DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Forebygg allergi. Allergiprofylakse.

  • Allergi er en spesiell immunologisk reaksjonsmåte på miljø (og mat).
  • Vi har to særlig viktige hovedtyper av allergi: atopisk allergi og kontaktallergi.

  • Det er mulig å forebygge mye av dette, men ikke alt.

  • Mye kan gjøres for å hindre eller forsinke utvikling av allergi
  • Hos dem som er blitt allergisk, kan mye av utslagene og forverringer forebygges

  • Forebygging må skje på grunnlag av kunnskap om risikoforhold, miljøforhold og sosiale forhold

  • Mange presseoppslag gir helt feil informasjon til publikum om forebygging av allergi.




Atopisk allergi (med mange sykdomsformer) opptrer ved uheldige kombinasjoner av forskjellige årsaksforhold:
Årsaksforhold Forebygging
1. Atopisk arveanlegg forebygging er umulig
+ 2. Kontakt med allergenkilder forebygging er viktig og mulig!)
+ 3. Kontakt med forsterkere i miljø (og kost?) forebygging er viktig og mulig
+ 4. Noen forkjølelser (virusinfeksjoner) forebygging er vanskelig
+ 5. Tilfeldige sammentreff
av allergenkontakt, forsterkere og forkjølelser (uflaks!?)
forebygges (unngås) med 2+ 3
( 6. Ukjente mekanismer forebygging er tilfeldig
( 7. Manglende motstandsutvikling
av spesielle immunologiske forhold som gir ”IgE.toleranse”, og som utforskes)
(fremtidige hjelpemidler)




Kontaktallergi (kontaktallergisk eksem) opptrer ved uheldige kombinasjoner av forskjellige årsaksforhold:
Årsaksforhold Forebygging
1. Kontakt med uedle metaller mot huden forebygging er lett
2 Kontakt med kjemiske stoffer mot huden forebygging er lett
+ 3. Irritasjon av aktuelt hudområde forebygging er mulig



Utvikling både av allergi som reaksjonsmåte og av allergiske sykdommer beror på kompliserte kombinasjoner av arv og miljøforhold gjennom hele livet. Ingen er helt trygge. Alle er risikanter - mer eller mindre!

Personen A har arvemessig liten risiko for å utvikle allergi, men blir allergisk hvis belastningen (allergenkontakt + forsterkere mm) blir stor. Personen B har stor arvemessig risiko for å bli allergisk, og det skal meget lite til for at det utvikler seg allergi.

Atopisk allergi


Typisk for atopi er atopisk eksem som starter i spedbarnsalderen (barneeksem), høysnue på grunn av allergi mot pollen (blomsterstøv), ulike allergiske reaksjoner (elveblest, rhinitt, astma, magesjau m.m. på grunn av allergi mot noe i luft (støv fra dyr og husstøvmidd) og/eller mat.
Slike allergier kan gi magesjau (matallergi), tett nese og røde øyne, snue, hoste og astma, og de kan gi utbrudd av atopisk eksem og elveblest (kløende vabler) eller store hevelser. Mye av dette kan skyldes annen overfølsomhet. Allergi kan også gi en farlig reaksjon som kalles allergisk sjokk, men det er heldigvis veldig sjelden.

Les om dette i eget dokument: Allergi


Arvelighet er knyttet til flere gener.

Anlegg for atopisk allergi er knyttet til immunglobulin E (IgE) og er arvelig.
Utvikling av slik allergi avhenger av samspill mellom

  • type og styrke av arveanlegg (= knyttet til flere gener)
  • + utviklingen av immunforsvaret (= avhengig av miljø, infeksjoner og livsstil))
  • + miljø, kostforhold, infeksjoner og livsstil
  • + Forskjellige særtrekk i biokjemiske gener og biokjemisk utvikling (= mye ukjent)

Om arveanlegget ikke er av det aller sterkeste, kan mange allergier forebygges fordi du kan bare bli allergisk mot ting du er i nær kontakt med gjennom kortere eller lengre tid.
Aller viktigst er forholdene hjemme, for det er der man er aller mest. Har du arvelig risiko for atopisk allergi, kan du for eksempel vanligvis unngå å bli allergisk mot katter og hunder om familien lar være å holde katt og hund hjemme (les om dyrehold nedenfor) og i eget dokument.


