DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Allergi


Allergi = spesifikk endret funksjon i kroppens immunforsvar

Andre viktige former for overfølsomhet er hyperreaktivitet som ofte finnes sammen med atopisk allergi,
og spesifikk kjemisk overfølsomhet. Dette kalles ofte (feilaktig) "allergi", men har helt andre mekanismer.

Allergi kan du ha i slimhinnene i øynene, nesen og bronkiene (de nedre luftveiene) og i huden, underhuden, munnen, halsen, strupen, tarmene, blodåresystemet og en sjelden gang også i andre organer.

Det er flere typer av allergi også, men alle har noe sammenheng med immunforsvaret vårt.

"Immun" betyr jo uangripelig og immunforsvaret skal beskytter oss mot angrep fra bakterier, virus, sopp og andre ting som kan gjøre oss syke. Men ved allergi tar noe av immunforsvaret feil slik at det blir til skade istedenfor til nytte.

Immunforsvaret er veldig spesialisert. Allergi retter seg mot helt spesielle ting som for eksempel egg, fisk, erter, katt, hund eller bjørkepollen. Allergi er på den måten det som fagfolk kaller "spesifikk", men mange har flere slike spesifikke reaksjoner samtidig. Det er fordi anlegget for slike allergier er mer eller mindre arvelig. Man arver anlegget, men ikke spesielle allergier.

En rikholdig kunnskapsbank om dette finner du på nettstedet Allergiviten.no

Atopi.


Atopisk allergi er aller vanligst. Slik allergi i en eller annen form og styrke rammer nå en periode eller gjennom heløe livet over 40 prosent av den norske befolkningen, og forekomsten øker.
Denne typen er veldig avhengig av arvelig anlegg for å bli allergisk og gir aller lettest allergi mot ting fra dyre- eller planteriket.
Det som gir atopisk allergi, kalles allergenkilder (f.eks. bjørkepollen eller torsk). Hver allergenkilde inneholder flere forskjellige stoffer (proteiner) som klan gi allergi. De forskjellige proteinmolekylene som gir allergi, kalles allergener. På folkemunne brukes ordet "allergen" om allergenkilder.


(Ill. fra (copyright) Aas & Corel)

Ved atopi kan man bli allergisk mot allergener i det man spiser og drikker og puster inn eller får på hud og slimhinner. Det er stor forskjell på hvor "hissige" de forskjellige allergenene og allergenkildene er. De kan deles inn i fareklasser fra høyrisiko allergenkilder til relativt trygge. Se eget dokument om allergenkilder.

Noen familier er særlig utsatt slik at barna arver et veldig sterkt anlegg for å bli allergisk. De kan kan nesten ikke unngå å få noen allergier slik som naturen og vanlig sivilisasjon er. Naturen, vanlige innemiljø og vanlig kost inneholder alltid nok av hissige allergenkilder til å få sterke allergianlegg til å bryte ut - selv om riktige forebyggende tiltak kan forsinke dette en god del og gi svakere utslag. Hos andre er det arvelige anlegget ikke fullt så sterkt, men spesielle miljøforhold gjør at de blir allergiske likevel. Ingen kan være helt trygge, for litt arvelig anlegg finnes i det skjulte hos mange - sannsynligvis hos alle mennesker...

I vår tid er det også noe i miljøet og livsstilen som får allergiarveligheten til å virke sterkere enn nødvendig. I luftveiene utvikles allergier lettere i forurenset luft og innemiljøet spiller en vesentlig rolle. Tobakksrøyk er en slik forurensning som kan sette fart på allergiutviklingen hos barn.

Også noen virusinfeksjoner (forkjølelser) kan være aktive vekkere og forsterkere for allergianlegg. Med riktig uheldig kombinasjon av slike forhold kan ethvert barn risikere å bli allergisk. Forkjølelser kan man ikke unngå, men det er absolutt uflaks for et barn med anlegg for allergi om det har fått foreldre som røyker uten hensyn til risikoen for allergiutvikling hos barnet.

Det er bare anlegget som arves, vanligvis ikke bestemte allergier men anlegget finnes nok mer eller mindre hos alle mennesker. Derfor dukker det opp allergier også hos mange barn selv om det ikke er noen kjent allergi i familien fra før.

Typisk for atopi er atopisk eksem som starter i spedbarnsalderen (barneeksem), høysnue på grunn av allergi mot pollen (blomsterstøv), allergi mot noe i maten og mot dyr og husstøvmidd. Slike allergier kan gi magesjau (matallergi), tett nese og røde øyne, snue, hoste og astma, og de kan gi utbrudd av atopisk eksem og elveblest (kløende vabler) eller store hevelser. De kan også gi en farlig reaksjon som kalles allergisk sjokk, men det er heldigvis veldig sjelden.

