DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM : OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA EGEN BOLIG SKOLER OG BARNEHAGER YRKESBYGG SYKDOM OG HELSEEFFEKTER LUFTFORURENSNINGER MÅLINGER OG ANALYSER TILTAK KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL REGLER OG FORSKRIFTER ØKONOMI OM INNEKLIMA.COM

Innemiljø og sykdom. Hva vet vi? I noen tilfeller (f.eks. ved allergi) kan innemiljøets betydning dokumenteres med stor beviskraft I andre tilfeller (f.eks. ved "inneklimasyke" og "miljøavhengig overfølsomhet uten kjent årsak") som ikke har typiske, objektive tegn, kan undersøkeren bare bygge på indisier, men med systematisk, innsiktsfullt og analytisk tilnærming kan en komme frem til solide konklusjoner ved hjelp av indisiene Her gis et eksempel på det Se også dokumentet: "Dokumentasjon" Påstand: Et dårlig inneklima kan utløse, bidra til og forsterke en rekke helseplager og sykdomstilstander ( se sykdomsoversikt). Forskning av sammenhenger mellom ulike symptomer på sykdom og ulike forhold i innemiljø er meget krevende og forsømt, og vi skulle gjerne visst mer. Vi kan imidlertid trekke ganske solide konklusjoner ut fra den forskning som er utført sammenholdt med generell og spesiell viten innen medisin, fysikk, miljøkjemi, biokjemi og miljøforhold samt registrerte kartlegninger og erfaringer. Ved å sammenstille forskningsresultater, basalkunnskap og erfaringer kan vi få god innsikt og oversikt selv om vår viten er ufullstendig, Noen mennesker kan overdrive betydningen av inneklima, men samtidig er det noen som ignorerer betydningen av det, og mange - kanskje flere – som overdriver betydningen av psykiske faktorer. Dessuten er det ikke et enten - eller, men ofte et både - og fordi ulike faktorer som trekker i samme retning, forsterker hverandre. Ved sykdommer og plager som kan ha mange årsaker (er multifaktorielle), er det ikke spørsmål om å være for eller imot den ene eller andre årsaksfaktor. Det kreves en nøktern og uhildet analytisk tilnærming som starter med at alle muligheter holdes åpne. Forutsetning: Undersøkeren har spesiell faglig kompetanse, er uhildet og vurderer nøkternt styrken av dokumentasjon for alle aktuelle eventualiteter, d.v.s. at det kan dokumenteres (bevises) eller sannsynlliggjøres (med indisier) en av følgende muligheter: plagen(e) simuleres plagen(e) skyldes helt andre, diagnostiserbare sykdommer plagen(e) skyldes hovedsakelig psykologiske forhold plagen(e) skyldes hovedsakelig fysiske og/eller biokjemiske forhold Psykisk eller biokjemisk? Dette må vurderes ut fra strengt vitenskapelige prinsipper med spørsmål om hva som foreligger av dokumentasjon. For denne diskusjonen bruker vi følgende kategorier av dokumentasjon: Det foreligger direkte bevis for sammenheng mellom klinisk symptom og eksponering for en gitt komponent i inneklimaet (Beviskraft 3 (***)) Eksempel:IgE-mediert middallergi (sykehistorie, hudtest, IgEmidd, + provokasjon). Det foreligger direkte bevis for sammenheng mellom klinisk symptom og eksponering i et definert inneklima (Beviskraft 2-3 (**/***) Eksempel: Allergisk astma med katteallergi (som osvenfor) Det foreligger indirekte bevis for sammenheng mellom klinisk symptom og eksponering for en gitt komponent i inneklimaet (Beviskraft 2 (**)) Eksempel: Hyperreaktivitet og