DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Godt innemiljø i barnehagen?

  • En barnehage er god bare hvis personalet er godt og innemiljøet er godt.

  • Er innemiljøet dårlig, er barnehagen dårlig!
  • Kvaliteten på innemiljøet avhenger av beliggenhet, utforming og kvalitet der materialvalget spiller en rolle.
  • Det er også avhengig av vedlikehold og drift og av hvordan uteareal og innemiljø tilrettelegges og brukes.


Det kan godt være at det må gjennomføres bygningsmessige tiltak for å få et helt godt innemiljø i barnehagen for det er gjort mange feil i byggeprosessene her i landet. Uansett slike feil i bygningen kan vanligvis svært meget oppnås med omtanke og bevisste tiltak i forhold til innemiljø og inekliumadelen av det. Også nybyhde og bygningsmessig gode barnehager trenger slik omtanke og bevisste tiltak.

Her skal vi meget kort gi noen råd som følger inndelingen i "Kvalifisert skjønn-metoden" som brukes i kartlegning av de faktiske forholdene. For mer detaljerte råd henvises til litteraturlisten.

1. Uteluft ved friskluftinntak

Inntak for evt ventilasjonssystem og åpning av vinduer skjer der uteluften er renest mulig. Forurensninger fra biltrafikk må hindres (foreldre som bringer og henter barn med bil, skal ikke tillates å kjøre helt inn til bygningen (se om Ventilasjon og luftskifte, pkt 10)

2. Tettboddhet / persontetthet

Det skal ikke være flere barn og personale sammen i et rom enn at lufta føles god. Barnehagebarn er små av vekst, men bruker mye luft (oksygen) pga fysisk aktivitet. Hvis lufta føles dårlig (og karbondioksid (CO2) er mer enn 1000 ppm, er det et tegn på for mange mennesker i forhold til luftvolum og luftskifte. Det kan være lurt å få kontrollert CO2 under aktiv bruk av rommene (kommunehelsetjenesten eller HMS-etaten). Evt. må luftskiftet økes.

3. Spesiell forurensning inne

Kontroller at det ikke finnes kilder for asbeststøv. Radon skal være målt og ikke nå 200 Bequerel/m3. Pass på at det ikke drysser støv fra mineralull (steinull, glassvatt) fra isolasjon på oppsiden av himlingsplater! Tobakksrøyking må selvsagt ikke forekomme inne (eller i barnas påsyn ute).

4. Andre forurensninger inne

Unngå best mulig at det trekkes inn smuss (innesko!) og materialer som avgasser kjemiske stoffer; hit hører også ting som lukter "godt " slik som sterk blomsterduft, parfyme, maling og lakk og lim som lukter. Godt avtrekk på kjøkken, stellerom og toaletter etc. og evt kortvarig, ekstra gjennomtrekkslufting ved behov.
Både barnehagepersonal og foreldre vil finne mange praktiske råd i boken: "Allergi, eksem, astma i hjem, barnehage og småskole" (Helga Risnes Tilley og Kjell Aas, som utgis av Norges Astma- og Allergiforbund i 2002).

5. Temperaturforhold

Innetemperatur bør være mellom +20 og +22o Celsius og varmere bare hvis det er varmere ute. Mål temperaturen i barnas krype- og kravlesone. God utvendig solavskjerming. Unngå at noen utsettes for varmestråling fra varmekilder i nærheten og heller ikke evt kaldras fra vindu eller kald yttervegg (god avstand! Kjenn etter selv!). Ikke trekk. Ikke gulvkaldt! Samarbeid med foreldrene for å få en påkledning som er tilpasset temperaturforhold og aktivitetsnivå. Fysisk aktive unger holder seg ofte (for) varme i innetemperatur der stillesittende voksne fryser - hvis de ikke tar på seg en ekstra genser eller lignende.

