DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Dokumentasjonslitteratur

Ved å klikke på nøkkelordet litteratur, får du en liste over litteratur knyttet til de enkelte dokumentkategoriene

"Skår 1-4" angir hvilken vitenskapelig kvalitet vedkommende publikasjon har etter Kjell Aas's vurdering. Slik skår er ikke angitt for Aas's egne publikasjoner
skår 1 = meget god/god dokumentasjon
skår 2 = god (akseptabel) dokumentasjon
Skår 3 = dårlig (ikke god nok dokumentasjon)
skår 4 = meget dårlig, svak dokumentasjon


IgE- mediert (atopisk) allergi

Platts-Mills TA, Sporik RB, Chapman MD, Heymann PW (1997): The role of domestic animals. Ciba Foundation Symp 206: 173- 85 (skår 1)

Platts-Mills TA (1994): How environment affects patients with allergic disease: indoor allergens and asthma. Ann Allergy 72: 381-4

Platts-Mills T, Vervloet D, Thomas W et al ( 1997). J Allergy Clin Immunol 100: S2-S24.

Adjuvans for allergi

Bollinger ME, Eggleston PA, Wood RA (1996) : J Allergy Clin Immunol 97: 907-14.
Wild LG, Lopez M: (2001) .Ann Allergy, Asthma Immunol 87:175-6

Platts-Mills TA, Sporik RB, Chapman MD, Heymann PW (1997): The role of domestioc animals. Ciba Foundation Symp 206: 173- 85 (skår 1).

Hyperreaktivitet, astma

Andersson RC (1993): Bioassay of irritable chemicals in indoor air. Proceedings of Indoor Air 1993:2: 327- 332.

Platts-Mills TA (1994): How environment affects patients wih allergic disease: indoor allergens and asthma. Ann Allergy 72: 381-4

Inneklimasyke, generell

Fukt og fuktskade

Andrae S, Axelson O, Björksten B et al (1988): Symptoms of bronchial hyperreactivity and asthma in relation to environmental factors. Arch Dis Child 63: 423-8 (skår 1)

Bakke JV, Bjørseth O et al:(2000): Fuktskaderapporten. NTNU, Trondheim.(skår 1).

Muggsopper, mykotoksiner, glukaner

Andersson, M. A., M. Nikulin, U. Köljalg, M. C. Andersson, F. Rainey, K. Reijula, E. L. Hintikka, and M. Salkinoja-Salonen (1997): Bacteria, molds, and toxins in water-damaged building materials. Appl. Environ. Microbiol. 63:387-393

Auger P L, Gourdeau P, Miller J D (1986): Clinical experience with patients suffering from chronic fatigue-like syndrome and repeated upper respiratory infections in relation to airborne molds. Am J Ind Med 25:41-2 <

Ciegler, A., and J. W. Bennett (1980): Mycotoxins and mycotoxicoses. BioScience 30:512-515.

Corrier, D. E. (1991): Mycotoxicosis: mechanisms of immunosuppression. Vet. Immunol. Immunopathol. 30:73-87

Frisvad, J. C., and S. Gravesen (1994): Penicillium and Aspergillus from Danish homes and working places with indoor air problems: identification and mycotoxin determination, . In R. A. Samson (ed.), Health implications of fungi in indoor environments. Elsevier Science B. V, Amsterdam, The Netherlands. p. 281-290

Fung, F., R. Clark, and S. Williams (1998): Stachybotrys, a mycotoxin-producing fungus of increasing toxicologic importance. J. Toxicol. Clin. Toxicol. 36:79-86

Gravesen, S. J., C. Frisvad, and R. A. Samson (1994): Microfungi. Munksgaard Publishers, Copenhagen, Denmark.

Gravesen, S., P. A. Nielsen, R. Iversen, and K. F. Nielsen (1999): Microfungal contamination of damp buildings examples of risk constructions and risk materials. Environ. Health Perspect. 107:505-508.

Hendry, K. M., and E. C. Cole (1993): A review of mycotoxins in indoor air. J. Toxicol. Environ. Health 38:183-198.

