DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Mange slag astma og pustevansker

  • Astma er en sykdom med pustevansker, ofte med hoste

  • Den forekommer hos 10-12% av barn og unge; ca 8% hos voksne (i 1990, hos fler i 2005))

  • Forekomsten av astma øker

  • Sykdommen opptrer i mange forskjellige former og alvorlighetsgrader

  • Astma kan ha mange forskjellige årsaker. Det er en multifaktoriell sykdom

  • Astma karakteriseres av overfølsomhet i bronkiene

  • Allergi kan være en viktig årsaksfaktor, men behøver ikke spille noen rolle

  • Astma karakteriseres vanligvis av hyperreaktivitet i de nedre luftveier

  • Astma er en miljøhemming som krever hensyn. Miljøfaktorer og ikke minst innemiljø kan ha avgjørende betydning

  • Det finnes mange gode medisiner mot astmasymptomene, men ingen tar ondet ved roten


Miljøhemming

Medisinsk orientert omtale av sykdommer hører ikke til denne kunnskapsbank, men astma og andre luftveisallergier omtales kort fordi dette er miljøavhengige sykdommer der innemiljøet ofte spiller en avgjørende rolle Personer med slike sykdommer er mer eller mindre funksjonshemmet, miljøhemmet.
De bør best mulig skånes for aktuelle allergener og irritanter i miljøet.

VIS HENSYN! (Se senere).

Astma

En rikholdig omtale av astma og andre sykdommer som skyldes overfølsomhet, finner du i kunnskapsbanken fra Norges Astma og Allergiforbund Allergiviten.no, fra det tilsvarende svenske forbundet astma.com, og i astmainfo.no.
I sin mest typiske form opptrer astma i mer eller mindre tydelige anfall med tung og pipende pust med et litt hvesende preg. Ofte følger det med tørrhoste med veldig seigt slim. Noen anfall kan være lette. Andre ganger kan hvert åndedrag arte seg som en slitsom kamp for å få luft ut av og inn i lungene. Du må bruke alle kreftene du har i brystkassemusklene og magemusklene for å få pint ut den brukte luften før du kan få inn den nye luften du må ha.

Anfallene kan vare et døgn eller to på sitt hardeste og følges av noen dager med noe mindre tung pust og mindre hoste. Mellom anfallene kan det være korte eller lange perioder med helt normale lunger og fri pust. Noen blir ikke helt fine i pusten.

Astma er en såkalt kronisk sykdom. Det betyr ikke at sykdommen aldri kan gå over, men at den er langvarig ; den varer vanligvis iallfall i noen år, og det er alltid en risiko for at den kan komme igjen for de som er blitt kvitt den i barne- eller ungdomsalderen. Over 50% av barn med astma har astma også i voksen alder.

Dette er den aller vanligste gruppen av kroniske sykdommer hos barn og unge. Ut fra de undersøkelser som er gjort i Norge og våre naboland, regner man med at astma til en hver tid finnes hos 5-7 prosent av barn. Ved 15 års alder er det 10-12 % som har eller har hatt astma (omkring 1990, men mer i 2005).

Dette avhenger bl.a. av hvor man er født og vokst opp. Det er blitt mer astma gjennom de siste 40-50 årene. Økningen kan ha mange årsaker. Blant viktige årsaker er mer røyking hos gravide kvinner og småbarnsforeldre og dårlig inneklima, men også andre faktorer kan ha betydning, bl.a. hva man utsettes for i ulike yrker (Karjalainen m.fl 2002), forekomst av allergi, livsstil og (kanskje) kostholdet.


Presseklipp

Dagens Medisin 21. mars 2002 (journalist Anne Westh):

"Astmaepidemien sprer seg"

Så mange barn har symptomer:
--- En av de beste kildene er The International Study of Asthma and Allergy in Childhood (ISAAC1 studien), der 56 land har deltatt.---- Undersøkelsen har sett på forekomsten av astmasymptomer hos 13-14 år ganmle barn i en periode på ett år.
Tall i prosent.

Land Forekomst
Storbritannia 32,2
Australia29,4
Peru26,0
Brasil22,7
USA 21,7
Sør-Afrika16,1
Kenya13,9
Sverige 12,9
Fillipinene 12,3
Estland10,9
Norge *)10-12
"
*) Tallene fra Norge er fra andre undersøkelser


For noen er sykdommen lett og gir plager bare noen få ganger og i helt spesielle situasjoner. Andre kan ha en mer plagsom astma, og for noen kan plagene være store, hyppige og langvarige. Ganske mange er virkelig hardt rammet slik at de blir helt eller delvis funksjonshemmet i det daglige liv - i kortere eller lengre perioder. Dette er svært individuelt og det kan endre seg over tid for hver enkelt. Astma er på sett og vis tusenvis av forskjellige sykdommer selv om alle er preget av at det er vanskelig å puste.

