DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Elveblest (Urtikaria og angiødem)

  • Urtikaria opptrer i forskjellige former. Vanligst er en uregelmessig vable vanligvis omgitt av en sone med rød hud og ledsaget av kløe. Hver enkel vable er relativt kortvarig.
  • Angioødem er en dypere hevelse i underhudsvevet og blir mest uttalt i løse vevsområder som rundt øynene, munnen og i lysken, men kan også forekomme i bukhulen, ledd og andre organer.

  • Dette opptrer i akutte former, kroniske former og kombinasjoner

  • Forekommer én til gjentatte ganger hos ca 20 % av befolkningen, hyppigst i barnealderen

  • Multifaktoriell. Årsakene til utslagene kan være meget forskjellige.

  • Allergi kan være av betydning særlig ved akutte utslag, men sjeldnere ved kronisk urtikaria.
  • Kuldeurtikaria har intet å gjøre med allergi selv om mange kaller det "kuldeallergi"


"Popularisert" utdrag fra: Allergi i allmennpraksis (Kjell Aas, Cappelen Akademisk forlag 1999) og "Allergiske Barn" (Kjell Aas, Cappelen 1995)


Urtikaria (elveblest) er forbigående, velavgrensede og kløende vabler i huden, vanligvis omgitt av mer eller mindre rødme (erythem). Urtikautslettene kan være store, bleke vabler med ujevne utløpere (pseudopodier) som endrer utseende i løpet av minutter eller timer. Vablene kan flyte sammen.
Det kan også dreie seg om uregelmessige flekker eller flak av hissig rød hud med mange små og ganske runde vabler omtrent som når man har brent seg på brennesle (brenneslens latinske navn er Urtica vulgaris).
Vablene kan selv bli noe røde og slå ut på normalt blek hud. Utslettet kan spre seg med normalisering sentralt, slik at det får et girlanderpreget eller ringformet utseende. Hver enkel vable står bare noen timer og maksimum et døgn.


Angiødem med hevelse av leppene og rundt øynene

Angioødem er preget av at reaksjonen skjer i dypere lag av huden. Det opptrer områder med diffus hevelse i underhuden. Opptrer dette i områder med løst underhudsvev, kan hevelsen bli betydelig. Dette skjer mest rundt øynene, i leppene og i lysken. Også drøvelen og den bløte gane kan bli svært hovne.

Opptrer hevelsen nær ledd, kan den gi inntrykk av væske i leddet (f.eks. "vann i kneet"). Hevelsen kan også berøre ledd, særlig kneleddene, og ledsages da av smerte. Det er beskrevet angioødem i mage og underliv med symptomer som ved tarmslyng og blindtarmsbetennelse.

Angioødem i ansikt, lyske og munnslimhinne kan vare et par døgn. Varigheten av utslettet er avhengig av årsaken.
Urtikaria etter røntgenkontrastmiddel og histaminfrigjørende mat som jordbær eller lagret ost varer bare noen timer, mens urtikaria forårsaket av penicillinallergi kan vare i mange dager og uker så lenge det aktuelle allergenet finnes i blodet.

Urtikaria er en multifaktoriell sykdom, og det er ofte vanskelig å finne årsaken. Urtikaria og angioødem kan brukes som skoleeksempel på hvordan samme symptom opptrer som følge av både allergi og helt andre mekanismer. Symptomene formidles av forskjellige biokjemiske mediatorer som kan aktiveres av forskjellige immunologiske og ikke-immunologiske stimuli. Mastceller og frigjort histamin er viktige elementer. Også andre mediatorer og neurogene mekanismer er involvert. Mange av de ikke-allergiske mekanismene er fortsatt uklare.

Akutt urtikaria opptrer i alle aldre, men hyppigst hos småbarn og unge voksne. Kronisk urtikaria er vanligst hos voksne. Hvor hyppig det forekommer (prevalensen), er noe usikker og et sted mellom 10 og 20 % av befolkningen.

Diagnose

Det kliniske bildet etterlater sjelden noe tvil om diagnosen, men pasientens beskrivelse av utslettet kan av og til være villedende når det er forsvunnet igjen ved undersøkelsen. Av og til kan multiple insektstikk (lus, lopper) forveksles med urtikaria, men undersøkelse med lupe kan avsløre et sentralt innstikk ved insektstikkene. Akutt urtikaria
Akutt urtikaria opptrer raskt og forsvinner uten å etterlate noe synlig spor i huden. Symptomene kan vare fra 1 time til noen dager. Varer tilstanden mer enn i 8 dager, regnes det som kronisk urtikaria.

Årsaksforhold og -diagnose
Det er mange forskjellige årsaker til akutt urtikaria, men det er ved denne formen at allergi hyppigst finnes som årsak. Det dreier seg da mest om IgE-mediert, atopisk allergi. Vanlige årsaker er da allergi mot matvarer i fareklasse 1, lateks, stikk av veps eller bi.

