DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Godt innemiljø på jobben?

  • Innemiljøet på jobben er viktig for personalets helse og trivsel.

  • Er innemiljøet dårlig, blir det mer sykefravær, dårligere og tregere arbeid og mer uro
  • Dårlig innemiljø på jobben er dårlig økonomi for arbeidsgiveren
  • Kvaliteten på innemiljøet avhenger av beliggenhet, utforming og kvalitet der materialvalget spiller en rolle.
  • Det er også avhengig av vedlikehold og drift og av hvordan innemiljø tilrettelegges og brukes.

Det kan godt være at det må gjennomføres bygningsmessige tiltak for å få et helt godt innemiljø i et kontorbygg, for det er gjort mange feil i byggeprosessene her i landet. Uansett slike feil i bygningen kan vanligvis svært meget oppnås med omtanke og bevisste tiltak i forhold til innemiljø og ineklimadelen av det. Også nybyhde og bygningsmessig gode kontorlokaler trenger slik omtanke og bevisste tiltak

Her skal vi meget kort gi noen råd som følger inndelingen i "Kvalifisert skjønn-metoden" som brukes i kartlegning av de faktiske forholdene. Metoden er først og fremst utviklet for skoler, men kan meget lett tilpasses yrkesbygg. Den har vært brukt mye i kontorbygg der personalet har klaget over inneklimaet. For mer detaljerte råd henvises til litteraturlisten.

Noen ekstra hensyn er nødvendig for å skape et godt arbeidsmiljø for ansatte med astma eller annen overfølsomhet.

1. Uteluft ved friskluftinntak

Inntak for evt ventilasjonssystem og åpning av vinduer skjer der uteluften er renest mulig. Forurensninger fra biltrafikk må hindres så godt som mulig. Mange kontorbygg i byområder har så dårlig ventilasjon at personalet må åpne vinduene. Da er kontorer i gatenivå og de første etasjene oppover mye utsatt for trafikkforurensninger. Støvet derfra blander seg med husstøvet. Ventilasjonsinntak bør være på taket, mnenb for all del ikke slik at de tar nn forurensninger fra utblåsningskanaler fra samme bygg eller nabobygget!(se om Ventilasjon og luftskifte, pkt 10)

2. Tettboddhet / persontetthet

Dette pleier ikke være noie problem i kontorbygg. Er det mange som jobber sammen i e6t5 kontor eller kontorlandskap, er det først og fremst nødvendig at luftskiftet er tilpasset dette, og at støy dempes.

3. Spesiell forurensning inne

Kontroller at det ikke finnes kilder for asbeststøv. Radon skal være målt hvis bygget er i et område for radonproblemer. Radonkonsentrasjonen skal ikke nå 200 Bequerel/m3.

I mange kontorbygg ligger det matter av mineralullo oppe på himløingsplatern i taket.Pass på at det ikke drysser støv fra mineralull (steinull, glassvatt) fra isolasjon på oppsiden av himlingsplater! Tobakksrøyking må selvsagt ikke forekomme inne. Mange såkalte røykerom i kontorbygg er "nærmest en vits").

4. Andre forurensninger inne

Unngå best mulig at det trekkes inn smuss. Unngå materialer som avgasser kjemiske stoffer hit hører også ting som lukter "godt " slik som sterk blomsterduft, parfyme, maling og lakk og lim som lukter. Godt avtrekk på kjøkken, stellerom og toaletter etc. og evt kortvarig, ekstra gjennomtrekkslufting ved behov.

5. Temperaturforhold

Innetemperatur bør være mellom +20 og +22o Celsius og varmere bare hvis det er varmere ute. Mål temperaturen i barnas arbeidssone. God utvendig solavskjerming. Unngå at noen utsettes for varmestråling fra varmekilder i nærheten og heller ikke evt kaldras fra vindu eller kald yttervegg (mist 80 cm avstand!). Ikke trekk. Ikke gulvkaldt! Samarbeid med foreldrene tilm elever i småklassene og med elevene selv senere for å få en påkledning som er tilpasset temperaturforhold og aktivitetsnivå. Fysisk aktive unger holder seg ofte (for) varme i innetemperatur der stillesittende voksne fryser - hvis de ikke tar på seg en ekstra genser eller lignende.

6. Luftfuktighet

Ideelt mellom 20 og 40 prosent relativ luftfuktighet, men den blir høyere når det er fuktig luft ute. Følelse av "tørr luft" er bare en følelse som ofte bedrar. Den følelsen skyldes som oftest at slimhinnene og evt hud blir irritert av forurensninger i lufta (særlig svevestøv). I klasserom er det aldri behov for luftfukter, snarere tvert imot! Hvis det dannes kondens, er luftfuktigheten for høy. Kondensfukt kan føre til muggsoppvekst som kan skade både mennesker og materialer.

7. Lukter

Det er viktig med god avfallshåndtering. Passs på at luktende søppel ikke blir liggende i papirkurv eller andre steder i klasserommet. Få det ut! Ellers er det fint om man kan unngå å bruke luktende materialer, parfyme etc. Klær som det lukter røyk av, bør heller ikke komme inn.