astma, tobakksrøyk. (sykehistorie, irritantprovokasjon, epidemiologi) Det foreligger indirekte bevis for sammenheng mellom klinisk symptom og eksponering i et definert inneklima (Beviskraft 1 (*)eller indiisium 3 (***)). Eksempel: Radon og lungekreft (Radon målt, epidemiologi) Gjentatte undersøkelser viser konsistent sammenfall mellom kliniske symptomer og eksponering for en gitt komponent i inneklimaet (Beviskraft 1 (*)) Eksempel: se pkt 4 Gjentatte undersøkelser viser konsistent sammenfall mellom kliniske symptomer og eksponering i et gitt inneklima (Indisium 2-3 (**/***) Eksempel: Hodepine og/eller ekstrem tretthet hos mer enn 15% i et gitt innemiljø (påvist dårlig inneklima, mange sammenfallende klager med bedring i andre miljøer) Ut fra generell eller spesiell medisinsk viten er det en sannsynlig sammenheng mellom klinisk symptom og en gitt komponent i inneklimaet (Indisium 2 (**)) Eksempel: som pkt ovenfor og påvist lavt luftskifte, dårlig renhold og/eller mykotoksiner, glukaner i støv) Ut fra generell eller spesiell medisinsk viten er det sannsynlig sammenheng mellom klinisk symptom og et definert innemiljø (Indisium 1 (*)) Eksempel: Inneklimasymptomer i et inneklima som er undersøkt og erklært dårlig. Alternativt: inneklimasymptomer der det er påvist betydelige feil i det psykososiale arbeidsmiljøet med stress som kan gi psykisk betinget symptom Forhold som ikke faller inn under et av de 8 første punktene, vurderes å være uten beviskraft (Beviskraft 0). Ved allergiske sykdommer kan det være lett å bevise årsaksforhold. I mange tilfeller er diagnosen av atopisk allergi (IgE-mediert allergi) faktisk blant de aller sikreste diagnoser i medisin (bortsett fra benbrudd o.l.). Ved denne typen allergi er det bevisbar sammenheng mellom sykehistorien, eksponeringsforhold, tester i hud og serum samt forskning på cellulært og molekulært nivå. Ved behov (i forskning) kan man "skru sykdommen på og av" med kontrollerte ("dobbel-blinde") provokasjonstester. Slik er det dessverre ikke ved inneklimasyke eller miljøavhengig overfølsomhet av ukjent årsak ( eng: idiopathic environmental sensitivity ) Inneklimasyke (Hodepine, ekstrem tretthet med mer) Her dreier det seg om plager som ikke har objektive tegn. Slik er det også med mange andre kjente sykdommer (eksempel: migrene, nervøsitet, depresjon). Diagnostisk utfordring Mange av de symptomene som rapporteres ved inneklimasyke, er subjektive og kan samtidig ha helt andre årsaker enn eksponering i et dårlig inneklima. Dette skaper store utfordringer for legen som skal stille riktig diagnose og gi råd om behandling. Utfordringene kan bare møtes tilfredsstillende av leger som har dyp allmennmedisinsk innsikt supplert med spesialkompetanse i immunologi (allergi) og biokjemi. Legen må også ha spesiell innsikt i ulike sider av innemiljø og inneklimaforhold. Samarbeid med andre aktuelle faggrupper kan være nødvendig. Juridisk utfordring Dette understrekes ytterligere i de tilfeller problemstillingene skal vurderes juridisk – for eksempel ved erstatningssøksmål og trygderettsaker. Det vil da spørres etter bevis og indisier og styrken av disse enkeltvis og samlet. Bevis- og indisiestyrken kan vi her angi med + eller - *** (sterk), ** (moderat) og *(svak) og 0. Et hovedproblem i slike sammenhenger er at det aktuelle innemiljøet ofte ikke er undersøkt godt nok i forhold til de