DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Bakterier og Legionella

  • Bakterier finnes overalt i naturen
  • Mange bakterier er nyttige, nødvendige og gir ikke sykdom (apatogene)

  • Noen bakterier gir sykdom ved smitte og virker direkte (patogene). En fryktet bakteriegruppe er Legionella

  • Noen bakterier produserer endotoksiner som kan virke helseskadelig.

  • Det er alltid mange bakterier i støvet inne, og vanligvis er de uskadelige

  • Noen bakterier - som også kan, men ikke bør finnes i husstøv - produserer endotoksiner som kan pustes inn med støvet.


Bakterier er mikroskopiske, oftest encellete organismer uten klorofyll (i motsetning til alger). De finnes overalt i naturen, i jord, vann, husstøv, på huden og slimhinnene hos dyr og mennesker. Det finnes mange og mangfoldige arter, og de kan endre seg (ved mutasjon) under forskjellige forhold og påvirkninger. Under gunstige betingelser kan de formere seg meget raskt (ved deling).

Mange arter lever som saprofytter, d.v.s. at de lever av dødt organisk materiale. De er meget viktige i økologisk sammenheng fordi de bryter ned forskjellig organisk materiale. Slik er de bl.a. sentrale for vekst av planter. Slike ufarlige bakterier finnes det masser av i jord og støv både inne og ute. De bidrar til kvaliteten av innemiljøet.

Andre bakterier opptrer som parasitter i og på levende organismer. De er ofte ufarlige og nyttige. Et viktig eksempel på det er tarmbakteriene våre. Vi må ha dem for at tarmen skal virke normalt. De kalles tarmens normalflora. Sammensetningen er avhengig av hva vi får i oss gjennom mat og drikke etc. - særlig fra fødselen av. Hygiene og kvalitet på drikkevann er vesentlig; derfor har befolkningen i fjerne land annerledes "normal tarmflora" enn vi, og derfor blir mange nordmenn syke ved å drikke lokalt vann e.l. f.eks. i syden.

Tarmbakteriene endres også ved bruk av antibiotika. Alt dette kan være viktig for hvordan vårt immunologiske forsvarssystem utvikler seg. Mye tyder på at dette kan være viktig for utvikling av allergitendens (IgE antistoffer og atopi). Dette er grunnlaget for den såkalte hygieneteorien for allergiutvikling.

Mange bakterier kan gi sykdom - de er "patogene" (=sykdomsfremkallende). Omtalen av disse hører inn under sykdomslære og ikke til innemiljøet, bortsett fra de bakterier som kan finnes i husstøv og som produserer endotoksiner. Dette er giftstoffer som frigjøres fra celleveggen når bakterien dør. De kan bidra til innemiljøbetingede sykdommer. Endotoksinholdige bakterier kan finnes i husstøv særlig i forbindelse med fukt .

I husstøv er det ellers et mangfold av helt uskyldige (sannsynligvis nyttige) støvbakterier.
Bakterier er celler som er omsluttet av en cellevcegg. Denne celleveggen er bygd opp av kjemiske elementer som frigjøres til omgivelsene når bakteriene (og muggsopper) dør. Noen av disse kjemiske stoffene (glukaner)kan bidra til helseskade når vi puster inn store mengder av dem.


Legionella pneumophilia og legionærsyken


Presseklipp

Legionellaepidemi i Østfold
Et trettitall pasienter ligger nå på sykehus i Østfold med symptomer på lungebetennelse. Mange av dem har sikre tegn på at de er smittet av den livsfarlige legionellabakterien.
Det er satt i gang en intens jakt på smittekilden. Se oppslag i Aftenposten 22. mai 2005
Når så mange er angrepet samtidig , er det særlig grunn til å mistenke kjøletårn i et eller annet større ventilasjonsanlegg i bygg der mange ferdes, men ved isolerte tilfeller er det flere muligheter. Da en ung jente døde av legionærsyke i Trondheim i fjor, var det dusjen i hennes eget hjem som var smittekilden (omtalt nedenfor).


Presseklipp

Fredrikstad blad 9.juni 2005 "Overraskende nok var det Borregaard Industries i Sarpsborg som huset smittekilden for legionellabakteriene. Smittejegerne brukte DNA-analyser for å avsløre bakteriemonsteret."
(journalist Svein A Halvorsen)
Mens oppmerksomheten i hovedsak har vært rettet mot kjøletårnene, var den livsfarlige bakteriesmitteren et scrubberanlegg. Kommunelegen i Fredrikstad, Svein Rønsen, var preget av alvoret da han åpnet pressekonferansen med å si: - Vi har nå funnet smittekilden. Jakten som startet 21. mai er nå fullført. De tre metodene vi har benyttet i bakteriejakten er intervjuer, miljøundersøkelser og dyrking av bakterier. DNA-koden ga oss altså det endelige svaret på at smitten kom fra samme kilde."