6. Luftfuktighet

Ideelt mellom 20 og 40 prosent relativ luftfuktighet, men den blir høyere når det er fuktig luft ute. Følelse av "tørr luft" er bare en følelse som ofte bedrar. Den følelsen skyldes som oftest at slimhinnene og evt hud blir irritert av forurensninger i lufta (særlig svevestøv). I barnehager er det aldri behov for luftfukter, snarere tvert imot! Hvis det dannes kondens, er luftfuktigheten for høy. Kondensfukt kan føre til muggsoppvekst som kan skade både mennesker og materialer.

7. Lukter

En sak for seg er all vondlukten som barn lager selv i den alderen. Det er barnehagepersonalet vant til å ordne opp med. Det er viktig at stellerom og toaletter er særlig godt utluftet. De bør ha eget avtrekk som skaper undertrykk i rommet. Forholdene må legges til rette for god hygiene og god avfallshåndtering. Rommet der skitne bleier og annet avfall oppbevares før henting, bør også ha eget avtrekk som skaper undertrykk i rommet. Ellers er det fint om man kan unngå å bruke luktende materialer, parfyme etc. Klær som det lukter røyk av, bør heller ikke komme inn.

8. Lodden- og hyllefaktor

Lodne materialer (tekstiler, teppegulv) og alle høye vannrette flater samler støv som lett blir (kjemisk forurenset ) svevestøv og er besværlige å rengjøre. Obs på støvsamlende ventilasjonskanaler og hengende armatur! Ikke bruk skaptopper som lagerplass slik at de sjelden eller aldri blir rengjort. Barnas lodne lekedyr er støvsamlere som bør være vaskbare - og vaskes hyppig.
Unngå å bruke materialer som avgir mye støv og spesielt ikke irriterende eller allergifremkallende støv.

Husk at angoragarn støver og inneholder kaninhår!

9. Renhold

Dette består i å trekke inn minst mulig smuss, sand og støv og minst mulig kjemiske stoffer som kan sette seg på støv, og det dreier seg om rengjøring med riktig utstyr på de riktige stedene til riktige tider. Tilrettelegg for dette slik at rengjøringen ikke blir unødig besværlig og irriterende. God støvsuger med "allergifilter" (slett ikke nødvendig med de dyreste) og aller helst sentralstøvsuger. Tørre metoder eller bruk av lett fuktet mopp der det kan gjennomføres. Miljømopp på periskopstang for rengjøring av høye flater og lister.

10. Ventilasjon

Mange barnehager har helt utilstrekkelig luftskifte. Pass iallfall på at alle lufteventiler er åpne og utildekket, og bruk så lufting når det r mulig. Alle barnehager bør ha aktiv, balansert ventilasjon. Det er en motesak for tiden hos arkitekter å satse på såkalt "naturlig" ventilasjon som bruker teknikk slik at det egentlig er en blanding - såkalt "hybridventilasjon" ("bastardventilajon" blant VVS-spesialister). Rapporter viser at dette faller dyrt og sjelden fungerer tilfredsstillende. I tillegg til ventilasjonsopplegg må det alltid være mulig å åpne vinduer. Ved utilstrekkelig ventilasjon bør det gjennomføres kortvarige gjennomnluftinger med gjennomtrekk i den kjølige del av året. Det hjelper godt å få ungene og personalet ut i frisk luft en stund midt på arbeidsdagen.

11. Allergener inne

Ikke tillat at noen tar med seg dyr inn i barnehagen. Barn som har kjæledyr hjemme bør helst få børstet av seg støvet fra dyrene før de kommer inn. Yttertøy bør ikke tas inn i oppholdsrom. Er det noen barn med allergi mot dyr, bør forholdene tilrettelegges i samråd og samarbeid med foreldrene. Mange småbarn er disponert for å utvikle allergi mot dyr (katt, hund, hest, marsvin, kanin mm), og støv fra klærne til andre barn i barnehagen som har dyr hjemme eller kjæler med dyr, kan være avgjørende for dette.