Av og til kan man lese skremmende oppslag i avisene om at fler og fler mennesker dør av astma. Det er ikke helt riktig, og spesielt hos barn er dødeligheten av astma meget lavere nå enn før. De mørketallene som avisene viser til, gjelder dødeligheten av "astmatiske sykdommer" hos eldre voksne, og da gjelder det astmaliknende sykdommer (KOLS= kronisk obstruktiv lungesykdom) som i alt vesentlig skyldes tobakksrøyking.

Når det gjelder barn, er det ytterst få dødsfall, og alle de dødsfallene kunne vært unngått. Barn skal ikke dø av astma! Ikke unge heller, men det hender dessverre at noen i 15 -20- års alderen dør av astma, selv om det er veldig sjelden. Vanligvis skyldes dødsfall at den unge har brukt altfor mye "Åpnermedisin" som hurtighjelp for å holde det gående uten å ta nødvendig hensyn til selve sykdommen, og så kommer den unge for sent til legehjelp. Det finnes ingen medisiner som tar denne sykdommen ved roten!
Tirsdag 3. mai 2005 er verdens astmadag. Du bør vite mer om astma! Hvis du går til Allergiviten.no og bruker søkeordet "astma", får du opp omtrent 80 dokumenter og der finner du nok noe som du ikke vet fra før.


Mekanismene

Astma skyldes at luftrørene blir trangere slik at det er vanskelig å puste.

Det er vanligvis flere uheldige ting som skjer samtidig, blant annet:

  • de glatte musklene snører sammen luftrørene
  • slimhinnene hovner opp
  • det blir for mye av det seige slimet
  • flimmerhårene blir skadet, noen forsvinner
  • pressing av utpustningen for å få ut luften gjennom de trange rørene, presser rørene enda mer sammen
  • forskjellige lungefysiologiske mekanismer og trykkforhold presser luftrørene ytterligere sammen.

Viktige vevsendringer ved akutt astma vist i et tverrsnitt av en bronkiegren

Astma
  1. Normal
  2. glatt muskulatur rundt bronkien strammer til og gjør det trangt for pusten
  3. hevelse av slimhinnen og produksjon av seigt slim gjør det enda trangere
  4. når pasienten må presse på for å få ut luften, presses bronkiene enda mer sammen.

(fra Kjell Aas: Allergi i allmennpraksis, Cappelen Akademisk forlag 1999).


Du kan lære mer om mekanismene ved å studere interaktivt astmakurs

Årsaker

Vi vet ikke sikkert hvorfor astma opptrer hos så mange mennnesker. Helt sikkert er det at genetiske forhold er av betydning, men foreløpig vet vi for lite om den genetiske gjennomslagskraften og hvordan dette fordeler seg i befolkningen. Mange må ha en viss arvelig disposisjon siden forekomsten er så høy.
Det dreier seg om forskjellige former for overfølsomhet i luftveiene. Et hovedtrekk er hyperreaktivitet med eller uten allergi, men astma kan også utløses av spesifikk kjemisk overfølsomhet.

Hvilke ytre faktorer bidrar til at man får sykdommen? Arv har helt sikkert en betydning. Det er en sikker sammenheng mellom røyking hos mødre i og etter svangerskapet og astma hos nyfødte og småbarn. Noen studier viser at det er noen forebyggende effekt av relativt langvarig amming, men dette er ikke helt sikkert. Betydningen av virusinfeksjoner i luftveiene er også omdiskutert, men noen av dem synes å provosere frem de første anfallene.
Allergi og eksponering for luftveisallergener er viktig for noen (NB husstøvmidd). Allergiske reaksjoner i luftveiene ledsages ofte av hyperreaktivitet. Blant annet starter da produksjon av et spesielt hormon, endotelin som gir innsnøring av bronkiene, økt hevelse og slimproduksjon. Eksponering for ulike kjemiske stoffer i inhalasjonsluften kan medvirke; det er vist iallfall i yrkesssammenheng. Betydningen av kosten er usikker.