Kommentar
Dette var helt nytt for både undersøkere og undersøkte, men det burde ikke overrasket noen.
Legionella trives godt i lunkent vann med temperatur under 55oC. Der det vokser sinte legionella i vannet og slikt vann dusjes utover eller hvor det blåses luft gjennom slikt vann dannes det aerosoler med legionella som så kan pustes inn. Det må selvklart gjelde scrubbers like meget som kjøletårn, kjøledisker med dusjanlegg, boblebad og sparedusjer



I 1976 holdt amerikanske krigsveteraner (American Legions) et møte på et hotell i Philadelphia. Nesten 200 deltakere ble syke med symptomer som ved en mellomting av influensa og lungebetennelse, og 29 døde.
Det viste seg at årsaken var en liten, nyoppdaget bakterie som fikk navnet Legionella pneumophilia
("ella" betyr liten, "pneumo" henviser til lungen, "philia" betyr” den som elsker noe spesielt, så navnet betyr "liten lungeelskende bakterie").

Det er mange beslektede bakterier, og noen av dem kan gi sykdom, men Legionella pneumophilia er verst. Egentlig kan denne bakterien finnes overalt i naturen der den formerer seg best i amøber i jord og vann. Den finnes i mange vann, også i drikkevann og i vannrørene våre. Vanligvis har de ikke gode vekstbetingelser og er tilstede i så lave konsentrasjoner at de ikke gjør noen skade. Legionella pneumophilia trives særlig godt i lunkent vann, men dør ved temperatur over 60oC. Den får gode vekstbetingelser der det samtidig er andre mikroorganismer, og det blir det lett i stillestående vann - ikke minst hvis det forurenses av noe mikroorganismene kan leve på.
Det er ikke farlig å drikke slikt vann. Legionella pneumophilia gir sykdom (Legionærsyke) bare når man puster inn forstøvet (fordampet) vann med denne bakterien. Sykdommen kan heller ikke smitte fra person til person.

Legionærsyke
Når Legionella pneumophilia pustes inn i litt høye konsenntrasjoner, kan disse bakteriene gi en meget alvorlig tilstand som likner lungebetennelse med høy feber, tung pust og muskelsmerter og som er vanskelig å behandle. Eldre mennesker og personer med nedsatt immunforsvar er særlig utsatt, og noen dør.

Legionella er en farlig bakterie, men gir relativt sjelden sykdom. Det rapporteres dog stadig noen nye tilfeller av legionærsyken rundt om i verden, og vanligvis skyldes dette opphold i bygninger der ventilasjonen er knyttet til såkalte kjøletårn. Der tilføres luften fuktighet fra vannbasseng. Vannet der holder ofte en temperatur som er gunstig for Legionella pneumophilia som så blåses ut i romluften. Andre ventilasjonssystem innebærer ikke noen risiko i denne retningen.

Bakterien finner næring bl.a. i hudavfall og slim som kan finnes i rørsystemet ved sviktende renhold, og trives best i vann med temperatur 25-55°C. Det kan derfor være en viss risiko også med bruk av lunkent vann i bassenger, tanker, kar og rørledninger. I andre land har boblebad forårsaket legionærsyke. Der kan vannet i rørsystemet periodevis stå ganske lenge med temperaturer rundt 40 C slik at legionellabakteriene trives.
I sydlige land forekommer legionellasmitte og en del dødsfall på grunn av dette meget hyppigere enn hos oss som har et kjølig klima. I syden kan det lønne seg å skru på dusjen og lufte ut mens man er i et annet rom i et par minutter før man bruker dusjen. Det er dårlig energiøkonomisering, men en sikring mot smitte fra vannet.


Det er satt spørsmål ved bruk av sparedusj i denne sammenhengen. Sparedusj gir særlig god forstøvning av vannet, og kombinert med ENØK-anbefalinger om å holde relativt lav temperatur på varmtvannet, kan dette gi gode betingelser for denne typen alvorlig helseskade. Det er sannsynlig at et tilfelle av Legionærsyken i Trondheim skyldtes dette, se oppslag i Adressa

Det anbefales å skylle gjennom rørsystemene i boblebad og dusj med varmt vann med temperatur 65oC en gang i blant og spesielt hvis utstyret har vært ubrukt i ferier o.l.
. Se også under boblebad.

I august 2001 ble det rapportert en epidemi med 11-12 tilfeller av Legionærsyke i Stavanger. Etter mye strev ble årsaken funnet. Det var rikelig vekst av Legionella pneumophilia i kjøletårnet for air-conditioning til et hotell. Der forurenset kjølevannet med bakterier også uteluften i den umiddelbare nærheten.
I 2003 har det vært noen tilfeller av legionærsyke i Trondheim, og kommunen der har iverksatt mottiltak (se artikkel i Adresseavisen 30. september 2003) . I Norge opptrer det ellers bare spredte tilfeller av sykdommen.

Legionærsyken kalles av og til Pontiacfeber

Litteratur:

Grundig gjennomgang på norsk finnes i Bakke JV, Holm MJ, Hanssen SO (2002):Legionærsyken, Legionella og kjøletårn. Miljø og helse 21 (nr 4): 18-23. og på forskningbsrådets nettside om Legionella.

