DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Ventilasjonstyper

Ventilasjonen skal sørge for godt luftskifte. Funksjonskrav:

Ved naturlig ventilasjon skjer luftskiftet gjennom ventiler, som enten dreier seg om klaffeventiler satt et stykke opp på veggen eller med spalteventiler under eller i overkant av vinduer og gjerne over varmekilder. Avtrekk skjer gjennom ventilkanal over tak, gjennom ovns- eller peispipe uten bruk av vifte. I tillegg skjer luftskiftet gjennom lekkasje pga. utettheter i byggemassen , og ved at man går ut og inn gjennom dører, samt - og det er viktig - ved ekstra lufting gjennom vinduer. Mer vanlig er mekanisk ventilasjon.

Mekanisk ventilasjon

Her er den naturlige ventilasjonen supplert med mekanisk avtrekksvifte enten i kanalsystem og avkast over tak eller yttervegg og dessuten mekanisk (punktavtrekk) avtrekk for kjøkken og evt våtrom.

De fleste eldre boliger, og også mange barnehager og skoler, har naturlig ventilasjon med mekanisk punktavtrekk for kjøkken og noen også med mekanisk avtrekk for våtrom.

Ved tillegg av mekanisk avtrekk på kjøkken og i våtrom må til-luft sikres til disse stedene med spalter i dører etc. som igjen trekker til-luft fra åpne ventiler og utettheter i bygget.

Balansert ventilasjon

Hovedprinsippet for balansert ventilasjon er at det er både mekanisk innblåsning gjennom et kanalsystem som avgir luft til alle rom gjennom kanalåpninger/ventiler, og mekanisk avtrekk fra alle rom. I noen rom skjer avtrekket gjennom spalter (for eksempel under dørene) til rom med aktivt avtrekk. Ventilasjonssystemet sørger for at det er balanse mellom tilluft og fraluft. Vanligvis kan slike anlegg reguleres av brukeren etter behov med tre forskjellige trinn fra luftskifte omkring ½ pr time til 3-5 ganger mer.

Systemet bør være forsynt med et aggregat for oppvarming av friskluften (Varmeveksler, varmegjenvinning), og med forvarming på særlig kalde dager.

Alle bruksrom må dessuten ha vinduer til å åpne slik at det kan gjennomføres lufting i tillegg til den tekniske ventilasjonen. Ventilasjonsanlegget skal tåle slik ekstralufting - unntatt spesielle laboratorier og unntak når det gjennomføres luftkjøling.
Det skjer dessverre relativt ofte at det gjøres feil ved installasjon, vedlikehold og drift av mekaniske ventilasjonssystemer. Da kan ventilasjonssystemet i seg selv bidra til et dårlig inneklima. Det må satses på seriøse leverandører, gode veiledninger og håndbøker til brukere og driftsansvarlige, og systematisk vedlikehold. For små anlegg begrenses vedlikeholdet stort sett til filterskifte og å sette inn varmegjenvinner om høsten og ta det ut om våren.

Det finnes to hovedprinsipper for å tilføre luft til et rom/lokale når vi benytter et mekanisk balansert ventilasjonssystem:
- fortrengning
- omrøring

Drift og vedlikehold er avgjørende
Mange som bor eller jobber i bygninger med balansert ventilasjon, klager over dårlig inneklima. Det kan skyldes feil installasjon, men ofte viser det seg at det er feil drift og dårlig vedlikehold som har skylden.
Feil drift består ofte i full avstenging om natten og fridager i større bygg. Feil plassering av møbler og arbeidsbord i forhold til ventiler er også vanlig.
Aller vanligste feil er for langvarig bruk av posefilter slik at filteret selv bidrar til forurensninger av inneluften (Clausen G, Alm O, Fanger PO. Indoor Air 2002 (Proceedings)). Filteret kan gå tett av støv (særlig når det ikke har et forfilter som fanger opp de største partiklene). Viktigere for kvaliteten på inneluften er sannsynligvis i hvilken grad og måte støv i filteret brytes ned (dekomponeres) under påvirkning av ulike kjemiske stoffer. Både kjemi (inkl. enzymer) på støvpartiklene, kjemisk forurensning fra industri og trafikk og naturens egne produkter (muggsopper, ozon) kan tenkes å bidra. Under uheldige omstendigheter i slik sammenheng kan luftkvaliteten bli dårlig etter noen få uker (Teijonsalo et al, Indoor Air 1993). Med lengre tid i bruk øker risikoen for slike effekter.
Her er det stort behov for forskning.

