DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Ventilasjon

  • Et godt inneklima forutsetter at alle rom i bruk har tilstrekkelig tilførsel av frisk og lite forurenset luft utenfra, og at gammel forurenset luft fjernes

  • Behovet for frisklufttilførsel avhenger av antall brukere og brukeraktiviteter og av mengden av forurensning og/eller overskuddsdvarme som må fjernes fra brukersonene

  • I boliger kan "naturlig og mekanisk ventilasjon" med riktig bruk av lufteventiler, avtrekk og vinduslufting være tilstrekkelig, men forutsetter aktiv bevissthet og tiltak for å redusere forurensninger og bruke gjennomtrekkslufting på en rasjonell måte (ENØK/HENØK)

  • I boliger i områder med forurenset uteluft er balansert ventilasjon med god filterbruk gunstig

  • I barnehager og skoler og yrkesbygg med flere brukere kommer man ikke utenom bruk av balansert ventilasjonsanlegg for å oppnå tilfredsstillende forhold

  • Varianter av naturlig ventilasjon, såkalt hybrid ventilasjon ("bastardventilasjon") i skoler og barnehager er på mote blant arkitekter, men må sies å være på et (noe usikkert) eksperimentstadium

  • Anlegg, drift og vedlikehold av ventilasjonsanlegg krever kyndighet. Det gjøres svært mange feil

  • Mange ventilasjonsanlegg og luftemåter gir ubehagelig trekk. Det er galt!

Ventilasjonsbehovet bestemmes av mengde og type av forurensninger fra:

  • Personbelastningen : minst 7 liter pr sekund og person (7 l/s person)
  • Forurensninger fra bygg, interiør, installasjoner: 0,7 - 2,0 liter pr m² brutto gulvaral.
    Det betyr at man med bevisst bruk av lavemitterende materialer og bruksgjenstander etc kan klare seg med 50% av det luftskiftet som må til hvis man ikke tar slike hensyn.
  • Aktiviteter, arbeid, kjøkken, bad og våtrom, toalett, hobby, andre prosesser: (3 l /s m²)
  • Forurensende prosesser bør innkapsles eller lukkes i spesialrum og forsynes med eget avtrekk

Ventilasjonsanleggs hovedoppgave er først og fremst å skaffe tilstrekkelige mengder frisk tilluft til brukerne av bygget og å fjerne luftforurensninger og brukt luft.

Med økende belastninger av luftforurensninger fra forskjellige kilder og aktiviteter, stilles det videre krav til ventilasjonen. I mange bygg oppstår det også et varmeoverskudd som også skal ventileres bort (NB! Dårlig ENØK!). Disse tre forholdene samlet bestemmer hvilke luftmengder som skal gå gjennom ventilasjonssystemet. Målet - ikke minst av hensyn til energiøkonomisering - må være å redusere belastningen av forurensninger og unngå uønsket varmeoverskudd slik at kravet til luftmengder reduseres og ventilasjonsanleggene kan dimensjoneres ned.

Trekk
Mange ventilasjonsanlegg skaper ubehagelig trekk, og det kommer også mange slike plager ved lufting i bygninger og rom uten nok tilgang av friskluft. Er det noen som plages av trekk, er det gjort noe feil!
Lufthastigheten i oppholdssonen skal ikke overstige 0,12 m/sek unntatt på særlig varme dager (>24° C). Er det kaldt ute, må luften forvarmes ved inntaket for å unngå trekkfølelse også ved lavere lufthastigheter. (Ved høy sommertemperatur vil mange foretrekke litt trekk, f.eks en lufthastighet rundt 0,25 m/sek.)
Der det er mekaniske avtrekk, må det trekkes inn tilsvarende mye luft som det trekkes ut. Ofte skapes trekk ved at avtrekket i ventilasjonssystemet drar inn kald luft fra vinduer, trappeoppganger etc, på grunn av utettheter.
Trekk må ikke forveksles med kaldras fra vindusflater når det er kaldt ute.


En voksen person bruker ca. 500 liter luft pr. time i hvile eller ved lett arbeid. Samtidig produseres mellom 15 og 20 liter CO2 pr. time ved utåndingen. For å gi tilstrekkelig frisk luft til å bytte ut den dårlige inneluften med, er ventilasjon/utlufting påkrevet. For å holde inneluften god må man tilfredsstille flere forutsetninger. Noe av dette går frem av veiledningen til kvalifisert skjønn-modellen .

