DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Dyrehold

  • Alle dyr med hud kan gi allergi

  • Allergi mot dyr blir ofte uttalt og gjør livet vanskeligere for hele familien

  • Det er ikke lurt å ta sjanser i forhold til dette!


Det er en del motstridende funn når det gjelder risiko for å utvikle allergi mot et bestemt dyr som man har mye kontakt med i egen bolig. Det er faktisk en del undersøkelser som antyder at tidlig nærkontakt med for eksempel hund eller katt, kan føre til en slags beskyttelse mot å utvikle allergi mot dyret. På den annen side er det vist at nærkontakt med slike allergener øker risikoen for å utvikle allergi. Forskjellene beror på flere forhold der man (foreløpig) ikke har noen diagnostisk mulighet.

Arvelighet spiller en rolle, men også bestemte utviklingsveier for barnets/personens immunologsike system og forskjellige ukjente vekker- og/eller demperfaktorer. En tilfeldig virusinfeksjon, en uheldig allergeneksponering, et dårlig innemiljø kan vekke eller forverre allergien. Eksponering for tobakksrøyk er en klar tilleggsrisiko.

Marsvin er blitt vanlige kjæledyr - og derfor er allergi mot marsvin blitt vanlig. Det er ikke bare hår og flass fra marsvin som gir allergi, også urinen inneholder mye allergener.

Dyrehold eller ikke?

Det er nå et antall studier som konkluderer med at tidlig dyrehold kan føre til mindre dyreallergi, men det er også mange studier som viser det motsatte. Dette blir gjerne slått stort opp i mediene med budskap som er helt gale: "Kjæledyr gir ikke allergi-risiko", eller særlig ille: "Kjæledyr gir ikke allergi" Så enkelt er det dessverre ikke, og mange kan komme til å angre om de forholder seg til dette

Et riktigere budskap

Noen barn med allergirisiko blir ikke allergiske mot dyr, selv om de har dyr hjemme. Noen andre barn blir allergiske mot dyr som de har hjemme. Andre barn blir allergiske mot dyr, selv om de ikke har dyr hjemme. Det kan se ut som om noen barn blir beskyttet mot allergi ved å ha mye kontakt med dyr. Vi vet ikke hvorfor det er slik, men vi vet at mange andre forhold enn akkurat dyrekontakten kan spille en rolle.

Det er f. eks, også rapportert mindre allergi mot dyr på landsbygden enn i byene. Det samme gjelder for allergi mot pollen. Årsaken til dette kan ligge i helt andre forhold enn selve dyrekontakten og pollenkontakten.

En undersøkelse i Østerike, Tyskland og Sveits (Lancet 2001; 358: s 1129-1133) viste at atopisk allergi, høysnue og astma (uavhengig av påvist allergi) forekom sjeldnere hos barn (alder 6-13 år)på gårdsbruk enn hos andre. Det var 319 barn fra gårdsbruk og 493 andre. Det som var avgjørende var om barna var eksponert i stall og fjøs, og/eller om de hadde drukket gårdsmelk i første leveår. Også morens kontakt med gårdsdriften under svangerskapet ga utslag med mindre atopisk allergi.
Årsakene kan være mangfoldige og sammensatt. Noe av dette vet vi en del om, men mye er ukjent.

Forskningsresultater

Den forskningen som mediene henviser til, gir ikke noe absolutt enten/eller svar. Det er ikke slik at alle i den gruppen som hadde kontakt med dyr hjemme, slapp allergi og at alle de andre fikk allergi. Nei, det er ganske små forskjeller og ofte så små at de så vidt godtas av statistikeren. Det er heller ikke vanskelig å finne undersøkelser med det motsatte resultat.

Kort og godt: noen med allergirisiko er heldige, andre er uheldige

Vi kan ikke på forhånd peke ut hvilke barn som vil vinne og hvilke som vil tape i dette ”lotteriet”. Slik er et fordi mange ulike forhold kan ha stor betydning uten at de er kartlagt. Og dessverre uten at vi vet hva vi burde ha kartlagt.

