DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Stortingsmelding 37 av 1994

  • Stortinget har gitt ut 2 stortingsmeldinger (1971 og 1994) etter at et enstemmig storting har besluttet å satse på tiltak mot astma, allergi og inneklimasyke.

  • I 1994 ba Stortinget regjeringen inkludere forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer blant hovedsatsingsområdene i det forebyggende og helsefremmende arbeid.
  • Meldingen hadde et høyt ambisjonsnivå, men målene kunne vært nådd langt på vei med relevant arbeidsinnsats og nødvendige bevilgninger.

  • Oppfølgingen har vært skuffende og bevilogningene er for det meste uteblitt
  • Mange synes det er merkelig at Stortinget ikke har og praktiserer et system for kvalitetssikring og oppfølging av de beslutningene som blir tatt der.
  • Ved avslutningen av den arbeidsperioden Stortinget anga (2002), er lite oppnådd. Stortinget bør fornye beslutningen for en ny 7-års periode, og da bør det følge opp med bevilgninger til formålet.


STORE FORVENTNINGER>(Ill.:Corel)

Stortingsmelding 37 av 1994 ble mottatt med store forventninger. Politikerne ville stanse økningen av astma hos barn og bedre behandling og omsorg for alle som er berørt av astma og inneklimasykdom.

Stortinget ber regjeringen inkludere forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer blant hovedsatsingsområdene i det forebyggende og helsefremmende arbeid med følgende mål:
Innen år 2002 skal samordnet planlegging og tiltak mot helseskadelig innemiljø sammen med helsefremmende kunnskap og atferd og tidlig intervensjon overfor de som rammes, føre til stopp i økningen av forekomst av astma og allergi hos barn under 7 år og til mindre sykelighet og bedre funksjon i alle aldersgrupper.


Her var det endelig et tverrpolitisk enstemmig vedtak om å oppnå resultater innenfor området allergi, astma og inneklimasykdommer etter at Sosialkomiteen ba om at dette skulle inkluderes i Stortingsmelding 37 for 1993/94.

Det var helt naturlig at inneklimabetingede sykdommer ble trukket inn i den nye stortingsmeldingen - dels fordi det i inneklimaet finnes årsaksfaktorer som det er mulig å gjøre noe med for å forebygge allergi og astma, og dels fordi inneklimasykdommer rammer svært mange uavhengig av allergi eller astma.
Det dreier seg om miljøhemning.

Stortingsmelding 37/94 fikk enstemmig tilslutning i Stortinget. Meldingen tar opp både diagnose og behandling, primærforebygging, sekundærforebygging og tertiærforebyggging.

Her var det presise formuleringer med krav om tiltak. Det var krevende målsetninger, men med noenlunde rask, rasjonell og besluttsom oppfølging var målene ikke urealistiske.


Det forelå på forhånd brukbare handlingsplaner for tiltak både med henblikk på inneklima, radon, lungesykdommer, allergi og astma. Jeg siterer fra Sosialkomiteens innstilling (Innst. S. Nr 118 - 1993/94 side 6):

"Komiteen vil videre vise til at det allerede er nedlagt et omfattende og grundig forarbeid på dette området i henholdsvis handlingsplanen "Godt inneklima i Norge" og "Handlingsplan for barn og unge med allergi/overfølsomhet, astma og andre kroniske lungesykdommer"."

Vi håpet at det allerede året etter skulle bli satt igang aktiviteter i henhold til dette. Det kunne ha ført oss et godt stykke på vei mot de mål som ble satt.
En rasjonell oppfølging av stortingets vedtak ville vært å bruke de handlingsplaner og forslag som allerede forelå, som grunnlag for beslutninger om konkrete tiltak og for realistiske budsjettrammer.

Blant slike forslag var:

  • Sammenkall relevante eksperter (nå bl.a. med bruk av Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB)) til tverrfaglig drøfting og konsensus om viktige satsningsområder og -måter
  • Politisk prioritering og budsjettering/finansiering av utvalgte satsningsområder

  • Tverrdepartementell, fylkesmessig og kommunal prosjektering og igangsetting.


Eskperter i dette har fra før atskillig innsikt i og oversikt over prosesser som peker seg ut for å nærme seg målene "stoppe økningen", "mindre sykelighet" og "bedre funksjon" for henholdsvis allergier, astma og inneklimasyke Forberedende arbeid kunne vært fullført på mindre enn 6 måneder slik at prioriterte prosesser kunne settes i gang.

(Ill.:Corel)

I stortingsdebatten ble det med kraft fremholdt nødvendigheten av særskilte bevilgninger for å nå målene:

".. vi har en soleklar plikt til å avsette midler og ressurser også til forebyggende arbeid på samme måte som til andre viktige samfunnsoppgaver".
(og så:)
".. vi vil videre understreke at det forebyggende helsearbeidet ikke skal opprioriteres på bekostning av den kurative helsetjenesten".

Med konkrete arbeidsprogrammer for innsats og budsjettrammer for dette skulle derfor betingelsene for finansiering være tilstede.


STOR SKUFFELSE>(Ill.:Corel)

Hva gjorde departementet? De brukte bortimot 4 år av den tilmålte 7 års tiltaksperiode til å fremskaffe en såkalt "faktarapport" - som var av tvilsom verdi i følge fagmiljøet - og en ny ordrik, men lite praktisk orientert handlingsplan.
Det ble riktignok iverksatt epidemiologisk forskning med offentlig finansiering. Det er vel og bra, men intet skritt mot målet som skulle være nådd i år 2002. For målet å redusere sykelighet og oppnå bedre funksjon er det satt i gang prøveprosjekter med astmaskoler, men disse trues nå av stopp i finansieringen.
Også stortingsmeldingen om astmaomsorgen i 1971 lovte godt, men holdt lite.

Det fremgår av debattene i Stortinget at stortingspolitikerne våre er kloke mennesker med mye innsikt. Forbausende er det da at Stortinget som institusjon selv ikke har noe system for oppfølging og kvalitetssikring av de vedtak som blir gjort.
Vi andre venter gjerne med nye beslutninger og nye løfter til vi har fått gjennomført de gamle beslutningene. Ellers blir det jo bare løst snakk - med løfter som såpebobler. Og såpebobler kan jo barn blåse selv.

Av barns munn: Sauer sier BÆBÆ BÆ BÆ, voksne sier BLABLA BLABLABLA(Ill.:K.Aas)

Med den tid som er brukt uten vesentlige tiltak, er målene som stortinget satte, nå helt urealistiske, ja noen av dem er enda fjernere enn opprinnelig. Ikke rart at det er stor skuffelse i mange berørte familier og i Norges Astma og allergiforbund.
Mange synes det er merkelig at Stortinget ikke har og praktiserer et system for kvalitetssikring og oppfølging av de beslutningene som blir tatt der.


Presseklipp

Aftenposten 7.mai 2002: Verdens Astmadag. "Astmatikere prioriteres ikke" (journalist Inger-Johanne Alstad). I dag arrangeres Verdens Astmadag, en global satsningsdag for astmatikere. "I Norge prioriteres denne pasientgruppen lavt" --- "Manglende handlingskraft og prioriteringer fra myndighetenes side kan resultere i at et av de viktigste tilbudene innen opplæring av astmatikere forsvinner--".

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideStortingsmelding 37, 1994

 

AKTUELLE KATEGORIER :
regler og forskrifter