Det er behov for klar og tydelig tekst i håndbøkene om stell, rensing og skifting av filtre - og at anbefalingene følges!

Fortrengningsventilasjon

Ved denne måten å tilføre friskluft i et rom vil man oppnå at den nederste delen av rommet får en renere luftsone med frisk luft. Den øverste delen av rommet får en sone med mere forurenset luft.

Den friske rene "nye" luften tilføres rommet via ventiler plassert ca 10 cm over gulvet og med en høyde på ca 0,5 - 1,0 meter. Ventilens bredde er ofte tilpasset stenderverkmodulen ved innbygging og er vanligvis ca 0,5 m. Luften tilføres rommet med lav impuls og hastighet samt en undertemperatur på 1-2 grader C i forhold til romtemperaturen. Ventilen kan også plasseres utenpå vegg (f.eks. ved rehabilitering).

Mennesker som oppholder seg i den sonen hvor den friske luften er, drar nytte av dette. Brukt forurenset luft som er varmere enn den nye luften, vil stige opp og legge seg i den øverste delen av rommet hvor ingen oppholder seg. Der plasseres avtrekksvifter som sørger for at den urene luften blir fjernet.

NB Pass på at ventilene ved gulvet ikke dekkes til av innredninger, møbler, tekstiler! Unngå å innrede sittegruppe akkurat ved innblåsingsventilene! (Uegnet i barnehager!) Ved feil innregulering av temperaturen på innluften kan man få mye klager på trekk.

Omrøringsventilasjon

Dette har vært den vanligste metoden inntil for noen få år siden. Friskluften som er 1-2 grader kjøligere enn romluften for øvrig, føres inn gjennom ventiler høyt oppe på veggen eller i tak. Den kjølige luften synker ned, mens den brukte, oppvarmede luften stiger opp. Avsuget plasseres gjerne midt mellom gulv og tak.
Her er det stor risiko for kortslutninger mellom innblåsning og avsug. Det er mange skoler og barnehager der den friske tilluften suges rett inn i avtrekket. Det blir en sone med frisk luft oppundr taket, mens elevene sitter i sin forurensede luft.

Hybridløsninger (Blandingsløsninger)

Hybrid ventilasjon. "Ventilator-understøttet naturlig ventilasjon".

Noen miljøorienterte arkitekter opptrer som forkjempere for nye varianter av "naturlig ventilasjon". De mener at mekaniske anlegg ofte er mislykket og kostbare, samtidig som de er energikrevende. Det har de rett i for mange , men ikke alle anlegg. Det lages balanserte ventilasjonssystemer som fungerer godt.

Alternativt vil de prøve naturlig ventilasjon der huset "puster" gjennom materialene. Man forsøker mest å fremme "hybridløsninger" der naturlig ventilasjon, i tillegg til bruk av lufteventiler, spalter, aktiv vinduslufting etc,. også baserer seg på kanalsystemer med naturlig avtrekk, til dels forsterket med mekaniske vifter og mekanisk styrte ventiler og/eller vinduer.
Spørsmålet er om hybrid ventilasjon gir godt nok resultat. Det er eksempler på at slik ventilasjon ikke blir god nok.

Naturlig ventilasjon bygger på termiske drivkrefter med temperatur- og vindforhold som skal sikre et tilstrekkelig luftskifte. I Norge varierer dette sterkt både med årstider og skiftende værforhold. Det krever tilleggsbruk av atskillig automatikk som må styres både av de ytre og indre forholdene. Dette innebærer mange utfordringer og en del problemer som ikke synes å være løst godt nok (foreløpig?)
Våre klimatiske forhold krever at uteluft må oppvarmes før den slippes inn i oppholdsrom. Krav til energiøkonomisering betyr også at den ”naturlige ventilasjonen” bør suppleres med installasjoner for varmegjenvinning, altså enda mer mekanikk. Avhengig av belastningen brukes det også spjeld og /eller vinduer som åpnes og luykkes med avanser6t mekanikk. Det er derfor en (salgsteknisk?) tilsnikelse når forkjempere for slik ventilasjon kaller dette ”naturlig ventilasjon”. Det er langt fra naturlig.