Ikke bare allergenkontakten som avgjør Undersøkelsene som referes i mediene, antyder at det kanskje ikke er kontakten med dyr og dosene av det som alltid er avgjørende. Vi vet at arvelighet for denne typen allergi er viktig, men vi kjenner ikke detaljer i dette som kan være viktige for det enkelte barn.

Det vi vet, er bl.a. at utvikling av allergi på et eller annet tidspunkt i livet er avhengig av

  • Arvelige forhold ikke bare for allergi, men også for andre immunologiske og biokjemiske fenomener
  • Kontakt med allergifremkallende stoffer (for eksempel fra dyr)
  • Generell immunologisk utvikling og ”erfaring” (immunologisk status
  • Allergiforsterkende eller –hemmende forhold
  • Overnevnte forhold i nyfødt- og småbarnsperioden kan være spesielt viktig

Noe av det vi ikke vet nok om, er bl.a.:

  • Betydningen av genetiske detaljer (for eksempel hva fra mor og hva fra far)
  • Betydningen av samtidige kontakter og immunprosesser
  • Individuelle terskelmekanismer for graden av allergenkontakt og variasjon av dette
  • Hva slags immunologisk og biokjemisk status som er viktige for utvikling av allergi eller ikke i forskjellige faser av livet
  • Hvilke forsterkende og hemmende forhold i miljø, livstil og kost barnet er utsatt for i faser som er kritiske for evt allergiutvikling
  • Noe av vårt problem er at mye av dette ikke kan kartlegges med tilgjengelige metoder fordi forskningen ikke er kommet langt nok. Det største problemet er kanskje at vi ikke engang vet hva vi burde kartlegge. Men vi burde iallfall undersøke mer av det som kan tenkes å¨ bety noe. ut fra den kunnskap vi har.

    Forsøk på mus og ulike epidemiologiske studier som den avisene forteller om, gir noen ideer. Spesielt bør slik forskning være prospektiv, det vil si at man kartlegger og følger en tilstrekkelig stor gruppe barn fra tidlig i fosterlivet og noen år fremover (helst til pubertet). Type og doser av allergeneksponering må identifiser. Det er i seg selv krevende, men likevel noe av det letteste. Type og grad av annen samtidig immunstimulering kartlegges innenfor det muliges grenser. Hit hører vaksiner, infeksjoner, og betydelig annen immunstimulering for eksempel fra luftbårne muggsopper (som kan skyldes fra infisert korn på landet). Bakteriefloraen i tarmen kan spille en rolle. Det er vist at noen bakterier i jord kan dempe allergitendens (OBS jordspising hos småbarn) . Samtidig bør kartlegning omfatte iallfall noen av de kjente og sterkt mistenklte allergiforsterkende elementene i miljøet. Hit hører eksponering for tobakksrøyk, glukaner og mykotoksiner fra muggsopper. Oksiderende og reaktive grupper i forurenset luft ute og inne (som bl.a. oson) og kanskje aller viktigst det som finnes på svevestøv, burde høre med. i slike undersøkelser.

    Z

    Lite av dette har vært undersøkt, og derfor vet vi for lite. Det er også lite fristende forskning, fordi det krever så mye spesiell kunnskap innenfor flere fagfelt, utvikling av nye metoder, masse arbeid og store bevilgninger. Samtdig er det så mange hvite felter i våre kunnskaper at det ikke er sikkert reswultatene blir overbevisende nok. I en slik situasjon velger de fleste forskere å ta fatt på enklere oppgaver.(Se også: Innemiljø og helse. Forskning).

    Hvordan skal man tolke dette for å gi råd? Kjell Aas tar følgende standpunkt ut fra forutsetningen at barn gjennom arv, utvikling og mange ukjente tilfeldigheter kan være enten "allergibarn" eller "toleransebarn" for bestemte allergener

    Ved arveanlegg for atopisk allergi er det tryggest å unngå nærkontakt med dyr hjemme fordi:

    "Allergi-barn" eller "Toleransebarn"?

