DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Merknader til Forskrift for miljørettet helsevern - Kapittel I

Innledende bestemmelser.

Til Pgf 1. Formål.

Forskriftens formål er å fremme helse og trivsel m.v. for barn og elever. Man kan si at formålet med forskriften er å sikre at barn og elevers arbeidsmiljø ivaretas. De ansatte vil være omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser som bl.a. skal sikre de ansatte et trygt arbeidsmiljø, jf. nærmere arbeidsmiljøloven Pgf 1. (Om forholdet mellom disse forskrifter og arbeidsmiljølovgivningen vises til merknaden til Pgf 6.)

Med "miljøet i barnehager, skoler og andre virksomheter" som nevnt i Pgf 2 menes miljøet både i innendørs arealer og på uteområder som ligger på virksomhetens eiendom eller i umiddelbar tilknytning til denne (ved skoleporten, inngangspartiet e.l.).

Til Pgf 2. Virkeområde.

Nr. 1:

Alle vilkårene i forskriften Pgf 2 nr. 1 a)-c) må være oppfylt for at virksomheten skal være omfattet av forskriften.

Forskriftens virkeområde omfatter virksomheter som gir tilsyn og omsorg for barn under skolepliktig alder, enten disse er pedagogisk tilrettelagt eller ikke.

Foruten for barnehager, herunder familiebarnehager, gjelder forskriften for bl.a, barneparker og dagmammaer så fremt virksomheten fyller vilkårene i ' 2.

Nr. 2 og nr. 3:

Forskriften gjelder for offentlige og private skoler, også når det tilbys skolefritidsordninger.

Med videregående skoler menes skoler som omfattes av lov av 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring.

Forskriften kommer ikke til anvendelse ved utplassering av elever i arbeidslivet, (jf lov av 23. mai 1980 nr. 13 om fagopplæring i arbeidslivet).

Merknader til Forskrift for miljørettet helsevern - Kapittel II

Alminnelige bestemmelser.

Til Pgf 4. Ansvar. Internkontroll.

De fleste virksomheter som omfattes av denne forskriften, vil samtidig være omfattet av forskrift av 22. mars 1991 nr. 159 om internkontroll som gjelder for helse-, miljø- og sikkerhetsområdet. I medhold av forskrift om internkontroll fra 1991 foreligger allerede en plikt til internkontroll og etablering av internkontrollsystem. Det anbefales at interne kontrollsystemer, som allerede er etablert, utvides til å omfatte krav fastsatt i denne forskriften, m.a.o. at kravene i denne forskriften integreres i etablerte interne kontrollsystemer. Utarbeidelsen av systemet bør skje i samarbeid med de ansatte i virksomheten. Generelle veiledninger m.v. som er utarbeidet om internkontroll i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, vil kunne være til hjelp i forbindelse med internkontroll på denne forskrifts område. Det kan være hensiktsmessig at utarbeidelse, praktisering og endringer i virksomhetens internkontrollsystem skjer i samarbeid med representanter for barn/elever og eventuelt foreldre/foresatte.

Til Pgf 5. Opplysnings- og informasjonsplikt.

Vedrørende annet ledd: Barnehagens eier og ansatte har taushetsplikt etter bestemmelsene i lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager (barnehageloven). Dersom det oppstår tvil om hvilken informasjon som er relevant etter nærværende forskrift Pgf 5 annet ledd, bør medisinsk-faglig rådgiver i kommunen kontaktes. Om nødvendig kan den kommunale myndighet pålegge virksomhetens eier å gi informasjon til foresatte og/eller elever, jf. kommunehelsetjenesteloven Pgf 4a-6 tredje ledd. (Med elever menes i denne sammenheng elever som har oppnådd myndighetsalder).

Opplysninger om forhold ved virksomheten som kan ha innvirkning på helsen, og som ikke omfattes av noen taushetsplikt bør i tillegg til å gjøres kjent for de foresatte, opplyses til alle elever og barn i virksomheten som antas å kunne nyttegjøre seg opplysningene.

Til Pgf 6. Krav om godkjenning.

Denne forskrift hjemler godkjenning av helse- og hygienemessige forhold ved virksomheter som omfattes av forskriften. Godkjenning etter denne forskriften fritar ikke for godkjenning eller andre plikter fastsatt i annet regelverk.

