DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Renhold i skoler

  • EN SKOLE MED DÅRLIG RENHOLD ER EN DÅRLIG SKOLE; EN KOMMUNE MED DÅRLIGE SKOLER ER EN DÅRLIG KOMMUNE.

  • Støv og spesielt svevestøv er blant de aller viktigste årsaker til dårlig inneklima og til sykdom og plager på grunn av dette

  • I skoler er det vist at dårlig renhold i høy grad bidrar til flere og verre luftveisinfeksjoner, inneklimasyke med bl.a. mye hodepine og unormal tretthet og dårligere læring, og at det forverrer allergier, neseplager og astma.

  • I skoler, så vel som i barnehager og yrkesbygg, er kvaliteten av renholdet av stor betydning for sykefravær og produktivitet

  • Renholdet er en betydelig utgiftspost, men dårlig renhold er dårlig økonomi

  • De fleste skoler kan få bedre inneklima innenfor samme budsjettramme ved å legge om til mer hensiktsmessige renholdsprogram.

  • Betydelig bedring kan også oppnåes ved å ta i bruk aktuelle deler av "Aktiv MEIS"


Barnemishandling?

Renholdet i mange skoler er så dårlig at foreldre og lærerer hevder at det må grense til barnemishandling. Dette er sterke utsagn, men de kan finne støtte i den kunnskap som er samlet gjennom relevante undersøkelser og systematiske studier.

Det er riktig nok slik at betydningen av en enkel faktor (renhold) i innemiljø vanligvis ikke kan vurderes sett isolert fra andre faktorer (temperatur, luftskifte, gasser) i inneklimaet, men med systematiske undersøkelser har forskere i økende grad pekt ut støv som en viktig risikofaktor.

I en undersøkelse av 815 elever (5. og 6.klasse) i 10 barneskoler (”Miljørenhold i Bærumskolene”) ble det vist en klar sammenheng mellom hodepine hos elevene og mengden av støv som lå lenge på høye flater og lister.
Undersøkelsen viste også en sikker sammenheng mellom forekomst av slikt støv og økt tendens til luftveisinfeksjoner. Bedring av renholdet ga reduksjon av luftveisinfeksjoner.
I ”Miljørenhold i Bærumskolene” ble det bl.a. vist at forekomsten av "hyppige forkjølelser" hos elevene var halvert ved renhold som fikk skår 1 eller 2 (”godt” og ”mindre godt, men akseptabelt”) i forhold til renhold som ble karakterisert som dårlig (skår 3 og 4). Også forekomst av f.eks. "hyppig hodepine på skolen" ble betydelig redusert.

Det dreier seg om et nesten utrolig mangfold av stoffer i og på støvpartiklene. Noe kommer utenfra med klær og sko (bl.a. bly fra trafikkerte veier), og mye kommer innenfra (les om støv, sand og husstøv). Renholdet av gulv og bord pleier være bra og fjerner det meste derfra, men propblemområdene rengjøres sjelden.

Det er ikke bare støvet, men kjemiske stoffer som finnes i luften, som betyr noe. Støv som ligger lenge, binder til seg mer kjemi fra forurensninger i inneluften. Fra slike høye støvdepoter vil det sendes ut mengder av svevestøv med luftstrønmmer som skapes av aktiviteter og temperaturendringeri rommet.

Svevestøv er kjemisk aktivt

Dette er ikke så vanskelig å forstå når man vet at svevestøv bærer med seg kjemiske stoffer som kan trenge helt inn i oss når støvet pustes inn. I løpet av en skoletime kan barnet puste inn flere millioner svevestøvspartikler.

Svevestøv er som bitte små glidefly, hangglidere og paraglidere med kjemisk last.

Svevestøvet som vi puster inn, er lastet med kjemi som så kommer helt inn i oss.

Det finnes ikke noe støv som er kjemisk nøytralt. Støv binder til seg kjemiske stoffer som finnes som gass i romluften. Jo lenger støvet ligger, jo mer kjemi kan det binde til seg. Når støvet så virvles opp og blir svevestøv, blir mye av det pustet inn. Da går de kjemiske stoffene i løsning i våre fuktige slimhinner og kan så komme helt inn i oss og virke på forskjellig måte. Hvis, for eksempel, noen av stoffene får blodårene i hodet til å utvide seg, vil det sprenge på. Vi blir tunge i hodet eller får dunkende hodepine. Svært mange barn får hodepine på skolen. Det kan ha mange årsaker; en årsak kan være kjemisk last på svevestøv, for svevestøv er det mye av i mange klasserom.