spørsmål som må stilles. I utgangspunktet går undersøkeren ut fra at tilstanden kan skyldes psykiske eller fysisk-kjemiske fenomener og ulike kombinasjoner av dette. Utgangspunktet for fysisk-kjemiske forklaringsmodeller er at alt liv er kjemi + mye kjemi kommer inn i oss gjennom åndedrettet + mennesker er ulike og har ulike toleranseterskler for ulike kjemisk - fysiske belastninger. At mange av våre funksjoner og opplevelser er avhengig av kjemi, skjønner de fleste når de tenker på hvordan vi kan endres mer eller mindre av bl.a. alkohol, narkotika, koffein, smertestillende midler o.s.v. Disse stoffene utenfra endrer vår indre kjemi. Konkret eksempel: Hodepine Denne situasjonen skal her belyses med hodepine hos en ansatt (A) som eksempel. Tilsvarende eksempler kan gjelde andre symptomer på inneklimasyke, som ”ekstrem tretthet”, ”konsentrasjonsproblemer” m.m. I et nærmere angitt yrkesbygg opplyser mange (over 30%)av de ansatte at de får plager på arbeidsstedet, og 29 % angir ”tung i hodet”, 20 % ”hodepine”, 22 % ”unormal tretthet”. Noen angir at hodepinen er meget sterk, andre at den er moderat og atter andre er ”tunge i hodet uten egentlig hodepine”. Det er sannsynlig at noen av de kjemiske stoffene som kommer inn i organismen gjennom luftveiene, kan føre til til at blodkar i skallen utvider segt så mye at det gir hodepine (cereb5ral olegemi) - tilsvarende det man mener ligger under migrene. Bevis og indisier ved hodepine La oss se nærmere på problemstillingene ved hodepine som oppstår i arbeidstiden. Ingen kan benekte at hodepine finnes, men ingen kan bevise eller motbevise at A har hodepine, og ingen kan bevise eller motbevise om hodepinen er meget sterk, moderat eller svak, henholdsvis om den er sterk, men at A er tapper og mestrer godt eller om den er svak og A mestrer den dårlig. Det kan også reises spørsmål om A simulerer hodepine (psykiske årsaker!) Legen tar stilling til dette, utelukker simulering (om nødvendig med bistand fra psykiatrisk kyndig lege eller psykolog), og konkluderer at A har hodepine. Det må stilles en diagnose for pasienten + en diagnose for bygningen - og så er det spørsmål om det dreier seg om tilfeldige sammentreff eller om det er årsakssammenheng mellom plagene til pasienten og forhold i bygningen Mange årsaksmuligheter for hodepine må vurderes: a/ A simulerer hodepine ( Indisium 0) b/ Hodepine kan ha mange objektivt påviselige årsaker som undersøkes og utelukkes eller bekreftes (Indisium 0 ). c/ Hodepine kan skyldes psykologiske eiendommeligheter hos A, som undersøkes og utelukkes eller bekreftes (Indisium - ** ). d/ Hodepine kan skyldes psykososiale miljøforhold (stress) utenfor arbeidsstedet som undersøkes og utelukkes eller bekreftes ( Indisium 0). e/ Hodepine kan skyldes inneklimaforhold utenom arbeidsstedet som undersøkes og utelukkes eller bekreftes (Indisium 0 ). f/ Hodepine kan skyldes inneklimaforhold på arbeidsstedet som undersøkes og utelukkes eller bekreftes ( Indisium + **/*** . Etter utredningen virker årsaksforholdene a/ - e/ usannsynlige (og mistanken rettes mot årsaksfaktorer i innemiljøet på arbeidsstedet. Det at et stort antall andre arbeidstakere i samme miljø også rapporterer hodepine, styrker denne mistanken (+**indisium). Mulige årsaksforhold innemiljøet på arbeidsstedet a/ Hodepinen kan skyldes stress på arbeidsstedet