DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Allergivaksinering. Hyposensibilisering

  • Allergivaksinering er forsøk på å dempe atopisk allergi med hyppige injeksjoner over lengre tid av aktuelle allergener i stigende doser fra en meget lav startdose.

  • Dette hjelper best ved pollenallergi med høysnue, men selv der er det vanligvis bare i overkant av 50 % som blir bedre (litt, middels, mye) + ca 30 % som blir bra av andre grunner (placeboeffekt).
  • Ingen kan forutsi om og i hvilken grad det vil komme bedring.


Allergivaksinering går ut på å mildne atopisk allergi der det er påvist spesifikk allergi som er viktig for sykdommen.

(Ill:Corel)

Vanligvis gjennomføres dette som regelmessige injeksjoner under huden med utvalgte allergenekstrakter i doser som er så lave at det ikke utløses allergireaksjon. Så økes dosene gradvis og forsiktig opp til den høyeste dosen som tåles. Denne gis så som vedlikeholdsdose – med små justeringer – vanligvis med månedlige injeksjoner i tre års tid eller mer.
Det er også forsøkt gjennomføring av allergivaksinering med dråper til å svelge og med innblåsing i nesen, men resultatene her er enda dårligere enn ved allergivaksinering med sprøyter.

Med denne behandlingen håper en at pasienten oppnår toleranse mot de allergenene som er brukt. Det er utvilsomt at noen pasienter blir betydelig bedre med svakere allergireaksjoner mot de allergenkildene som det har vært vaksinert mot, og mange blir noe eller litt bedre. Til sammen dreier det seg om ca 80 % av alle som behandles for pollenallergi, men færre for andre allergener. Forskning viser at også ca 30 % som får regelmessige ”narreinjeksjoner” med fysiologisk saltvann, blir bedre. Denne såkalte placeboeffekten kan ha mange årsaker. Det kan skyldes en naturlig utvikling av immunsystemet, at de utsettes for mindre av allergenene (pollensesongene varierer mye), er mindre utsatt for forsterkere eller andre forverrende forhold enn før, at de opptrer fornuftigere i forhold til allergi eller medisinbruk o.s.v. Den regelmessige kontakten med legen kan være avgjørende for noe av dette.
En tilsvarende placeboeffekt må en regne med også hos dem som får ekte allergivaksine. Alt i alt er det dermed bare ca 50 % som virkelig har mer eller mindre nytte av selve allergivaksinen. Hos noen av disse ledsages bedringen av en del spesielle immunologiske funn, uten at man kan se noe mønster som kan brukes til å velge ut pasientene. Ingen kan forutsi hvem som vil bli heldige eller uheldige. Det har sannsynlig sammenheng både med genetiske forhold og ukjente sider av den immunologiske utviklingen hos dem som får allergivaksine.

AUUU!

(Ill: Andreas, 8 år)

I Norge har det vært mye forskning på dette. Vi har ligget helt i teten i internasjonal sammenheng ikke minst på grunn av avansert allergenforskning. Det har vært utført mange kliniske forsøk i store serier der halvparten av pasientene ble behandlet med allergenpreparat og halvparten fikk injeksjoner med placebo i et såkalt dobbel-blindt opplegg. Alle som deltok, var informert om opplegget for forsøkene, men verken pasienter eller leger visste hvem som fikk allergenpreparat og hvem som fikk saltvann i sprøytene. Flaskene var kodet, og koden ble løst først når forsøket var avsluttet.

Med utviklingen av høyrensete og godt karakteriserte allergenpreparater hadde man håpet å få meget bedre effekt av allergivaksinering, og at immunologisk kunnskap om toleranseutvikling ville gjøre større fremskritt. Særlig var og er det behov for og håp om utvikling av immunologiske teknikker som kan peke ut dem som kan forvente god effekt av injeksjonsbehandlingen.
Slik gikk det ikke.
Med bedre preparater ble effekten litt bedre, men ikke god nok. Også mange som hadde fått placebo, følte seg bedre. Noen av dem kom tilbake og ba om å ”få samme behandling igjen fordi det hjalp så godt i et par år”.
Immunologiske kunnskaper om toleranseutvikling er fortsatt for dårlige, og har ikke gitt støtte for videre bruk av allergivaksinering. Økt immunologisk innsikt har derimot pekt ut andre mulige veier for å dempe allergireaksjoner mer effektivt. Slik forskning er i utvikling, og noen nye behandlingsmetoder er allerede under utprøving.