Dyrehold (ute eller inne) i barnehager bør ikke forekomme. NB! Se "Forskrift for miljørettet helsevern for barnehager og skoler m.v."!
Ikke trekk inn kvister med rakler eller blomster og gress som kan gi pollenallergi (se senere). Madrasser og sengetøy i hvilerom kan bli oppholdssted for husstøvmidd med allergirisiko, Muggsopper inne bør unngås det som er mulig (se senere).
Billedboken "Orfor" (Kjell Aas, NAAF og Forlaget Allergi og miljø, 2001)forklarer for barna selv hvorfor de bør vise hensyn til allergi.

12. Byggets historie

Her er det særlig viktig å oppspore og evt fjerne eller rette opp gamle og nye fuktskader. Fukt i bygningsmaterialer gir risiko for vekst av muggsopper og andre mikroorganismer som kan gi et dårlig innemiljø og forskjellige fuktskadesykdommer. Lukter det mugg, så er det muggsoppvekst, og den må stoppes. Muggsoppinfisert materiale må fjernes!"

13. Støy

Støy fra barna hører med, men kan reguleres noe innenfor moderate tiltak for barneoppdragelse. Akustikken i rommene kan være et problem. Det kan vanligvis løses men pass på at løsningene ikke går ut over renholdet. Støy fra andre kilder bør unngåes i den grad det er mulig. Altfor mange barnehager er bygd nær støyende trafikk, og det kan skape konflikt med behov for vinduslufting. Det kan bli nødvendig å få gjennomlufting ved å lufte gjennom flere rom og bruke vinduer og dører som vender bort fra trafikken.

14. Belysning

Alle trenger godt arbeidslys, men lyset kan og skal være behagelig. Det er særlig viktig å passe på når det brukes lysstoffrør. Lysrør som gir flakkende lys, må skiftes straks. Fargevalg på vegger etc er med på å bestemme lyskvalitetene.

15. ENØK/ HENØK

Energiøkonomisering (ENØK) er en viktig del av miljøarbeidet på denne kloden og bør gjennomføres best mulig. Men det må ikke gå ut over helsen. Helse må settes først, derfor HENØK! Dårlig HENØK er dårlig ENØK selv om man sparer på strømmen. Vanlige feil er at ventilasjonsanlegg stenges av helt når bygningen ikke er i bruk. Det er dårlig HENØK fordi det i ventilasjonskanalene samles opp forurensninger som så kan blåses ut i rommene når systemet startes opp igjen. Det kan også bli opphopning av andre forurensninger pga avgassinger i det uventilerte rommet. Også for brutal nattsenkning av temperaturen er gal HENØK og misforstått ENØK. Temperaturen bør iallfall ikke senkes mer enn til ca 15 grader C.

16. Annet

Hit hører både fysiske, estetiske og psykososiale forhold. Viktig er hvordan barnhagen er tilrettelagt for ulike funksjonshemninger. Trivelighet og samværsforhold teller også med her. Men det står jo sentralt for alle som jobber i barnehager.


Forskrift!

Forskriften gjelder meg også selv om jeg er som jeg er!

"Forskrift for miljørettet helsevern for barnehager og skoler m.v."!


Aktuelt spørsmål: Katteallergi i barnehagen


Mange barn i barnehagen her har katt hjemme. En pike på 4 år er allergisk mot katt. Hun får snue og av og til astma når hun er i barnehagen. Bør hun få allergivaksine mot katt for å kunne fortsette her?

SVAR:


Dette er en viktig problemstilling i mange barnehager (og skoler). Svaret på ditt spørsmål må bli ganske langt, men la meg med en gang si: NEI, dette barnet bør ikke plages med allergivaksinering mot katt. Det er en langvarig, krevende og plagsom behandling for barnet, og det er ikke sikkert at det hjelper.