    • med dyr i hjemmet blir noen barn allergiske mot dyret = "allergibarn". Dyrehold betyr økt risiko.
    • med dyr i hjemmet kan barnet bli beskyttet mot dyreallergien = "toleransebarn"
    • uten dyr i hjemmet har "allergibarn" mindre risiko for å bli allergisk mot dyr, og "toleransebarn" fortsatt liten risiko for å bli allergisk.

    INGEN KAN FORUTSI OM BARNET ER "ALLERGI-BARN" ELLER "TOLERANSEBARN".

    Altså er det tryggest å unngå dyrehold hjemme ved risiko for allergiutvikling.

    Allergi mot dyr skaper mange problemer.

    Problemene er avhengig av hvor uttalt allergien er, og hvilke dyr det gjelder. Usikkerheter vil det alltid være om en svak allergi vil utvikle seg til noe verre, og om allergi mot en dyreart vil utvide seg til å gjelde andre dyr. Slike risikoer er det alltid, og utviklingen er ofte avhengig dels av livvstil og dels av tilfeldigheter.

    Sosiale problemer. Barn og unge med allergi mot dyr må holde seg unna ikke bare selve dyret, men må også passe seg for å komme for nær tøy til eierne av slike dyr. Ofte er det uforsvarlig at de overnatter hos bestevennen hvis vennen har dyr hjemme. Besøk hos besteforeldre eller andre i familien som har dyr, skaper problemer. Besøk hjemme av dyreholdere er også noe som man må tenke gjennom. Allergi mot dyr skaper også problemer i barnehage og skole, og det kan kreve at man velger transportmidler og besøkssteder med omhu.

    Yrkesvalg. Det er opplagt at unge med allergi mot dyr ikke kan velge yrker der kontakt med dyr hører med. Det er dessverre ikke mange som tenker gjennoom dette for andre yrkesvalg. I mange yrker kan man være utsatt for skjult eksponering for allergener fra dyr. Personer med uttalt allergi mot hund eller katt kan få vansker i mange transportyrker (buss- eller drosjesjåfør). Selv det å velge et "reperatøryrke" som krever at man kommner i mange forskjellige boliger, kan være lite lurt. Det samme gjelder f.eks. bilmekanikeree som må inn i alle typer biler. Dyrehårsallergi krever mer OMTANKE enn de aller fleste allergier.

    Barn med allergi mot dyr har like stor trang til å kjæle meed dyr som andre barn, og de ønsker seg dyr. Det blir ofte gråtkvalte diskusjoner om dette hjemme. Aller vanskeligst blir disse diskusjonenen når det er friske søsken til barnet med allergi mot dyr, som maser om å få hund eller katt eller vil begynne å ri. Da bør foreldrene stå imot! Er barnet imidlertid blitt 12-15 år, og det ikke er noen tegn på atopisk allergi (ved sykehistorie, hudtest og blodtest), er det relativt trygt med dyr i hjemmet (hvis innemiljøet ellers er godt!).

    For foreldre anbefales å lese mer om dette, f.eks. i "Allergiske barn, 3. opplag 1995" (K.Aas, Cappelens forlag).For skolebarn anbefales:"Elggjengen og allergiene, 1999 (K.Aas, Forlaget Allergi og miljø). Den finnes kanskje på skolebiblioteket. Det finnes også bøker som forklarer dette for småbarn, spesielt boken "ORFOR"(henvend Norges Astma- og Allergiforbund).


    Katteallergi

    Allergi mot katter er blant de aller vanligste og vanskeligste. Det er fordi allergenene fra katt blander seg så lett med alt slags støv. Det finnes i massevis i alle hus der det er eller har vært katter, og sitter i klærne til alle som eier eller kjæler med katter. Kattestøvet på klærne drysser av etterhvert, og derfor finnes det over alt hvor katte-eiere ferdes.