Dette er et omstridt tema blant allergispesialister. Typisk er det at to internasjonalt respekterte forskere tar motsatt standpunkt i dette (Adkinson og Bousquet). Her i landet er det også noen få allergispesialister som uttaler seg entusiastisk for allergivaksinering, og behandler mange på denne måten spesielt ved pollenallergi. Det er sannsynlig at de oppnår relativt gode resultater fordi de gjennomfører behandlingen perfekt og har stor innflytelse på hvordan pasientene gjennomfører tiltak mot allergiene (med sannsynlig styrking av placeboeffekt).
Voksne pasienter kan kanskje være med på en behandling som bare gir 50 % sjanse for å oppnå bedring etter et år eller to. Det blir som å delta i et slags lotteri. Med manglende garanti for et godt resultat, bør ikke barn presses gjennom en slik belastning.

(ill.:K.Aas)

Stort sett frarådes hyposensibilisering, og spesielt ikke ved atopisk eksem, astma med allergiske årsaker, ved pollenallergi med vesentlige øyeplager og ved andre allergier enn pollenallergi. Behandlingen er for omstendelig, krevende, langvarig, usikker og upålitelig. Samtidig kan de fleste pasientene oppnå god bedring uten hyposensibilisering med fornuftige tiltak mot allergiene og symptomene sammen med tilpasset bruk av medisiner.
Dette syn deles av de fleste eksperter på området i bl.a. Norge, Sverige, England, men i Danmark og noen sydeuropeiske land brukes allergivaksinering mer. Entusiastene på området har lagd en ”europeisk konsensusrapport” (Bousquet m.fl. 1998).

Noe annerledes stiller det seg med hyposensibilisering ved alvorlig allergi mot insektstikk fra veps og bier (”stikk mot stikk”). Da er prinsippene annerledes enn ved allergi mot sånt som pustes inn.

Immunologisk forskning er opptatt av disse utfordringene og det er mye interessant forskning på gang.
Det er nå utviklet nye og helt andre måter og prinsipper i behandlingen av IgE-medierte (atopiske) sykdommer. Et lovende fremskritt dreier seg om injeksjoner av anti-IgE. Dette prinsippet er nå utprøvd i en rekke velkontrollerte kliniske forsøk med et anti-IgE som kalles omalizumab. Med dette er det oppnådd klinisk bedring uansett hvilke allergener det dreier seg om, og det er hittil ikke rapportert noen bivirkninger


Spørsmål om allergivaksinering

Jeg er veldig plaget av høysnue med allergi mot bjørk og gresspollen. Det er særlig øynene som er vonde. De hovner opp, tårene renner og lys gjør så vondt at jeg må holde øynene lukket. På de verste dagene må jeg holde meg inne i mørkt rom og selv da er øynene vonde.
På VG's nettside er det en spesialist som anbefaler allergivaksinering for dem som er verst plaget, og sier at det hjelper, men legene sier så forskjellig. Er allergivaksinering noe for meg?

SVAR
Hittil i 2002 har pollenutslipp fra bjørk vært ekstremt høy, og mange med allergi mot bjørkepollen har hatt store plager – ikke minst fordi mange har begynt for sent med forebyggende medisiner. Øyeplager slik som du beskriver, er ofte aller verst. Dessverre er allergivaksinering (hyposensibilisering) et upålitelig tiltak selv ved pollenallergi der resultatene er best.
Det er noen få spesialister i Norge som hevder noe annet, slik som du nevner. Sannsynligvis oppnår de relativt gode resultater og bedre enn de fleste andre, fordi de følger pasientene sine nøye. Bare det å gå regelmessig til en kyndig lege for å få sprøyten, gir bedring – uansett hva det er i sprøyten – for det fører til at man bruker medisiner og andre tiltak bedre enn ellers. Dette er en del av den såkalte placeboeffekten. Forskning viser at ca 30 % av pasientene med pollenallergi blir bedre gjennom placeboeffekter, og ca 50 % blir mye, middels eller litt bedre av selve vaksinen.
Resultatene for allergiske øyenplager er meget dårligere.
Hvem som blir heldige, kan ikke forutsies så det blir litt av et lotteri. Derfor brukes allergivaksine veldig lite, og det er ikke noe for dem som plages aller mest av allergireaksjoner i øynene.
Jeg anbefaler heller å konsultere en øyelege som kan ta standpunkt til om det er anbefalelsesverdig og trygt med kortison øyedråper. I alle fall anbefales hyppig bruk av øyeskyllinger med øyebadevann, bruk av antihistamin øyedråper – og mørke solbriller med sideskjermer. Det er viktig også å beskytte seg mot at pollen kommer inn der du oppholder deg.

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideAllergivaksinering. Hyposensibilisering