som undersøkes og utelukkes eller bekreftes ( Indisium 0 ) b/ Hodepinen kan skyldes eksponering i innemiljøet for helseskadelige forhold av fysisk og eller kjemisk art som undersøkes og utelukkes eller bekreftes ( Indisium +**/*** ). Etter utredningen virker årsaksforhold a/ lite sannsynlig, mens det er holdepunkter for at innemiljøet kan ha bidratt til helseskadelige eksponeringer (+**indisium). Nå stilles spørsmålet: kan eksponeringer i det aktuelle innemiljøet føre til hodepine? Differensialdiagnlstiske overveielser Hodepine kan ha mange diagnostiserbare årsaker mellom ytterpunkter som for eksempel ukorrigerte synsforstyrrelser og hjernesvulst. Migrene er en meget vanlig årsak, men diagnosen bygger bare på pasientens sykdomsbeskrivelse og uten objektiv dokumentasjon (annet enn eksklusjon av andre diagnoser). Hodepine kan også være psykisk betinget bl.a.gjennom stress og indirekte gjennom muskelspenninger m.m.. Her må det stilles samme krav til diagnostiske bevis/indisier som ved andre årsaksdiagnoser. Det er imildertid klart at hodepine ofte er et resultat av og kan påvirrkes av biokjemiske fenomener - og at disse kan endres eller overstyres av kjemi utenfra (medikamenter) som får hodepinen til å forsvinne for en stund. Potensielt helseskadelige forhold i innemiljø I denne sammenheng må legen (evt sammen med bygningskyndig inneklimaspesialist) få undersøkt miljøforholdene og så vurdere situasjonen ut fra allmennmedisinske, immunologiske og biokjemiske kunnskaper, og spesielt ut fra den viten som foreligger om årsaksforhold ved hodepine. Her må legen også ta i betraktning hvor sikker viten man har (”bevis”, ”indisier”), d.v.s. hvor god den medisinsk-vitenskapelige dokumentasjonen er. Helseskadelige innemiljøforhold i aktuell sak I det aktuelle innemiljøet er det påvist følgende potensielt helseskadelige forhold: a/ Manglende solavskjerming i enkelte kontorer, trekk, temperaturproblemer ved (påkrevet) vinduslufting b/ Utilstrekkelig ventilasjon med dårlig luft c/ Diverse kjemiske forurensninger av inneluften inkl. muggsoppen Aspergillus, men forekomst av mykotoksiner og glukaner fra dette i støvet er ikke undersøkt. d/ Vannlekkasjer, kondens og fukt (bl.a. under gulvbelegg) e/ Mineralulldryss fra himlinger f/ Dårlig renhold med betydelige depoter av meget gammelt støv. Det er høyst sannsynlig at dette støvet inneholder og/eller bærer diverse VOC, mykotoksiner, glukan, og sannsynligvis PAH og spor av bly. Det er dokumentert at følgende eksponeringer i et inneklima kan føre til hodepine: a/ Strålevarme (***indisium) . Det er i det aktuelle innemiljøet vist manglende solavskjerming ved noen arbeidsplasser. Dette kan ha gitt hodepine hos noen av arbeidstakerne, men det foreligger ikke holdepunkt for at dette gjelder A (Indisium 0). Det samme gjelder trekk og problemer med temperaturgradienter Kjemiske luftforurensninger (generelt dårlig luft) (+*/** indisium.) Det er i det aktuelle miljøet vist til dels betydelige eksponering for kjemiske luftforurensninger av ulike slag (+***indisium ) c/ Spesiell kjemisk forurensning: - Mykotoksiner fra Aspergillus i støv (+**bevis): forekommer sannsynligvis i relativt høye konsentrasjoner, men er ikke undersøkt! (+***indisium) - - Glukaner fra Aspergillus i støv (+**bevis): ): forekommer sannsynligvis i relativt høye konsentrasjoner, men