Astma kan forverres av mange ulike forhold, det er en multifaktoriell sykdom. Det er noen som skiller mellom "allergisk astma" (tidligere: extrinsic/eksogen a.) og "ikke-allergisk astma" (tidligere: intrinsic/endogen a.). Astma som utelukkende skyldes allergi, er imidlertid såpass sjelden, at det er riktigere å bruke betegnelsen "astma med allergi" enn "allergisk astma".
Til grunn for astmareaksjonene ligger en overfølsomhet i luftveiene med allergi og/eller hyperreaktivitet.
Sykdommen kan forverres ved kontakt med allergenkilder og luftforurensninger (irritanter). Luftveisinfeksjoner med virus er en viktig årsak til forverrelse. Kroppens egen kjemi og hormoner kan ha betydning. Betingede reflekser og psykosomatiske reaksjonsmøntre kan virke inn. En viktig årsaksfaktor er fysisk anstrengelse, spesielt i kald luft eller forurenset luft. Pustemåten har stor betydning for mange.

Flere av disse faktorene kan opptre samtidig og kan forsterke betydningen av hverandre. Årsaksfaktorene varierer også; en gang kan det dreie seg om f.eks.forkjølelse, og en annen gang kontakt med allergener eller irritanter. Dette er avhengig av belastning i forhold til luftveienes toleranseterskel.
Astma er egentlig ikke en allergisk sykdom, men en kjemisk sykdom der allergi kan spille en større, mindre eller ingen rolle. På grunn av den uheldige kjemien, er det behov for kjemiske hjelpemidler = spesielle medisiner. I det praktiske liv skyldes forverrelser ofte feilaktig eller utilstrekkelig medisinbruk i forhold til belastning.


Vis hensyn!

Astma er en miljøhemming som krever at alle mennesker i nærheten må vise hensyn og forståelse. Manglende hensyn kan føre til forverrelse som blir tydelig ganske snart, men ofte sniker forverrelsene seg innpå og blir merkbare etter mange timer.

Hensyn må spesielt vises innendørs. Det hjelper godt å sørge for et godt inneklima med god tilførsel av frisk luft.
Der det dreier seg om astma med allergi, bør en hjelpe til å unngå nærkontakt med de aktuelle allergenkildene. Her er det særlig viktig med påpasselighet ved allergi mot dyr, pollen og spesielle matsorter (OBS evt reaksjoner på lukt eller søl fra maten), men også andre aktuelle allergenkilder. Dette er helt individuelt.
I de aller fleste tilfeller av astma dreier det seg om hyperreaktivitet i luftveiene. En rekke såkalte irritanter kan forverre sykdommen.
Særlig viktig er det å unngå alle former for tobakksrøyk. Det at det ennå finnes mennesker med astma som selv røyker tross all fornuft, betyr ikke at man har lov til å utsette mennesker med astma for passiv tobakksrøyking.
Andre irritanter som svært ofte forverrer astma, er parfyme i en hver form inklusive blomsterduft og alt som har sterk lukt slik som fra ny maling, lakk og lim. Langvarig opphold i dårlig luft" virker ofte på samme måte. Os fra peis, stearinlys og liknende må også unngås.
Hvert individ med astma har ulik toleranseterskel for allergener og irritanter, så det er lurt og hensynsfullt å spørre.


Behandling

Ingen medisiner tar ondet ved roten, men medisiner er viktig og virksomme!
Ved astma gjelder det både å redusere kjente årsaksfaktorer så godt som mulig og å bruke de riktige medisinene på riktig måte til rett tid.
Når allergi er en viktig årsak, kan mye av allergenkildene unngås, men kanskje ikke alt.
Allergivaksinering (hyposensibilisering) har vært forsøkt, men er lite tilfredsstillende. Det er motstridende rapporter om dette (Adkinson 2001,Bousquet 2001), men hovedtyngden av vitenskapelig dokumentasjon taler mot bruk av hyposensibilisering ved "allergisk astma".
Ofte er det hyperreaktivitet som er viktigst, og da gjelder det å unngå irritanter. I begge tilfeller er innemiljøet viktigst, og særlig det i egen bolig. Ved anstrengelsesutløst astma skal du ikke unngå anstrengelser, men trene deg opp med tilpasset fysisk aktivitet som øker kondisjonen og tålegrensen for fysisk anstrengelse.

"For lite og for mye forderver alt!".