Livsstil og kost Det begynner allerede i forsterlivet. En kvinne som røyker (eller utsettes mye for passiv røyking) under svangerskapet, utsetter barnet sitt for økt risiko for allergi og/eller astma. Det samme gjør foreldre som tillater at det røykes inne der småbarna deres oppholder seg.

Morsmelk som eneste kost med amming i minst 4 - helst 6 eller flere - måneder har gitt en viss beskyttelse i følge mange tidligere undersøkelser, og det gjør også sen start med fast føde.

En undersøkelse i New Zealand har imidlertid reist litt tvil om dette alltid gjelder. I den undersøkelsen som er referert i en artikkel i Aftenposten nettavis i oktober 2002, utviklet barn som ble ammet lenge, mer allergi og mer astma enn andre.


Hygieniske forhold spiller en rolle. Riktig slett hygiene synes å beskytte noe mot allergiutvikling, men da er det risiko for mye annen elendighet. Her er det mye vi ikke vet nok om, men mye tyder på at type og mengde av bakterier vi får i tarmen særlig i spedbarnsalderen, er med i dette. Dette omtales nøyere nedenfor ("Hyghieneteorien).

Mange forsterkere i miljøet = økt belastning
Uheldigvis er menneskenes miljø både ute og inne blitt mer forurenset av kjemiske stoffer som virker forsterkende på allergiutviklingen. En som tidligere ikke ville blitt allergisk fordi arveanlegget er ganske svakt for atopi, kan nå likevel bli allergisk fordi kjemiske forsterkere stadig finnes i miljøet - og særlig i innemiljøet i boligen.

Tobakksrøyk er en slik forsterker. også noen vanlige forkjølelsesvirus kan virke som forsterkere. Dermed er det klart at forkjølelser hos barn som bor i et forurenset innemiljø, kan ha dobbelt virkning som forsterkere. Slike kombinasjoner av kontakt med allergenkilder og forsterkere kan også opptre tilfeldig - slik at man kan også være litt avhengig av flaks eller uflaks. De viktigste allergenkildene er fra dyr, husstøvmidd, pollen og noen få matvarer i ”fareklasse 1”.


Dyrehold eller ikke? Hvem skal man tro på?

Med ujevne mellomrom kommer det oppslag i media om (atopiske) allergier og hva som betyr noe for utviklingen av dem. Slike oppslag fordreier dessverre vanligvis det opprinnelige budskapet fra forskerne.
Noen ganger er det også forskernes feil, for det finnes både god og dårlig forskning. Det hender også at noen forskere trekker for bastante konklusjoner av det de har funnet.
Vi kan ikke forvente at journalister som leser slike rapporter og skriver om det for publikum, har forutsetninger for å skille mellom god og dårlig forskning og tolke funn i lys av kunnskap sett samlet.
Mange pasienter og mange som risikerer sykdom ("risikanter"), kunne hatt det meget bedre om journalistene hadde - og brukte - et helseforum der de kunne sikre at de tolket og formidlet budskapene riktig. Det ville neppe gått ut over oppslagenes nyhetsverdi.

Svært mange undersøkelser av utvikling av allergi i forhold til kontakt med dyr er for svake til å trekke de konklusjonene som slås opp i pressen.
De mest pålitelige forskningsresultatene i dette oppnås ved å undersøke et stort antall barn fordelt på forskjellige grupper som vokser opp med eller uten kontakt med de aktuelle allergenkildene og forsterkerforhold (testgrupper og kontrollgrupper), og der undersøkelsen starter før det er brutt ut noen allergi (altså helst allerede fra før fødselen). Slike "prospektive" undersøkelser er meget krevende, men de får med seg sikrere informasjon enn etterundersøkelser ("retrospektive" undersøkelser).

Det har vært et antall retrospektive studier som konkluderer med at tidlig dyrehold kan føre til mindre allergi (selv om det også er mange tilsvarende studier som viser det motsatte). Dette blir gjerne slått stort opp i mediene med budskap som er helt gale: "Kjæledyr gir ikke allergi-risiko", eller særlig ille: "Kjæledyr gir ikke allergi" Så enkelt er det dessverre ikke, og mange kan komme til å angre om de forholder seg til dette.

Vi har også sett oppslag som er hårreisende gale, som for eksempel: "Klapp en gris og bli kvitt allergien!"