Inhalasjonsallergener er noe sjeldnere årsak, og det er da ofte pollenallergi (NB uttrykket elveblest er knyttet til det).
I slike tilfeller kan allergidiagnostikk med prikktesting og/eller påvisning av spesifikke IgE-antistoffer i serum («RAST») være til hjelp.

Spesifikk kjemisk overfølsomhet eller annen ikke-immunologisk intoleranse for acetylsalisylsyre og beslektede stoffer samt azofargestoffer, benzoat og sulfitt er en ikke uvanlig årsak til urtikaria og -- ikke minst -- til angioødem.
Her finnes ingen hudtest eller laboratorietest som kan være til hjelp i diagnosen. Dette krever ofte henvisning til spesialisert sykehusavdeling.

Virusinfeksjoner synes å være en utløsende faktor særlig i småbarnsalderen. Mekanismene er ukjent.

De vanligste årsaker til akutt urtikaria

  • Raklepollen, gresspollen, burotpollen
  • Matvarer i fareklasse 1
  • Matvarer som kryssreagerer med pollen hos pollenallergikere
  • Lateks
  • “Histaminfrigjørende mat og godterier”: jordbær, tomater, menthol (tyggegummi, tannpasta), pastiller, seigmenn etc)
  • Acetylsalisylsyre og andre legemidler (OBS! vitaminer og P-piller)
  • Vin, hetvin (sulfitter)
  • Kuldeurtikaria
  • Virusinfeksjoner

Behandling av akutt urtikaria

Eliminasjon av kjente eller særlig mistenkte årsaker er en selvfølge. Lykkes dette, kan urtikaria/angioødem forsvinne av seg selv i løpet av noen få timer eller dager. Adrenalin. Ved voldsomme akutte utbrudd av urtikaria og angioødem, og ved angioødem som omfatter munn og svelg, kan det gis øyeblikkelig hjelp med s.c. adrenalin
Adrenalinet virker raskt og godt, men virkningen varer ikke mer enn et par-tre timer. Så kan angioødemet eller urtikaria blomstre opp igjen. I løpet av den tiden kan imidlertid en adekvat dose av antihistamin bidra til betydelig dempning av symptomene.

Antihistamin er første valg hvis utbruddet ikke krever rask hjelp med adrenalin. Moderne antihistaminer pleier virke godt og har få bivirkninger, men det anbefales å gi relativt høye doser (som kan gi flere bivirkninger). Ved uttalt kløe lønner det seg å bruke “gammeldagse” antihistaminer med søvndyssende bivirkninger.

Kronisk urtikaria
Det som man ved første angrep vurderer som akutt urtikaria, kan vise seg å være begynnelsen til en kronisk form. Varer tilstanden mer enn 8 dager, skal den vurderes som mulig kronisk. Hyppige perioder med akutt urtikaria kan også regnes som kronisk urtikaria, men betegnes best som recidiverende urtikaria.

Mest typisk for kronisk urtikaria er det at plagene opptrer nesten daglig og i alle fall flere dager i uken gjennom store deler av året.

De vanligste årsaksforhold og -diagnose

  • Ukjente, ikke identifiserbare forhold (
  • Allergi eller spesifikk kjemisk overfølsomhet
  • Kolinerg urtikaria (varme- og anstrengelsesurtikaria)
  • Adrenerg urtikaria (stress-urtikaria)
  • Fysikalsk urtikaria: kulde, temperatursoner, sol, trykk

Ved kronisk urtikaria er det med noen få unntak særlig vanskelig å peke ut årsaksforholdene. Allergi påvises ganske sjelden. Det kan dog hende at allergi mot noe i maten eller medikamenter, vitaminpreparater e.l. som stadig tas inn, gir sammenhengende akutt-reaksjoner» med preg som kronisk urtikaria.

Fysikalsk urtikaria/angioødem
Mange fysikalske forhold kan være viktige. Kulde, temperaturendring for øvrig, anstrengelse, trykk, vibrasjon, og spesielle lysforhold kan bidra til noen tilfeller. Kuldeurtikaria/angioødem hører til de hyppigste og mest vanlige og skal omtales spesielt.

Kuldeurtikaria går ofte -– og feilaktig -– under navnet «kuldeallergi». Dette er den formen for kronisk urtikaria der det er lettest å komme frem til årsaksdiagnosen i praksis. Sikre tall for forekomst av kuldeurtikaria i Norge mangler, men inntrykket er at det må finnes flere tusen personer med slike plager.
Det er ofte en meget plagsom tilstand i land med koldt klima som i vårt land, og kan være livsfarlig og/eller invalidiserende. For mennesker med arbeid utendørs er kuldeurtikaria ofte en klar grunn for omskolering til innendørs arbeid. Hos noen kommer plagene bare ved relativt sterk kulde, men mange kan få betydelig urtikaria/angioødem med sykdomsfølelse bare ved overgangen fra innetemperatur til kjølig vår- eller høstluft. Kombinasjonen av svette og kjølig vind kan også gi betydelige plager.
Mange får det også ved relativt små, men brå endringer av temperaturen under dusjing, bading i sjø o.l.
Ved avkjøling blir de mest utsatte stedene hovne, og det kommer gjerne store og sammenflytende urtikariavabler med kløe eller dypere hevelse som kan kjennes øm.
Hevelse av hender og fingre kan gi betydelig nedsatt bevegelighet i leddene. Dette forveksleds av og til med leddgikt, men sykehistorien er typisk for kuldeurtikaria/angiødem. Hevelse i ansiktet kan føre til grotesk deformering særlig rundt munnen og i øyeregionen.