Installasjons- og byggeutgiftene blir gjerne noe dyrere enn vanlig fordi man også må ha relativt store romvolum (høyt under taket). Med tilsvarende store romvolum ville mange av problemene ved balansert ventilasjon nok være løst.
Det har vært et seminar om dette i 1996 med kort reportasje i tidsskriftet Teknisk magasin, Norsk VVS nr. 12 1996 (side 20), og senere mange artikler om temaet i samme tidsskrift. En artikkel i det samme tidsskriftet nr 5, 2001, omtaler spesielt behovet for styringssystemer (kontrollstrategier) som fungerer både sommer og vinter og under forskjellige vind- og værforhold (Dokka,T H, Vik TA (2001): Hybrid ventilasjon. Kontrollstrategier for hybridventilasjon konsekvenser for luftkvalitet, termisk kontroll og energibruk. Teknisk magasin: 5: 228-34) (Skår 1-2).

I Danmark har Statens byggeforskningsinstitut (SBI) gjennomført et forsøksprosjekt med et ventilatrorunderstøttet naturlig ventilasjonssystem i et fleretasjes hus. Rapporten peker ppå en rekke problemer, men viser at systemet kan gi bedret luft. Rapporten (SBI-meddelelse 121) kan hentes ned fra SBI'' internettside: "www.ssbi.dk".

Mange rådgivere, VVS-eksperter og inneklima-eksperter stiller seg skeptiske til løsningene. Typisk nok blir løsningen ofte kalt "bastardventilasjon".

Mange forkjempere for hybridventilasjon arbeider med forskjellige modifikasjoner, og for meg virker det som hybridventilasjon bare er i forsøksstadiet, og usikkert å satse på for skolebygg. Særlig bemerkes at forkjempere for hybridventilasjon går på akkord med krav til luftkvaliteten inne. De hevder at barn i skolen godt kan tåle CO2 konsentrasjoner på 2000 ppm til tross for at det nå er vist nedsatt prestasjonsevne og sammenheng med en del inneklimaplager ved konsentrasjonjer over 1500 ppm.
Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) mener det er behov for nøkterne sammenlikninger av viktige variabler i innemiljø, inneklima og elevenes opplevelse av innemiljøet i skoler med henholdsvis balansert ventilasjon og hybridventilasjon.


Gode kombinasjoner av balansert ventilasjon og hybrid ventilasjon?

Det ideelle ventilasjonssystem er ennå ikke konstruert og utprøvd. Det er behov for nytenkning og prøving av gode modeller. I fremtiden vil kanskje kombinasjon av elementer fra balansert ventilasjon og hybridventilasjon vise seg å være best? Et mulig eksempel på at slike kombinasjoner kan gi godt resultat er nevnt nedenfor (Grong skole), selv om man der også har valgt enkelte løsninger som karakteriseres som dårlige.


Idag er det imidlertid en viss fare ved at det dannes grupper av "troende" på idealistisk , men sviktende grunnlag. Uferdige og dermed dårlige løsninger kan bli valgt fremfor utprøvde ventilasjonstypene. Det er lett å bli forført av argumentasjon som samtidig både er idealistisk ("naturlig") og energiøkonomisk (gjennom lavere energiforbruk).

Noen kombinasjonsløsninger (”Hybrid ventilasjon”)

Nå gjøres det forsøk på å kombinere det beste av balansert ventilasjon med det beste av hybrid ventilasjon. Siden dette er så mye fremme i diskusjonen, får det ekstra mye omtale her. Tiden vil vise om hvor vellykket dette vil bli i det ange løp.
Forutsetningen for suksess er at man har en integrert løsning der det tas hensyn til alt fra materialvalg til renholdsvennlighet.

En slik løsning forberedes for rehabilitering av Kampen skole i Oslo ( M. Mysen: ”Spennende prosjekt med hybrid ventilasjon i trafikkbelastet bymiljø”. Norsk VVS nr 10, 2001, side 34-36).
Her følger en kortfattet beskrivelse med kommentarer i kursiv.