Riktig medisinering er ofte avgjørende viktig. Den må tilrettelegges av kvalifisert lege. Mange foreldre til barn med astma og voksne mennesker med astma er litt redde for å bruke medisiner i store nok doser når de får problemer med pusten. Mange går undermedisinert. Det gjelder særlig for langsiktig virkende medisiner (f.eks. "kortisonpreparater" der undermedisinering fører til unødvendige forverrelser og overmedisinering med anfallsmedisiner. Da bør de vite at det bare er riktig tilpasset medisin som er bra nok. Her som ellers stemmer ordspråket "For lite og for mye forderver alt!".


KOLS (kronisk obstruktiv luftveissykdom)

Dette omfatter flere forskjellige kroniske sykdommer med forskjellig grunnlag. De opptrer med forskjellige grader av pustebesvær som kan ligne astma. KOLS opptrer mer og mer I eldre alder. Det forekommer også overgangsformer mellom alvorlig astma og KOLS som det kan være vanskelig å skille mellom. Astma og KOLS er begge inflammatoriske sykdomstilstander i lungene, men de er ulike i utvikling og type av vevsendringer ( Jeffery P K ,2001: remodelling in asthma and chronic obstructive lung disease. Am J respir Crit Care Med 164:528-38)


Medisiner som pleier hjelpe meget godt ved astma, kan hjelpe noe også ved KOLS, men ofte hjelper de ikke godt nok. Sykdommene har bl.a. det til felles at de forverres av luftveisinfeksjoner, luftforurensninger og kaldt og rått vær..

Du kan få mye nyttig informasjopn gjennom Norges Astma- og allergiforbund (NAAF), og bør ta en titt på "Naaf's hjemmeside" og gjennom Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL).


Aktuelle spørsmål

Tørrhoste
Jeg har en datter som har bodd i Singapore i ca ett år. Der nede er det mye bruk av airconditoen, både i bygninger og biler. Hun har de sikte månedene fått en tørr hoste som plager henne døgnet rundt, hun kan neste ikke gjøre jobben sin som er å snakke med folk over tlf.
Kan dette ha noe med airconditoen på jobb eller hjemme i leiligheten? Av leg der nede har hun kun fått antibotika.

SVAR
Vedvarende tørrhoste kan ha flere årsaker, og dette bør undersøkes av kyndig lege. Spesielle infeksjoner, bl.a. en spesiell virusinfeksjon, kan gi langvarig hoste. Hvis infeksjon o "røykehoset" kan utelukkes, kan langvarig tørrhoste være et tidlig varsel om utvikling av astma. Mange har plagsom tørrhoste i månedsvis før det avdekkes astma. Tørrhosten er da ofte et tegn på at luftveiene har utviklet den spesielle overfølsomheten som kalles hyperreaktivitet og/eller allergi mot noe i luften. Hvis det er dette som er en av grunnene til tørrhosten, må hosten behandles med astmamidler som pleier hjelpe godt. Antibiotika hjelper ikke.

"Airconditioning" brukes jo også mye i Norge. De er av ulike kvaliteter. I mange tilfeller fører det til at mye støv virvles opp og gir mye svevestøv som irriterer luftveiene ved astma. Dette blir verre hvis renholdet ikke er godt nok - og det svikter ofte særlig på høye, støvsamlende flater. Les i www.inneklima.com om astma, hyperreaktivitet, svevestøv. Din datter bør oppsøke en god lungelege for undersøkelse. Lykke til!

Astmautvikling
Jeg har hele livet vært plaget av pollenallergi og atopisk eksem. For 2 år siden fikk jeg plutselig også problemer med luftveiene; kløe nedover halsen, tungpustet osv Personlig tror jeg dette skyldes muggsopp i leiligheten vi leier, siden plagene startet da vi flyttet inn, og det er en fuktig kjellerleilighet.
Nå kommer vi til å flytte derfra om 2-3 måneder, og mitt spørsmål er; Vil plagene da forsvinne, eller må jeg slite med dette resten av livet når jeg først har fått det?