F.eks meldingsplikt og konsesjonsordninger etter annet regelverk vil også være aktuelle for virksomheter som omfattes av denne forskriften. Det vises til bl.a. plan- og bygningslovens bestemmelser om byggetillatelse, samt barnehage og næringsmiddellovgivningens godkjenningsbestemmelser. Videre kan nevnes bestemmelser om meldingsplikt etter arbeidsmiljøloven og om meldingsplikt og godkjenning etter produktkontrolloven.

En rekke forhold vil bli omfattet av godkjenningsplikten etter nåværende forskrifter fordi de vil kunne at innvirkning på barns og elevers heise. I prinsippet vil disse forskriftene også kunne dekke forhold av annen lovgivning som det er nevnt eksempler på over.

Av hensyn til eiere av barnehager og skoler m.v. som er underlagt kommunalt tilsyn etter ulike regelverk, bør den kommunale myndighet samordne sine søknadsprosedyrer og sin saksbehandling, slik at eieren ikke behøver separat søknad e.l. om godkjenning av helsemessige forhold. Samarbeid og samordning vil også virke tidsbesparende for myndighetene og kun sikre at de ulike faglige spørsmål saken reiser, behandles av rett person eller organ.

At en virksomhet er godkjent, innebærer at det offentlige har samtykket i at virksomheten igangsettes. Slikt samtykke gis på bakgrunn av de opplysninger og planer som forelå på tidspunktet for godkjenningen. Godkjenning er ikke i seg selv et kvalitetsstempel på virksomheten.

Den kommunale avgjørelse av om godkjenning skal gis eller ikke, eventuelt på vilkår, er å anse som enkeltvedtak. For disse gjelder forvaltningslovens regler.

Godkjenning kan tilbakekalles ved bl.a. vesentlig mislighold av de vilkår som er satt i forbindelse med godkjenning, jf. alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Søknad om godkjenning skal fremlegges ved planlegging av både bygnings- og driftsmessige utvidelser og endringer, med mindre virksomhetens eier kan dokumentere at utvidelsen eller endringene ikke vil kunne ha negativ innvirkning på heisen.

Med endring av driftsmessige forhold forstås også endring av forholdet mellom bruksareal og antall barn eller elever.

Ikke enhver detaljendring av de bygningsmessige forhold eller virksomheten omfattes av bestemmelsen. Det vises til prinsippet om at det må være forholdsmessighet mellom godkjenningspliktens omfang og de helsemessige hensyn som begrunner godkjenningsplikt. Dersom det kan være tvil om forholdet rammes av godkjenningsplikten, bør dette tas opp med den lokale helsemyndighet.

Når det gjelder familiebarnehager, må det oppgis hvilke arealer som er tenkt brukt i virksomheten.

Søknad om utvidelse eller endring av virksomheter som ikke drives i private hjem, bør forelegges representanter for foresatte og/eller elever. Vesentlige synspunkter bør komme frem i søknaden.

Virksomheter som allerede er etablert og i drift ved ikrafttredelsen av denne forskriften, og som har godkjenning etter tidligere regelverk forutsettes å oppfylle forskriftens krav fra ikrafttredelsen. Det inntas imidlertid å ta noe tid for kravet om internkontroll kan oppfylles fullt ut. For å imøtekomme behovet for en overgangstid, og for å forhindre et antall godkjenningssøknader som overstiger saksbehandlingskapasiteten i kommunene, kreves det for etablerte virksomheter at ny godkjenning foreligger innen 3 år etter ikrafttredelsen av forskriften. Overgangstiden gjelder kun virksomheter som var etablert ved forskriftens ikrafttredelse. Nye virksomheter skal ha godkjenning ved oppstart.

Til Pgf 7. Generelle krav.

Det følger av bestemmelsen at virksomheten må ha tilfredsstillende planer og rutiner for forvaltning, drift og vedlikehold av virksomheten. Med forvaltning menes f.eks. tilfredsstillende organisering av virksomheten, tilfredsstillende planlegging og bruk av økonomiske og bemanningsmessige ressurser samt tilfredsstillende drift og vedlikehold av areal og bygninger.

Dette må sees i sammenheng med kravet om internkontrollsystem som innebærer at virksomheten gjennom systematiske tiltak skal sikre at krav fastsatt i eller i medhold av forskriften overholdes. De punkter som nevnes i forrige avsnitt kan gå inn som elementer i internkontrollsystemet. Se også merknadene til Pgf 4.