En oversiktlig artikkel for ikke-medisinere om dette er : Kristensen, T (2000): Legionellabakterier.En liten armé som elsker lunger. Norsk VVS nr 1/2000: 22-26.

Steinert M, Hentschel U, Hacker J (2002): Legionella pneumophilia: an aquatic microbe goes astray. FEMSW Microbial Reviews 26:149-62

Det finnes en nettside (på engelsk) Bacteriamuseum med mye interessant stoff, også om Legionella pneumophilia.


Aktuelt spørsmål: Legionærsyke fra dårlig ventilasjonsanlegg?

I Stavanger er det nå en epidemi av "Legionærsyke", og i NRK Dagsnytt uttalte en spesialist at dette kan skyldes dårlige ventilasjonsanlegg.

I vår barnehage har vi et veldig dårlig ventilasjonsanlegg enda det bare er noen få år gammelt, og vi kan ikke åpne vinduene når lufta blir for dårlig.
Risikerer vi "Legionærsyke" i tillegg til all den andre elendigheten vi opplever på grunn av dårlig luft inne? Kan vi evt gjøre noe for å sikre oss mot den sykdommen som jo virker veldig alvorlig?

SVAR:

Det er ingen risiko for legionærsyke der det er vanlig ventilasjonsanlegg uten befuktning.

Hvis ventilasjonsanlegget virker dårlig, bør det ettersees av speisalister på området. Det kan være feil som er enkle å rette opp.
En annen sak er at man alltid skal kunne åpne vinduer ved behov selv om det er et ventilasjonsanlegg (med mindre det også er kjøling).

Det er ellers vanligvis flere samvirkende forhold som gjør at inneklimaet blir dårlig. Ta en titt på dokumentet: "Godt innemiljø i barnehagen?" og vurder hva dere kan gjøre selv for å få det bedre.


Presseklipp

>HR size=5 width=100% class=bgblaa>

VG 30. august 2004
Døds-dusj i fruktdisken journalist Per Valebrokk
"Ernst (75) smittet av legionella.
Kreftsyke Ernst Olofsson (75) skulle handle frukt og grønnsaker med barnebarnet, da han ble legionellasmittet av befuktningsanlegget på et supermarked. Olofsson døde kort tid senere.
To andre skal også ha blitt legionellasmittet av anlegget i den svenske byen Umeå, ifølge svenske Aftonbladet.
Les artikkelen i VG 30.8.04

Adresseavisen 3. august 2004
Rensker boligblokk for legionella
(Journalist Harald S. Klungtveit)

Alle beboerne i et sameie på Nedre Elvehavn må legge dusjhoder i klor og spyle gjennom kraner med ekstra varmt vann, etter at den farlige bakterien ble funnet i leiligheten til 60-åringen som ble alvorlig syk i juli.
Selv om smittevernlegen i Trondheim nå tar alle forholdsregler i de om lag 37 leilighetene, er det ingenting som tyder på at flere har blitt smittet. Det er heller ikke funnet legionellabakterier andre steder i det felles varmtvannsanlegget.
Næringsmiddeltilsynet har funnet spor av legionellabakterier i vannprøver fra to dusjhoder og en krane hjemme i leiligheten til den 60 år gamle mannen fra Trondheim som ble alvorlig syk av legionella i midten av juli. Det var etter alt å dømme disse bakterie-forekomstene som gjorde at han måtte legges inn på sykehus med en kraftig lungebetennelse.
Mannen er nå skrevet ut og får ikke varige men. Det er først og fremst eldre mennesker eller personer med svekket helse som kan bli livstruende syke av legionella.

Tiltakene som nå gjennomføres i varmtvannsanlegget i boligblokkene er mange av de samme som blant annet ble satt i verk i Risvollan borettslag i fjor da en beboer der ble syk. Da ble de avdekket at varmtvannsbeholdere holdt for lav temperatur i forholdt til den anbefalte. Det er ikke tilfellet denne gang.
- Anlegget på Nedre Elvehavn holdt høy nok temperatur, så det er ikke noe som tyder på at bakterien har oppstått i større tanker eller lignende. Dette kan ha skjedd på tappepunktene i mannens leilighet, ved at litt vann har blitt liggende lunkent og gitt grobunn for legionella. Det kan forekomme hvor som helst, sier konstituert smittevernlege Tove Røsstad i Trondheim til adressa.no.
Les artikkelen i Adressa 3.8.04


Kjemi nr 4, mai 2002 (www.kjemi.as
Legionella. Ubuden gjest i dusjen.
(Lars Ole Ørjasæter): Hvorfor bør du alltid skru på dusjen og forlate badet noen minutter før du dusjer under varmere himmelstrøk? Det stillestående vannet i kraner og rør er et yndet formeringssted for blant annet legionella-bakterier – så lenge temperaturen ligger i området 25 til 55 o C.
Om uhellet skulle være ute, kan det være en trøst at det nå tar kortere tid å påvise bakterien. –-- Nå har det kommet en test på markedet der legionella kan påvises i løpet av tre timer.

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideBakterier og Legionella

 

AKTUELLE KATEGORIER :
mikroorganismer
presseklipp