8. Lodden- og hyllefaktor

Lodne materialer (tekstiler, teppegulv) og alle høye vannrette flater samler støv som lett blir (kjemisk forurenset ) svevestøv og er besværlige å rengjøre. Obs på støvsamlende ventilasjonskanaler og hengende armatur! Ikke bruk skaptopper som lagerplass slik at de sjelden eller aldri blir rengjort.

9. Renhold

Dette består i å trekke inn minst mulig smuss, sand og støv og minst mulig kjemiske stoffer som kan sette seg på støv, og det dreier seg om rengjøring med riktig utstyr på de riktige stedene til riktige tider. Tilrettelegg for dette slik at rengjøringen ikke blir unødig besværlig og irriterende. God støvsuger med "allergifilter" (slett ikke nødvendig med de dyreste) og aller helst sentralstøvsuger. Tørre metoder eller bruk av lett fuktet mopp der det kan gjennomføres. Miljømopp på periskopstang for rengjøring av høye flater og lister.

10. Ventilasjon

Mange skoler har helt utilstrekkelig luftskifte. Pass iallfall på at alle lufteventiler er åpne og utildekket, og bruk så lufting når det r mulig. Alle skoler bør ha aktiv, balansert ventilasjon. Det er en motesak for tiden hos arkitekter å satse på såkalt "naturlig" ventilasjon som bruker teknikk slik at det egentlig er en blanding - såkalt "hybridventilasjon" ("bastardventilajon" blant VVS-spesialister). Rapporter viser at dette faller dyrt og sjelden fungerer tilfredsstillende. I tillegg til ventilasjonsopplegg må det alltid være mulig å åpne vinduer. Ved utilstrekkelig ventilasjon bør det gjennomføres kortvarige gjennomnluftinger med gjennomtrekk i den kjølige del av året. Det hjelper godt å komme ut i frisk luft, og elevene bør ut i alle friminutter.

11. Allergener inne

Ikke tillat at noen tar med seg dyr inn i barnehagen. Barn som har kjæledyr hjemme bør helst få børstet av seg støvet fra dyrene før de kommer inn. Yttertøy bør ikke tas inn i oppholdsrom. Er det noen elever med allergi mot dyr, bør forholdene tilrettelegges i samråd og samarbeid med foreldrene. Ikke trekk inn kvister med rakler eller blomster og gress som kan gi pollenallergi (se senere). Muggsopper inne bør unngås det som er mulig (se senere). Utleie av gymnastikksal eller andre rom til utstillinger e.l. av dyr må ikke forekomme.

12. Byggets historie

Her er det særlig viktig å oppspore og evt fjerne eller rette opp gamle og nye fuktskader. Fukt i bygningsmaterialer gir risiko for vekst av muggsopper og andre mikroorganismer som kan gi et dårlig innemiljø og forskjellige fuktskadesykdommer. Lukter det mugg, så er det muggsoppvekst, og den må stoppes. Muggsoppinfisert materiale må fjernes!"

13. Støy

Støy fra barna hører med, men kan reguleres noe innenfor moderate tiltak for barneoppdragelse. Akustikken i rommene kan være et problem. Det kan vanligvis løses men pass på at løsningene ikke går ut over renholdet. Støy fra andre kilder bør unngåes i den grad det er mulig. Altfor mange skoler er bygd nær støyende trafikk, og det kan skape konflikt med behov for vinduslufting. Det kan bli nødvendig å få gjennomlufting ved å lufte gjennom flere rom og bruke vinduer og dører som vender bort fra trafikken.

14. Belysning

Alle trenger godt arbeidslys, men lyset kan og skal være behagelig. Det er særlig viktig å passe på når det brukes lysstoffrør. Lysrør som gir flakkende lys, må skiftes straks. Fargevalg på vegger etc er med på å bestemme lyskvalitetene. Det skal være særlig goidt lys på tavlen

15. ENØK/ HENØK

Energiøkonomisering (ENØK) er en viktig del av miljøarbeidet på denne kloden og bør gjennomføres best mulig. Men det må ikke gå ut over helsen. Helse må settes først, derfor HENØK! Dårlig HENØK er dårlig ENØK selv om man sparer på strømmen. Vanlige feil er at ventilasjonsanlegg stenges av helt når bygningen ikke er i bruk. Det er dårlig HENØK fordi det i ventilasjonskanalene samles opp forurensninger som så kan blåses ut i rommene når systemet startes opp igjen. Det kan også bli opphopning av andre forurensninger pga avgassinger i det uventilerte rommet. Også for brutal nattsenkning av temperaturen er gal HENØK og misforstått ENØK. Temperaturen bør iallfall ikke senkes mer enn til ca 15 grader C.

16. Annet

Hit hører både fysiske, estetiske og psykososiale forhold. Viktig er hvordan sskolen er tilrettelagt for ulike funksjonshemninger. Trivelighet og samværsforhold teller også med her. Men det står jo sentralt for alle som jobber i skolen.


