DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Hvorfor syk av inneklima? Mekanismer og forklaringsmodeller

  • Medisinsk vitenskap er kommet for kort til å påvise og bevise de biokjemiske mekanismene bak alle sykdommer. Hit hører hyperreaktivitet, migrene, multippel kjemisk overfølsomhet MCSog andre utslag av det som kalles inneklimasykdom.
  • Det betyr ikke at det er noe mystisk ved disse sykdommene, eller at de er psykisk betinget.

  • De kan ha sin forklaring i en eller flere av de mangfoldige biokjemiske reaksjonsmåtene som vi kjenner til uten å ha mulighet for bevisførsel.


Det kan være vanskelig for mange å forstå at forurensninger i luft kan forårsake plager utenom luftveiene. Selv om forskning hittil har gitt oss viten som er begrenset og fragmentarisk, kan det vi vet, hjelpe oss til brukbare forklaringsmodeller. En vei til forståelse er erkjennelse av følgende:

  1. Voksne forbruker 12- 15 kilo luft pr døgn, og den luften inneholder mer eller mindre kjemiske stoffer i gassform. Noen av gassene kan virke på andre forurensninger slik at de blir verre. Det gjelder bl.a. ozon og andre gasser som fører til oksidasjon.
    I tillegg inneholder luften svevestøv. Vi puster inn flere millioner svevetøvspartikler hver time.
  2. Kjemiske stoffer som kommer inn i luftveiene som gass eller i og på svevestøv, kan komme helt inn i oss (i blod, lymfe og vevsvæsker). Noen av de aller fineste (ultrafine) partikler kan også komme helt inn i blodomløpet vårt.
  3. Vår indre biokjemi er avhengig av god funksjon av en rekke ulike celler med spesifikke receptorer og signalsystemer og av tusenvis enzymer og co-enzymer
  4. I de biokjemiske prosessen finnes hemmende og stimulerende mekanismer og innebygde forsterkersystemer som kan føre til betydelig potensiering.

    Både fysiske og psykiske funksjoner og opplevelser styres av mer eller mindre kompliserte kjemiske prosesser der reaksjonene er avhengig av doser (belastningen) og individuelle toleranseterskler.


    (Ill.: copyright Corel)

    Eksempler:
    Mange tar en kopp kaffe eller to når de er morgentrette. Koffeinen får dem til å føle seg våkne og opplagte. Drikker de for mye kaffe, banker hjertet hurtigere og de kan få en følesle av uro og nervøsitet. Hos noen opptrer fingerskjelving. Noen får søvnen ødelagt, andre sover bedre etter å ha drukket kaffe. Det er INDIVIDUELL KJEMI!
    ett molekyl av enzymet karbonsyreanhydrase, som er viktig for at kroppen skal kvitte seg med karbondioksid (CO2), kan behandle 100 000 CO2-molekyler per sekund.

  5. Det er mange eksempler på at kjemiske stoffer utenfra kan påvirke dynamikken og balansen i deler av de mangfoldige og potente biokjemiske prosesser inne i oss som avgjør alle kroppslige funksjoner og liv og helse. Eksempler:
    1 tusendels milligram av hovedallergenet i torsk i damp eller støv kan utløse voldsom allergisk reaksjon også utenom luftveiene hos noen, mens andre kan spise et kilo torsk og bare nyte det.
    Noen milligram kokain snust inn i nesen kan endre din personlighet og følelsesliv i flere timer Mer eller mindre alkohol kan ha tilsvarendse effekt, men toleransewn er individuell.

Utforskning av den mangfoldige kjemien inne i oss har langt igjen, selv om vi allerede vet mye om dette og de biokjemiske mekanismene bak noen sykdommer.
Selv om vi ikke kjenner til de biokjemiske detaljene som ligger bak sykdommer som hyperreaktivitet i luftveiene, migrene, inneklimasyke osv, betyr ikke det at disse sykdommene er noe mystisk noe eller at de skyldes psykiske fenomener uten mulige biokjemiske forklaringer. Vi er simpelthen ikke kommet langt nok!
Med det vi vet om den kompliserte kjemien inne i oss, kan vi forstå mye av det som skjer og hvorfor og hvordan det skjer Det er mange ulike reaksjonsmønstre som kan være aktuelle. Kjemiske stoffer utenfra kan virke på godt eller vondt gjennom mange ulike mekanismer som vi vet om.
Biokjemisk viten kan også forklare hyvorfor vi reagerer så forskjellig. Det er påvist (riktignok i forhold til oralt inntak) at en rekke av våre enzymer kan ha små genetiske forskjeller. Dety kan føre til store ulikheter i metabolismen (omsetnoingen) av kjemikalier. Nyfødte og småbarn har lav kapasitet til å omsette mange kjemikalier. Det betyr større sårbarhet og risiko for helseskade, også senskader (Lindeman, Søderlund og Dybing,2002).


