DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Bruksanvisning for bolig

  • En hver bolig har sine begrensninger i bruksmåter og belastninger som må respekteres for å opprettholde et godt innemiljø / inneklima.

  • Ved overlevering av ny bolig eller til ny bruker av brukt bolig, bør det følge med informasjon om hvordan man opprettholder et godt innemiljø

  • Her belyses dette med to eksempler


Se også:Godt innemiljø hjemme

Her følger eksempler på bruksanvisninger for 2 særpregede boliger. Prøv å lage noe tilsvarende for din egen bolig! Be om en slik bruksanvisning hvis du skaffer deg ny bolig!



(Ill. Corel. Illustrasjonen viser ikke til eksemplet)

EKSEMPEL 1:


Enebolig nr .............bnr................


Adresse : ............................... ...................
Poststed: ...................
Huset er bygget i Lecamur/IsolerLeca og tre
Etter tegninger av arkitekt ..................
Bygget er oppført av byggmester.........................................

Det er ikke påvist høye radonverdier i området, derfor ikke målt i huset.
Huset står på såle med god drenering.

NB! Vannrør ligger frostfritt under gulvet men det parti som går opp i huset er forsynt med lavstrøm varmekabel. Strømmen slås på/av med bryter 19 i sikringsboksen så snart det blir kuldegrader og må stå på til all frost er slutt.

Husets østside er innfelt i grunnen med berg mot naboeiendommen, og her er det god drenering med intakte Platonmembraner. Kabel (UPC) for TV er lagt herfra via nabohuset i ................... ADSL for telefon/PC gjennom Telenor.
Huset er sist malt utvendig i .......... med Max for Mur på mur og oljebeis på treverk. Fargekoder has i fargehandelen..........................

I inngangspartiet og åpen carport for 2 biler på sydsiden har vi spesiell rund singel. Singelen har mange fordeler – særlig ved ising, men krever en del luking. Store furutrær der gir fra seg mye furunåler om høsten, og da kan det være litt besværlig å feie i singelen.

Trappen foran inngangsdøren har varmekabel med bryter (nr 22) i sikringsskapet.
I dette skapet er også hovedbryter for utelys – med tilleggbryter i yttergangen. I skapet er også hovedbryter for ventilasjonssystemet med egen bryter for forvarme på aggregatet for varmegjenvinning.

Carporten har uttak for varmekabler til biler (med tidsur). Ytre bod sydvegg for carporten egner seg godt for lagring og litt benkearbeid. I denne boden er pumpesystem for varmtvannskolbe plassert (for å slippe støy inne).
Varmtvannskolbe er plassert i kott ved gangen til soverom A, ved siden av et lite kjølerom. I dette kottet er også hovedkran til vann, brannslange og brannslukningskolbe. Her er også kranen til vann på yttervegg ved hovedinngangen. Utløpet for dette finnes ved venstre kant av utetrappen med en tømmekran nede i singelen (Vi bruker ha en liten helle over den). Husk å tømme dette røret før frosten kommer! Det er også en utekran på utsiden av muren utenfor sitteplassen mot vest. Stoppekran for denne er inne i kjøkkenbenken under vaskene (rødt håndtak). Husk å stenge denne og åpne utekranen samt slippe ut vannet på bunnen av uterøret før frosten kommer! *******

Kjølerommet med nettinghyller/kurver fungerer bra ved + 5o C. Det bør ikke brukes til porøse materialer (pappesker etc) som lett kan fange opp muggsoppvekst pga høy luftfuktighet der inne selv om fukt/kondensvann blir fjernet av vifte og dreneringssystem. (Pappesker bærer ofte muggsoppsporer!

1.etasje har 2 sove-/ arbeidsrom på ca 12 m2 hver henholdsvis sydøst (A) og sydvest (B). Rom A har 2,5 utvendte yttervegger. Når det er kaldt ute, har vi funnet det best å henge et varmeteppe mot kortveggen i nord i rommet der sengen er plassert i rom A, for å unngå kuldestråling.

I rom B vil lufting gjennom det nordvendte vinduet kunne gi risiko for kondens på ytterveggen mot syd, så der har vi montert en liten veggpanelovn på veggen nær vinduet og bruker den i kjølig vær i vinter-trekvart-året. Dette rommet er forsynt med dør ut mot innkjøringen på sydsiden – og stor postkasse med plass for aviser.

I gangen er det flere taklys som alle kan justeres i lysstyrke. I yttergangen er det varmekabel i gulvet, og den fortsetter inn på et lite gjestewc med vask etc (brukes også for for soverom B). Varmekabelenb har bryter og termostat i yttergangen
I gangen til soverom A – mot syd – ligger et romslig bad med karbad, dusj og wc samt vaskemaskin og tørketrommel. Selv om badet har godt avtrekk i ventilasjonssystemet, anbefales at overskuddsfuktighet fjernes med vinduslufting (+ ventilasjonsavtrekket) ved bad, dusj og bruk av vaskemaskin/ tørketrommel

Videre i 1. etasje er det et åpent kjøkken med ..... hvitevarer som vi alltid har vært fornøyd med – og der vi får god service. Umiddelbart tilknyttet kjøkkenet er en liten spisestue. Her bruker vi et bord med tilleggsplater slik at vi kan ha i alt 10-12 til bords (maks!). Ekstra plater har vi i ”husholdningskottet” i gangen fra hovedinngangen. Her er det også en liten peis med eget løp som trekker bra, men det lønner seg å bruke relativt små (slanke) og tørre vedkubber.