Johanning, E., R. Biagini, D. Hull, P. Morey, B. Jarvis, and P. Landsbergis (1996): Health and immunology study following exposure to toxigenic fungi (Stachybotrys chartarum) in a water-damaged office environment. Int. Arch. Occup. Environ. Health 68:207-218

Klanova K (2000): The concentration of mixed populations of fungi in indoor air: rooms with and without mold problems; rooms with and without healtyh complaints. Cent Eur J Public Health 8: 59-61.(hoste, sår hals, snue, hodepine )

Miller, J. D (1992): Fungi as contaminants in indoor air. Atmos. Environ. 26A:2163-2172.

Miller, J. D., A. M. Laflamme, Y. Sobol, P. Lafontaine, and R. Greenhalg (1988): Fungi and fungal products in some Canadian houses. Int. Biodeterior. 24:103-120.

Nielsen KF, Gravesen S, Nielsen PA et al (1999): Production of mycotoxins on artficil and naturally infested building material. Mycopathologia 145: 43-56 (skår 1)

Ren P, Ahearn DG, Crow SA jr (1998): Mycotoxins of Alternaria alternate produced on ceiling tiles. J Ind Microbiol Biotechnol (1): 53-54

Robbins CA et al (2000): Health effects of mycotoxins in indoor air: a critical review. Appl Occup Envirn Hyg 15: 773-84
---
Oversikt over muggsopper og mykotoksiner, dyreeksperimenter, sykehistorier og epidemiologsike studier. konklusjon:Sammenhenger er vist mellom inhalasjon eller direkte kontakt med mykotoksiner og uhelse hos mennesker, men litteraturen gir ikke sterke indiser/bevis (evidence)for at eksponering i konsentrasjoner som forventes ved muggsoppinfiserte inneklima gir målbare helsevirkninger. Noen grenseverdi kan ikke settes. (skår 1)

  • Rylander R, Fogelmark B, McWilliam A (1999); (1-3)-beta-D-glucan may contribute to pollen sensitivity. Clin Exp Immunol 115: 383-4.

    Rylander L,, Lin RH (2000): (1-3-beta-D-glucan - relationship to indoo0r-air symptoms, allergy and asthma. Toxicology 152: 47-52.

    Rylander R (1999): Indoor air relatyed effects and airborne 1-3-beta-D-glucan. Environ Healthy Perspect 107 Suppl 3:501-3.

    Slight J et al (1996): Inhibition of the alveolar macrophage oxidative burst by a diffusible component from the surface of the spores of the fungus Aspergillus fumigatus. Thorax 51:389-96
    ---
    Forsøk på kulturer av alveolære makrofager fra rotter av et mykotoksin fra sporene viste at toksinet inhiberte alveolenes oxidase-funksjoner. Toksinet diffunderte raskt inn i vevsvæsken. (skår 1)

  • Smith, J. E., J. G. Anderson, C. W. Lewis, and Y. M. Murad. (1992): Cytotoxic fungal spores in the indoor atmosphere of the damp domestic environment. FEMS Microbiol. Lett. 79:337-343.

    Smoragiewicz, W., B. Cossette, A. Boutard, and K. Krzystyniak. (1993): Trichothecene mycotoxins in the dust of ventilation systems in office buildings. Int. Arch. Occup. Environ. Health 65:113-117.

    Thorn J, Beijer L, Rylander R (2001): Effects after inhalation of (1-3-beta-D-glucan in healthy humans. Mediators Inflamm 10: 173-8.

    Tuomi T, Reijula K, Johnsson T et al (2000): Mycotoxins in crude building materials from water-damaged buildings. Appl and Environmental Microbiology 66: 1899-1904 ( skår 1).

    Tuomi, T., L. Saarinen, and K. Reijula. (1998): Detection of polar and macrocyclic trichothecene mycotoxins from indoor environments. Analyst 123:1835-1841

    Wan GH, Li CS, Guo SP, Rylander R (1999): An airborne mold-derived product, beta-1-3-D-glucan, potentiates airway allergic responses. Eur J Immunol 29: 24281-7

    Svevestøv og svevestøvlast

    Jørgensen, R (1999): The influence of material surfaces on indoor air quality. Adsorption and desorption of volatile organic compounds. THESIS, NTNU, Trondheim (skår 1)

    Ormestad H, Namork E, Gaarder P et al (1995): Scanning electron microscopy of immunogold labelled cat allergen (Fel d 1) on the surface of airborne house dust particles. J Immunol. Methods 187:245-51 (skår 1)

    Roberts JW et al (1993): Chemical contaminants in house dust, occurrences and sources. Indoor Air 2: 27-32.