Ventilasjonsløsningen bygger på den opprinnelige fra 1880-årene med en kulvert under bygget til sentrale sjakter. (Kulverten kan bidra til luftkjøling i varme perioder). Det går sjakter rett opp til alle klasserom (lufttilførsel med oppdrift supplert med hjelpevifter NB mekanikk). Avtrekksluft går i egne sjakter opp over tak gjennom eksisterende piper. Luftinntaket plasseres høyt over tak. I bunnen av inntakssjakten plasseres vifter, varmegjenvinner og ettervarmingsbatteri (altså noe av det spesielt gode i balansert ventilasjon).
I rommene blir det brukt tillufts- og avtrekksventiler. Tilluften slippes inn gjennom perforerte vegger som også virker akustisk dempende (men her er det fare for at det kan oppstå støvsamling og renholdsproblemer i perforering av loddrette plater). Det brukes hjelpevifter for å sikre luftvolumene når de naturlige betingelsene ikke er gunstige nok. Mekanisk regulerte spjeld deltar i dette (NB! Mer mekanikk) .

Luftkvaliteten styres av CO2-sensorer. Ved behov økes hastigheten av avtrekksvifte, og tilluftsvifte reguleres automatisk etter denne (”slavestyres”) (på et vis følger dette prinsippene for balansert ventilasjon).
Den valgte løsningen kalkuleres til å spare atskillig energi. Det legges opp til et forsvarlig vedlikehold med støvsuging av kulverten 2 ggr årlig og filterskifte årlig (kan bli behov for hyppigere skifte!).

NB! Dette betraktes som et prøveprosjekt som forventes ha stor betydning for fremtidig skolebygging. Bygget inngår i et internasjonalt forskningsprosjekt. Det legges opp til kontrollmålinger, spørreundersøkelser og en evaluering av elevenes konsentrasjonsevne og læreevne sammenliknet med forholdene i en skole som ikke rehabiliteres (jfr Rogalandsforsks undersøkelse).


Et annet eksempel på kombinasjonsløsninger (Grong skole)

En gruppe på 4 inneklimaeksperter har vurdert Grong barneskole der det ble benyttet kombinasjoner av mekaniske hjelpemidler (som kommer nær oppunder balansert ventilasjon) og hybrid ventilasjon i et nytt byggetrinn med forsøk på å følge standard krav til luftskifte og luftkvalitet (inkl kravene til CO2 konsentrasjoner) . Rapporten (15. mars 2000 med vedlegg 28.12.2000) finnes i Trondheim kommune, avd for miljørettet helsevern. Den konkluderer med at den anvendte ventilasjonsløsningen ikke virker spesielt anbefalelsesverdig, og det påpekes en del svakheter ved bygget. Sammendraget belyser dette og gjentas derfor her.

Det opplyses i november 2001 at innemiljøet der oppleves godt, og at det er betydelig færre tilfeller av astma- og allergireaksjoner på skolen. Se Presseklippet nedenfor.

Grong skole. Rapport fra befaring

(Barneskolen i Grong kommune fikk et tilbygg ferdigstilt til skolestart høsten 1998. Ventilasjonsløsningen var tilpasset et prøveprosjekt for å utvikle alternative ventilasjonsløsninger fra SINTEF. Fire ingeniører med ekspertise i innemiljø gjennomførte befaring i februar 1999. Gruppens egne observasjoner, målinger og samtaler med brukerne danner grunnlaget for rapporten
Det ble avholdt et møte mellom de fire og representanter fra NTNU og SINTEF. Etter dette ble det gjort noen få og små merknader til rapporten i et Vedlegg nr 4. Noe av dette er her tilføyd i parentes med * i sammendraget ):


Sammendrag
”I de siste årene er ventilasjonsløsninger basert på naturlige drivkrefter introdusert av ulike aktører i byggemarkedet. Argumentene for denne typen løsninger er flere, bl.annet lavere energi. Og ressursbruk, mindre komplekse anlegg og til langt lavere kostnader og en avtagende tro på at mekaniske ventilasjonsinstallasjoner løser problemene.

Denne polariseringen av ulike ventilasjonsløsninger i skolebygg var bakgrunnen for at en gruppe ingeniører gjorde en studiereise til Grong, hvor vi fikk en grundig gjennomgang av ventilasjons- og varmeanlegg i Grong barneskoles nye tilbygg. Vi håper disse erfaringene vil komme til nytte i fremtidige valg av venmtilasjonsløsninger i skolebygg.

Kravet til luftskifte og ventilasjon i Grong barneskole er helt tilsvarende de krav som er satt i dagens byggeforskrifter. Når det gjelder materialbruk er det så langt vi kunne se, brukt tradisjonelle byggematerialer.