Fra den åpne gangen er det tre trinn opp til hovedstuen. Med beskjedne bygningsmessige endringer kan dette tilrettelegges for evt rullestolspassering. I denne stuen er inntak for telefon og TV (kabel).
Denne stuen har en større peis med eget løp. Under uheldige værforhold trekker denne peisen ikke helt godt. Derfor er det montert avsugsvifte på pipetoppen for dette pipeløpet. Den slås på med trinnbryter som finnes innunder taket på uteplassen like ved utelampen der. For å få nok trekk i peisen må lufttilførslen økes enten ved å åpne en dør litt eller øke farten på ventilasjonsanlegget.

Fra stuen går en trapp opp til 2. etasje, delt med skyvedør midt i trappen. I 2 etasje har vi et stort rom som brukes fra arbeidsrom til selskaper med mer. Dette rommet kan lett omgjøres til et stort soverom. Det er en liten vask i forrommet mot østre ytterbod med dør fra dette store rommet. Forrommet bruker vi ellers til oppbevaring av diverse (i skap).

Fra dette lille forrommet når man med en krypedør til østre kott. Her er kolbe og motor for sentralstøvsugeren samt utblåsningsventilen for støvsugeren . Her er også inntak og utblåsing for kanalsystemet til ventilasjonsanlegget og aggregat for filtrering, varmeutveksling og forvarmer. Kottet bruker vi også som tørt lager for kofferter med mer.

På sydsiden av det store rommet er det skyvedører ut til en stor, usjenert veranda med blomsterkasser som dekker tilstrekkelig for nakensoling om det måtte ønskes. Utelys har bryter i sydøstre kott på siden av verandaen.
På begge sider av verandaen er det ”åpne”, kjølige kott. Det på sydsiden har inngang fra det store rommet og egner seg godt for oppbevaring av tøy etc. Lysbryter rett innenfor døren til høyre, og lysbryter for verandaen på veggen noe lenger inn. Kottet på den andre siden har dør fra verandaen og brukes til hagemøbler og diverse.

VENTILASJONSSYSTEMET:
Det er installert balansert ventilasjonssystem fra ................. som har servicekontor i Oslo. Derfra bestilles også filter.
Systemet har flertrinns justering (”Skrue” i sikringsskapet. Ved vanlig belastning brukes laveste trinn (= luftskifte x 1 pr time). Dette kan 4-5 dobles ved ekstra belastninger.
Filtre må skiftes etter behov, hos oss vanligvis bare en gang om året. Luftinntak og –utblåsing er på østsiden av kottet i annen etasje der også maskineriet med filterholdere og varmegjenvinner er. På varmegjenvinnerens kortside mot syd er en bryter for kondensfjerner. Kondensvann føres i rør til avløp like ved døren til kottet. Aggregatet for varmegjenvinneren settes inn når det blir kjølig vær om høsten og erstattes med åpent rammeaggregat når det blir varmere i været om våren. I kuldeperioder slås forvarmeren (1000 W) på (i sikringsskapet).

RENHOLD
Sentralstøvsuger har uttak i to punkter i gangen nede og i nordøstre hjørne i stuen i 2. etasje. Slange (oppheng i husholdningskottet) rekker da frem over alt. Slangen bør ikke dras rundt hjørner av veggene slik at den kan skrape av maling eller murpuss. Støvet samles i kolbe rett innenfor døren til kottet på nordsiden av det store rommet i 2. etasje. Bør vanligvis tømmes med 6-8 ukers mellomrom. Filtret som sitter inne i kolben, må renses 1-2 ganger i året.
Renhold ellers av lakkerte parkettgulv med miljømopp eller lett fuktet mopp. Høye flater rengjøres med miljømopp etter behov og vanlige prinsipper for rengjøring. Gulvene ble sist slipt og lakkert (to-komponent lakk) i ........

STRØM og ENERGIØKONOMISERING
Alle panelovner er utstyrt med tidsregulatorer slik at temperaturen i fyringsperioden senkes automatisk (7 timer) om natten ( til 15o C og fortrinnsvis ikke lavere). Det brukes sparelamper over alt ute og også noen steder inne. Vi bruker også lamper med trinnløs strømregulering. Årlig strømforbruk er omkring .........KW

TELEFON
Det er innlagt adsl med inntak i soverom B, og telefonkontakter der, i stuen, soverom A og i 2. etasje.

HÅNDVERKERE
Rørlegger:.........................
............................

Elektriker:.........................
.......................................

Maler:...............................
........................................

Glassmester: ..................................


EKSEMPEL 2.