Svevestøv bærer også med seg partikler som kan utløse og forverre allergi (allergener) og stoffer fra muggsopper og bakterier (mykotoksiner og endotoksiner) som kan bidra til sykdom og helseplager.

Sykdom og plager og dårligere læring

Tydeligst er skadevirkningene for barn med allergier og/eller astma og andre former for overfølsomhet. For noen slike barn kan det være så mye støv og så mye kjemisk forurensning av svevestøv at det er uforsvarlig å la dem gå på den skolen. På grunn av dårlig renhold konsentreres det opp allergener (f.eks. fra noen elevers dyrehold) og irritanter slik at belastningen blir for stor i forhold til barnets toleranseterskel. Mengden av katte- og hundeallergener i klasserommet kan bli mer enn nok til å starte opp en allergi ("sensibilisering") og til å provosere forverrelser.
Analyser av støv i barnehager og skoler har vist at det der finnes store mengder allergener fra katt og hund, populært oppsummert slik: "I klasserommet er det til en hver tid en halv katt og en halv hund"

Både for elever med allergier og for mange andre elever kan det forurensede støvet være blant faktorene som gir økt infeksjonstendens med hyppige "forkjølelser" og komplikasjoner, mye hodepine, konsentrasjonsproblemer og nedsatt læring. Også andre symptomer på inneklimasyke er vanlige.
Virkningen av dette avhenger av barnets toleranseterskel, og av luftveienes renseevne. Er renseevnen nedsatt for eksempel under en forkjølelse, kan virkningen øke. Et dårlig inneklima med dårlig renhold gir hyppigere forkjølelse og flere komplikasjoner i form av ørebetennelser, bihulebetennelser og bronkitter.

Vurdering av renhold i skoler

I vurderinger av hvordan innemiljø / inneklima er på en skole, blir derfor tilretteleggingen for et godt renhold og renholdsprogrammet vektlagt. Dette kan gjøres slik det er beskrevet i Kvalifisert skjønn metoden (KSM), der punktene "lodden og hyllefaktor", renholdsprogram og spesielt resultatet av renholdet er viktige deler.

I boken: Godt innemiljø for barn. Veiledning til kartlegning og tiltak (Kjell Aas. Høyskoleforlaget 1999) er det et eget registreringsskjema for renholdet med skåring fra godt(1) til meget dårlig (4). Systematisk gjennomgang av et stort antall skoler (og mange barnehager) viste anslagsvis at i underkant av 20% av skolene hadde godt eller akseptabelt renhold (skår 1-2), ca 40 % fikk karakteren "dårlig" (skår 3) og 40 % meget dårlig" (skår 4).

I klasserommene er det ofte mange steder der støv samler seg og ikke blir rengjort annet enn ved hovedrengjøringen. Skaptopper, lister og hyller, hengende lysarmatur hører til områder som bør rengjøres minst 6 ganger i året. På den annen side kan da hovedrengjøring begrenses slik at utgiftene blir de samme eller lavere (Se rengjøringsprogram)

De hyllene som barna har til egne bøker, papirer etc. er ofte fulle av støv.
Hver gang eleven tar noe ut derfra, fyker det myriader av svevestøv ut i rommet. I programmet "Aktiv MEIS" gjennomføres rengjøring av barnas hyller iallfall hver måned i et samarbeid mellom elevene og rengjørerne.

I mange av skolene er det ikke bare renholdet som er dårlig. Det dårlige renholdet kommer på toppen av andre uakseptable forhold i innemiljøet. Vanlig er temperaturfeil og dårlig ventilasjon. Det er utilstrekkelig og gal satsning å utbedre bare ventilasjonen uten å forbedre renholdet slik mange kommuner gjør. Faktisk har mange nye ventilasjonsanlegg ført til mer svevestøv fra høye kanalsystemer som er meget vanskelig å rengjøre. Det er en medvirkende faktor til at det i mange skoler med nytt ventilasjonsanlegg ikke er oppnådd så mye bedring av sykdom, plager og sykefravær hos elever og lærere i forhold til de store investeringene i nytt ventilasjonsanlegg.