    Forskere har funnet så mye støv fra katter i barnehager og skoler at de sier at det er "minst en halv katt i hver eneste barnehage og skole". Derfor finner de allergener fra katter også i mange hjem der det aldri har vært katt, men bare besøk av katteeiere.

    Disse allergenene hører også til øverst på listen over "fareklasse 1".

    Det som gir allergi, finnes opprinnelig ikke så mye i kattehårene, men på dem. Det er fordi det er særlig mye av allergenene i kattespytt og i det som kommer fra kjertlene i rumpeområdet på katten. Katten slikker det så inn i pelsen. SÅ tørker det inn og støver unna. Og katten slikker stadig på pelsen med nye forsyninger av hissige allergener.

    Det er vist at det kan bli mindre av slike allergener i støvet hvis man vasker katten regelmessig og minst en til to ganger i uken - men husk at husstøvet kan være fullt av slike allergener fra før.

    Dessuten forsøker de fleste å vaske katten bare et par ganger. Det er ofte rene slåsskampen for å få det til. Slik de fre ser og klorer og bærer seg opplever mange dette som rent dyreplageri. Sånt må man nok venne katten til helt fra de er bitte små, hvis det er mulig i det hele tatt. Alle katter skyr vann.

    Mer informasjon om de vanligste dyrene finnes i kunnskapsbanken Allergiviten for alle på nettsiden Allergiviten som drives av Norges Astma- og allergiforbund (NAAF)


    Noen aktuelle spørsmål:

    1.
    Sønnen min på 6 år har astma med en del tetthet tross medisiner (Flutide morgen og aften, Ventoline 3-5 ganger daglig, av og til også 1-2 ggr om natten. Han har fått tilbud om en kattunge fra en lekekamerat, og alle her hjemme ønsker oss katt. Gutten har allergi mot husstøvmidd, men ikke mot dyr (er testet).Kan vi ta imot katten? Det haster litt med svar.

    SVAR:


    Alt eller det meste er allerede besvart i denne kunnskapsbanken.
    Gutten har anlegg for allergi, og da risikerer han å bli allergisk ved nærkontakt (hjemme) med sånt som har lett for å gi allergi. Jeg fraråder å skaffe katt!
    Dette er mer utførlig omtalt i boken: Kjell Aas: Allergiske Barn, Cappelen, 3.utg 1993 (kan vel lånes på biblioteket).
    NB! Det du forteller om guttens bruk av medisiner, gir mistanke om at han er undermedisinert: Kanskje for lite "beskyttermedisin" (kortison) fører til for mye bruk av "åpnermedisin". Eller kanskje han ikke puster inn medisinen godt nok?
    Kunnskapsbanken om Innemiljø og helse gir ikke medisinske råd om sykdommene eller spørsmål om behandling, men titt på :"Behandling og medisiner", bruk evt lenker derfra og konsulter legen om medisinbruken og -teknikken hans! Lykke til!


    SPØRSMÅL 2:
    Mange barn i barnehagen her har katt hjemme. En pike på 4 år er allergisk mot katt. Hun får snue og av og til astma når hun er i barnehagen. Bør hun få allergivaksine mot katt for å kunne fortsette her?

    SVAR:


    Dette er en viktig problemstilling i mange barnehager (og skoler). Svaret på ditt spørsmål må bli ganske langt, men la meg med en gang si: NEI, dette barnet bør ikke plages med allergivaksinering mot katt. Det er en langvarig, krevende og plagsom behandling for barnet, og det er ikke sikkert at det hjelper.

    Mange familier har katt, og katteallergener hører til de aller hissigste ved allergi. Samtidig er allergener fra katt klebrige og fester seg til lett til katteeierens klær og så til støv overalt hvor de ristes løs fra klærne.
    Fordi kattehold er så vanlig, kommer det mye av slike allergener inn i barnehager og skoler. De bæres med svevestøv som pustes inn. Populært sagt: i en hver barnehage og hvert klasserom er det til en hver tid ”en halv katt”. Det er mer enn nok til at mange med allergi mot katt blir syke, og reaksjonen kan vare lenge etter at barnet er kommet hjem. Et tilleggsproblem er at en som stadig utsettes for allergener som ikke tåles, etter hvert utvikler også hyperreaktivitet, og det kan forverre sykdommen.

