønnsomt. Det er anslått å gjelde mest for eldre boliger på over 150 kvadratmeter og med et strømforbruk til oppvarming rundt 15000 kwh eller mer. Utregning av sannsynlig/mulig lønnsomhet bør gjøres av fagfolk, men du kan skaffe deg et eget inntrykk ved å legge inn de aktuelle tall for boligen på nettstedet til Toshiba: toshiba varmepumper. Det kan være fornuftig å regne med en levetid på 12- 15 år for anlegget.

    Ulemper
    Kvalitet i monteringen er avgjørende.

    Alle leverandører av varmepumper er ikke gode nok faglig sett, og uheldige løsninger kan både bli lite lønnsomme og føre med seg en del ekstra ulemper.

    Luft-til-luft varmepumper er mest brukt fordi de er relativt rimelige i anskaffelse. De har imidllertid en del ulemper særlig i forhold til inneklimaet der de brukes.
    Til ulempene hører

    • med luft-til-luft varmepumper kommer luftoppvarmingen bare til et aktuelt rom, evt til åpne romløsninger. Alternativt må den oppvarmede luften komme videre til andre rom gjennom ventilasjonskanaler, men ventilasjonsbasert oppvarming er vanligvis ikke å anbefale. Da må inntaksluften være atskillig varmere enn de 20 - 22 gradene vi tilstreber
    • vegger og gulv kan være for kalde i forhold til luften
    • varmepumpen resirkulerer inneluften (trekker ikke inn uteluft). Inneluften er mer eller mindre forurenset. Filter i varmepumpen fanger opp støv derfra (hvis filtret skiftes ofte nok), men renser ikke bort kjemiske forurensninger i gassform.
    • det skapes luftstrømmer som virvler opp mer støv (svevestøv) og særlig fra høye og støvsamlende flater
    • liten mulighet for individuell regulering av temperaturen i de enkelte rom
    • viftestøy både ute og inne
    • Noen luft-til-luft varmepumper kan fungere dårlig når utetemperaturen synker under - 5oC og bør slås av når temperaturen nærmer seg – 10oC. Da kreves effektiv tilleggsoppvarming.
    • krever påpasselighet og riktig stell

    Dette gjør at luft-til-luft varmepumper kan bidra til dårligere inneklima, bl.a.med forverring av astma. Noen av ulempene ved denne type varmepumpe kan unngås med riktig plassering og riktig bruk. (Les mer).
    Ofte sparer en ikke så mye strøm som forespeilet av leverandøren. Ved feil plassering kan det stå et kaldt gufs fra anlegget, og lyden kan bli sjenerende. Anlegget har begrenset levetid med krav om hel eller delvis fornyelse – uten at dette kan forutsies nøyaktig.

    Vann-til-vann varmepumper er absolutt det beste, men de krever gode og sikre anlegg for vannbåret varme i alle aktuelle rom.
    NB! Varmepumper er miljøvennlige så lenge de fungerer. Kjølevæskene representerer imidlertid et problem; de er miljøfiender hvis de kommer ut i naturen.

    Utskriftsvennlig versjon





    DU ER HER :

    ForsideVarmepumpe

     

    AKTUELLE KATEGORIER :
    presseklipp