DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Forskningsprosjekter ("Forprosjekt")

  • Sammenhenger mellom sykdom og bestemte forhold i innemiljø er meget vanskelig eller umulig å bevise fordi forskning er kommet for kort
  • Vi har for lite kunnskap og for dårlige metoder til å påvise, måle og dokumentere biokjemiske mekanismer bak en del sykdommer og symptomer som er vanlige ved inneklimabetingede sykdommer
  • Forskningsbetingelsene er ofte for dårlige til at forskning iverksettes
  • En optimal undersøkelse av innemiljølbetinget sykdom er ennå ikke utført
  • Det er utført noen "forprosjekter" i Norge, og noen av dem kommenteres her.

Før en forsker tar fatt på en oppgave, er det mye som må tenkes gjennom og vurderes nøye, deriblant:

  • Utfordringer
  • Avgrensning 1
  • Målsetning
  • Aktuelle variabler og tiltak
  • Forskningsbetingelser
  • Ressurser
  • Avgrensning 2


Innemiljøets kvaliteter bestemmes av mange faktorer. Avgrensning er nødvendig. Da fuktskade og fukstskadesykdommer forekommer hyppig, er det en god ide å avgrense forskningen til sykdom på grunn av fuktskade, og avgrense fuktskadeproblematikken til det man mener er mest vesentlig: muggsopper. Sykdommene somj undersøkes, må også avgrenses,f.eks tiul astma eller inneklimasykdom. Symptomer på inneklimasykdom bør avgrenses til f.eks hodepine eller tretthet.

I eksemplet nedenfor er det gjort slik avgrensning. Hvis en bestemmer seg for å undersøke sammenhenger mellom fuktskade med muggsoppvekst og hodepine eller unormal tretthet, bør en først se på forskningsbetingelsene for de tiltakene en kan iverksette (se figuren. Da vil de aller fleste "få kalde føtter" og vender seg til andre forskningsområder som gir bedre betingelser.
Noen satser likevel, enten mot bedre vitende eller ved å gjennomføre ytterligere avgrensninger av hensyn til ressursene. Da krever gjerne avgrensningene at forskeren selv bemerker undersøkelsens begrensninger og avstår fra bastante konklusjoner og generaliseringer.

FIGUR

Forprosjekter i Norge

Det har vært gjennomføret noe forskningsprosjekter også i Norge, mest knyttet opp til astma, bl.a. en stor prospektiv undersøkelse av nyfødte og småbarn i Oslo i regi av Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa). Alle har vært så ufullstendige at de burde nøye seg med betegnelsen ”forprosjekter” selv om deler av det er solid forskning. Forfatteren til denne kunnskapsbanken har selv vært med i slike ”forprosjekter”, spesielt skal nevnes:

· HILS-prosjektet (Helse og innemiljø i landsomfattende samarbeid), som viste at over 50% av alle barnas boliger hadde for dårlig innemiljø

· Rogalandsforsk-prosjektet som ”viste” sammenheng mellom dårlig innemiljø i skoler og sykdom, plager og – til dels – dårligere prestasjoner

· Bærumsprosjektet som ”viste” sammenheng mellom dårlig inneklima og plager (Tabell 1), samt stor betydning av ”høyt støv” (se svevestøv) og slike plager

· Osloundersøkelsen som ”viste” det samme som i Bærumundersøkelsen, men mer bl.a. av hodepine og særlig i gamle skoler med dårlig luftskifte (Tabell 2)

I de tre sistnevnte ble det gjennomført tiltak som bedret innemiljøet og reduserte plagene.


Hvorfor reservasjoner overfor funnene?

Legg merke til at i teksten overfor er ordet ”viste” satt i gåseøyne. Det er fordi beviskraften ikke er 100%. Ikke i noen av prosjektene har inkludert grundig medisinsk undersøkelse av hvert barn for å finne ut om andre forhold kanb ha vært like viktige for de rapporterte plagene. Ingen av prosjektene har tatt med undersøkelser av spesielle forhold i innemiljøet som kan ha vært avgjørende (for eksempel forekomst av endotoksiner, mykotoksiner, glukaner) eller kartlagt evt sammenheng mellom luftveisinfeksjoner med ulike virus og miljø- og kostfaktorer i infeksjonsperioden. Osv. osv kan det ramses opp mange vilkrige elementer som mangler . De mangler enten fordi man (ennå) ikke har brukbare metoder, fordi det er vanskelig å samle og undersøke tilstrekkelig mange sammenliknbare pasienter og kontrollpersoner, eller fordi ressursene mangler (dvs både kvalifiserte personer som er villig til å satse på dette), og dertil mangler tid og særlig penger.

