DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Innemiljø og helse; FORSKNING

De aller fleste vet at innemiljøet kan ha stor betydning for helsen både ved allergier, overfølsomme luftveier med mer og ved såkalt inneklimasykdom.

Et stort antall undersøkelser bekrefter de mange enkeltmennesker erfaringer om dette.

Våre kunnskaper er mangelfulle, men vi vet nok til å skape og vedlikeholde gode innemiljøer både for barn og voksne

Vi kan finne ut om det er sannsynlig klare sammenhenger mellom bestemte forhold i innemiljøet og sykdom og plager hos et enkelt individ.

Vi kan vanligvis ikke bevise slike sammenhenger med objektive, håndfaste bevis.

Forskningen er kommet for kort i dette feltet som i mange andre områder av menneskers biologi og biokjemi.


Individuell risiko for å utvikle sykdom er avhengig av en mangfoldighet av gener hos risikanten og av risikantens biokjemiske og immunologiske erfaring og status under forskjellige risikoforhold. Risikoforhold finnes enkeltvis og i et mangfold av kombinasjoner innen livsstil, infeksjoner, kost og miljø.

Hvert individ ("risikant") har mer eller mindre risiko for sykdom. Det avhenger av arvelige egenskaper, immunologisk utvikling ,"erfaring" og status i øyeblikket og tilsvarende biokjemisk utvikling, "erfaring" og status i øyeblikket (à tåleterskel, toleransegrense).

(Ill.:Corel)

A

Det er intet enkelt menneske gitt å ha god innsikt i alt dette. Fordypning krever avgrensning. En avgrensning som er relevant, er den som konsentrerer seg om betydningen av innemiljøet.  Det er relevant fordi de aller fleste mennesker oppholder seg innendørs mer enn 90% av sin tid. Vi konsumerer også atskillig mer luft målt i vektenheter enn mat og drikke.

Allergiforskning er kommet et godt stykke på vei, men---

Studier av allergi, allergimekanismer, allergenkilder og allergener inne har gitt oss viktig kunnskap. Her er forskningen kommet langt de siste ti-årene. Fortsatt vet vi imidlertid for lite om egenskaper og forekomst av forhold i mat og luft som virker forsterkende på allergi og hyperreaktivitet. Vi vet svært lite om stoffer som kan fremkalle og forverre andre intoleransereaksjoner og sykdom gjennom inhalasjon ("spesifikk kjemisk overfølsomhet"). Tross mye forsknings er det ennå ingen som kjenner mekanismene bak hyperreaktivitet og kjemisk intoleranse.

Lite forskning om inneklimasykdom

Et dårlig inneklima kan gi sykdom og plager ikke bare ved allergi og annen kjent overfølsomhet. Symptomer på inneklimasyke (engelsk: Sick building syndrome symptoms (SBS, SBSS)) er svært vanlige. Mange av de plager som rapporteres, kan imidlertid ha helt andre årsaker (se Differensialdiagnoser). Påvisning av sammenheng mellom forhold i innemiljøet og sykdom kan bare skje når plagene opptrer hos et flertall mennesker under opphold i samme innemiljø. Unntaket finnes ved spesielle allergier og i enkelte tilfeller av yrkesastma.

Se dokumentet Dokumentasjon

Diagnose for personen + diagnose for innemiljøet + bevise sammenhengen?

Man kan til en viss grad stille en diagnose på innemiljøet og samtidig en diagnose på et enkelt individ, men å bevise eller motbevise en sikker sammenheng lar seg vanligvis ikke gjøre. Det finnes ingen objektive tegn. Hvem kan dokumentere objektivt om jeg har hodepine eller ikke, er kvalm eller ikke? Undersøkeren ender opp med en sannsynlighetsdiagnose etter beste skjønn, og det skjønnet krever atskillig innsikt. Uten slik innsikt følger mange den lettvinte snarveien å henvise til psykosomatiske mekanismer - selv om heller ikke det kan dokumenteres objektivt.

Myndighetene har gitt en del retningslinjer (normer, grenseverdier) for god luftkvalitet, men begrenset til et fåtall variabler. Grenseverdiene bygger ikke på eksakte kunnskaper, men er satt etter (kvalifisert) skjønn.

Med andre ord: dette er vanskelig. Det er behov for forskning.