Ventilasjonsprinsippet ”naturlig ventilasjon” er ikke dekkende for å beskrive anlegget ved Grong barneskole. Anlegget har fått en såkalt hybrid løsning som er meget likt et tradisjonelt balansert ventilasjonsanlegg med vifter for tilførsel av frisk luft og fjerning av brukt luft, samt varmegjenvinning og varmebatteri og en utstrakt anvendelse av automatikk. Dette har sammenheng med at vi neppe har de ermiske drivkrefter som er nødnedige for å sikre et tilstrekkelig luftskifte om våren, sommeren og høsten. Det er heller ikke tilstrekkelige drivkrefter i de vindforhold vi har i store deler av landet. Dette gjelder også for Grong.

De klimatiske forhold med relativt lave utetemperaturer tilsier at utelufta må oppvarmes før den kan slippes inn i oppholdsrom hvis trekk skal unngåes.
Det er også krav i byggeforskriftene til en bygnings energiforbruk. Dette betinger gjenvinning av varmeinnholdet i den brukte lufta som skal fjernes fra bygget. Skolen har derfor installert både varmebatteri og varmegjenvinningsanlegg.

CO2-nivået i klasserommene bestemmer når ventilasjonsanlegget skal starte/stoppe. Dette nivået er satt til 900 ppm (*justert til 800 ppm) og tyres av CO2-følere plassert 60 cm (*justert 100 cm) over gulv.. Dette betyr en begrenset driftstid på ventilasjonsanlegget som dermed ikke får delta i tilstrekkelig grad med å fjerne eventuelle forurensninger fra materialer. Ventilasjonsanlegget vil heller ikke fullt ut kunne benyttes til å fjerne varmeoverskudd i bygningen (*Ventilasjonsanlegget var tiltenkt utstyrt med automatikk som starter ventilasjonsanlegget når det er overtemperatur i bygget for å utnytte frikjølingseffekten i utelufta).

Tilførselen av luft fra friskluftinntaket til undervisningsrommene skjer i hovedsak ved hjelp av ubehandlede betongkanaler. Som tilluftsorgan i klasserommene er konstruert et system basert på prinsippet om fortrengningsventilasjon. Tilluftssystemet i klasserommene kan uder gitte forhold gi betydelige trekkproblemer, særlig når elevene plasseres ved tilluftsorganety slik vi opplevde det under befaringen.

Tilluftskanaler og tilluftsdetaljer samt avtrekkskanal og avtrekksluker var strømningsteknisk likt utført i hele skolens lengde selv om rommene var lokalisert nært eller langt fra det sentrale avtrekkstårnet og der hvor tilluft ble tilført betongkulverten. Dette kan føre til at de rom som er gunstig plassert (nærrrt avtrekkstårnet), får mere/bedre ventilasjon enn de lengst bortliggende rom.

Betong som materiale i tilluftskanaler er generelt ansett som lite gunstig. I en årrekke har mantilstrebet å ha en materialkvalitet som er så ren som overhode mulig, fri for smuss, lukt og støv og urenheter, og en så glatt overflate som mulig mht rengjørbarhet. En betongoverflate representerer ikke en kvalitet som man bransjemessig hjar satt i et tilluftskanalnett.

Radiatorene var noe modifisert for å forhindre at kaldras fra vinduene skal skape trekk langs golvet. Dette er utført ved atb radiatorene er montert på en brakett som gir ekstra avstand til yttervegg, og i tillegg er de utstyrt med en skillevegg og med tett bunn slik at kaldraset forhindres i å komme ned til gulvet. Dette har skapt en smussfelle som krever ekstraordinært renhold.
Temperaturfølere for styring av varmepådraget til radiatorene er plassert på innervegg, og de vil ikke føle at temperaturen er lav ved vinduet. Dette ble observert ved befaringen hvor vi målte relativ kald luft i vinduspost og ved utettheter på yttervegg, uten at temperaturføler registrert dette, og radiatorene forble kalde. Elevene plassert ved yttervegg vil kunne bli utsatt for betydelig ”#trekk” p.g.a. den uheldige strålingsassymetrien fra blant annet store vinduer mot nord.

Vi konstaterte ved befaringen en utstrakt bruk av automatikk for å styre de nødvendige funksjonene for varme- og ventilasjonsanleggene. Vi merket oss spesielt CO2-følerne som var meget følsom for andre gasser enn CO2, og som gav forstyrrelser i reguleringen av ventilasjonsanlegget.

