DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Luftkvalitet og karbondioksid (CO2)

  • CO2 - karbondioksid - er et greit mål for luftkvaliteten inne i

    forhold til hvor mange mennesker som oppholder seg der.

  • Myndighetene har satt 1000 ppm (0,1 vol%) som øvre akseptable grense i barnehager og skoler

  • I skoler er det vist sammenheng mellom for høye CO2 konsentrasjoner og ulike utslag av "inneklimasyke"

  • For yrkesbygg bør det være tilsvarende kvalitetskrav for inneluft, fordi dårlig luftkvalitet også gir inneklimasyke hos noen voksne, nedsetter arbeidsevne og produktivitet - og betyr dårligere økonomi for arbeidsgiveren


Karbondioksid (CO2)
Karbondioksid (CO2) er en fargeløs og luktløs gass som i alt vesentlig er et forbrenningsprodukt fra stoffskiftet til levende organismer.
Innendørs er vi mennesker selv den viktigste kilden. Når vi puster, skilles CO2 fra stoffskiftet (forbrenningen) inne i oss gjennom det ”brukte” blodet vårt ut gjennom lungene og utpusten, mens vi får inn oksygen (O2) fra den friske luften vi har pustet inn.

Hvert voksent menneske skiller ut omtrent 12 liter CO2 i timen ved stillesittende arbeid. I et klasserom med oppunder 30 elever pluss lærer vil det derfor bli tilført store mengder CO2 til inneluften i løpet av en klassetime, og konsentrasjonen av CO2 i luften avhenger da helt av luftskiftet. Høye konsentrasjoner av CO2 i et rom med mennesker forteller at luftskiftet er dårlig i forhold til belastningen.
Der det er mange mennesker, kan konsentrasjonen av CO2 stige raskt ved dårlig luftskifte og øker ved økning av antall personer og deres fysiske aktivitetsnivå.
Samtidig vil konsentrasjonen av andre luftforurensninger som kjemiske avgassinger og svevestøv, fukt og i noen tilfeller bakterier og virus også stige, men langsommere enn CO2.

Med stigende CO2 merkes først og fremst kroppslukt og andre luktende gasser mer og mer. Sjenerende kroppslukt merkes av de fleste ved 1500 ppm. Økende konsentrasjoner av andre forurensninger avsløres ikke med luktesansen, men kan virke på oss på forskjellig vis.
Høye konsentrasjoner av CO2 betyr kort og godt ”dårlig luft” og betyr krav om bedre ventilasjon (høyere luftomsetning med tilførsel av friskluft).

Konsentrasjonen angis vanligvis som ppm (”parts pr million”), mg/m3 luft eller volumprosent (vol%).
Et tusen (1000) ppm tilsvarer 0,1 vol% og 1800 mg/m3 for CO2. Denne gassen er normalt tilstede i atmosfæren i konsentrasjoner mellom 300 –500 ppm.

I seg selv er CO2 ikke giftig annet enn i ekstremt høye konsentrasjoner (over 9000 mg/m3).

Maksimumsverdier, normer

Fordi konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) fungerer godt som indikator for dårlig luftkvalitet og behov for friskluft, brukes det som norm for kvalitet på inneluft. Normene er satt ut fra kvalifisert skjønn.
De fleste siviliserte land har satt maksimumsverdier til 1000 - 1200 ppm.
1000 ppm (1800 mg/m3, 0,1 vol%) var også den velbegrunnede anbefaling fra Folkehelsa i november 1998 ( ”Anbefalte faglige normer for Inneklima” ISBN 82-7364133.3).
Begrunnelser for dette valget finnes bl.a. i Helsedirektoratets utredningsserie 6-90: Retningslinjer for inneluft-kvalitet.IK-2322. Der skrives det bl.a. (s 47): ”Luftbehovet pr. person med aktivitet tilsvarende vanlig kontorarbeid synes å være 7-10 l/s svarende til 25-35 m3/time. Dette vil gi et CO2-nivå under 1000 ppm.
Dette utsagnet bygger på beregninger. Målinger i konkrete skolesituasjoner har vist at elever trengte 9 l/s pr person for at CO2-konsentrasjonen ikke skulle komme over 1000 ppm (Rogalandsforskning Rapport RF-97/036)


Hodepine og unormal tretthet, dårlig konsentrasjonsevne og nedsatt læring er vanlige følger av et dårlig inneklima i skoler.

Virkning på helse og funksjon

Det er gjennomført mange eksperimentelle forsøk med eksponering for særlig høye konsentrasjoner av CO2. Noe ev dette er omtalt i Helsedirektoratets utredningsserie 6-90: Retningslinjer for inneluft-kvalitet.IK-2322.)
I teksten der (s 48) står det: ”Ved de nivåer som er registrert i inneluft (opp til 9000 mg/m3) sees ingen toksikologiske , fysiologiske, psykologiske eller adaptive forandringer”.
Dette kan være riktig for eksponeringer for CO2 i testkammer uten andre forurensninger, men er ikke riktig for eksponering for CO2 under normale forhold i klasserom. Da kan inneluft med meget lavere konsentrasjoner føre til både fysiologiske og psykologiske forandringer. Noen er mer sårbare enn andre avhengig av belastning i forhold til tåleterskel.