Loftsleilighet

Adresse : ........................
Poststed: .........................
Det er relativt dårlig Det er relativt dårlig vedlikeholdt. Strøket er rolig med lite trafikk.
Husleie: kr............/mnd
Forpliktelser:....................................
............................................................
Leiligheten er et ombygget loft i 4. etasje uten heis, med vindeltrapp opp fra hovedtrappen i 3. etasje. Den består av 1 kort åpen gang med garderobekott og dører til soverommene og dusj/wc. 1 foreldre soverom (12 kvm), 1 barnesoverom (10 kvm), stue med spisekrok 16 kvm) og dør videre til kjøkken (10 kvm) samt dusjbad med wc og vaskemaskin

Leiligheten er gulvkald (bruk mest mulig ryer og tepper!) og relativt trekkfull og bruker relativt mye strøm for å holdes varm om vinteren.
Det er elektriske vannbaserte panelovner under alle vinduer, og en gammel vedovn (som må brukes på kalde vinterdager for å holde varmen da). Ovnen må fyres opp langsomt med tynne pinner av tørr ved; ellers har den lett for å gi fra seg mye røyk.
Kjøkkenet er utstyrt med kjøleskap, fryseskap, oppvaskmaskin og komfyr samt mikrobølgeovn. NB Matlukt fra viften over komfyren kommer ofte inn igjen gjennom barnas soveromsvindu når det og/eller lufteventilen er åpne!
Fra kjøkkenet er det en dør til det øvrige loftet (NB nødvei ved evt brann). Loftet kan brukes til å henge opp klæsvask til tørk (men da må takvinduene åpnes!)

Vannrørene til kjøkkenet går fra dusjen åpent nær gulvet gjennom barnas soverom og inn til kjøkkenet.

På riktig kalde dager kan kaldtvannsrøret fryse hvis varmen ikke står på inne i barneværelset. Vi har anskaffet en elektrisk rørtiner.

2 barn deler soverommet (køyesenger). Når vinduet er lukket, blir det fort dårlig luft der inne om vinteren selv om lufteventilen på veggen står åpen og vi ikke har trukket gardinen foran den. Når vi foreldre legger oss, lar vi derfor dørene til soverommene stå på gløtt til den felles gangen slik at vi får mer luft å dele på. Da er det såpass trekkfullt at luften blir brukbar hele natten.
Alle rom har 2-lags vinduer. Alle vinduene er utstyrt med isolasjonslister (absolutt nødvendig, må skiftes med 1 – 2 års mellomrom!).

Dusjbad/wc er flislagt med varmekabel i gulvet. Det er en klappventil og et lite vindu i ytterveggen der. Ved dusjing, klesvask etc blir rommet dampfylt med mye kondens på yttervegg. Etter at det var antydning til mugglukt der, har vi montert en vifte i ventilen som drar luften ut. Vi vasket alle flatene med 5%klorinløsning, og etter det har det ikke vært mugglukt. Viften må brukes, men for at den skal få full effekt, må døren stå på gløtt samtidig.! I dette rommet er brannslangeskap og hovedbryter for vannet. Brannslukningsapparat i klesskapene i begge soverom.

Det er ganske lytt til etasjen under, så alle bør bruke myke tøfler for ikke å sjenere dem som bor der.


Presseklipp

Dagsavisen 2. april 2004
Kunsten å gå på visning

Av: Åshild Skadberg
"Du skal bruke både øynene, beina og armene på visning. Hvis du i tillegg har is i magen og en tilstandsrapport i hånda, kan boligkjøpet bli lykkelig. - Du må ta deg tid til å gå trappen opp på loftet og ned i kjelleren. Og du må orke å løfte på ting som skjuler kjellerveggen, formaner juridisk rådgiver i Forbrukerrådet, Helga Skofteland.
Ifølge Skofteland er det slett ingen myte, men en sørgelig sannhet at folk sjekker produktet nøyere ved TV-kjøp enn boligkjøp.
- Bruk tid! Det er bedre å la boligen gå enn å bli sittende med skjegget i postkassa etterpå. Meklerne prøver riktignok å gi inntrykk av at markedet er hett, men det stemmer ikke med våre erfaringer og den relativt lave boligprisutviklingen. I dag har boligkjøpere tid til å vurdere grundig før de gir bud, fastslår Skofteland. Papirer som skal leses nøye før bud, er reguleringsplanen for området, og eventuelt styreberetninger, årsregnskap og referater fra generalforsamlinger. En verditakst som ligger ved prospektet, sier lite eller ingenting om boligens tilstand. En tilstandsrapport forteller imidlertid mye.
- Mange vet ikke forskjell på en overfladisk verditakst, der takstmannen ofte bare inspiserer taket fra bakken, og en tilstandsrapport. Dersom selger ikke har tilstandsrapport, bør man betale for dette selv. Ikke vær gjerrig, utgiften blir likevel bare en promille av kjøpesummen. Alternativt kan man ta med seg en tømrer på timebetaling, eller bruke en bygningskyndig bekjent, råder Skofteland.
Les artikkelen i Dagsavisen 2. 4. 2004

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideBruksanvisning for bolig

 

AKTUELLE KATEGORIER :
presseklipp