DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

GODT eller DÅRLIG inneklima – hva er det?

Et godt innemiljø med et godt inneklima gir grunnlag og rammen for god helse, normal funksjon, trivsel og livskvalitet for alle som oppholder seg der.

Et inneklima som bidrar til sykdom, helseplager, nedsatt eller hemmet funksjon og/eller dårlig trivsel for en eller flere brukere av det, er et dårlig inneklima.


Det er vist at et dårlig inneklima kan føre til og forverre sykdommer, helseplager og nedsatt funksjon (hukommelse, konsentrasjonsevne, læring m.m.) uten at dette kan knyttes til en bestemt side av inneklimaet.


Alle sider av innemiljøet må vurderes samlet.

Inneklimaet har mange sider.
Vi kan dele det opp i:

  • Atmosfærisk miljø (inneluft: friskluft, forurensninger)
  • Termisk miljø (temperatur, fukt, trekk)
  • Mekanisk miljø (fysisk tilrettelegging, tilgjengelighet)
  • Aktinisk miljø (belysning, radon, elektromagnetisme)
  • Akustisk miljø (lydforhold, akustikk)

I tillegg kommer de viktige elementene av innemiljøet: se Definisjoner
Estetisk miljø og psykososialt miljø

Når vi bygger, innreder og bruker hus, må vi ta hensyn til alle disse elementene på en balansert måte. Her gjøres det mange feil slik at inneklimaet blir dårlig. Alle viktige elementer av dette er tatt med i Kvalifisert skjønn metoden for kartlegning av innemiljø.

(Ill.: K.Aas)

Vi vet nok til å bygge, drive og bruke bygninger slik at vi får et godt inneklima

Det er ikke mulig å sette opp noen vitenskapelig begrunnet grenseverdi for de enkelte sidene eller faktorene som kan føre til uhelse. De normer som er angitt av myndighetene, er satt etter rimelig skjønn. Vitenskapelige kurver eller tabeller over toleranseterskler for ulike belastninger (dose-respons) er ønskelig iallfall for de viktigste forurensningene i inneluft, men finnes ikke.
Slik er det fordi

  • inneklimaet er komplisert sammensatt og varierende,
  • mennesker har ulike toleranseterskler og reaksjonsmåter
  • mye er umålelig eller for kostbart å måle
  • forskningen er for vanskelig, nedprioritert og mangelfull

Våre kunnskaper bygger på en del forskning, men aller mest på systematisk sammenstilling av registrerte erfaringer. På dette grunnlaget kan vi skape og opprettholde et godt inneklima – bare vi bruker de kunnskaper og den kompetanse som finnes. Dette krever tverrfaglig kompetanse i alle deler av byggeprosessen. Det er fort gjort å gjøre feil, og feil gjøres igjen og igjen.


Et inneklima som bidrar til sykdom, helseplager, nedsatt eller hemmet funksjon og/eller dårlig trivsel for en eller flere brukere av det, er et dårlig inneklima.
Hvorfor det er slik, kan du lese om ved å klikke her.


Vanligvis har et dårlig inneklima flere sider som er skadelige for helse og funksjon hos sårbare brukere. Det er fordi mange av forholdene henger sammen. Her skal vi nevne noen hovedpunkter. Detaljer er omtalt i egne dokumenter
Viktigst for typiske inneklimarelaterte sykdommer og plager er det atmosfæriske og det termiske miljø sammen.

Atmosfærisk miljø
Frisk luft er stikkordet her. Dette avhenger av uteluften i området og luftskiftet (ventilasjon).
Bygningen fungerer jo som en klimaskjerm som skal beskytte oss mot påkjenninger (kulde, hete, vind) fra naturen, så luften inne blir ikke helt som uteluften. Den blir ofte dårligere fordi mange forurensninger skapes og konsentreres opp inne.
Viktige forurensninger kommer fra bygningsmaterialer (særlig det første året), inventar, bruksgjenstander, mennesker, dyr, insekter og mikroorganismer (bakterier og muggsopper), samt alle slags aktiviteter og virksomheter inne i tillegg til slike som kommer utenfra med luft, søle og støv. Noen forurensninger finnes som gass ( kjemi i flyktig form) slik som ozon, karbondioksid (CO2), nitrogenforbindelser, formaldehyd, og flyktige organiske forbindelser (OCIA eller VOC). For noen få av disse har myndighetene angitt skjønnsmessige grenseverdier, men det finnes ikke noe vitenskapelig grunnlagsmateriale eller dose-respons kurver for dem.

Noen forurensninger finnes som svevestøv (respirabelt støv). Mye tyder på at dette kan være det viktigste i forhold til helseeffekter. Det er fordi støv inneholder kjemiske stoffer og allergener, og fordi støv bærer med seg kjemi og allergener som det har bundet til seg fra allergenkildene og gassene.