Vi merket oss forøvrig at de tekniske installasjonene er svært gunstig prioritert i byggesaken og gitt en solid utførelse. Dette har en positiv effekt på vedlikeholdet av disse anleggene.
Ventilasjonsanlegget er lydsvakt. Det er så langt vi erfarer, ikke fremkommet klage på støy fra de tekniske installasjonene.
Belysningen er i undervisningsrommene utført med pendelopphengte lysarmaturer hvor belysningsstyrken kan reguleres manuelt. Belysningen er forøvrig utstyrt med sensorer for registrering av dagslysnivåert for dermed å kunne redusere behovet for kunstig belysning. Dette systemet synes å fungere godt.

Det har ikke vært mulig for gruppa å fremskaffe reelle kostnader for byggets ventilasjonsanlegg for å sammenligne dette med tradisjonelle såkalte balanserte løsninger. Det er ikke målt energiforbruk det første driftsåret slik at heller ikke her kan vi gjøre enkle sammenligninger. (*tilbygget er nå utstyrt med separat el-måler).

Med denne bakgrunn kan vi ikke se noen økonomiske fordeler med den valgte ventilasjonsløsningen. Når det gjelder forhold knyttet til luftkvalitet/inneklima synes vi det i for stor grad er valgt løsninger som er i strid med det som har vært vanlig praksis for å få et best mulig inneklima”.


Kontinuerlig måling av CO2 i klasserom viste at nivået gikk noe over 1000 ppm i slutten av klassetimen, og lærer opplyste at de måtte åpne et vindu i en time for å få bedre luft. CO2-nivåene ble dog holdt noenlunde tilfredsstillende med CO2-følere. Svakheten med bruk av dette styringssystemet alene var (og er) at ventilasjonen slås av når det ikke er noen personer i rommet (etter skoletid, helger, ferier), og det kan føre til atskillig opphoping av forurensninger i inneluften.


Presseklipp. Aftenposten

16. november 2001: Inneklimasuksess i Grong: Astma og allergi utryddet(Krister Olsen): "Astma og allergier er så å si utryddet ved Grong barne- og ungdomsskole etter en storsatsing på inneklikmaet."

Kommentar

:

Vi får håpe at dette vedvarer tross at det er gjort en del feil som representerer en risiko for tilbakefall etter noen tid.
Legg merke til at man her har bedret inneklimaet gjennom en kombinasjon av viktige tiltak:

  • bedret luftskifte
  • + utvalgte materialer med lav avgassing
  • + bedre renhold (bl.a. forbud mot utesko i klasserom)
  • + bevisstgjøring (holdningsendring)
  • + HENØK (helseorientert energiøkonomisering) i allfall et stykke på vei.


(Ill:Corel)
Forurenset uteluft fra trafikk eller pollen? Da hjelper det å filtrere luften før den kommer inn.

Romaggregat

Det finnes løsninger for enkeltrom uten tilknytning til noe sentralt ventilasjonsanlegg.
Romaggregater egner seg godt for enkeltrom (soverom, dagligstue) ved uttalt pollenallergi med behov for fristed hjemme, og i boliger der uteluften er sterkt forurenset av med partikler (trafikkforurensninger)

Slike aggregater - vanligvis med størrelse og utseende som et kontorskap - kan monteres slik at det tar inn friskluft og kvitter seg med avkastluften over tak eller gjennom en yttervegg. Friskluften filtreres og kan forvarmes med varmebatteri og med aggregat for varmegjenvinning) ved behov og fordeles etter fortrengningsprinsippet. Noen aggregat har automatikk med styring etter tid (ur) eller sensor for bevegelse i rommet, evt romluftens CO2-innhold.