Når det er satt normer for CO2 i bl.a. klasserom, er det i relasjon til elevenes virkelighet med forekomst av et stort antall forurensningskilder for kjemisk avgassing og svevestøv med egne kjemiske egenskaper og kjemisk last. Det er da også bare forhold i denne virkeligheten som er interessante i denne sammenheng, og her foreligger det viktig dokumentasjon også fra undersøkelser i Norge.
Mange av disse undersøkelsene er gjennomført med bruk av kvalifisert skjønn metoden med og uten samtidig måling av CO2 og er beskrevet i egne rapporter. (Funnene i kvalifisert skjønn metoden er sammenliknet med resultatene av målinger, og det er vist meget godt samsvar slik at konklusjonene fra undersøkelsene må betraktes som holdbare).
Konsentrasjonen av CO2 kan ikke vurderes isolert, for det er alltid andre faktorer som kan bidra til kvaliteten av inneklimaet. I de nevnte undersøkelsene ble det også vist uheldige virkninger bl.a. av støvmengder (svevestøv) og renholdskvalitet samt temperaturforhold. I likhet med konsentrasjonen av CO2 og andre gasser påvirkes både svevestøv og temperatur av ventilasjonsforholdene.
Der luftvekslingen er for lav og luften blir innestengt, øker også mengden svevestøv, fukt og temperatur med økende CO2 og andre (umålte) gasser.

Undersøkelser viser to forhold som bør være avgjørende:

Rogalandsforsk gjennomførte i 1995 -1997 en større undersøkelse av videregående skoler og en ungdomsskole i samarbeid med Oppland fylkeskommune, Vest-Agder fylkeskommune og Hå kommune. (”Innemiljø i skolebygg”. Samlerapport. Rapport RF-97/035. ISBN 82-7220-814-8 v/ Myhrvold AN, Olsen E, Lauridsen Ø).
Prosjektet ble finansiert av Statens Helsetilsyn, Norges Forskningsråd, Norsk Lærerlag, byggherrene og Rogalandsforskning og må karakteriseres som den grundigste undersøkelsen av sitt slag i Norge.

Undersøkelsene omfattet eksperimentskoler (undersøkt før og etter rehabilitering) og samtidige undersøkelser i ”gode” kontrollskoler med anerkjent godt inneklima og ”dårlige” kontrollskoler med tydelige tegn på dårlige forhold i inneklima.
Totalt antall elever var 920.

  • Elevene opplevde økte allmenne helseplager ved høyere konsentrasjoner av CO2 og tydelig ved konsentrasjoner over 1500 ppm

  • Elevene presterte dårligere ved høyere konsentrasjoner av CO2 og tydelig ved konsentrasjoner over 1500 ppm. Dette var signifikant for jentene, men ikke for guttene.

  • Prestasjon samsvarte med elevenes opplevelse av egen helse slik at økte allmenne helseplager ga dårligere prestasjon

  • Opplevelser av ”dårlig luft” økte med økt CO2.

  • CO2-konsentrasjonen var ikke eneste målbare parameter som virket uheldig

Her er noen av diagrammene som viser resultatene:


Her vises sammenhenger mellom konsentrasjoner av CO2 på henholdsvis 1000, 1000 -1500 og over 1500 ppm og rapporterte helseplager der hodepine, slapphet og tretthet dominerte. Plagene økte med konsentrasjonen av CO2 over 1500 ppm.


Her vises sammenhenger mellom konsentrasjoner av CO2 på henholdsvis 1000, 1000 -1500 og over 1500 ppm og rapporterte problemer med nedsatt konsentrasjonsevne. Problemene økte med konsentrasjonen av CO2 over 1500 ppm.


Her vises sammenhenger mellom konsentrasjoner av CO2 på henholdsvis 1000, 1000 -1500 og mer enn 1500 ppm og målt prestasjonsevne. Prestasjonsevnen sank (høyest sviktskår) med konsentrasjonen av CO2 over 1000 ppm. Dette var statistisk signifikant for jenter, men ikke så utslagsgivenmde for gutter.

Angivelsen "over 1500 ppm" omfatter verdier opp under 4000 ppm. Innenfor dette området var det stor spredning. NB dette er statistikk i skjematisk illustrasjon. For noen (særlig sårbare) elever startet problemene ved dårlig luft med CO2 konsentrasjoner nær 1500 ppm.


2. Luftskifte
Konsentrasjonen av CO2 inne vil til en hver tid være avhengig av luftskiftet i forhold til belastningen. I skoler er belastningen ofte særlig stor fordi antall personer er stort pr m3 romvolum. Selv der det kan dreie seg om små barn, er aktivitetsnivået og CO2- produksjonen ofte høyere enn ved stillesittende arbeid.

