DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Vurdering av lukt. Luktkammer. Luktpanel

Luktkammer

Dette er en smart måte å bedømme avgassing og lukter fra forskjellige materialer som du kan bruke selv.

Du bruker helt rene 1/2 liters hermetikkglass som kan tettes helt med lokket. En liten bit av det materialet du vil undersøke, legges i glasset som lukkes til godt. Dette får stå i ro ca en uke i vanlig værelsestemperatur. Så åpner du og lukter på innholdet. Dette må gjøres i frisk inneluft, og du bør ikke være forkjølet eller tett i nesen. Det er lurt å la flere personer teste lukten nonlunde samtidig og beskrive lukten og gi en tallkarakter fra 0 (ingen lukt) til 10 (veldig sterk lukt). God lukt "skåres" etter styrken av lukten like meget som vond lukt.

Lukt oppfattes individuelt både kvalitativt og på meget forskjellige nivåer/konsentrasjoner av ulike gasser og kjemisk belastet svevestøv. Med en del trening lærer du deg til å karakterisere både type og styrke av ulike lukter.

Luktpanel

Lukt kan bedømmes av spesielt trenete mennesker (friske, ikke-røykere) i såkalte luktpanel.

For luktopplevelse angitt av et trenet luktpanel har Fanger introdusert angivelsen olf der 1 olf = sensorisk forurensning fra et gjennomsnittsmenneske (ikke-røker!) med god personlig hygiene og vanlig kontorarbeid i termisk balanse med omgivelsene. I denne sammenheng brukes også begrepet "desipol" der desipol er enheten for luftkvalitet. 1 desipol = 1 olf ventilert med 10 liter ren uteluft pr. sekund .

Når man merker lukt, kan det oppstå ubehag- som igjen kan føre til uheldige reflekser. Lukt-tersklene for forskjellige VOC er derfor vektlagt mye i en del undersøkelser (se om "olf").

Dette er diskutert bl.a. av Damgaard et al 1997. For MVOC er det gjort /vellykkede) forsøk med spesielt trente hunder etter same prinsipp som for "narkohunder".

Bioassay på forsøksdyr

I eksperimenter for å finne frem til grenseverdier er det gjort en del forsøk særlig på mus - (som oftest etter ref ASTM 1984). En slik bioassay er beskrevet av Hansen og medarbeidere 1994, Nielsen et al 1997.

Hannmus blir plassert i små "pletysmografer" (en boks som omgis hele kroppen lufttett og der trykkforandringer måles (som ved lungefunksjonsundersøkelser på mennesker ("body box"). Hodet på musen stikker inn i et lite eksponeringskammer og er lufttett atskilt fra pletysmografen med en spesiell krave rundt musens hals. Teknikken er beskrevet allerede av Alarie 1966.

Eksponeringen kan føre til to forskjellige typer "positive" reaksjoner:

  1. Sensorisk (sanset) irritasjon av øvre luftveier som gir et typisk irritasjonsmønster ("sensory irritation pattern") og beror på reflekser gjennom nerven: nervus Trigeminus som har nerve-ender i nesehulrommet.
  2. Irritasjon av lungereseptorer gir et annet pustemønster (pulmonary irritation pattern). Dette er beskrevet i Nielsen et al 1997.
Ut fra disse eksperimentene foreslås grenseverdier for yrkeseksponering (TLV= "Threshold Limit Value") med bruk av beregningsfaktorer som tar hensyn til mulig overfølsomhet hos mennesker som det gjelder.

OLF: Fanger P O (1988): Introduction of the olf and the decipol unit to quantify air pollution perceived by humans indoors and outdoors. Energy and Buildings 12: 1-6.

Se også: "Lukt", "Betinget refleks på lukt".

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideVurdering av lukt. Luktkammer. Luktpanel.