Naturlig ventilasjon, fordeler og svakheter

Fordeler Svakheter
Beskjedne krav til installasjoner Utilstrekkelig ved moderat til stor personbelastning, og svikter ofte bl.a. på soverom
Lite behov for vedlikehold Krever mye gjennomtrekks-lufting (problemer vinterstid)
Billig løsning Ingen varmegjenvinning (dårlig ENØK)
Ikke avhengig av strøm Frisklufttilførsel avhengig av utetemperatur *) og vindforhold
Ingen kanaler å ivareta Ingen filtrering

*) når det er varmt ute og lite vind, må det være gjennomtrekk eller bruk av tilleggsvifter

Balansert ventilasjon, fordeler og svakheter

Fordeler Svakheter
Sikrer tilstrekkelig luftskifte Avhengig av (korrekte) installasjoner og kanaler
Frisklufttilførsel ikke avhengig av utetemperatur og vindforhold Avhengig av kanalsystem evt. med ekstra rengjøringskrav
Regulerbar etter behov Avhengig av strøm
Filtrerer partikler fra uteluft En del vedlikehold inkl filterskifte
Varmegjenvinning og evt forvarming Installasjonskostnader
Fjerner forurensninger inkl svevestøv Avhengig av riktig drift
God ENØK og HENØK Risiko for trekk og noe støy

Naturlig ventilasjon med tillegg. Hybridløsninger. Fordeler og svakheter

Fordeler Svakheter
Lite behov for vedlikehold Frisklufttilførsel avhengig av utetemperatur og vind
Ikke avhengig av kanaler og sentrale enheter Ofte nødvendig med store romvolum (kostbart)
Bare delvis avhengig av strøm, energiøkonomisk Ofte behov for en del ekstra installasjoner lokalt
Ikke trekk (annet enn ved vnduslufting) og ikke støy fra installasjoner Ikke tilstrekkelig utprøvd dvs usikker effekt på frisklufttilførsel
Ingen filtrering
Ingen varmegjenvinning

Omluft-systemer

Energiøkonomisering førte i 1970-80 årene til installasjon av ventilasjonssystemer med omluft. Der blandes friskluften med 20-50 % av den varme avkastluften dermed resirkuleres også en rekke gassformige luftforurensninger. Bruk av omluft frarådes og bør ikke forekomme!


Aktuelle spørsmål

Filtre og hybrid ventilasjon
"Som miljørettet helsevern konsulent har min avdeling ansvar for godkjenning av skoler og barnehager etter forskrifte om miljørettet helsevern i barnehager og skoler.
Vi ser en stadig økende bruk av hybride ventilasjonsanlegg, særlig i skoler. Leverandører av systemene hevder at for allergikere er det bedre at luften ikke filtreres, fordi filtrene i de balanserte anleggene fører til at pollen knuses, og at enda mindre og dermed mer allergene partikler vil passere filtrene. Vi har etterspurt dokumentasjon på disse påstandene, men ikke fått noe. Håper dere kan gi et svar på om dette er tilfellet eller ikke."

SVAR:
Det eneste som kan beskytte inneluft mot forurensninger i uteluften, er bruk av filtre. Mest brukt er filtre som fanger opp støv (partikulære forurensninger) som det kan være mye av i uteluften - både fra trafikk, industri, fyring og fra naturen selv. I hele den frostfrie perioden er det enorme mengder muggsoppsporer som kommer inn, og i pollen sesongene trekkes også store mengder pollen inn.
Det er ingen dokumentasjon på at filtre knuser pollen slik at det kommer mer allergener inn.
Filtre som ikke skiftes (posefiltre) eller rengjøres (elektroniske filtre) hyppig nok, kan imidlertid bidra til dårlig inneluft, så riktig vedlikehold og drift er vesentlig.

I nettsiden til Norsk Forum for Bedre Innemiljø for Barn (NFBIB) er det nettopp startet en ventilasjonsserie der slike spørsmål som dette blir tatt opp. Se for eksempel Kunstig ventilasjon.

Også ved noen "hybride" løsninger kan det installeres filtre (for eksempel i kulvert), men det krever enda mer bruk av tekniske installasjoner med vifter.
NFBIB har påtalt overfor Kommunenes Sentralforbund det merkelige og klanderverdige at det nå rundt om i landet bygges og rehabiliteres skoler for enorme beløp der mange kommuner velger "hybride" løsninger, uten at det foreligger noen evaluering av kostnadseffektiviteten ved slike løsninger.

Naturlig eller kunstig ventilasjon i bolighus?
Vi er en familie på fire der alle har allergier, bl.a. mot midd, pollen og dyr. Begge barna har astma.
Vi skal bygge (ferdighus) og kan velge mellom naturlig ventilasjon og kunstig ventilasjon (som koster oppunder 40.000,- kroner ekstra). Kunstig ventilasjon kan være en fordel for oss fordi vi da kan filtrere unna pollen fra luften, men vi har hørt at kunstig ventilasjon kan gi for tørr luft og kan gi støy.