Presseklipp

Dårlig inneluftkvalitet - den største trusselen mot ansattes helse
Presseklipp Norsk VVS nr 1, januar 2006 (Torheim NT , 2006):
"En undersøkelse blant amerikanske yrkeshygienikere viser at kvaliteten på inneluften er det de er mest bekymret for i forhold til amerikanske arbeidstakeres helse. En tidligere studie fra STAMI viser at en fjerdedel av kontoransatte har plager som skyldes dårlig inneklima.".

745 medlemmer av den amerikanske yrkeshygieniske forening (American Industrial Hygiene Association (AIHA) ) ble spurt og over 40% oppfattet dårlig inneklima som den viktigste årsaken til at arbeidstakere ble syke i følge spørreundersøkelsen.
Årsaker som ble nevnt er bl.a. diverse avgassinger til inneluften, støv, dårlig ventilasjon og dårlig vedlikeholdte ventilasjonsanlegg. Det nevnes tilfeller der hele bygninger er stengt poå grunn av for dårlig inneklima.

Dette passer med det som ble funnet i en undersøkelse i regi av Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og publisert i 2003 (Skyberg et al 2003).
3562 kontoransatte svarte på spørreskjema. Hyppigste plager var følelse av utmattethet (unormal tretthet) , hodepine/tung i hodet, irriterte øyne og tørr hud i ansiktet.
Mest uttalt var hud - og slimhinneplager hos ansatte med allergi, men mange andre hadde også plager.
Sjelden (bare ukentlig) rengjøring og dårlig lokal temperaturkontroll økte risiko for plager. Bruk av for dårlig støvfiltrering i ventilasjonsanlegg økte risiko for plager. Også psykososiale forhold var av betydning.

I en annen undersøkelse (Skyberg et al 2004) ble betydningen for helse av rengjøring undersøkt spesielt i en kontorbygning.
Undersøkelsen omfattet 114 ikke-røykere som hadde rapportert slimhinneirritasjon i kontormiljøet, Gruppen ble delt i en ("aktiv" som fikk kontorene meget grundig rengjort og en kontrollgruppe ("placebo") der rengjøring av kontorene bare fikk en overflatisk og lite grundig rengjøring. Det ble gjennomført måling av partikler i inneluften, deltakerne besvarte spørreskjema og graden av tett nese ble målt med en spesiell objektiv metode før og etter rengjøring.

God rengjøring viste tydelig reduksjon av støvmengde, færre inneklimaplager og bedring av nesetetthet sammenliknet med funnene i kontrollgruppen der rengjøringen var dårlig.

Dette passer godt også med resultater undersøkelsen Miljørenhold i Bærumskolene (Aas 1996) der støv var den faktor som slo sterkest ut for sammenheng med helseplager hos elevene. En utenforstående statistikker beregnet der at bedret renhold ville gi betydelig redusert forekomst av "hyppige forkjølelser", "mye snue", "tett nese" og " nysing".

Litteratur:

  • Skyberg K, Skulberg KR, Eduard W, Skaret E, Levy F, Kjuus H. Symptoms prevalence among office employees and associations to building characteristics. Indoor Air. 2003 Sep13(3):246-52.
  • Skulberg KR, Skyberg K, Kruse K, Eduard W, Djupesland P, Levy F, Kjuus H. The effect of cleaning on dust and the health of office workers: an intervention study. Epidemiology. 2004 Jan15(1):71-8.
  • Torheim NT , (2006): Dårlig inneluftkvalitet - den største trusselen mot ansattes helse Norsk VVS ( 2006) 49: 8.
  • Aas K (1996): Miljørenhold i Bærumskolene. Rapport. FDV etaten, Bærum Kmmune
Annen aktuell litteratur om renhold
_
  • Franke D L et al (1997): Cleaning for improved Indoor air quality: an initial assessment of effectiveness. Indoor Air 7:41-54.
  • Gustavsen K, Odd A (1999): Renhold og innemiljø.- en guide til nytte for renholdere og brukere. Arbeidsmiljøforlaget, Oslo.
  • Gyntelberg F et al.(1994): Dust and the Sick Building Syndrome. Indoor Air 4: 223-238
  • Figley DA, Makohon JT, Fugler D (1993): The efficiency of clean-up techniques for removing lead contaminated dust from floor coverings. Indoor Air'93, Helsingfors, Proceedings vol. 6: 267-272
  • van Beuningen MF, Clausen G, Pettersen J, Fanger PO (1994): Reducing the sensory air polluting load in a building by renovation. Healthy Buildings'94, Budapest, Proceedings vol. 2: 413-418 (-2).
  • Schneider T, Nilsen SK, Dahl I: Cleaning Methods, their Effectiveness and Airborne Dust Generation. Building and Environment, Vol. 29, No. 3: 369-372 (-2)
  • Schneider T, Lebner T, Nilsen SK, Petersen OH: Quality of Cleaning Quantified. Building and Environment, Vol. 29, No. 3: 363-367


Se også: Hvorfor et godt innemiljø, Sykdomsoversikt, Kvalifisert skjønn-metoden

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideGodt innemiljø på jobben?