I forskriften er det fastsatt at virksomhetene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at forskriftens bestemmelser om trivsels-, helse-, hygiene- og sikkerhetsmessige forhold oppfylles på en allment akseptert måte. I begrepet allment akseptert måte ligger det en forutsetning om at lov eller forskrift som ikke får direkte anvendelse, men som regulerer tilsvarende eller tilgrensende områder er oppfylt. Det vises til regelverket om bl.a. produktsikkerhet, bygninger, næringsmidler m.v.

Forskriften åpner for øvrig for lokale vurderinger av hva som vil være tilfredsstillende standarder på de forskjellige områdene.

Om en løsning kan sies å være i samsvar med hva som anses for å være en allment akseptert måte å oppfylle et krav på, eller sagt med andre ord, samsvarer med den alminnelige oppfatning eller forventning av hvordan et krav skal innfris, vil være målestokken for vurderingen.

Til Pgf 8. Beliggenhet.

I sammenheng med dette kravet bør man påse at også regelverk på andre felter ivaretas. Det vises f.eks til plan- og bygningsloven og forurensningsloven.

Ulike risikomomenter ved beliggenheten slik som f.eks veier, andre samferdselsanlegg, kraftlinjer og naturgitte farer bør vurderes.

Merknader til forskrift for miljørettet helsevern - Kapittel III

Spesielle bestemmelser.

Til Pgf 9. Utforming og innredning.

Det skal tas hensyn til bl.a. god fysisk tilgjengelighet for personer med ulike funksjonshemninger.

Beplantningen av uteområde bør være av kjente arter som ikke er giftige eller medfører allergiske reaksjoner.

Virksomheten bør være innrettet slik at spredning av skitt og smuss unngås. Det må finnes tilfredsstillende muligheter for oppbevaring og tørking av yttertøy, jf. bl.a. hensynet til innemiljø.

Til Pgf 10. Muligheter for aktivitet og hvile m.v.

Bestemmelsen innebærer at virksomheter som nevnt i Pgf 2 nr. 1, må innredes og utstyres tilfredsstillende i forhold til barns behov for hvile, herunder små barns behov for søvn. Det bør finnes gode muligheter for at små barn kan sove ute når forholdene tilsier det.

Utearealet bør være slik at det gir mulighet for lek og annen aktivitet hele året, og slik at det kan brukes av ulike aldersgrupper.

Virksomhetene bør videre legges til rette for at elever og barns motoriske utvikling fremmes.

Til Pgf 11. Måltid.

Statens ernæringsråds retningslinjer for internatservering og måltider i skoler og barnehager bor legges til grunn slik at den ernæringsmessige verdi av måltidet sikres.

Lov av 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. med forskrifter, herunder generell forskrift av 8. juli 1983 nr. 1251 for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler, og hygieneforskrift av 8. juli 1983 nr. 1252 for produksjon og frambud m.v. av næringsmidler gjelder for tilberedning og servering av næringsmidler.

Måltidets sosiale funksjon bør ivaretas ved at det er fysisk tilrettelagt for spising og avsatt tilstrekkelig tid til at trivsel oppnås.

Til Pgf 12. Psykososiale forhold.

Det er viktig at det er jevn og god kontakt mellom virksomhetens personale og mellom personalet og elever, barn og foresatte.

Det bør legges opp til faste samarbeidsmøter mellom personalet og f.eks. skolehelsetjenesten, helsestasjon, pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT), foresatte og andre naturlige samarbeidspartnere. Om taushetsplikt gjelder det som er bestemt i regelverket for de ulike virksomhetens profesjoner.

Til Pgf. 13 Rengjøring og vedlikehold.

Det er viktig at støvbelastningen er minst mulig, og at man forhindrer vekst av mikroorganismer, oppsamling av fibrer, partikler o.l.

Det bør som del av internkontrollsystemet utarbeides renholdsplan som er basert på en faglig vurdering av virksomhetens renholdsbehov.

Til Pgf. 14 Sikkerhet og helsemessig beredskap.

Bestemmelsen innebærer at fysisk utforming av inne- og utemiljøet, innredning og utstyr skai være slik at risikoen for skader blir så liten som mulig.

Personalet bør gis opplæring i hvordan skader og ulykker forebygges.

