DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Støvlitteratur

P> "Skår 1-4" angir hvilken vitenskapelig kvalitet vedkommende publikasjon har etter Kjell Aas's vurdering. Slik skår er ikke gitt for Aas's egne publikasjoner.
skår 1 = meget god/god
skår 2 = god (akseptabel)
Skår 3 = dårlig (ikke god nok dokumentasjon)
skår 4 = meget dårlig, svak dokumentasjon


  • Aas K (1996): Miljørenhold i Bærumskolene. Rapport. FDV-etaten, Bærum Kommune
    ---
    Det ble vist statstisk signifikant sammenheng mellom "høyt støv" som kilde til svevestøv og inneklimasyke, spesielt hodepine.
  • Berents TL, Clausen B(2002): Luftforurensning og helse Tidsskr Nor Lægeforen 122:198-201
    ----
    Luftforurensninger ute ikke lenger dominert av svoveldioksid, men va små partikler, ozon og nitrogenoksider - og dette har sammenheng med respiratoriske og kardiovaskulære sykdommer og dødsfall.(skår 1-2)
  • Donaldsson K, Stone V, Clouter A et al (2001): “Ultrafine particles”. Occupational and environmental Medicine 58: 211-16 (skår 1).
  • Donaldsson K, Stone V, Seaton A, MacNee W (2001) Ambient particle inhalation and the cardiovascular system: potential mechanisms Environ Health Perspect 109, Suppl 4: 523-7.
    ---
    Forfatterne understreker betydningennav ultrafine partikler i uteluft og særlig de med mindre enn 100 nm diameter (nanopartikler). De henviser til at slike partikler påvirker makrofagene og fører til calcium influx, og at det sannsynligvis oppter oxidativt stress pga oxidanter fra inflasmmatoriske leukocytter. Det er påvist økning av CRP, fibrinogen og blod viskositet. (Skår 1-2)
  • Granum B, Gaarder PI, Løvik M (2000): IgE activity of particles – what physical characteristics are important? Inhalation Toxicology 12 (Suppl 3): 365- 72. (skår 1)
  • Granum B, Gaarder PI, Groeng E-C (2000): Fine particles of widely different composition have an adjuvant effect on the production of allergen-specific antibodies. Toxicology Lett (In press)(Skår 1)
  • Gyntelberg F (2002):Partikulær luftforurening og risiko for iskæmisk hjertesykdom. Ugeskr f læger 164: 1056- (skår 1-2)
  • Franke D L et al (1997): Cleaning for improved Indoor air quality: an initial assessment of effectiveness. Indoor Air 7:41-54. (skår 1)
  • Helsedirektoratet 5-90: Retningslinjer for inneluftkvalitet.
  • Hirvonen A et al(1990): Thermal desorption of settled household dust. Proceedings Indoor Air `90: 3: 743-746 (skår 1-2)
  • Hottinger M (1924): Elektrische Raumheizung. Fachschriften-Verlag, Zürich (sitert av Pedersen E K, 2001).
  • Jørgensen, R (1999): The influence of material surfaces on indoor air quality. Adsorption and desorption of volatile organic compounds. THESIS, NTNU, Trondheim (skår 1)
  • Lighty J S, Veranth J M, Sarofim A F (2000): Combustion aerosols: factors governing their size an d composition and implication to human health. J Air and Waste Management Ass 50: 1565-1618 (skår 1)
  • Lõnnkvist, K., Hallén, G., Dahlén, S.E: m.fl (1999): Markers of inflammation and bronchial reactivity in children with asthma, exposed to animal dander in school dust. Pediatric Allergy Immunol 10: 45-52 (Skår 1-2)
  • Michel O et al (1996): Severity of asthma is related to endotoxin in housedust. Am J Respir Crit Care Med 154: 1541-6 (skår 1)
  • Michel O et al (1989): Effects of inhaled endotoxin on bronchial reactivity in asthmatic and normal subjects J Appl Physiology 66: 1059-66) (Skår 1-2)
  • Michel O, Kips J et al (1996): Severity of asthma is related to endotoxin in house dust. Am J. Respir Crit Care Med 154:1641-46. (skår 1)
  • Monn C, Fuchs A, Hogger D et al 1997: Particulate matter less than 10 microns (PM10) and fine particles less than 2.5 microns (PM2.5): relationships between indoor, outdoor and personal concentrations. Sci Total Environ 208:15-21 (Skår 1).