    Medisiner hjelper mot symptomene, men tar ikke ondet ved roten. Derfor er det naturlig å spørre om allergivaksinering (”hyposensibilisering”) hjelper. Fra tid til annen dukker det opp i media svært så løfterike oppslag om effekten av slik behandling med henvisning til utsagn fra overentusiastiske leger. Slike oppslag må leses med stor skepsis!
    Det har vært gjennomført mye forskning på dette – ikke minst i Norge. Norske forskere har også bidratt vesentlig til bedring av preparater som brukes i allergitesting og allergivaksinering. Resultatene av allergivaksinering er likevel ikke blitt gode nok i forhold til innsatsen og belastningen på barna.
    Allergivaksinering innebærer en lang rekke sprøyter. Det begynner med injeksjoner av det rette ekstraktet i meget lav konsentrasjon, og så økes doser og konsentrasjonene etter hvert, inntil man er i nærheten av høyeste tålte dose. For å unngå plagsomme reaksjoner bør behandlingen gjennomføres av spesialist med erfaring i dette. Behandlingen (med vedlikeholdsdoser) bør gjennomføres iallfall i 3 år, ofte lenger.

    Best resultater oppnås ved allergivaksinering mot pollen ved høysnue. Noen blir meget bedre, andre blir litt bedre, atter andre merker liten forskjell, og noen få blir kanskje litt verre. Entusiastiske leger hevder at 80 prosent av voksne pasienter med høysnue blir bedre, men ser man kritisk på dette, er det ca 50 prosent som blir mer eller mindre bedre av injeksjonsbehandlingen, mens ca 30 prosent blir bedre uansett og av andre årsaker. Med andre allergener, som for eksempel fra katt, er resultatene dårligere enn med pollen, og resultatene ved astma er dårligere enn ved høysnue.-

    Ingen kan forutsi hvem som vil være heldig og hvem uheldig. Det dreier seg sannsynligvis om genetiske forhold som vi ikke kan kartlegge foreløpig. Voksne mennesker kan selv ta standpunkt til om de vil ta sjansen med en slik langvarig og belastende behandling selv om resultatet er usikkert.

    (Ill.: Corel)

    For barn stiller det seg annerledes. Det kan ikke være riktig å utsette barn for slik behandling uten å vite at det vil føre til avgjørende bedring. På Voksentoppen har man sluttet med allergivaksinering på barn bortsett fra noen få tilfeller av livstruende allergi mot stikk av veps og bi. Da dreier det seg om andre reaksjonsmekanismer enn ved allergi mot sånt som pustes inn.
    Det pågår en intens forskning for å komme frem til bedre behandlingsmåter enn den nevnte hyposensibiliseringen, men det tar nok ennå lang tid før man kan gi småbarn et godt tilbud.

    Hvis barnehagen din ikke kan løse problemet med tilførsel av allergener fra katt gjennom de andre barna, bør man kanskje ta opp spørsmålet om fireåringen med katteallergi heller bør finne en familiebarnehage der ingen barn kommer fra hjem med dyrehold.


    Aktuelt spørsmål, 3: MINIGRISER OG ALLERGI

    Jeg er allergisk mot pollen, hund, katt, hest og sannsynligvis også andre pelsdyr. Min mann er allergisk mot fisk og hund, men ikke katt. Vi har en sønn på 8 år som har litt astma (ved forkjølelser og anstrengelser), men det er ikke påvist noen allergi hos ham (allergitestet med negative utslag da han var 3 år). Vår datter på 6 år har ingen allergiplager og har ikke astma. Hun ønsker seg et kjæledyr, men vi tør ikke satse på noen vanlige, og synes ikke gullfisk og skilpadder er noe som kan tilfredsstille barnas (og våre) behov for et lite dyr å kose med.