SVAR
Beskrivelsen tyder på at du har fått en (mild?) astma. Det er ikke usannsynlig at muggsopper i leiligheten har bidratt til dette. Det kan ha skjedd gjennom ulike mekanismer.
1/ Det kan ha utviklet seg allergi mot muggsopper (spesielt mot arter som du har vært utsatt for), og da vil du kunne reagere andre ganger du utsettes for de artene - som nok også finnes andre steder, bl. annet i uteluft (les om : "Muggsopper ute og inne" i vår kunnskapsbank.).
2/ Muggsoppprodukter (mykotoksin, glukaner) kan ha bidratt til forsterkning av andre allergier
3/ De kan ha bidratt til at du har utviklet hyperreaktivitet i de nedre luftveien (les om det).
Det er dermed en viss risiko for at plagene dine kan fortsette, men dette vil også avhenge av hvordan du behandler luftveiene dine. Du må bl.a. unngå tobakksrøyk! Det er viktig å behandle dette også med riktige medisiner, og jeg regner med at du konsulterer en lungelege eller allergispesialist om dette. Lykke til!

Skolestart for barn med astma
Gutten vår skal begynne på skolen til høsten. Han har i perioder ganske kraftig astma, denne er ikke allergisk, men utløses av infeksjon, rå luft, sterke lukter og løsemidler m.m.

Nå går han i den barnehagen i kommunen som er best tilrettelagt for astma og allergi barn, på grunn av astmaen. Når han skal starte på skolen, blir dette i en gammel del av skolen, og jeg bekymrer meg for hvordan han vil reagere på dette.
Hvordan er våre rettigheter i forhold til at han skal ha optimalt utbytte av å gå på skolen, f.eks medisinrom, egnede lokaler etc.
De har også ukentlige utedager på skolen, hva når det er rått og kaldt og han får astma av å være ute? Har vi krav på egen lærer/assistent som kan følge med på hva han kan klare? I barnehagen har han enten lov til å være inne ellers følger vi prinsippet sist ut og først inn. Dette gjelder selvfølgelig bare i dårlige peioder, ellers får han boltre seg som han vil.

Han er en aktiv gutt. Vi ønsker ikke å sykeliggjøre gutten, men håper det er mulighet for at hans skolegang bli positiv

Svar
Dette spørsmålet er egentlig på siden av /utenfor denne kunnskapsbankens område, men noen kommentarer følger likevel, fordi astma er en miljøhemming.
Guttens astma domineres etter beskrivelsen av luftveisinfeksjoner og hyperreaktivitet. Ved hyperreaktivitet er kvaliteten på inneklimaet og inneluften veldig viktig, men elevene må uansett holde til i den aktuelle klassens klasserom.
Skolene tilbyr vanligvis ikke noe eget medisinrom annet enn der skolesykepleier holder til. Han kan ikke kreve egen lærer/assistent. Mange lærere kvier seg for å medisinere barna på skolen, men det er individuelt og mye kan løses gjennom skolesykepleier.
Skolene er pålagt å sørge for et godt innemiljø og med tilgjengelighet for alle (også ved miljøhemming (astma!)) gjennom Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., men svært mange skoler er i etterskudd med de nødvendige tiltakene.

Det blir ofte dårlig luft i klasserommene; da er det best for elevene å komme seg ut i friminuttene, men dette må tilpasses best mulig for elever med astma og hyperreaktivitet med reaksjoner på kald og rå uteluft.

På den annen side er minst 90% av personalet i norske barneskoler flotte mennesker som strekker seg langt for elever med spesielle behov. Det finnes skoler der forholdene er veldig godt tilrettelagt for barn med allergier og/eller astma.

Du bør i første omgang ta kontakt med skolesykepleieren som sikkert har erfaring med barn med astma fra før. Ta gjerne med en kopi av følgende dokumenter som du finner i denne kunnskapsbanken: "Astma", "Hyperreaktivitet" inkl. "Irritanter", og "Godt innemiljø på skolen?". Lykke til!


"Gammeldags medisin?"
Jeg er en mann som har problemer med tung pust av og til; jeg er mye ute og reiser og der har jeg kjøpt efedrin tab på 50mg. Jeg har vært hos min fastlege,men dette er noe han ikke kan skrive ut.
Det jeg lurer på, er hvorfor jeg ikke kan få denne medisinen i Norge når denne virker så bra på meg?

SVAR
De samme tablettene kan kjøpes på norske apotek, men på resept fra legen.
Når efedrin hjelper godt, dreier det seg sannsynligvis om en mild astma. Tidligere ble efedrin mye brukt mot dette, men nå anbefales vanligvis andre medisiner. (Du kan lese om astma i www.inneklima.com og andre nettsteder)


Lenker

Norges Astma- og allergiforbund

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke

Yahoo:Allergies and asthma

Barnelegene

Doktor online

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideAstma

 

AKTUELLE KATEGORIER :
sykdommene
sykdommer og plager