Kan det være lov?

Det kommer mange henvendelser fra foreldre som er fortvilet og fortørnet over at barna deres må oppholde seg i klasserom med tydelige tegn på dårlig renhold.

De skjønner ikke at det kan være lov. Mange har tatt spørsmålet opp med rektor og fått til svar at skolen ikke har råd til noe bedre renhold. Ansvaret ligger hos skoleeieren, som vanligvis er kommunen (for grunnskolen). Dessverre er ikke lovgivningen god nok til å beskytte barna, og kommunens rolle i denne sammenhengen er som å sette bukken til å passe havresekken.

Det het om Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler mvat den skulle være som en arbeidsmiljølov for barna, men slik er det ikke. Formuleringene er for uklar til at skolen og skoleeieren kan stilles til ansvar gjennom rettslige avgjørelser. Paragrafen (§13) som omhandler rengjøring, lyder slik: "De deler av virksomhetens innendørs arealer som er i daglig bruk, skal ha forsvarlig renhold etter hygienisk tilfredsstillende metoder. Hovedrengjøring skal gjennomføres årlig. -----". Hvor grensen går mellom "forsvarlig" og "ikke forsvarlig" er ikke presisert.

Merknadene til forskriften er heller ikke til stor hjelp: "Det er viktig at støvbelastningen er minst mulig, og at man forhindrer vekst av mikroorganismer, oppsamling av fibrer, partikler og lignende. Det bør som del av internkontrollsystemet utarbeides renholdsplan som er basert på en faglig vurdering av virksomhetens renholdsbehov."

Myndighetene forbereder (i 2002)en ny ”arbeidsmiljølov for barn” som fortrinnsvis bør komme under opplæringsloven. Den må gi klare retningslinjer med presist formulerte minstekrav til de viktigste sider av innemiljøet. Renhold hører til de aller viktigste og må få egne avsnitt.

Mens vi venter på dette, bør skolenes eiere og ledere gå i seg selv og prioritere opp renholdet. Det betyr at mange kommuner må gi tilleggsbevilgninger til drift av skolene. I mange skoler kan også en omlegging og kvalitetssikring av renholdet bidra til et sunnere innemiljø uten økte omkostninger.

Elever og lærere kan også bidra selv. De skal ikke erstatte renholderne, men kan samarbeide for å få et bedre innemiljø slik det gjøres for eksempel i skoleprosjektet: ”Aktiv MEIS”. Hittil har dårlig renhold kanskje vært begrunnet i manglende kunnskap, men det kan ikke aksepteres. Det er utdannet mange renholdsledere som kan gi gode råd. Dette er en profesjon i god utvikling. Det kan også være en meget god begynnelse å titte på det som finnes om renhold i denne kunnskapsbanken. (Se [Støv og svevestøv], se [Renhold. Rengjøring], se [Renholdsplan og resultatkrav])

Et dårlig renhold i skolen er:

En skole med dårlig renhold er en dårlig skole; en kommune med dårlige skoler er en dårlig kommune.


Aktuelt spørsmål

Kommunen vår varsler at det skal skjæres ned på hovedrengjøringen i skoler og barnehager. Vi foreldre er langtfra fornøyd med renholdet slik det er nå, og vil kjempe imot forverrelser. Hva betyr dårlig renhold for barna våre? Håper på raskt svar.

SVAR: Godt renhold er en forutsetning for et godt inneklima/innemiljø. Med dårlig renhold blir inneklimaet dårlig, og kan bidra til sykdom og plager både hos voksne og barn, men barn er mest sårbare. Mest utsatt er barn med allergier og astma, men både de og mange andre kan få ikke-allergiske plager med hodepine, tretthet, økt tendens til luftveisinfeksjoner mm, og dårlig renhold sammen med andre dårlige forhold i inneklimaet kan også føre til dårligere konsentrasjon, dårligere læring, mer uro og mer irritabilitet. I "Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager, skoler m.v." står det at det skal gjennomføres hovedrengjøring årlig, og ellers at renholdet skal være "forsvarlig". Hvis kommunen legger om sitt renholdsprogram på en hensiktsmessig måte, kan noe av hovedrengjøringen gjøres bare hvert 3.- 4. år. Det er omtalt i dokumentet Renholdsprogram

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideRenhold i skoler

 

AKTUELLE KATEGORIER :
renhold