er ikke undersøkt! (+***indisium) d/ Fukt - Dette bidrar til økning av kjemiske avgassinger og vekst av mikroorganismer som kan bidra til hodepine (+ **indisium) e/ Mineralulldryss - Gir irritasjon av hud og slimhinner som kanskje kan bidra til hodepine (Indisium 0) - - f/ Dårlig renhold Mange kilder for svevestøv (ikke undersøkt) med kjemisk last (ikke undersøkt) er vist å ha klar sammenheng med hodepine i andre undersøkelser (+**indisium . Dette kan ha sammenheng med kjemisk last på svevestøvet : mykotoksiner, glukaner, flyktige kjemiske forbindelser, bly, PAH m.m. Konklusjon: Som forventet kan det ikke føres objektive bevis for forekomst, styrke eller årsaksforhold ved hodepine. I det aktuelle eksemplet foreligger det imidlertid en rekke positive indisier for forekomst av hodepine og at dette kan fremprovoseres av det aktuelle innemiljøet. Samlet er rekken av indisier overbevisende med mindre det kan fremlegges bevis eller tilsvarende sterke indisier på at hodepine ikke finnes hos saksøkeren eller at hodepinen ikke har sammenheng med det aktuelle innemiljø I noen - og kanskje i flertallet - av tilfeller kan indisier tale sterkest for at psykologiske årsaksforhold dominerer. Det berettiger ikke til generalisering, for i andre tilfeller kan indisiene tale sterkest for at fysisk-kjemiske miljøforhold er de dominerende årsaker, selv om det kan foreligge psykiske trekk sekundært til de aktuelle helseplagene. Tilsvarende forhold gjelder for ekstrem tretthet, konsentrasjonsproblemer og andre symptomer som rapporteres ved inneklimasyke (*/***+indisier). Også for økt infeksjonstendens med komplikasjoner og såre slimhinner er det klar overvekt av indiser (*/***) for en sammenheng med dårlige forhold i inneklimaet. Sammenheng mellom lungekreft (med objektive funn) og eksponering for høye radonkonsentrasjoner er vist ved epidemiologiske undersøkelser uten at det foreligger noen konkrete bevis (***+indisium). Trygderettslige ulikheter I trygdemessig sammenheng aksepteres ikke diagnoser som: "Inneklimasyke" eller"Miljørelatert overfølsomhet" o.l. I vårt eksempel er imidlertid indisiene for hodepine som delsymptom ved inneklimasyke like sterke eller sterkere enn de diagnostiske indisier som trygdevesenet aksepterer for diagnosen "migrene" (til og med med refusjon på "blå resept"). Diagnosen "migrene" aksepteres ut fra pasientens sykdomsbeskrivelse og eksklusjon av andre diagnostiserbare sykdommer selv om det ikke er dokumentert at det foreligger "cerebral oligemi" Diagnosen "Miljørelatert idiopatisk sykdom. Inneklimasyke" bør i vårt eksempel aksepteres ut fra de samme sett av kriterier. Tilsvarende forhold som angitt her for hodepine, gjelder for kløe, svimmelhet, ekstrem tretthet, konsentrasjonsproblemer, hukommelsessvikt, desorientering og andre symptomer som rapporteres ved inneklimasyke. Ulike kombinasjoner av disse plagene representerer et sykdomsbilde som er typisk for sterk og/ eller langvarig eksponering for helseskadelige forhold i et dårlig inneklima. Også tretthet (eller motsatt: opplagthet), for eksempel, er resultatet av sammensatte biokjemiske prosesser. Også de kan overstyres for noen tid av kjemi utenfra (koffein, efedrin, amfetamin m.m.) Litteratur Litteraturlisten blir supplert etter hvert under de enkelte dokumenter, se f.eks. litteraturlistene og spesielt