    Roberts JW, Dickey P (1995): Exposure of childrenj to pollutants in house dust and indoor air. Rev Environ Contam Toxicol 143: 59-78 (skår 1)

    I støv påvist bly, pesticider, diverse VOC, PAH, middallergen, katteallergen. Støvet hadde mutagen aktivitet.

    Wolkoff P, Wilkens CK (1993): Desorbed VOC from household floor dust. Comparison of headspace with desorbed dust method for TVOC release determination. Proceedings of Indoor Air 1993: 2: 287-292.

    Diverse

    Birkeland G, Zahlsen K, Aas, K (1994): Sykdom på grunn av vannbasert maling. Tidsskr Nor Lægeforen 114: 2269-71. (Beviskraft 1 (+*))
    14 pasienter med rapporterte symptomer på inneklimasyke ved eksponering for vannbasert maling – symptombeskrivelse. Fem av disse inngikk i klinisk tilrettelagt dobbelblind provokasjonstest. Tre av disse reagerte med de aktuelle symptomer på aktiv eksponering, men ikke på kontroller.

    Johnston R B (Chair) (2001): Clearing the air. Asthma and indoor exposure. National Academy Press, Washington, 2001. ISBN 0-309-06496-1
    Systematisk og god gjennomgang av dokumentasjon vedrørende mulige sammenhenger mellom forhold i innemiljøet (inkl infeksjoner) og henholdsvis provokasjon og utvikling av astma. Forfattergruppen påpeker at forskningen er meget mangelfull i dette området og at dokumentasjonen er svak. De peker på en rekke forskningsoppgaver. En savner dog en grundigere diskusjon av erfaringsgrunnlagene Mange referanser slik at boken kan tjene som oppslagsbok vedr relevant litteratur.. Karakteristisk er det at en bok om mulige sammenhenger mellom innemiljø og astma utkommet i 2001 er på over 400 sider og er resultatet av samarbeid mellom 12 eksperter samt et sekretariat på 7 personer (Skår 1-2)

    Lindeman B, Søderlund EJ, Dybing E (2002):Årsaker til interindividuelle forskjeller i kjemikalierespons Tidsskr Nor Lægeforen 122: 615-618. -- Oversikt med noen eksempler som berettiger tittelen. (skår 1-2)

    Malterud K,Taksdal A (2001): Et felles refleksjonsrom med pasientens symptomer som gyldige kunnskapskilder. Tidsskr Nor Lægeforen 121:3605-9 (skår 1).
    Med eksempler fra kvinners sykdomsarena oppsummerer forfatterne en rekke forskningsprosjekter der det dreier seg om sykdommer og symptomer uten objektive tegn. De konkluderer med at med en faglig adekvat tilnærming kan pasientens symptomer (anamnesen) fungere som gyldig kunnskapskilde.

    Aas, K (1999): Innemiljø i 5 skolebygg i Oslo. Rapport til Skolesjefen i Oslo (Indisium 1-2 (+*/**)
    Innemiljøet i 5 barneskoler i bydel 9 i Oslo ble kartlagt samtidig som elevene fylte ut spørreskjema om helsetilstand og opplevelse av innemiljøet i klasserommet. Det samme ble så gjentatt etter gjennomføring av enkle tiltak (Aktiv MEIS). Resultatene ble behandlet statistisk av utenforstående enhet. Undersøkelsene viste sammenheng mellom dårlig inneklima og elevenes plager og klager, men elevene ble ikke medisinsk undersøkt.

    Aas, K (1996): Miljørenhold i Bærumskolene. Rapport til Bærum kommune. (Indisium 1- 2 (+/**))
    Innemiljøet i 8 barneskoler i Bærum ble kartlagt samtidig som elevene besvarte spørreskjema om helsetilstand og opplevelse av inneklimaet i klasserommet. Resultatet ble statistisk behandlet av utenforstående enhet. Det ble bl.a. påvist statistisk signifikanste sammenhenger mellom påvisning av ”høyt støv” og plager, særlig hodepine. Elevene gjennomgikk ikke medisinske undersøkelser.

    Utskriftsvennlig versjon





  • DU ER HER :

    ForsideDokumentasjonlitteratur