I hvert tilfelle av mistenkt inneklimasyke, kan det symptomene skyldes ulike mekanismer Se Du er fabelaktig.

  • Overfølsomhet (allergi, hyperreaktivitet, spesifikk kjemisk overfølsomhet)
  • Enzymmangel, enzymsvakhet
  • Reseptorfeil, reseptorblokkering
  • Forsterkereffekt (adjuvans) for oppstart (induksjon) eller forverring (provokasjon)
  • Redusert forsvar mot infeksjon og/eller forurensning (svekket flimmerhårfunksjon, svekket makrofag o.l.)
  • Betinget refleks (lukt, n. trigeminus)
  • Psykosomatisk reaksjon

    Psykososial reaksjon

  • Tilfeldig sammenfall med, men ikke sammenheng med inneklimaforhold.


Noen av forklaringsmodellene krever dyp innsikt i biokjemi og/eller immunologi, men her skal jeg forsøke å forklare noe av det som skjer, med et par teoretiske eksempler av de aller enkleste.
Først må det være klart at liv og helse er avhengig av tusener på tusener av kjemiske reaksjoner og prosesser som foregår inne i oss hver brøkdel av hvert sekund.


Receptorforklaring


Inne i oss jobber myriadere av celler av ulike slag. Sammen bygger de opp spesielle vev i kroppen (ulike årevev, bindevev, lungevev, tarmvev osv). De fleste cellene lager kjemiske stoffer (signalstoffer) som de sender til andre celler, samtidig som de mottar og påvirkes av kjemiske stoffer som finnes i omgivelsene deres. På overflaten har cellene mottakerstasjoner (receptorer) som er spesialisert for bestemte kjemiske stoffer som de er avhengig av eller kan påvirkes av. Når mottakerstasjonene fanger opp de spesielle, "riktige" kjemiske stoffene som de trenger, endrer cellen og vevet seg og utfører de jobbene de skal.

I figuren her er det illustrert med de tre kjemiske stoffene A,B og C og de tilsvarende receptorene på cellens overflate. Denne cellen trenger alle tre signalstoffene for å fungere riktig. Da sender den selv ut andre signalstoffer som er nødvendige for andre cellers funksjon og helheten i kroppens kjemiske balanse.

(ill.: K.Aas)

Cellen har ulike receptorer, her for de kjemiske stoffene A, B og C. Den mottar alle de tre "signalstoffene" og reagerer riktig,bl.a. med å sende ut andre kjemiske stoffer som den produserer for formålet. Dett er forutsetningen for helse.


Tenk deg at du så at du gjennom luften du puster inn, får inn i deg et uønsket kjemisk stoff (X) som blokkerer en viktig mottakerstasjon (receptor for stoffet B i figuren).
OBSVi kan ha ulike tålegrenser (toleranseterskel) for X! Da får ikke cellen (og vevet) de signalene den trenger for å arbeide riktig - og du kan bli syk.
Eksempelvis kan noen blodårer i hjernehinnen endres slik at du får hodepine, eller årene i huden utvide seg slik at du rødmer glatt muskulatur i bronkiene kan snøre seg sammen så du blir tungpusten, eller produksjon økes eller minskes av stoffer som virker på smerteopplevelse, energi, tretthet, kvalme, osv,osv.


(Ill.: K.Aas)

Det kjemiske stoffet X kommer utenfra og blokkerer receptoren for det kjemiske stoffet B som cellen trenger. Cellen fungerer ikke riktig og sender heller ikke ut de egne stoffene som er viktige for den helhetlige kjemiske balansen i kroppen. Det kan bety sykdom.


Enzymforklaring


For dannelse og omsetning av de kjemiske stoffene er blant annet tusenvis enzymer og co-enzymer (hjelpestoffer) helt avgjørende. Noen av dem bryter ned stoffer som det ellers kan bli for mye av, eller er for store og kompliserte for å bli tatt i bruk av kroppen. Andre setter sammen kjemiske stoffer slik at de kan være til nytte på ulike steder i kroppen.

Enzymenes kamp
(Ill.: K.Aas)

Hvert enzym er spesialisert slik at enzymet a bare virker på stoffet A, enzymet b bare på stoffet B, c på C og så videre. De aller fleste av disse stoffene (her A,B og C) virker på et eller annet vev i kroppen, og nedbrytningsproduktene av dem (etter enzymbehandlingen) virker også, men på andre måter.