Avgjørende er uteluftens kvalitet der den tas inn i bygningen, og videre luftskifte og belastningen av innemiljøet med personer, aktiviteter og avgassinger fra materialer, samt lufttemperatur, varmekilder, støvkilder og den relative luftfuktighet.
Ut fra kravene i bygningsloven vil minimum luftmengde (fra 1997) fastsettes ut fra avgassing fra bygningsmaterialer, inventar, installasjoner og bruksgjenstander. For et kontor på 12 m2 vil lavemiterende materialer gi et luftskiftekrav på ca 15 l/s pr person, mens udokumenterte materialer (som kan gi mye avgassing) vil kreve ca det dobbelte.
Dette vil falle kostbart, er dårlig ENØK, kan gi ekstremt tørr luft på kalde vinterdager og skape andre innemiljøproblemer. Med andre ord: ventilasjonen må ses i sammenheng med mulige forurensninger - også hva angår kjemisk belastet svevestøv.


Luftskiftet i bolighus

Tatt i betraktning at naturlig ventilasjon i boligrom ofte gir et luftskifte på knappe 2-3 l/s pr person, bør boligbrukere være mye mer kritiske og tilbakeholdne overfor materialer med mye avgassing eller der avgassingen er ukjent.
Det angitte luftskiftet forutsetter at alle lufteventiler og -spalter er åpne og utildekket, men svært ofte er lufteventiler plassert slik at de dekkes til av gardiner o.l. slik at luftskiftet blir utilstrekkelig. Dette er særlig vanlig på soverom.
Luftskiftet gjennom ventiler og spalter er avhengig av værforholdene. Derfor er aktiv bruk av (kortvarig) gjenbnomtrekklufting ofte nødvendig.

Uteluft kan være så forurenset av veitrafikk,utslipp fra fyringsanleggeller forbrenningsanlegg etc at den må renses før den tas inn i bygningen .

Det stilles en del minimumskrav i byggeforskriftene, men det må bemerkes at disse forskriftene forutsetter at boligene/bygningen ikke utsettes for store forurensningsbelastninger.

Ventilasjonsuttrykk

I ventilasjonssammenheng brukes noen uttrykk som forklares her:

  • Uteluft = behandlet eller ubehandlet uteluft som tilføres et rom
  • Tilluft = den mengde luft som tilføres et rom. Det kan bestå av uteluft, omluft og infiltrasjonsluft.
  • Avkastluft = luft som føres til det fri
  • Avtrekksluft = luft som fjernes fra et rom
  • Omluft = inneluft som tilbakeføres til ett eller flere rom
  • Sirkulasjonsluft= luft som sirkulerer inne i et rom eller tilbakeført avtrekksluft (omluft) fra samme rom
  • Lekkasje = luftstrømmer som lekker inn i rommet på grunn av utettheter
  • Infiltrasjon = luftlekkasjer inn i bygningen gjennom utettheter i yttervegger, tak etc
  • Eksfiltrasjon = lekkasjer ut av bygningen på grunn av utettheter
  • Kortslutning = uønsket forbindelsesvei for luften mellom inntak og uttak
  • Luftveksling = mål for luftmengde angitt ved forholdet mellom tilluft pr time og rommets volum.
  • Mekanisk avtrekk = et anlegg der avtrekksluften blåses ut i det fri med mekanisk vifte.
  • Overstrømningsluft = luft som tas fra et rom (med liten forurensning) til rom med større forurensning.
  • 1 olf = sensorisk forurensning fra et gjennomsnittsmenneske (ikke-røker!) med god personlig hygiene og vanlig kontorarbeid i termisk balanse med omgivelsene.
  • 1 desipol = enheten for luftkvalitet bedømt ved luktpanel. 1 desipol = 1 olf ventilert med 10 liter ren uteluft pr. sekund.

Se Ventilasjonstyper. Det er vanligvis nødvendig å sikre seg med balansert ventilasjon. I passivhus o.l. må det være et krav! Alt må vedlikeholdes og driftes slik at behovne for ren luft tilfredsstilles, se Ventilasjonsanlegg,drift.


Etterisolering, tetting av hus.

Mange eldre hus blir etterisolert fordi de er for trekkfulle og lite energivennlige. Vanligvis gjøres slik tetting ved at det blåses isoleringsmasse utenfra og inn mellom yttervegg og innervegg.
Det brukes ulike materialer, ikke minst cellulosefiber. Arbeidet bør gjennomføres av fagfolk. Tettingen må ikke bli ufullstendig i noen områder slik at det dannes kuldebroer. Kuldebroer gir lett kalde områder der det kan dannes kondens og lokal fuktskade.