Et riktigere budskap ut fra disse undersøkelsene er:
Noen barn med allergirisiko blir ikke allergiske mot dyr, selv om de har dyr hjemme.
Mange barn blir allergiske mot dyr som de har hjemme.
Andre barn blir allergiske mot dyr, selv om de ikke har dyr hjemme.


Det kan altså se ut som om det faktisk er noen heldige barn som blir beskyttet mot allergi ved å ha mye kontakt med dyr, men det gjelder særlig barn som ikke har stor arvelig risiko for å utvikle allergi. Vi vet ikke sikkert hvorfor det er slik, men vi vet at mange andre forhold enn akkurat dyrekontakten kan spille en rolle.
Kontakt med dyr i spedbarnsalderen kan være bra for noen heldige hvis det er med på å endre immunforsvaret i gunstig retning. Undersøkelser antyder at det kan skje ved kontakt med dyr i spedbarnsalderen og helst mange dyr. Dette har sannsynligvis sammenheng med at kontakt med (mange) dyr i et hjem, fører til noe nedsatt hygiene med flere smittestoffer som virker på spedbarnets immunsystem under utvikling.

Samtidig er det mange barn som blir allergiske mot dyr som har vært i hjemmet deres, også helt fra barnet ble født. Størst risiko er det når barnets mor selv har anlegg for atopisk allergi og astma.
I en grundig undersøkelse av 448 barn i England (Cledon og medarbeidere 2002) fant forskerne at kattehold i spedbarsnalderen ga redusert risiko for astma hos barn av mødre uten atopi (OR ("odds ratio")0,6 (0,4 - 0,9), men betydelig økt risiko hos barn av mødre som selv hadde eller hadde hatt astma (OR 2,4 (1,3-4,5).

Heldig eller uheldig?


Noen er heldige, andre er uheldige.

En meget god studie av dette (skår 1, ekspertens vurdering) er publisert i Lancet i juli 2001. Den viser tydelig at man kan forebygge mye allergi (og astma) ved å unngå dyrekontakt, redusere mengden husstøvmidd og holde godt renhold i boligen. Dette reduserte allergi og luftveisbesvær hos barn frem til ett års alder. Det er en viktig start! Barna må imidlertid følges videre for å gjøre det mulig å komme med konklusjoner for senere alderstrinn.

(Custovic, A et al: Effect of environmental manipulation in pregnancy and early life on respiratory symptoms and atopy during first year of life: a randomised trial. The Lancet, vol 358, n 9277 side 188, 21 juli 2001.)les artikkelen)(søk på Custovic).

Etter kritisk vurdering av den samlede forskning i dette området er konklusjonen:
Ved arveanlegg for atopisk allergi er det tryggest å unngå nærkontakt med dyr.
Allergi mot dyr skaper så mange problemer at det er uklokt å "ta sjansen" på at barnet vil være blant de heldigste. .

Problemene er avhengig av hvor uttalt arvelig risiko det er for allergien sammen med forsterkende faktorer, og hvilke dyr det gjelder. Usikkerheter vil det alltid være om en svak allergi vil utvikle seg til noe verre, og om allergi mot en dyreart vil utvide seg til å gjelde andre dyr. Slike risikoer er det alltid, og utviklingen er ofte avhengig dels av livvstil og dels av tilfeldigheter. Tryggest er det å unngå kontakt med dyr i egen bolig.

Dette gjelder alle dyr med hud, men katter er aller verst for de fleste.

Selv om det kan være motstridende budskap om dyrehold og risiko for utvikling av allergi, er det full enighet om følgende budskap: Er det først utviklet allergi mot dyr, dyrekontakt unngås så godt som mulig (og det kan være vanskelig!) .