(Ill.:K.Aas)

Alt svevestøv er som glidefly eller hangglidere som bærer med seg kjemiske stoffer som vi så puster inn

Noen helseskadelige forurensninger i støv kommer fra mikroorganismer (særlig muggsopper). Et antall bakterier som finnes i støv, produserer giftstoffer (endotoksiner), og mange muggsopper produserer mykotoksiner og glukaner som kan virke på mennesker. Dette analyseres og kvantiteres sjelden ved undersøkelser av inneklima, og man har ingen meningsfylte grenseverdier.

Forskning av kjemiske last på innendørs svevestøv er mangelfull. Ny forskning viser at det svevestøvet som kan være aller viktigst for helse, hører til de aller minste partiklene (ultrafine og nanofine partikler) der det nesten ikke finnes helserelatert forskning, og der påvisning, analyser og kvantitering vanligvis ikke gjennomføres ved inneklimaundersøkelser.

Frigjøring av kjemi (avgassing, emisjon) fra materialer er avhengig av temperatur og fuktighet. Forekomst og formering av husstøvmidd som er viktig ved allergi, er avhengig av temperatur, luftfuktighet og fukt. Forekomst, vekst og omsetning av muggsopper med mykotoksiner og glukaner er avhengig av temperatur, fukt, lysforhold.
Det atmosfæriske miljø er avhengig av det termiske miljø og det aktiniske miljø.

(Ill.:Corel)

Termisk miljø
Mens temperaturen ute varierer sterkt både gjennom sesongene og ofte fra dag til dag, ønsker vi behagelig temperatur og luftfuktighet inne. Det er forskjell på hva enkelte individer opplever som behagelig temperatur, men i valget må vi også ta hensyn til hvordan temperaturen virker på hele inneklimaet, inkludert også mikroorganismer. Temperaturen er også viktig for luftfuktigheten inne og for opplevelse av ”tørr luft”. Temperatur og luftfuktighet er viktig for avgassing av kjemi fra materialer, mengden svevestøv, og for vekst, formering og omsetning av bakterier med endotoksiner, og muggsopper med mykotoksiner og glukaner. Lufthastighet og trekk hører også hit. Dette er målbare variabler, det foreligger en del forskning, og det gis klare anbefalinger. Energiøkonomiske (ENØK/HENØK) hensyn er ofte innebygd i temperaturstyring. Temperatur og luftfuktighet er også avhengig av luftskifte.

Aktinisk miljø
Belysningsforhold er viktige i mange sammenhenger. Her finnes det normer for ulike situasjoner. Viktigst i forbindelse med helse er forekomst og konsentrasjon av radon og radondøtre innendørs. Elektromagnetisme hører også hit, men betydningen for helse er usikker.

(Ill.: Corel)

Akustisk miljø
Akustikk og lydforhold er viktige for helse og trivsel. Feil her er erfaringsmessig en medvirkende årsak til stress (med bl.a. hodepine), men eksakt forskning er en mangelvare. Støy utenfra(trafikk, industri, naboer) er viktig. Akustiske og lyddempende tiltak kan være i konflikt med ønsker om et godt atmosfærisk miljø (renholdsproblemer).

(Ill.: Corel)

Mekanisk miljø
Dette omfatter fysisk tilrettelegging for bevegelse, berøring og arbeidsstillinger (ergonomi) med mer. Viktig er tilrettelegging for å unngå skader og ulykker, og i mange sammenhenger tilgjengelighet og funksjonalitet for alle former av funksjonshemning.

Prioritering av estetiske miljøforhold kommer ofte i konflikt med krav til det atmosfæriske miljø. Dette hører til det vi kaller arkitekttabber. Se dokumentet Innemiljø og sykdom eller helse. Vanlige feil


.

(Ill.:K.Aas)
Vi må lage "klimaskjermer" for å beskytte oss mot uønskede naturkrefter, men ofte gjøres det feil slik at klimaforholdene inne blir mye verre enn ute. Det er helt unødvendig, og

det kreves ingen tryllekunster for å få dette til.

Det kreves derimot kompetanse i alle ledd av byggeprosessen, klar veiledning for drift, gjerne en bruksanvisning (innemiljøsertifikat) og sunn fornuft.

Men det gjøres mange feil i byggeprosess, drift og bruk

Det som er viktigst for et godt innemiljø, er beskrevet i dokumentene:
"Godt innemiljø hjemme",
"Godt innemiljø i barnehagen",
"Godt innemiljø i skolen",
"Godt innemiljø på jobben"


Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideGODT eller DÅRLIG inneklima. Hva er det?