    Vi har hatt katt for noen år siden, men det gikk ikke bra på grunn av allergiene våre, så vi måtte avlive den (ingen andre ville ha den voksne katten).
    Familien savner å ha et kjæledyr, og nå har vi hørt at det kan gå fint med minigris. Det har også stått i noen ukeblad om noen som var allergiskie mot hunder, men hadde hatt minigris over et år uten å få problemer – og koste seg veldig med den. Vi har hatt kontakt med en oppdretter som sier at mange allergikere har kjøpt minigris av ham, og uten allergireaksjoner.
    Barna våre maser nå om dette, og vi har veldig lyst til å gi etter. Er det noe forskning om minigriser for allergikere?

    SVAR:


    Det er en del mennesker i landbruk som er blitt allergiske mot gris etter noen tids eksponering, selv om dette er meget sjeldnere enn allergi mot katt, hest, hund, kanin osv. Det finnes ikke noen oversikt over forekomst av allergi mot gris i Norge, og jeg kjenner ikke til noen seriøs forskning om forekomst og utvikling av allergi mot minigriser hos allergikere; tror ikke det finnes slik forskning bortsett fra en del arbeider om utvikling av allergi hos griseoppdrettere og – bønder.

    Jeg har funnet en brukbar artikkel (på fransk) fra 1994 som beskriver kryssallergi mellom epitel/hud/flass fra katt med kjøtt fra gris. Forfatterne rapporterer meget kraftige allergireaksjoner på grisekjøtt ved slik kryssallergi. NB. Denne kryssreaksjonen er vist for flass/spytt fra katt og kjøtt av gris og ikke for epitel/flass fra gris.
    Kryssallergien skyldes spesielt et serum albumin (eggehvitestoff) som nok også finnes i spytt fra begge arter selv om de ikke er det samme som hovedallergenet (Fel D1) i kattespytt. (Påvisningen gjelder ikke minigris, men her er det nok nært slektskap, for det finnes også hos villsvin). Slik kryssallergi er noe som sannsynligvis øker risikoen for utvikling av allergi mot minigris hos personer som er allergisk mot katt! Ved atopisk allergi vil det alltid være en risiko for å utvikle allergi mot et dyr (også minigris) som man har mye kontakt med direkte og indirekte - og særlig i egen bolig. Allergiutviklingen kan komme etter kort tid eller etter flere år.

    Hos en som allerede er allergisk mot dyr, er risikoen større enn hos andre, men om risikoen er mindre enn 10% eller mer enn 50% for den aktuelle familiens medlemmer, er umulig å si. Her er det genetiske varianter som man ikke kan påvise med dagens tester. Allergitesting viser bare eksisterende allergier, ikke om man kan bli allergisk mot bestemte allergenkilder. Det er langt frem til mulighetene for genetisk testing av dette (og det vil bli dyrt!)
    Om noen i familien med tid og stunder blir allergisk mot minigrisen, skaper det mange følelsesmessige og praktiske problemer i familien, men det er uvisst om det også vil bidra til at vedkommende blir allergisk også mot andre dyr (NB via bl.a. eventuelle kryssreaksjoner).

    Om jeg selv hadde vært i denne familiesituasjonen, ville jeg personlig avstått fra å skaffe minigris (for jeg har sett så mye elendighet på grunn av allergi mot dyr), men jeg kan forstå andre avgjørelser.
    For dere ville det kanskje være lettere å ta et standpunkt om sønnen var allergitestet på ny. Mye kan ha skjedd siden sist han var testet! Om det ved ny testing foreligger tegn på (latent) allergi mot dyr hos ham, bør det utvises særlig forsiktighet med å ta dyr inn i hjemmet. Det ukebladene skriver om dette, er vanligvis feil; de forteller mest om dem som har vært heldige og ikke om de uheldige som er blitt allergiske mot minigris, ilder osv som de har skaffet seg som kjæledyr.