Når en bygning etterisoleres, oppstår det risiko for at luftskiftet blir for dårlig. Det må derfor sørges for tilstrekkelige ventilasjonsmuligheter. Et minimumskrav er at det finnes åpne ventiler og/eller spalter som gir minst ½ luftskifte pr time. Ved stor personbelastning eller emisjon fra materialer, må luftskiftet være høyere.


Spørsmål: Dårlig luft. Kan ikke åpne vindu!
Vi bor i en eldre leilighet i Oslo og har et barn på 18 mnd som sover på eget soverom. Dette rommet er ca 7 m2 og med en takhøyde på 2,80. Soverommet har vindu ut mot et sterkt trafikkert vei slik at det ikke er noe alternativ å ha vinduet oppe på grunn av støy (og delvis pga støv).
Vi opplever nå at det blir fort dårlig luft på rommet og veldig varmt, spesielt om morgenen når sola står på mot vinduet. Om natten er døren til stuen oppe uten at det hjelper vesentlig. Det medfører at barnet sover dårlig i tillegg til at vi forstår at det over tid er helsemessig lite gunstig å ha det slik.
Vi har tenkt litt på å kjøpe luftkjøler/luftrenser for å avhjelpe situasjonen, men er veldig usikre på om dette er gode løsninger.
Hva kan anbefales i vårt tilfelle?

SVAR
Et sånt soverom er ikke å anbefale verken for barn eller voksne, og vil fungere aller dårligst i den kalde årstid.
Å bruke luftrenser og luftkjøler vil sannsynligvis ikke bli gode nok løsninger.
Dere bør i stedet vurdere å få satt inn et romaggregat: Det finnes løsninger for enkeltrom uten tilknytning til noe sentralt ventilasjonsanlegg. Slike aggregater - vanligvis med størrelse og utseende som et lite kontorskap -kan monteres slik at det tar inn friskluft og kvitter seg med avkastluften over tak eller gjennom en yttervegg. Friskluften filtreres og kan forvarmes med varmebatteri og med aggregat for varmegjenvinning ved behov og fordeles etter fortrengningsprinsippet.
Spør en ventilasjonsekspert (se Gule sider for ditt distrikt).

Spørsmål om NYTT VENTILASJONSANLEGG:

Min kone og jeg har installert et ventilasjonsanlegg i huset vårt, men nå viser det seg at min kone blir tett i nesen og sår i øynene når vi setter det i gang. Jeg selv merker ingen ting ekstra. Hva kan dette skyldes, og hva bør vi gjøre?

SVAR: Alt eller det meste er allerede besvart i denne kunnskapsbanken.

Luftbevegelsene fra ventilasjonen blåser kanskje opp svevestøv fra høye vannrette flater (se "Hylle- og loddenfaktor" i Kvalifisert skjønn metoden for bolig.. Eller det kan tenkes at det ligger støv i kanalene som blåses ut. Mineralullstøv fra isolasjonsmateriale? (se dette). Lykke til!


Spørsmål om etterisolering

Vi er en familie på to voksne og to småbarn. Huset vårt er fra 1910 og var veldig trekkfullt, så vi har etterisolert det for et år siden. Det er blitt lettere å holde på varmen, men vi synes det er blitt så tung luft. Min kone har fått mye hodepine. Kan det skyldes avgassinger fra isolasjonsmaterialet som ble brukt?

SVAR

I etterisolering brukes vanligvis materialer som gir svært lite kjemisk avgassing. En mer sannsynlig årsak til at det blir dårlig luft etter etterisolering, er at luftskiftet er blitt for dårlig. Etterisolering er god energiøkonomisering (ENØK), men det må sørges for godt luftskifte med tilstrekkelig bruk av lufteventiler eller spalter, evt med annen ventilasjon. I motsatt fall blir inneklimaet dårlig, altså dårlig HENØK!


VVS-adresser


Kvalitetsgaranti VVS
VVS informasjon
Telefon 23 08 42 88, Telefax 23 08 42 81
http://www.vvsinformasjon.no

VVS Årbok 2000, 2001 osv: V V S-bransjens HVEM - HVA - HVOR utgis av Skarland Press AS (konsulenter, entrepenører, leverandører, e-post adresser, oversikt over dataprogram, litteratur, medlemsregister med mer).
http://vvs-nett.skarland.no

Blikkenslager


Ventilasjons- og blikkenslagerbedriftenes
Landsforbund
Postboks 5480 Majorstua,0305 Oslo.
Telefon 23 08 76 70, Telefaks 22 46 93 05
http://www.vbl.no

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideVentilasjon

 

AKTUELLE KATEGORIER :
ventilasjon
renhold