Dokumentasjonlitteratur IgE- mediert (atopisk) allergi Platts-Mills TA, Sporik RB, Chapman MD, Heymann PW (1997): The role of domestic animals. Ciba Foundation Symp 206: 173- 85 (skår 1). Platts-Mills TA (1994): How environment affects patients with allergic disease: indoor allergens and asthma. Ann Allergy 72: 381-4 Platts-Mills T, Vervloet D, Thomas W et al ( 1997). J Allergy Clin Immunol 100: S2-S24. Adjuvans for allergi Bollinger ME, Eggleston PA, Wood RA (1996) : J Allergy Clin Immunol 97: 907-14. Wild LG, Lopez M: (2001) .Ann Allergy, Asthma Immunol 87:175-6 Platts-Mills TA, Sporik RB, Chapman MD, Heymann PW (1997): The role of domestioc animals.Ciba Foundation Symp 206: 173- 85 (skår 1). Hyperreaktivitet, astma Andersson RC (1993): Bioassay of irritable chemicals in indoor air. Proceedings of Indoor Air 1993:2: 327- 332. Platts-Mills TA (1994): How environment affects patients wih allergic disease: indoor allergens and asthma. Ann Allergy 72: 381-4 Inneklimasyke, generelt Fukt og fuktskade Andrae S, Axelson O, Björkst’en B et al (1988): Symptoms of bronchial hyperreactivity and asthma in relation to environmental factors. Arch Dis Child 63: 423-8 (skår 1) Muggsopper, mykotoksiner, glukaner Andersson, M. A., M. Nikulin, U. Köljalg, M. C. Andersson, F. Rainey, K. Reijula, E. L. Hintikka, and M. Salkinoja-Salonen. 1997: Bacteria, molds, and toxins in water-damaged building materials. Appl. Environ. Microbiol. 63:387-393 Auger P L, Gourdeau P, Miller J D (1986) : Clinical experience with patients suffering from chronic fatigue-like syndrome and repeated upper respiratory infections in relation to airborne molds. Am J Ind Med 25:41-2 Ciegler, A., and J. W. Bennett. 1980: Mycotoxins and mycotoxicoses. BioScience 30:512-515. Corrier, D. E. 1991: Mycotoxicosis: mechanisms of immunosuppression. Vet. Immunol. Immunopathol. 30:73-87 Frisvad, J. C., and S. Gravesen. 1994: Penicillium and Aspergillus from Danish homes and working places with indoor air problems: identification and mycotoxin determination, p. 281-290. In R. A. Samson (ed.), Health implications of fungi in indoor environments. Elsevier Science B. V, Amsterdam, The Netherlands. Fung, F., R. Clark, and S. Williams. 1998.: Stachybotrys, a mycotoxin-producing fungus of increasing toxicologic importance. J. Toxicol. Clin. Toxicol. 36:79-86 Gravesen, S. J., C. Frisvad, and R. A. Samson. 1994: Microfungi. Munksgaard Publishers, Copenhagen, Denmark. Gravesen, S., P. A. Nielsen, R. Iversen, and K. F. Nielsen. 1999: Microfungal contamination of damp buildings examples of risk constructions and risk materials. Environ. Health Perspect. 107:505-508. Hendry, K. M., and E. C. Cole. 1993: A review of mycotoxins in indoor air. J. Toxicol. Environ. Health 38:183-198. Johanning, E., R. Biagini, D. Hull, P. Morey, B. Jarvis, and P. Landsbergis. 1996: Health and immunology study following exposure to toxigenic fungi (Stachybotrys chartarum) in a water-damaged office environment. Int. Arch. Occup. Environ. Health 68:207-218 Klanova K (2000): The concentration of mixed populations of fungi in indoor air: rooms with and without mold problems; rooms with and without healthy complaints. Cent Eur J Public Health 8: 59-61.(hoste, sår hals, snue, hodepine ) Miller, J. D. 1992.: Fungi as contaminants in indoor air. Atmos. Environ. 