    Du kan lese mer om dette i dokumentet: ”Dyrehold”.
    (*)Fransk artikkel: Engelsk oversettelse av tittel: The pork-cat syndrome: RAST inhibition test with Fel d1). Sabbah A et al (1994): Allerg Immunol (Paris) 26:259-260. ( med referanser til andre franske artikler) (Skår 2).


    Aktuelt spørsmål 4: Ilder?

    Vi har en gutt på 5 år som er allergisk mot katt. Kan vi kjøpe ilder?

    Svar Nei! Ilder kan på samme måte som andre dyr med hud (og hår) gi allergi ved nærkontakt. Det er nylig beskrevet et tilfelle av allergisk sjokk på grunn av ilderkontakt (J.Allergy Clin. Immunol 2001;107:297.). De aktive stoffene finnes både i hud og urin, sannsynligvis også i spyttet.


    Aktuelt spørsmål 5: Fjerning av allergistøv etter hund?

    Jeg har en voksen datter med vanskelig astma og allergi mot hund. Vi har hatt hund som vi nå har satt bort. Huset er vasket, sofa og tepper er renset, og nå er det gått 4 måneder. Kan hun nå trygt besøke oss? Hun er redd for å få astma her.

    SVAR
    Alle dyr som hund (og enda mer katt) legger fra seg mye allergiaktivt støv inne. Å bli kvitt dette krever grundig støvsuging med god støvsuger og vasking av vegger og gulv og alle støvsamlende områder høyt og lavt (lister, bokhyller etc) og god støvsuging, evt rensing av alle støvsamlende tekstiler (møbler, gardiner - og klær!) fulgt av god gjennomlufting. Likevel kan det henge noe igjen (særlig etter katt), slik at det noen steder kreves enda en omgang.
    Hvis rengjøringen har vært god nok, er det sannsynlig - men ikke helt sikkert - at din datter kan besøkje deg uten å bli syk av astma på grunn av hundeallergi. Samtidig bør du passe på at hun ikke utsettes for noen irritanter (les om det, sjekk listen i www.inneklima.com). Hun kan jo for sikkerhets skyld ta forebyggende medisin mor allergi (antihistamin og/eller Lomudal e.l.) og en ekstra inhalasjon av astmamedisinene sine før hun kommer.
    God kontakt mellom mor og datter er så viktig at det fortjener ekstrra innsats fra begge sider. Det er fint at du har gjort det du beskriver! Lykke til!


    Nytt spørsmål - samme problem

    Dette gjelder sønnen min. Han er allergisk mot katt.
    Hvor lang tid må det gå fra katt er fjernet fra hus til det er trygt å la ham oppholde seg der over tid?
    Vi er skilt, katt er hos far. Han er testet veldig allergisk mot katt og reagerer med pusteproblemer. Katten er forsøkt fjernet før, tatt ut av huset en uke før og vasket ned. Da ble han syk. Katten har bodd der igjen. Nå er det 2,5 uke siden katt ble fjernet og de har vasket og luftet. Kan man si det er rimelig å tro at han ikke skal bli syk ved et helgeopphold der nå?
    Jeg er skeptisk og mener jeg har lest opptill 6 mnd før alle reaksjoner uteblir. Lege vet ikke, sier det varierer. Far vil ha besøk. Hva gjør jeg? Må jeg gamble med helsa hans, finnes det ikke retningslinjer? Og de råd man finner fra Astma og allergiforbundet, er ikke de gjeldende og gyldig som råd (jmf 6 mnd. Lege vektla ikke dette.)? (Han er i tillegg forkjølet nå og er svekket av den grunn.)
    Hvis dette blir for personlig;hvor finner jeg isåfall hjelp og informasjon?