La oss velge et eksempel fra cellenes egen livsprosess. De ulike celletypene har relativt kort levetid - noen få dager til noen uker. I kroppen vår dør det derfor myriader av celler hvert sekund samtidig som det dannes nye.
Cellene har en overflate som inneholder mye av et kjemisk stoff vi her kan kalle A. Når cellene dør frigjøres store mengder av A som må brytes ned av et enzym a for at ikke alt annet inne i oss skal drukne i A. Enzymet bryter A ned til stoffene B1 og C1. Disse nye stoffene har ulike virkninger i kroppen. De blir brudt ned henholdsvis av enzymene b1 og c1, som lager nye stoffer osv, osv til endeprodukter som blir kastet ut av kroppen. De kjemsike stoffene som blir lagd i denne enzymavhengige prosessen, har ulike virkninger på andre celler og vev i kroppen.
I figuren er det illustrert med henholdsvis rødt og grønt for motsatte virkninger, men enderesultatet er likevekt (summen av rødt er lik summen av grønt. Ødelegges denne likevekten, går det galt ("For mye og for lite forderver alt").

/P>

Alle enzymene som er nødvendige for nebrytningen av det kjemsike stoffet A, fungerer riktig og opprettholder balanse i det kjemiske systemet. Det er forutsetningen for helse.

Tenk deg så at et kjemisk stoff som vi kan kalle X, kommer inn i deg utenfra og hindrer enzymet b i å virke.
OBSVi kan ha ulike tålegrenser (toleranseterskel) for X!
Da blir det etter kort tid altfor mye av stoffet B og altfor lite av de stoffene som etter hvert skulle lages av nedbrytningsstoffene fra B. Enzymet C virker derimot som før, og den nedbrytningsprosessen fortsetter normalt.
Da lir det altfor mye av "rødt" som ikke kan balanseres av "grønt". Den kjemiske likevekten er ødelagt av X - og du blir syk. Noen slike prosesser går lynraskt slik at sykdomsreaksjonen kommer fort. I andre tilfeller kan det dreie seg om langsommere reaksjoner. Det avhenger av "dosen" av X og individets tåleterskler samt hvilke vev som er involvert.

Det kjemiske stoffet X hindrer enzymet b i å virke. Det blir opphopning av stoffet B, og dette fører til sykdom.

Med andre ord: Flere enzymer er i arbeid for å holde den kjemiske balansen etter hvert som forskjellige kjemiske stoffer omsettes og brytes ned til nye - og aktive - stoffer. Hvis ett av disse enzymene svikter, blir det kjemisk ubalanse - og sykdom.

Hvordan flere forskjellige enzymer kan være involvert i en sykdomsprosess er illustrert i dokumentet om kjemisk miljøintoleranse/MCS. Del 3 mekanismene


Oksidasjon

Mye kan teoretisk sett skyldes oksidativt stress og frie radikal-reaksjoner som vi ikke har greid å påvise selv om mistanken er til stede. Slike mekanismer kan ligge under mange av de biologiske (biokjemiske) fenomenene som vi ikke har sikre forklaringsmodeller for, slik som bronkial hyperreaktivitet ved astma, migrene, inneklimasyke, idiopatisk miljøavhenbgig intoleranse (eller "multippel kjemisk sensitivitet") osv. Mangfoldet og ulikhetene i de nevnte sykdommene antyder at det kan være mange ulike biologiske baner og onde sirklers mekanismer. Enzymer, reseptorer på ulike celler, nervefibre osv osv kan være involvert.

Et av de best kjente eksemplene på oksidasjon er reaksjoner på oson (ozon, O3, men heller ikke her er mekanismene forstått annet enn et stykke på vei.

Mykotoksin, endotoksin, glukaner

Mykotoksiner, endotoksiner og glukaner produseres av mikroorganismer i støvet inne og særlig i kombinasjon med fukt. De kan endre vår indre kjemi. Det er vist at de kan endre produksjonen av kjemiske agens (cytokiner, interleukiner)fra makrofager og lymfocytter. Dette gir berettiget mistanke om at også andre cellers funksjon kan endres, f.eks. slike som produserer eller regulerer nevrofysiologiske mekanismer i kroppen. Men det kan vi ikke bevise. Vi er kommet altfor kort i forskning.
Bakterier og muggsopper i støvet kan også frigi proteolytiske enzymer - se enzymteorien ovenfor.

Man kan også sette frem andre hypotetiske grunnlag for endret biokjemisk balanse i ulike vev og dermed forskjelligartede symptomer forårsaket av kjemiske agens fra det eksterne miljø.

Å etterprøve slike hypoteser med forskning er imidlertid nærmest uoverkommelig krevende og umulig ut fra manglende analytisk verktøy. Det gjøres lite av slik forskning fordi den er lite attraktiv i forhold til mange andre meget enklere utfordringer som frister forskerne.

se: Hvorfor et godt innemiljø. Liv er kjemi

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideHvorfor syk av inneklima? Mekanismer og forklaringsmodeller

 

AKTUELLE KATEGORIER :
om innemiljø og inneklima
sykdom og helseeffekter