Tabell 1. Sammenhenger mellom ”høyt støv” og plager i Bærumundersøkelsen (Aas) (n = 815).

Symptom

Forekomst

(uttalt)

p-verdi

Mye forkjølet

63 (11)%

0.001

tett nese/nys

65 (14)%

0.001

rennende nese

41 ( 8)%

0.008

hodepine

51 ( 6)%

0.006

tung i hodet

48 ( 7)%

0.001

konsentrasjonsproblem

54 ( 8)%

0.001

unormal tretthet

58 (13)%

0.003


Tabell 2: Inneklimaplager utløst på skolen i Osloprosjektet (Aas) (n = 171)

Symptomer utløst på skolen

Forekomst i gamle skoler

Forekomst i nye skoler

Hodepine

70,5%

48%

Slimhinneplager

61%

43%

Unormal tretthet

60%

44%

Konsentrasjonsproblem*/

43%

48%

*/70% rapporterte plager av støy fra medelever

Andre forprosjekter


Rengjøring

Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har gjennomført et rengjøringsprosjekt finansiert av NHO Arbeidsmiljøfondet (9823-1150-06). Rapporten kan bestilles fra Arbeidsmiljøsenteret, PB 9326 Grønland, 0135 Oslo.

I en stor kontorbedrift ble det utført grundig rengjøring av enkeltkontorer for å redusere støvmengden i luften hvis det var påvist mye støv i luften.
Støvkonsentrasjonen ble målt med en direkte optisk partikkelteller ved dataskjermene (se reservasjoner vedr. partikkeltelling i luft). Deltakerne ble også utstyrt med personbårne støvmålere, men brukte disse også mye utenfor arbeidsplassen.
Deltakerne svarte på spørreskjema (”Ørebroskjema”). Rødhet i ansiktet ble målt med spesielt instrument (colorimeter), og nesehulrommets volum ble målt med rhinometer og celleforekomsten i skyllevæske fra nesen ble undersøkt.

Det deltok 104 personer gjennom hele undersøkelsen. 28 av disse hadde overfølsomme (”allergiske”) luftveier. 55 personer var i kontrollgruppen og 49 i testgruppen (”intervensjonsgruppen”).
Kontorene for kontrollgruppen ble rengjort bare på lett tilgjengelige flater. I testgruppen ble kontorene rengjort meget grundig med støvsuging av alt inventar og vask av alle glatte flater. Det var i alt vesentlig store partikler som ble mest redusert ved rengjøringen.

Resultater
Deltakerne som fikk sine arbeidsplasser grundig rengjort, rapporterte omtrent 25 % reduksjon av irritasjonsproblemer fra øyne, nese og svelg og fikk bedret nesepassasje sammenliknet med kontrollpersonene.

Kommentar:
Undersøkelsen hadde mange svakheter, men fungerte som forprosjekt.


Norges bygforskningsinstitutt
En annen undersøkelse ble rapportert i 2001 av Norges Byggforskningsinstitutt (S. K. Nilsen).

Studien ble gjennomført i et kontorbygg uten inneklimaklager. Den omfattet spørreskjema, registrering av sykefravær, psykologiske tester og måling av luftkvalitet.
Kvaliteten av rengjøringen ble vurdert med vanlig inspeksjon, måling av støvdekke (Dust Detector).
To etasjer med 70 kontorer ble grundig rengjort, mens 2 etasjer med 50 kontorer fungerte som kontroller der rengjøringen var som vanlig og ikke spesielt grundig.

Resultater
Grundig rengjøring ble utført på alle flater med mer egnet utstyr og førte til signifikant redusert støvdekke, men også i kontrolletasjene var det noen (men ikke signifikant) bedring.
Bedret rengjøring ga 39 % reduksjon av korttids sykefravær mot en økning på 5 % i kontrollgruppen. Bedret rengjøring ga også tendenser (men ikke statistisk signifikante) reduksjon av rapportert tretthet, øyeirritasjon, følelse av tørr luft, konsentrasjonsevne og produktivitet. Bruken av mer hensiktsmessig utstyr og metoder reduserte omkostningene ved rengjøringen med 17,4 % tross større omfang.

Kommentar:
Undersøkelsen har en del svakheter, men fungerer godt som forprosjekt. Den er foreløpig ikke publisert (januar 2002).


Se også Innemiljø og helse-forskning.

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideForskningsprosjekter ("Forprosjekt")