Les om:
Allergi, Dyrehold og Forskningskrav



Hygieneteori

En samlet forskning tyder på at sterk påvirkning av smittestoffer (dårlig hygiene) i nyfødthetsperioden kan kople om sider av immunforsvaret med mindre tendens til å lage IgE-antistoffer.
Blant annet tyder forskningen på at endotoksiner i husstøvet (som kommer fra en del bakterier) kan ha en slik effekt (Gereda et al, The Lancet 2002). Endotoksin fra ulike bakterier kan ha noe forskjellig effekt på dette. Mekanismene bak dette begynner å bli klarlagt.
Nivået av endotoksiner holder seg ganske jevnt i madrasser og barn har mye nærkontakt med dette hvert døgn. Ved særlig mye endotoksiner i støv fra barns madrasser er det vist en viss beskyttelse mot utvikling av atopiske sykdommer (men ikke ikke-allergisk astma) også hos skolebarn (6-13 år)(Braun-Fahrländer og medarbeidere (2002). Vi vet ikke om dette er fordi de ble utsatt for endotoksinene spesielt i spedbarnsperioden, eller om også særlig langvarig eksponering senere i livet kan virke på denne måten.
På den annen side gir særlig (ekstremt) god hygiene i nyfødthetsperioden økt risiko for utvikling av symptomer på atopisk allergi, se for eksempel artikkel om dette av Sheriff og medarbeidere (2002)

Noen småbarn utsettes for mye smitte med luftveisinfeksjoner. Det gjelder særlig de som fødes inn i store søskenflokker og barn i barnehager. Mye tyderb på at disse infeksjonene bidrar til mindre risiko for IgE-mediert allergi med høysnue, men samtidig kan øke risikoen for utvikling av astma. Dette var konklusjonen fra en undersøkelse publisert i Thorax i 2002

Ekstra stor påvirkning av smittestoffer kan være en del av forklaringen på at noen barn (men ikke alle!) synes å bli beskyttet mot allergiutvikling hvis de har mye kontakt med katter i spedbarnsalderen. Slik er det imildertid ikke hvis moren har astma; da øker risikoen i følge en amerikansk undersøkelse. Se omtalen av dette i forskning.no

Mye forskning tyder på at det er bakterier i tarmen som særlig er med på å styre utvikling i retning allergi eller beskyttelse mot allergi. Forskerne er underveis
Det foregår mye forskning i dette området. Den innsikten som er oppnådd, har ført til at mange er underveis i å utvikle stoffer og teknikker som kan virke inn på utviklingen av allergi. Her gjør man nytte av komponenter i immunsystemet som er analysert og kan produseres i cellekulturer eller på andre måter.
I fremtiden kan sannsynligvis for eksempel den gunstige effekten på immunsystemet av "dårlig hygiene" kopieres med en ufarlig "vaksine". Samtidig er forskere underveis i studier av hvilke gener som er viktige. Med tiden kan man kanskje tilrettelegge god forebygging ut fra kartrlegning av slike gener hos den enkelte.
Men det er langt fram!


Presseklipp

Dagsavisen 29.august 2002 (Per Christian Langset):
"Pelsdyr forhindrer allergi hos barn. Les artiklenpå nett.

KOMMENTAR
Budskapet i overskriften er halvt sant og halvt løgn. Mange kunne hatt det meget bedre om journalistene hadde - og brukte - et helseforum der de kunne sikre at de tolket og formidlet budskapene riktig. Journalisten i Dagsavisen har klokt nok tatt med ekspertkommentarer i sitt oppslag, men overskriften er likevel villedende!

(Denne kunnskapsbanken brukes av mange jourmalister som melder tilbake at de får god hjelp slik).


Aktuelt spørsmål

Skal vi la skitten gro?
Det skrives så mye i ukeblad at vi kan forebygge allergi hos barna våre med å "la skitten gro", holde flest mulig dyr og bruke fjær og dun i sengene.
Fra leger og helsesøstre har vi hørt det motsatte. Hva er riktig?

SVAR
Tre gode spørsmål! Ingen av dem har enkle "JA" eller "NEI"-svar, men "Det kommer an på ---". Oppslagene i ukeblad og dagspresse tar vanligvis bare med (i beste fall) halve sannheter og av og til ren feilinformasjon. Det er mange forskjellige forhold som bestemmer om barn blir allergiske eller ikke, og under tilsynelatende like forhold vil noen være heldige og andre uheldige.
Du kan lese om dette i dokumentet Dyrehold
Det er også riktig at fjær i sengetøyet i noen tilfeller (men ikke alle!) fører til mindre trivsel for husstøvmidd og dermed mindre allergi, men det er mye annet som avgjør om midd trives og formerer seg i sengetøyet og andre steder, så les om Tiltak mot husstøvmidd

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideForebygg allergi. Allergiprofylakse