Hevelse av slimhinnene i luftveiene gir astmasymptomer. Opptrer hevelsen i strupehodet (larynksødem) , kan stemmen forsvinne. Larynksødem kan sperre pusten og representere en betydelig risiko (behandles raskt og effektivt med adrenalin).
Symptomene forverres hos noen når det avkjølte området igjen begynner å bli varmt. Reaksjonen forsvinner av seg selv i løpet av noen timer i riktige temperaturforhold.

Ved mer uttalt kuldepåvirkning kan pasienten i tillegg til hevelsene føle seg slapp og uvel. Det kan komme blodtrykksfall med bevissthetsforstyrrelser og bevisstløshet.
Dette kan opptre ved bading i kjølig vann og også hvis pasienten under bading i vann med brukbar temperatur kommer inn i strømmer med noe kjøligere vann. Det kan da opptre synkope. Faren for drukning er stor.

Sykehistorien er vanligvis overbevisende. Diagnosen kan ofte bekreftes med lokal kuldetest utført av spesialist. En positiv reaksjon viser seg med et lokalt angioødem med blek hevelse omgitt av rubor eller typisk urtikarielle vabler på teststedet.

I tillegg til det åpenbare -- å fjerne det utløsende agens, hvis det lar seg gjøre -- er standard behandling bruk av anti-histamin.
Antihistaminer har desverre dårlig effekt på noen urtikariaformer. De hjelper lite ved fysikalsk urtikaria som bl.a. kuldeurtiokaria. Noen (veldig få)har prøvd antileukotrien (Singulair tabletter) med brukbar effekt, men dette er ikke vitenskapelig undersøkt. Det kan være en fatal feil å stole på forebyggende medisinering med antihistamin (eller andre medikamenter) ved kuldeurtikaria for å tillate bading i sjø eller basseng.
Tilstanden bør vurderes av lege og behandlingen tilrettelegges av denne.


Aktuelt spørsmål

Klorallergi?
Sønnen min på 5 år får et voldsomt utslett med vabler over hele kroppen når han dusjer, Vi har vært hos en lege og homeopat som sier at gutten er allergisk mot klor. En hårprøve analysert i England viser at det også er mange andre ting han ikke tåler, dels i maten og dels i inneluften – der det særlig er formaldehyd han slår ut på. Legen sier at gutten verken skal dusje i eller drikke vanlig springvann (pga klor, og at vi bør fjerne alle sponplater i boligen.
Det er mange sponplater i huset vårt, både i veggene og under teppegulvene i soverommene. Hva skal vi erstatte dette med for å bli kvitt formaldehyd?
Finnes det noen økonomisk støtte for slike tiltak begrunnet i sykdom hos barnet?

SVAR;
Kuldeintoleranse – ikke ”klorallergi”!
Dette er ganske sikkert såkalt fysikalsk urtikaria (elveblest) og høyst sannsynlig kuldeurtikaria. Det skyldes ikke allergi og har ingen sammenheng med klor eller formaldehyd (fra sponplater). (Klor gir ikke allergi!)
Hårprøver (analysert bl.a. i England) er helt verdiløse i diagnosen av allergi og annen overfølsomhet (selv om de er dyre). Det er en skam at foreldre forledes til å bekoste slike ubrukelige prøver.

La gutten drikke springvann og dusje i det som før, men pass på at dusjvannet holder helt jevn temperatur. Det er mange med kuldeurtikaria som får utslag av elveblesten eller dype hevelser (”ødem”) når vanntemperaturen skifter fra, for eksempel, 28 grader til 20 grader C.
Gutten bør undersøkes av en barenelege, spesielt med henblikk på om det er en form for kuldeurtikaria som krever spesielle tiltak (særlig i forhold til bading i sjøen).

Glem alle de andre resultatene av hårprøvene, også det om formaldehyd. Behold sponplatene hvis dere ikke har andre problemer som kan skyldes innemiljøet. Hvis de er gamle og ikke blitt fuktet, har de forresten sannsynligvis gitt fra seg det meste av formaldehyd.

Det er ikke noen økonomiske støtteordninger du kunne forsøkt, men nå trenger du det jo heller ikke!

Legen din kan og bør lese mer om dette, f.eks. i "Allergi i allmennpraksis". Gutten din kan lese om det selv i boken "Elgjengen og allergiene" (Kjell Aas, Forlaget Allergi og miljø, 1999 - den finnes kanskje på skolebiblioteket).

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideElveblest (Urtikaria og angioødem)

 

AKTUELLE KATEGORIER :
sykdommene