Forskningsproblemer og -utfordringer

Vanskene gjenspeiles i forskningen og ikke minst i den epidemiologisk del av slik forskning. De aller fleste går inn i forskningsprosjektene uten å ha full innsikt i problemstillingene, eller de ignorerer viktige sider av dette og trekker for bastante konklusjoner. Det er ønskelig at forskningsrapportene ledsages av klare reservasjoner mht alle de faktorene som ikke er undersøkt, men kanskje kan ha avgjørende betydning. Uten dette blir konklusjonene lite troverdige for ikke å si enfoldige. De fører til feilaktige fortolkninger, og forskerne er med på å skape myter.

En optimal undersøkelse av inneklimaets betydning for helse og sykdom er ennå ikke utført. Det gjelder for allergi og astma og enda mer for inneklimasykdommer. Oppgaven er for svær, komplisert, kostbar og ressurskrevende.

Hvert individ ("risikant") har mer eller mindre risiko for sykdom. Det avhenger av arvelige egenskaper, immunologisk utvikling ,"erfaring" og status i øyeblikket og tilsvarende biokjemisk utvikling, "erfaring" og status i øyeblikket (à tåleterskel, toleransegrense).

På hvert slikt individ kan dosen av forskjellige belastninger i miljø, livsstil, smitte og kost enkeltvis eller samlet overstige den aktuelle tåleterskelen og gi sykdom.

I figuren har individ "A" i seg selv lav risiko for den aktuelle belastningen, og da behøves en betydelig belastning for å utløse sykdom. Individ "B" har derimot betydelig risiko overfor den aktuelle belastningen, og det skal lite til før det utløses sykdom.

Variabler hos risikanten

Antall variabler i hvert enkelt individ (risikanten) som undersøkes, er stort. Det er genetiske grunnlag langt ut over det rent immunologiske; det er stor variasjon i immunologisk og biokjemisk erfaring, status og beredskap, og bare deler av dette er kjent.

Det kan stilles spørsmål på spørsmål om forhold som kan ha spilt en rolle i negativ eller positiv retning. Hvordan var og er luftveienes rensesystem (clearance) under ulike eksponeringsperioder? Hvilke enzymer er involvert, og hvordan fungerer de under forskjellige belastninger? Finnes det noen subklinisk infeksjon? Hvor stor var eksponeringen for tobakksrøyk i fosterliv og de første leveår? Var vannkilden infisert? Spiste barnet jord som to-åring? Hvordan var bakteriefloraen i tarmen i småbarnsalderen? Hvordan er hygienen? Mye av dette er ikke målt, eller er umålelig med dagens teknikker.

Variabler i miljø, kost og livsstil


Antall variabler i innemiljøet som kan ha betydning, er stort. Bolig, barnehage, skole, yrkesbygg, transportmidler - hvilken arena betyr noe og når? I forhold til hvilke påvirkninger av infeksjoner, påtrengende antigener, endotoksiner og mykotoksiner, kjemiske stoffer (f.eks frie radikaler, oksidanter og antioksidanter) i mat, drikke og luft? Hvilke kjemiske stoffer i gassform (flyktige organiske forbindelser, VOC) kan ha innflytelse på mennesker med forskjellige grader av enzymfunksjoner? Er det aller mest kjemiske stoffer, toksiner, allergener etc som bæres i og (som last) på svevestøv som betyr noe

(Ill.:Corel>

Det er vanskelig å skaffe pålitelige svar på viktige spørsmål. Optimal forskning i dette området forutsetter godt samarbeid mellom dyktige og engasjerte mennesker fra flere fagområder. Et slikt samarbeidsteam er vanskelig å etablere og finansiere.

Få våger å satse

Når forskningen er så krevende og det samtidig vil være usikkerhet om resultatene vil bli signifikante, er det få som våger satse. Det er så mange andre spennende forskningsoppgaver som er enklere, gir sikrere resultater og er mer prestisjefylte. Derfor blir det vel fortsatt mye vi ikke kan dokumentere i dette feltet.

Se også dokumentene: "Forskningsprosjekter", Dokumentasjon, "Innemiljø og sykdom. Hva vet vi?" og Biokjemiske forklaringsmodeller

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideInnemiljø og helse; FORSKNING