26A:2163-2172. Miller, J. D., A. M. Laflamme, Y. Sobol, P. Lafontaine, and R. Greenhalg. 1988: Fungi and fungal products in some Canadian houses. Int. Biodeterior. 24:103-120. Nielsen KF, Gravesen S, Nielsen PA et al (1999): Production of mycotoxins on artficil and naturally infested building material. Mycopathologia 145: 43-56 (skår 1) Ren P, Ahearn DG, Crow SA jr (1998): Mycotoxins of Alternaria alternate produced on ceiling tiles. J Ind Microbiol Biotechnol (1): 53-54 Rylander R, Fogelmark B, McWilliam A (1999) (1-3)-beta-D-glucan may contribute to pollen sensitivity. Clin Exp Immunol 115: 383-4. Rylander L,, Lin RH (2000): (1-3-beta-D-glucan - relationship to indoor-air symptoms, allergy and asthma. Toxicology 152: 47-52. Rylander R (1999): Indoor air relatyed effects and airborne 1-3-beta-D-glucan. Environ Healthy Perspect 107 Suppl 3:501-3. Smith, J. E., J. G. Anderson, C. W. Lewis, and Y. M. Murad. (1992): Cytotoxic fungal spores in the indoor atmosphere of the damp domestic environment. FEMS Microbiol. Lett. 79:337-343. Smoragiewicz, W., B. Cossette, A. Boutard, and K. Krzystyniak. (1993): Trichothecene mycotoxins in the dust of ventilation systems in office buildings. Int. Arch. Occup. Environ. Health 65:113-117. Thorn J, Beijer L, Rylander R (2001): Effects after inhalation of (1-3-beta-D-glucan in healthy humans. Mediators Inflamm 10: 173-8. Tuomi T, Reijula K, Johnsson T et al (2000): Mycotoxins in crude building materials from water-damaged buildings. Appl and Environmental Microbiology 66: 1899-1904 ( skår 1). Tuomi, T., L. Saarinen, and K. Reijula. (1998): Detection of polar and macrocyclic trichothecene mycotoxins from indoor environments. Analyst 123:1835-1841 Wan GH, Li CS, Guo SP, Rylander R (1999): An airborne mold-derived product, beta-1-3-D-glucan, potentiates airway allergic responses. Eur J Immunol 29: 24281-7 - Svevestøv og svevestøvlast Hirvonen A et al (1990): Jørgensen, R (1999): The influence of material surfaces on indoor air quality. Adsorption and desorption of volatile organic compounds. THESIS, NTNU, Trondheim Ormestad H, Namork E, Gaarder P et al (1995): Scanning electron microscopy of immunogold labelled cat allergen (Fel d 1) on the surface of airborne house dust particles. J Immunol. Methods 187:245-51 Roberts JW et al (1993): Chemical contaminants in house dust, occurrences and sources. Indoor Air 2: 27-32. Roberts JW, Dickey P (1995): Exposure of childrenj to pollutants in house dust and indoor air. Rev Environ Contam Toxicol 143: 59-78 (skår 1) ( I støv påvist bly, pesticider, diverse VOC, PAH, middallergen, katteallergen,. Støvet hadde mutagen aktivitet.) Wolkoff P, Wilkens CK (1993): Desorbed VOC from household floor dust. Comparison of headspace with desorbed dust method for TVOC release determination. Proceedings of Indoor Air 1993: 2: 287-292. Diverse Lindeman B, Søderlund EJ, Dybing E (2002):Årsaker til interindividuelle forskjeller i kjemikalierespons Tidsskr Nor Lægeforen 122: 615-618. -- Oversikt med noen eksempler som berettiger tittelen. En rekke enzymer har små genetiske forskjeller som kan gi annerledes metabolimse. Nyfødte og småbarn har lav kapasitet til å omsette en del kjemikalier. Det gir økt sårbarhet og risiko for helseskader, også senskader. (skår 1-2) Utskriftsvennlig versjon

DU ER HER : ForsideInnemiljø og sykdom. Hva vet vi?