Mange familier har katt, og katteallergener hører til de aller hissigste ved allergi. Samtidig er allergener fra katt klebrige og fester seg til lett til katteeierens klær og så til støv overalt hvor de ristes løs fra klærne.
Fordi kattehold er så vanlig, kommer det mye av slike allergener inn i barnehager og skoler. De bæres med svevestøv som pustes inn. Populært sagt: i en hver barnehage og hvert klasserom er det til en hver tid ”en halv katt”. Det er mer enn nok til at mange med allergi mot katt blir syke, og reaksjonen kan vare lenge etter at barnet er kommet hjem. Et tilleggsproblem er at en som stadig utsettes for allergener som ikke tåles, etter hvert utvikler også hyperreaktivitet, og det kan forverre sykdommen.

Medisiner hjelper mot symptomene, men tar ikke ondet ved roten. Derfor er det naturlig å spørre om allergivaksinering (”hyposensibilisering”) hjelper. Fra tid til annen dukker det opp i media svært så løfterike oppslag om effekten av slik behandling med henvisning til utsagn fra overentusiastiske leger. Slike oppslag må leses med stor skepsis!
Det har vært gjennomført mye forskning på dette – ikke minst i Norge. Norske forskere har også bidratt vesentlig til bedring av preparater som brukes i allergitesting og allergivaksinering. Resultatene av allergivaksinering er likevel ikke blitt gode nok i forhold til innsatsen og belastningen på barna.
Allergivaksinering innebærer en lang rekke sprøyter. Det begynner med injeksjoner av det rette ekstraktet i meget lav konsentrasjon, og så økes doser og konsentrasjonene etter hvert, inntil man er i nærheten av høyeste tålte dose. For å unngå plagsomme reaksjoner bør behandlingen gjennomføres av spesialist med erfaring i dette. Behandlingen (med vedlikeholdsdoser) bør gjennomføres iallfall i 3 år, ofte lenger.

Best resultater oppnås ved allergivaksinering mot pollen ved høysnue. Noen blir meget bedre, andre blir litt bedre, atter andre merker liten forskjell, og noen få blir kanskje litt verre. Entusiastiske leger hevder at 80 prosent av voksne pasienter med høysnue blir bedre, men ser man kritisk på dette, er det ca 50 prosent som blir mer eller mindre bedre av injeksjonsbehandlingen, mens ca 30 prosent blir bedre uansett og av andre årsaker. Med andre allergener, som for eksempel fra katt, er resultatene dårligere enn med pollen, og resultatene ved astma er dårligere enn ved høysnue.-

Ingen kan forutsi hvem som vil være heldig og hvem uheldig. Det dreier seg sannsynligvis om genetiske forhold som vi ikke kan kartlegge foreløpig. Voksne mennesker kan selv ta standpunkt til om de vil ta sjansen med en slik langvarig og belastende behandling selv om resultatet er usikkert.
For barn stiller det seg annerledes. Det kan ikke være riktig å utsette barn for slik behandling uten å vite at det vil føre til avgjørende bedring. På Voksentoppen har man sluttet med allergivaksinering på barn bortsett fra noen få tilfeller av livstruende allergi mot stikk av veps og bi. Da dreier det seg om andre reaksjonsmekanismer enn ved allergi mot sånt som pustes inn.
Det pågår en intens forskning for å komme frem til bedre behandlingsmåter enn den nevnte hyposensibiliseringen, men det tar nok ennå lang tid før man kan gi småbarn et godt tilbud.

Hvis barnehagen din ikke kan løse problemet med tilførsel av allergener fra katt gjennom de andre barna, bør man kanskje ta opp spørsmålet om fireåringen med katteallergi heller bør finne en familiebarnehage der ingen barn kommer fra hjem med dyrehold.

Uteområdet er også viktig!

Det er fint om ungene får komme mye ut med lek og fysisk aktivitet. Uteområdet, lekemuligheter og sikkerhet må ivaretas, se dokumentet "Uteområdet"

Se også: Uteområdet, Hvorfor et godt innemiljø, Sykdomsoversikt, Kvalifisert skjønn-metoden

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideGodt innemiljø i barnehagen?

 

AKTUELLE KATEGORIER :
skoler og barnehager