Arveanlegget for atopi viser seg ofte først i spedbarns- eller småbarnsalderen med atopisk eksem. Det er et spesielt eksem som er vanligst i småbarnsalderen. Hos småbarn kommer det gjerne først i ansiktet og på kroppen, men etterhvert slår eksemet seg til i den tynne huden i albubøyene, i knehasene, på halsen og i nakken og ofte rundt ankler og håndledd. Hos et barn som har eller har hatt atopisk eksem, har huden fortalt at det barnet har arvelig anlegg for atopi og kan få noen av de andre allergiplagene etterhvert. Ved atopisk eksem behøver imidlertid ikke allergi være noen viktig årsak til eksemet; atopisk eksem er en spesiell egenskap ved huden som gjør den ekstra sårbar for mange faktorer.

Om arveanlegget ikke er av det aller sterkeste, kan mange allergier forebygges fordi du kan bare bli allergisk mot ting du er i nær kontakt med gjennom kortere eller lengre tid. Har du arvelig risiko for atopisk allergi, kan du for eksempel vanligvis unngå å bli allergisk mot katter og hunder om familien lar være å holde katt og hund hjemme.

Uheldigvis er menneskenes miljø både ute og inne blitt mer forurenset av kjemiske stoffer som virker forsterkende på allergiutviklingen. En som tidligere ikke ville blitt allergisk fordi arveanlegget er ganske svakt for atopi, kan nå likevel bli allergisk fordi kjemiske forsterkere stadig finnes i miljøet - og særlig i innemiljøet i boligen. Tobakksrøyk er en slik forsterker. også noen vanlige forkjølelsesvirus kan virke som forsterkere. Dermed er det klart at forkjølelser hos barn som bor i et forurenset innemiljø, kan ha dobbelt virkning som forsterkere. Slike kombinasjoner av kontakt med allergenkilder og forsterkere kan også opptre tilfeldig - slik at man kan også være litt avhengig av flaks eller uflaks.

Flere forhold må virke sammen

Atopisk allergi opptrer ved uheldige kombinasjoner av:

Atopisk arveanlegg
+ Kontakt med allergenkilder
+ Kontakt med forsterkere i miljø (og kost?)
+ Noen forkjølelser (virusinfeksjoner)
+ Tilfeldige sammentreff
av allergenkontakt, forsterkere og forkjølelser
(uflaks!)
+ ved manglende grunnlag for å utvikle toleranse overfor allergenkilden (ukjente mekanismer)

I mange land er det vist betydelig økning av allergi og annen overfølsomhet - se Allergi øker! Hvorfor?.
Noe kan vi forebygge! Se Råd om forebygging.

Påvisning av atopisk allergi
Atopisk allergi og hva man er allergisk mot kan ofte påvises objektivt med spesielle hudtester og blodprøver mm. Påliteligheten av disse testene er avhengig både av personens reaksjonsmåter, alder osv og av hvilke allergenkilder det gjelder. Positive utslag på testene forteller bare om det foreligger noen bestemt allergi og ikke om risiko for allergiutvikling i fremtiden.

Medisiner hjelper mot symptomene ved allergier, men tar ikke ondet ved roten. Derfor er det naturlig å spørre om allergivaksinering (”hyposensibilisering”) hjelper. Fra tid til annen dukker det opp i media svært så løfterike oppslag om effekten av slik behandling med henvisning til utsagn fra overentusiastiske leger. Slike oppslag må leses med stor skepsis!
Det har vært gjennomført mye forskning på dette – ikke minst i Norge. Norske forskere har også bidratt vesentlig til bedring av preparater som brukes i allergitesting og allergivaksinering. Resultatene av allergivaksinering er likevel ikke blitt gode nok i forhold til innsatsen og belastningen på barna.

Allergivaksinering innebærer en lang rekke sprøyter. Det begynner med injeksjoner av det rette ekstraktet i meget lav konsentrasjon, og så økes doser og konsentrasjonene etter hvert, inntil man er i nærheten av høyeste tålte dose. For å unngå plagsomme reaksjoner bør behandlingen gjennomføres av spesialist med erfaring i dette. Behandlingen (med vedlikeholdsdoser) bør gjennomføres iallfall i 3 år, ofte lenger.

Best resultater oppnås ved allergivaksinering mot pollen ved høysnue. Noen blir meget bedre, andre blir litt bedre, atter andre merker liten forskjell, og noen få blir kanskje litt verre. Entusiastiske leger hevder at 80 prosent av voksne pasienter med høysnue blir bedre, men ser man kritisk på dette, er det ca 50 prosent som blir mer eller mindre bedre av injeksjonsbehandlingen, mens ca 30 prosent blir bedre uansett og av andre årsaker. Med andre allergener, som for eksempel fra katt, er resultatene dårligere enn med pollen, og resultatene ved astma er dårligere enn ved høysnue.-

Ingen kan forutsi hvem som vil være heldig og hvem uheldig. Det dreier seg sannsynligvis om genetiske forhold som vi ikke kan kartlegge foreløpig. Voksne mennesker kan selv ta standpunkt til om de vil ta sjansen med en slik langvarig og belastende behandling selv om resultatet er usikkert.