Undersøkelser som er gjennomført i norske barne- og ungdomsskoler har vist at et flertall klasserom er for dårlig ventilert i forhold til belastningen.
Alle undersøkelsene viser at skolebygninger må ha et ventilasjonssystem som gjør bruk av mekaniske virkemidler for å skaffe brukerne nok friskluft. I skoler som må vente på å få tilfredsstillende ventilasjon, er systematisk god gjennomtrekkslufting en nødvendighet i friminuttene, men effekten av dette holder ikke gjennom en hel skoletime. Slik lufting er ikke tilstrekkelig til å sikre elevene et minimum av frisklufttilførsel.
Selv godt tilrettelagt lufting har vært utilstrekkelig i forhold til luftbehovet. Lufting i timen har medført tilleggsplager på grunn av uakseptable temperatur- og trekkforhold og av og til også forstyrrende støy utenfra. Det sier seg selv at gjennomlufting i vinterhalvåret mens elevene har skoletime, må gi slike plager og særlig for de mest sårbare elevene.
Når vær, temperatur- og uteforhold (inkl støy!) er gode (om sommeren), kan slik tilleggslufting hjelpe godt (se Aktiv MEIS erfaringene), men ellers ikke.


Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Paragraf 1

Forskriftens formål er å bidra til at miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter som nevnt i § 2 fremmer helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold samt forebygger sykdom og skade."

I henhold til veiledningen skulle denne forskriften virke som en arbeidsmiljølov for barn. Formuleringene i forskriften er ikke særlig klar. Det står for eksempel i § 19 om "Inneklima. Luftkvalitet: Virksomheten skal ha tilfredsstillende luftkvalitet. …."

"Tilfredsstillende luftkvalitet" - hva betyr det?

Det betyr at inneluft med karbondioksid mer enn 1000 ppm (0,1 vol%, 1800mg/m3) ikke er av tilfredsstillende kvalitet.

I systematiske undersøkelser av skoler og skolelever i Norge og Sverige er det vist sammenheng mellom for høye CO2 konsentrasjoner og ulike utslag av "inneklimasyke", spesielt ved konsentrasjoner over 1500 ppm, men også ved lavere nivåer.

I noen skoler i Sverige er det oppslag i klasserommet om dette (se Sertifikat for klasserom. I dette klasseromsertifikatet er det angitt maksimu antall elever som kan tillates for å unngå for høy CO2-konsentrasjon. Dette burde finnes i alle klasserom i alle skoler.

Presseklipp

Norsk VVS, 15. august 2002 (Sylvia Skar): Uforsvarlig å senke CO2-krav.

Bergen Bygg og Eiendom har foreslått å heve dagens minimumsgrense til 2000 ppm. Forslagene om justering av krav til innemiljø er i strid med hensynet til barns helse.
Myndighetenes anbefalte norm på 0,1 volum-pro0sent karbondioksid (1000 ppm) anbefales ikke overskredet, melder Norsk Innemiljøorganisasjon og Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn i en pressemelding.
Les artiklen klikk her


Aktuelt spørsmål

CO2 i skolebygg
Jeg har lest i en avis at luften i klasserom som ikke har installert ventilasjon, kan bli tilfredsstillende med bruk av vinduslufting (som i gamle dager) i friminuttene og midt i timen. Ryktet går at dette vil bli godkjent av Folkehelsa slik at skolene ikke behøver satse på nye ventilasjonsanlegg.
Jeg er lærer på en ungdomsskole med elendig ventilasjon og har prøvd dette, men det er jo helt håpløst. Det er ofte for kaldt ute til å åpne vinduene i timen, og selv om vi lufter med gjennomtrekk i friminuttene (og det blir iskaldt i klasseværelset), er luften veldig dårlig igjen etter et kvarters tid. Både lærere og elever klager over slapphet og hodepine - og over kulde og trekk. Kan dette være lov nå som også elevene får innflytelse gjennom opplæringsloven?

SVAR
Forskriften som fortsatt gjelder, setter en CO2-konsentrasjon i luften som maksimumsgrense slik det er anbefalt av Folkehelsa. Dette kan ikke oppnåes på en brukbar måte ved vinduslufting av et klasserom annet enn når det er godt og varmt (og ikke for bråkete) ute. Se dokumentet Luftkvalitet og CO2!

Folkehelsa kan umulig godta at det bare gjennomføres vinduslufting, og at det gjøres i timen - under norske klimaforhold. Så langt går det vel ikke å fjerne seg fra virkeligheten! Vi får regne med at ryktene er gale.
PS
I "nytt fra folkehelseinstituttet" står det at den over nevnte norm for CO2 bør opprettholdes, men cit:" Det bør imidlertid gis rom for en pragmatisk holdning av slike saker basert på en totalvurdering som skissert ovenfor, fremfor at enhver overskridelse av CO2-normen skal være overstyrende."
Dette får en håpe ikke tas til inntekt for hyppige og store overskridelser. Det ville vært fint om dette ble presisert bedre, feks med: "Overskridelser av normen skal ikke forekomme som et regelmessig fenomen, og CO2- konsentrasjoner over 1500 ppm aksepteres ikke".

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideLuftkvalitet og karbondioksid (CO2)

 

AKTUELLE KATEGORIER :
luftkvalitet