SVAR Med "kunstig ventilasjon" menes vel balansert ventilasjon.
Med så mye allergi i familien vil dere få det best med balansert ventilasjon. Slik ventilasjon kan holde pollen unna fra inneluften og har også andre fordeler.
Det bidrar også til å fjerne svevestøv og andre forurensninger fra inneluften. Dermed oppleves luften vanligvis som mindre tørr. Vanlige boliger har ofte for høy luftfuktighet inne, men et balansert ventilasjonssystem fjerner overflødig fukt fra luften. Det er ellers bare på kalde vinterdager med lite fukt i uteluften at inneluft virkelig kan bli relativt tørr, men det skjer også ved gjennomtrekkslufting.
Balanserte ventilasjonssystemer har varmegjenvinner som er energiøkonomisk og kan bidra til å holde en jevn temperatur inne også vinterstid, så dere slipper sjokklufting da. Et riktig installert system bråker ikke og gir ikke trekk.

Dette betyr ikke at alle boliger bør ha "kunstig ventilasjon" borsett fra at kjøkken og våtrom bør ha egne mekaniske avtrekk.
Med bevisst og riktig bruk kan naturlig ventilasjon gi et godt inneklima i noen boliger, men i mange boliger/ blokkleiligheter vil det ikke fungere. Les om luftskifte i boliger.


Kan et ventilasjonssystem berge inneklimaet mitt?
Jeg lurer på om der er mulig innenfor rimelige kostnader å installere ventilasjonssystem i en borettslags-leilighet, evt om det finnes støtteordninger for å finansiere dette?

Leiligheten er nybygget (2001), ca 70 kv.m. 3-roms.
Avtrekket over komfyr skal visstnok gå helt til taket i bygården (men trekker svært dårlig).
Leiligheten ligger i tredje av fem etasjer, og har kun en yttervegg. De andre veggene vender mot andre leiligheter. Det skal også være ca 1 meter med luft mellom hver etasje.
Luften står nesten helt stille i leiligheten, og virker svært dårlig og ofte fuktig/tett. Alle vinduene vender mot øst (hvor solen står opp), og det er få luftemuligheter da den østvendte veggen vender ut mot trafikkerte Trondheimsveien i Oslo.
Om sommeren kan varmen bli "umenneskelig", særlig på soverommene.
Det er ingen ventiler/lufteluker (untatt på badet, men denne funker ikke/dårlig), og det er vanskelig å få gjennomtrekk i leiligheten selv med vinduer åpne.

Om vinteren er det konstant dugg på vinduene på begge soverom, på ytterdøren som ligger tett til badet, og ofte også i stua. Med vinduene åpne er vi også utsatt for kraftig trafikkstøv og støy fra Trondheimsveien.

Siden leiligheten er såpass ny lurer jeg også på om entrepenør kan ha noe ansvar for å bedre luften i leiligheten?”

SVAR:
Ja, i en slik leilighet er det absolutt behov for (balansert) ventilasjon, og det er forstemmende at det lages slike boliger i vår tid. Beskrivelsen tyder klart på dårlig inneklima med risiko for forverringer etter hvert som fukt (kondens) setter flere spor.
Sannsynligvis kan et godt balansert ventilasjonssystem med varmegjenvinning bedre dette helt betraktelig. I leiligheten kan det neppe lages med kanalsystemet skjult i veggen, men med kanaler innkasset.
Et slikt anlegg kommer nok på 30-40 tusen kroner.
Det er ingen økonomiske støtteordninger for dette. Særlig med henblikk på kondens kan det være forsøket verdt å trekke entrepenøren til ansvar, men det avhenger av overdragelsesbetingelsene og besiktigelse før overdragelsen.
Det finnes også forskjellige romaggregater som tar inn filtrert luft til enkelte rom gjennom yttervegg, men det passer neppe for din leilighet. Du finner en rekke firmaer i "Gule sider".

Se også NAAF's nettside Drift og helse,

(Sist oppdatert 8.november 2012)
Kjell Aas

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideVentilasjonstyper

 

AKTUELLE KATEGORIER :
egen bolig
skoler og barnehager
generelt om innemiljø og helse
ventilasjon
yrkesbygg