    SVAR
    Den situasjonen du beskriver, er dessverre svært vanlig når foreldre går fra hverandre, og det oppstår ofte konflikter - og større problemer for barnet.
    Katt gir fra seg noen av de aller sinteste allergenene, og slike allergener har en egen evne til å holde seg lenge i et hus etter at katten er fjernet. Støv analyser har vist forekomst av slike allergener innendørs et helt år etter at katten var fjernet og boligen rengjort.
    Her er det jo mange helt individuelle forhold som teller: hvor sterk allergien er og hvordan motstandskraften er hos den enkelte (varierer jo, bl.a. med forkjølelse), hvor grundig rengjøringen har vært osv. God rengjøring krever meget grundig støvsuging (med GOD støvsuger brukt riktig) på alle steder der støv samler seg midlertidig (nb hyller, lister, bokhyller, hengende armatur osv). Særlig kritisk er møbler og tekstiler som kan fange opp allergenholdig støv inkl. klær!
    Gjennomføringen av dette er svært forskjellig, Derfor kan ingen sette en helt sikker grense for en bestemt pasient uten grundig kjennskap til alle disse forholdene. Eksempelvis er det mennesker med katteallergi som ikke kan oppholde seg i skole eller barnehage der det kommer andre som har katt hjemme, mens andre med katteallergi kan klare seg bra etter enkel rengjøring av boligen kombinert med ukentlig vask av katten (!). Les om dette i http://www.inneklima.com/index.asp?context=&document=41.

    Godt råd!

    I det tilfellet du beskriver, kan ingen garantere at farens leilighet er trygg nok. På den annen side er kontakt med faren veldig viktig, og det er verdt et forsøk under gunstige forhold:
    dvs far må sikre best mulig rengjøring og gjennomlufting (kanskje en gang til?)
    + barnet skal ikke prøve dette ved forkjølelse eller annet som svekker hans motstandskraft (pågående allergireaksjoner)
    + barnet bør ta medisin mot allergi (antihistamin, Lomudal e.l.?) og forebyggende astmamedisin før besøket
    + dette bør prøves 2-3 ganger + barnet skal ikke overnatte hos faren før alle av 3 slike besøk har vist seg å gå greit.
    Ved utvidet besøkstid skal barnet bruke medisin mot allergi og ellers sine astmamedisiner slik den daglige rutinen er for ham
    + hvis gutten er stor nok til å kontrollere lungefunksjonen med "Mini.PEF", kan slike målinger gjøres mens han er hjemme hos deg og før, under og etter besøk hos faren (spør legen).
    + Etter slike forsøk bør foreldrene gå gjennom erfaringene sine sammen, men hvis det er uenighert mellom dem, bør det være en sindig og upartisk tredje person til stede.

    Kontakt med begge foreldre er så viktig at alle parter bør gjøre mest mulig for å få det til! "Tenk ikke bare på lungen, men på hele ungen!"
    . For sikkerhets skyld kan dere vel ta opp dette spørsmålet med en barnelege som arbeider spersielt med allergi. Lykke til!

    Kan dyrehold beskytte mot allergi?

    I et intervju i Dagsavisen 8. juli 2005 sier professor Steinsvaag at kjæledyr hjemme sannsynligvis kan beskytte mot allergi stikk motsatt av det fastlegen vår sier. Vi har 2 barn, og den ene gutten på 4 år er allergisk mot egg og nøtter. Alle i familien vil veldig gjerne ha en katt i huset. Skal vi stole på professor Steinsvaag eller på legen vår?

    SVAR BR> Stol på fastlegen! I et intervju som det du har lest, blir det nesten aldri plass til det den intervjuede sier for å få frem de detaljeme spom er nødvendig i riktig informasjon. Professor Steinsvaag burde ha fått med (og har kanskje også sagt) at dyrehold i tidlig nyfødtperiode ser ut til å beskytte noen ( men ikke alle!) barn mot allergiutvikling, men dyrehold for personer som allerede har utviklet atopisk allergi, fører svært ofte til at den personen også utvikler allergi mot dyrene sine - og andres.
    Du kan lese mer om dette i Dyrehold, og i Allergiforebygging og i Dyrehold og allergirisiko.


    Se bl.a. artikkel i Forskning.no

    Se også: Forebygg allergi.

    Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideDyrehold

 

AKTUELLE KATEGORIER :
husdyr