Allergivaksinering (hyposensibilisering) er oppskrytt og brukes sjelden på barn

For barn stiller det seg annerledes. Det kan ikke være riktig å utsette barn for slik behandling uten å vite at det vil føre til avgjørende bedring. På Voksentoppen har man sluttet med allergivaksinering på barn bortsett fra noen få tilfeller av livstruende allergi mot stikk av veps og bi. Da dreier det seg om andre reaksjonsmekanismer enn ved allergi mot sånt som pustes inn.
Det pågår en intens forskning for å komme frem til bedre behandlingsmåter enn den nevnte hyposensibiliseringen, men det tar nok ennå lang tid før man kan gi et godt tilbud.

Kontaktallergi


Dette gir reaksjoner i huden med kontaktallergisk eksem og er en helt annen form for allergi uten sammenheng med atopi. Det som giur allergi ved denne reaksjonstypen er vanligvis enkle kjemiske stoffer (metaller, fargestoffer, formalin mm).
Denne typen allergi har vi omtrent like lett for å få alle sammen; det avhenger bare av om vi får for mye nær hudkontakt med sånt som lett gir kontaktallergi (for eksempel krom og nikkel) og om hudens beskyttelser samtidig blir nedsatt for eksempel på grunn av fuktighet, såperester, gnissing eller annen irritasjon som forsterker virkningen av allergenkontakten.


Flott tiltak ved Nordskag skole, se Aktuelt "presseklipp"

Aktuelt "presseklipp": TAR KONSEKVENSEN AV MANGE ALLERGIKERE I SKOLEN


(NRK 1 NORGE I DAG, 26.11.2001, Radio/tv, (kl 2140) Journalist: Eva Laukøy ):

Svært mange er plaget av allergi. Ved Nordskag skole på Frøya i Nord-Trøndelag har man tatt konsekvensen av det.
Elever som har dyr hjemme må skifte klær før de går inn i klasserommet. For Marius i tredje klasse betyr det være eller ikke være på skolen at de andre elevene tar hensyn. Et eneste lite kattehår kan ødelegge dagen for ham. Også matpakker med fisk, egg og sitrusfrukter er bannlyst.

Rektor Ola Bakkesæter slår fast at det ville vært vanskelig for Marius å gå på skolen hvis man ikke hadde tatt hensyn.
Det er litt bry, men ungene forstå det, mener han.

Norskag skole er ifølge Astma- og Allergiforbundet i Trøndelag enestående i landet. Oddveig Todal i forbundet Hitra/Frøya mener at man burde ha jobbet for å få slike tiltak over alt.

Presseklipp: "Kraftig øking av allergiplager

Dagsavisen 8. juli 2005.
Luftveisallergi betraktes nå som vår tids epidemi i den vestlige verden. Forekomsten av allergiplager brer seg fort og ukontrollert, bekrefter professor Sverre K. Steinsvåg ved Haukeland universitetssykehus i Bergen overfor Dagsavisen.
På bare seks-syv år har tallet på nordmenn med astma og allergiplager økt dramatisk. Mens man tidligere har snakket om at mellom 18 og 20 prosent av befolkningen har en eller annen form for astma- eller luftveisallergi, er omfanget nå oppe i 25 prosent, det vil si hver fjerde nordmann. Det viser ferske tall som «European Allergy Organization» kan legge fram i dag, på verdens allergidag.


Du kan få mye nyttig informasjopn gjennomn Norges Astma- og allergiforbund (NAAF), og bør ta en titt på Naaf's hjemmeside.


Detaljert informasjon finnes i

  • Aas, K (1995): Allergiske barn, JW Cappelens forlag (for folk flest)
  • Aas K (1999): Allergi i allmennpraksis, Cappelens akademiske forlag (for leger og annet helsepersonell)
  • Aas K:(1998): Elggjengen og allergiene. Forlaget Allergi og miljø (for barn 10-15 år, foreldrene og lærere)
  • Aas K (2001): ORFOR, Forlaget Allergi og miljø & Norges Astma og Allergiforbund (for småbarn 3-7 år, for foreldre og førskolelærere)


Lenker

Norges Astma- og allergiforbund

Yahoo:Allergies and asthma

Doktor online

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideAllergi

 

AKTUELLE KATEGORIER :
mekanismene
allergi