Når det gjelder krav til leker og lekeutstyr, vises bl.a. til produktkontrolloven av 1l. juni 1976 nr. 79 med forskrifter.

Virksomhetens rutiner for håndtering av ulykkes- og faresituasjoner bør inneholde klare retningslinjer for bl.a. oppgavefordeling og prosedyrer ved ulykker som f.eks. brann, utilsiktet eller farlig utslipp fra bedrifter eller naturkatastrofer. Retningslinjene bør angi bl.a. når lege skal kontaktes etter skade m.v.

Det bør være varslingssystemer og varslingsutstyr og det skal finnes nødvendig utstyr for brannslukking m.v, jf. også brannforskrifter og annet regelverk.

Det bør i forbindelse med rutiner for sikkerhet også tas hensyn til aktiviteter som finner sted utenfor barnehagens/skolens område, f.eks skolesvømming e.l.

Til pgf 15. Førstehjelp.

Førstehjelpsutstyret bør være av en art og mengde som står i forhold til de behov for førstehjelp som det er grunn til å regne med kan oppstå i virksomheten.

Med førstehjelpsutstyr menes bl.a. plaster samt forbindings- og sårrensningsutstyr.

Førstehjelpsutstyret skal regelmessig kontrolleres med hensyn til funksjon og utløpsdato.

Til pgf 16. Tilrettelegging basert på opplysninger om helseforhold.

Det tenkes her på opplysninger som virksomheten får kjennskap til for å kunne hjelpe barn med helseproblemer.

Avhengig av bl.a. alder og utviklingstrinn vil opplysningene kunne gjelde sykdommer som f.eks. allergi, matintoleranse eller diabetes. Også visse funksjonshemninger som f.eks. hørsels- og synshemninger kan det være viktig at virksomhetens personale tar hensyn til. For medisinsk behandling av sykdommer samt spesiell tilrettelegging for funksjonshemmede gjelder bestemmelsene i bl.a. kommunehelsetjenesteloven og barnehageloven.

Virksomhetens eier forutsettes å etablere et system for hvem som skal motta opplysningene, og hvordan de skal håndteres. For å opprette personregistre med helsemessige opplysninger kreves konsesjon etter lov av 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m.

Når det gjelder barn i skolepliktig alder, kan det være naturlig at opplysninger som nevnt gis til skolehelsetjenesten. I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig å gi opplysningene til f.eks. klasseforstander eller gymnastikklærer.

Barnehagens og skolens personale har taushetsplikt etter bestemmelser i barnehage- og skolelovgivningen. I virksomheter som faller utenfor dette virkeområde, men innenfor denne forskrift pgf 2, forutsettes det at personalet underskriver taushetsløfte.

Til pgf 17. Smittevern.

Virksomheten bør ha regler for når barn/elever kan være til stede ved sykdom. Det vises for øvrig til smittevernloven med forskrifter, jf. især bestemmelser om plikt for barnehagepersonell, lærere m.v. til tuberkulinprøving, skjermbildefotografering og eventuelt vaksinasjon mot tuberkulose.

Til pgf 18. Røyking.

Røykeforbudet i forskriften er begrenset til virksomhetens inneområde. Eierne av virksomhetene kan imidlertid benytte sin råderett som eier til å forby røyking også i virksomhetens uteområde. I tillegg kan virksomhetene benytte sin styringsrett som arbeidsgiver, så langt den gjelder, til ikke å tillate røyking.

Et helt røykfritt miljø på virksomhetens område kan oppnås ved å ta de ovennevnte virkemidlene i bruk. Det anbefales at den enkelte virksomhet vurderer innføring av røykeforbud også i uteområdene ut ifra hensynet til å fremme gode psykososiale forhold for barn og unge, jf. pgf 12.

Røyking skal ikke forekomme til noen tid i noen deler av virksomhetens lokaler.

Bakgrunnen for dette er bl.a. forebygging av passiv røyking og hensynet til de som har, eller er disponert for, luftveislidelser.

Til pgf 19. lnneklima/luftkvalitet.

Bestemmelsen innebærer bl.a. krav om tilstrekkelig utskiftning av luften innendørs i forhold til ,aktivitetene i lokalene.

Dyrehold bør ikke forekomme i virksomheten. Bakgrunnen for dette er hensynet til de som har astma eller allergi, og de som er disponert for å utvikle slike tilstander. Dette gjelder ikke videregående skoler med landbruksfaglig studieretning.