  • Mølhave L, Kjærgaard S K, Attermann J (2000): Sensory and other neurogenic effects of exposure to airborne office dust. Atmospheric Environment 34: 4755-4766 (skår 1-2).
  • Nemmar A, Vanbilloen H et al (2001): Passage of intratracheally instilled ultrafine particles from the lung into the systemic circulation of hamster . Am J Respir Crit Care Med 164: 1665-68 (skår 1) Norbäck D, Torgén M, Edling C (1990): Volatile organic compounds, respirable dust, and personal factors related to prevalence and incidence of sick building syndrome in primary schools. British Journal of Industrial Medicine 47: 733-741 (Skår 1)
  • Ormestad H, Namork E, Gaarder P et al (1995): Scanning electron microscopy of immunogold labelled cat allergen (Fel d 1) on the surface of airborne house dust particles. J Immunol. Methods 187:245-51 (skår 1)
  • Ormstad H, Groeng E-C, Løvik M, Hetland G (2000): The fungal vcell wall component b-1-3-glucan has an adjuvant effect on the allergic response to ovalbumin in mice. J Toxicol Environmental Health 61 (A) 55-67. (skår 1)
  • Pedersen E K (2001):Dust in the indoor environment - physical and chemical changes due to hot surface contact. THESIS, NTNU, Trondheim.
  • Roberts JW, Dickey P (1995): Exposure of children to pollutants in house dust and indoor air. Rev Environ Contam Toxicol 143: 59-78 (skår 1) ( I støv påvist bly, pesticider, diverse VOC, PAH, middallergen, katteallergen,. Støvet hadde mutagen aktivitet.)
  • Roberts JW et al (1991): Development and field testing of a high- volume surface sampler for pesticides and toxics in dust. J. Exposure Analysis and Environmental Epidemiology 1: 143-55.
  • Roberts J W et al (1993): Chemical contaminants in house dust; occurrences and sources. Proceedings Indoor Air '93: 2: 27 - 32 (16 ref) (skår 1-2). Se "Allergener", "Allergenkilder" i del 4
  • Seaton A, et al (1995): Particulate air pollution and acute health eddects. The Lancet 345:176 -8
    ---
    Epidemiologiske studier viser sammenheng mellom støvfdorurensning av uteluft og luftveissykdommer og død av slike og kardiovaskulære sykdommer. Forfatterne mener at dette skyldes innholdet av ultrafine partikler.
    Forurenset byluft kan inneholde opp til 100 000 nano-fine partikler pr ml i det som angis etter vekt som 100-200 mikrogram/m3 forurensning.
    Sloke ultrafine partikler kan gi inflammasjon av alveolene med mediatorfrigjøring innover i organismen. (Andre publ. tyder på at slike partikler kan passere inn i sirkulasjonen!)Se også Donaldsson et al 2001.
  • Seaton A et al (1999): Particulate air pollution and the blood Thorax 54:1027-32.
    ---
    112 individer over 60 år ble fulgt med blodprøver i forhold til forurensning av byluft med støv under PM10 over 18 måneder. Det ble påvist økning i CRP og endring av de røde blodlegemene. Schwartz j, Neas LM (2000): Fine particles are more strongly associated than coarse particles with acute respiratory health effects in children. Epidemiology 11: 6-10 (skår 1)
  • Von Essen S, Robbnis RA, Thompson A B (1989): Organic dust toxic syndrome<: an acute febrile reaction to organic dust exposure distinct from hypersensitivity pneumonitis. Clinical Toxicology 28: 389-420.(Skår 1-2)
  • Wilkins C K, Wolkoff P, Gyntelberg F et al (1993): Characterization of office dust by VOCs and TVOC release – identification of potentilal irritant VOCs by partial least square analysis. Indoor Air 3: 283-290 (skår 1)
  • Wolkoff P, Wilkins C K (1994): Indoor VOCs from household floor dust: Comparison of headspace with desorbed VOCs; Method for VOC rellease determination. Indoor Air 4: 284-52. (skår 1)
  • Wolkoff P, Wilkins CK (1993): Desorbed VOC from household floor dust. Comparison of headspace with desorbed dust, method for 9TVOC release determination. Proceedings of Indoor Air '93;2: 287 - 292, 12 referanser (skår 1).

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideStøvlitteratur

 

AKTUELLE KATEGORIER :
støv
støvmetoder
litteratur