Virksomheten skal ha hensiktsmessig oppvarmingsystem, reguleringsmulighet på varmeanlegget, mulighet for solavskjerming m.v. Med hensiktsmessighet menes også at det ved installasjon og drift av slike systemer tas hensyn til faktorenes innbyrdes innvirkning.

Til pgf 20. Belysning.

God belysning vil si naturlig eller kunstig belysning som hindrer unødig belastning av synet, blender øyet minimalt og gir tilfredsstillende sikkerhet mot ulykker.

Til pgf 21. Lydforhold.

Gode lydforhold oppnås bl.a. ved å ha hensiktsmessig demping og luftlydisolasjon samt ved å sørge for romdisponering, -plassering og bruk som gir gode lydforhold.

Areal for uteaktivitet må tilpasses slik at det ikke oppstår negativ akustisk belastning på innearealet.

Til pgf 22. Drikkevann.

Med drikkevann menes her vann til drikke, næringsmiddelformål og hygienisk bruk i samsvar med bestemmelsene i forskrift av 1. januar 1995 nr. 68 om vannforsyning og drikkevann m.m.

Til pgf 23. Sanitære forhold.

Toaletter, vasker, drikkevannsfontener, dusjer og garderober m.v. må avpasses den aktuelle aldersgruppens behov og det enkelte roms funksjoner. I barnehager m.v. beregnet for spedbarn må det finnes hygieniske tilfredsstillende muligheter for stell av disse.

Vask med hygienisk tilfredsstillende tørkemulighet må finnes i umiddelbar nærhet av toalettet.

Merknader til Forskrift for miljørettet helsevern - Kapittel IV

Avsluttende bestemmelser.

Til pgf 25. Tilsyn.

I forskriften er godkjenningsansvar, tilsynsansvar m.v. lagt direkte til kommunestyret. Dette er gjort med bakgrunn i prinsippet om at kommunene i størst mulig grad selv skal fastsette hvilket kommunalt organ som skal løse en bestemt oppgave. Kommunestyret kan delegere sin myndighet etter bestemmelsene i kommuneloven til det kommunale organ som skal løse oppgaven. jf. også kommunehelsetjenesteloven pgf 4a-3.

Tilsynsmyndigheten fatter også de vedtak som er nødvendig for gjennomføring av forskriften. I forbindelse med saksbehandlingen kommer bestemmelsene i lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) til anvendelse.

Foruten å føre tilsyn med at forskriftens bestemmelser overholdes, skal kommunen og dens helsetjeneste bistå med råd og veiledning etter forespørsel og ellers når sakens art gir grunn til det.

Til pgf 26. Virkemidler og dispensasjon.

I forbindelse med bruk av virksomheter etter kommunehelsetjenesteloven vises det til de vilkår som følger direkte av den enkelte lovbestemmelse. det gjøres oppmerksom på at stansing kun kan gjøres av kommunestyret jr. kommunehelsetjenesteloven pgf 4a-3.

Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) pgf 40 fastsetter at en forskrift ikke kan fravikes av et forvaltningsorgan med mindre forskriften eller vedkommende hjemmelslov gir adgang til det. Bestemmelsen om dispensasjon er inntatt for ikke fullstendig å utelukke muligheten av å gjøre unntak i enkelte særskilte tilfeller. bruken av dispensasjon skal være restriktiv og forbeholdt de helt særskilte og enkeltstående tilfeller.

Det bør ikke dispenseres fra krav som utgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med forskriften, og det skal ikke dispenseres fra større deler av forskriften samlet.

Til pgf 29. Ikrafttreden.

Forskriftens krav vil gjelde også for virksomheter som er tatt i bruk før forskriftens vedtakelse. Virksomheter som pr. forskriftens vedtakelse er iverksatt, trenger imidlertid først ny godkjenning innen tre år fra ikrafttredelsen, med mindre virksomhetene utbygges eller endres som nevnt i § 6. Det vises også til merknaden til pgf 6.

Forskriftene finnes også på hjemmesiden i internett for Statens helsetilsyn: http://www.helsetilsynet.no/regelverk.htm

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMerknader til forskrift for miljørettet helsevern

 

AKTUELLE KATEGORIER :
regler og forskrifter