DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Luftforurensninger ute

  • Uteluft har størst betydning som kilde til "frisk luft" innendørs fordi de fleste av oss oppholder oss inne ca 90% av livet.
  • Uteluft inneholder ofte luftforurensninger i form av gasser og partikler. Mest luftforurensninger finnes i byer, tettsteder, ved trafikkårer og industri.

  • Uteluften inneholder alltid partikler. Det kan være fra naturen selv (pollen, muggsopper, alger, sandstøv) eller fra industri, trafikk og husholdninger (fyring) med mer.

  • Partiklene kan være transportert fra meget fjerne kilder.

  • Partiklene bærer ofte med seg kjemiske stoffer fra industri og trafikk med mer, men aldri med så mangfoldig kjemi som det som finnes i inneluft.

  • Alt svevestøv er som mikroskopiske glidefly, hangglidere eller seilfly som bærer med seg kjemiske stoffer, og mye kjemi kommer helt inn i oss fra luftveiene.

  • Når det pustes inn mye luftforurensninger (ute eller inne), kan det oppstå sykdommer, og forverring av astma er vanlig (særlig ved munnpusting). Barn og gamle mennesker er mest sårbare.
  • Ved høyt partikkelinnhold i uteluften bør mennesker med lunge- og hjertesykdommer helst holde seg inne eller bruke støvmasker ute

  • Alle bør unngå fysiske anstrengelser ute når uteluften er sterkt forurenset (NB. Trafikkerte bygater). OBS for småbarn som må løpe for å holde følge med voksne!

  • Av trafikkforurensninger er fine og ultrafine partikler fra diesel særlig skadelige.

  • Boliger, barnehager og skoler ved mange bygater får inn uakseptable mengder trafikkforurensninger. Det gjelder særlig oppholdsteder på gatenivå.

  • Se presseklippene til slutt!


    Svært ofte har uteluften et høyere partikkelinnhold enn inneluften (bortsett fra når det røykes inne), men inneluften er mer mangfoldig forurenset både med avgasser (kjemi), partikler og kjemi på partiklene.
    Mange forurensninger i uteluft kommer inn i bygg. Svevestøv utenfra blander seg i støvet inne. Det kan være lastet med aktiv kjemi; eksempelvis kan ozon på støvet utenfra være reaktivt i lang tid inne.
    I innestøv kan man finne betydelige mengder av bly, PAH, benzen m.m., men en god del ozon i uteluften blir bundet ute. Inne er diverse apparater en like viktig kilde til ozon.

    <(ill:K.Aas)
    Svevestøv er som glidefly, fallskjermer og hanglidere lastet med kjemi, og mye av den kjemien kommer inn i oss.
    (Ill. K.Aas)


    Et voksent menneske puster inn omkring 10 000 liter (12-15 kilo luft i døgnet, og den luften inneholder ulike kjemiske stoffer både som fri gass og i og på partikler. Mye tyder på at pariklene (svevestøvet) er viktigst for helsen - til dels avhengig av luftveienes rensesystem. Størst betydning har små partikler som pustes dypt in. I uteluft måles vanligvis mengden av partikler i mikrogram (ug) pr kubikkmeter (m3, mens det vanligste for inneluft er å angi antall partikler pr (m3 eller liter.


    10 x 1 = 10, 1 x 9 = 9

    (Ill:Corel)

    Skitnere luft inne?
    La oss sammenlikne regnestykkene for partikler i uteluft og inneluft for en voksen kvinne som bor et sted der uteluften i perioder er forurenset med 10 millioner partikler pr liter, og inneluften (normalt) inneholder 1 million partikler pr liter. (NB mange av partiklene i uteluft kommer inn. Om det røykes inne, er det meget høyere konsentrasjon av svevestøv).
    Hun bruker 10 tusen liter luft pr døgn og er ute et par timer om dagen, slik at ca 10% av luften hun får i seg, er uteluft, dvs 1000 liter uteluft og dermed totalt 10000 millioner (10 milliarder) partikler pr døgn. Samtidig puster hun inn ca 9 tusen liter inneluft pr døgn og totalt 9 milliarder partikler.
    Antall partikler som hun puster inn, er omtrent det samme for uteluft og inneluft, men partiklene i inneluft har mange flere kjemiske stoffer å by på, og slike forurensninger har lett for å hope seg opp inne. Ute vil derimot forurensningsnivået variere mye, de aller fleste steder vil systemet rense seg med gunstige vær- og vindforhold.
    Med få unntak er inneluften på lengre sikt vel så "skitten" som uteluften.

    For mennesker som bor i områder med forurenset uteluft, er det særlig viktig å holde innemiljøet så lite forurenset som mulig!


    Alt vi puster inn av fri kjemisk gass eller kjemiske stoffer i svevestøv eller båret på svevestøv, kan komme helt inn i oss gjennom blodbanen fra lungene. Det kan føre til sykdommer ikke bare i luftveiene og gi plager ved hjertesykdommer, men også til forstyrrelser i vårt indre. Fordi kjemiske stoffer (og evt "ultrafine partikler") kan komme inn i blodbanen, kan de også påvirke fostre gjennom navlesnoren.

    Eventuelle skadevirkninger avhenger på den ene siden av hvor sårbar personen eller noen organer er, og på den anne side av den aktuelle belastningen (eksponeringen) av forurensningene.
    Det er vist at partikler særlig fra diesel (tungtrafikk) kan bidra til utvikling av allergier og astma.

    (Ill: K.Aas)
    Eksponering og belastning: innhold, styrke (konsentrasjon), varighet – og pauser (Ill. K.Aas)


    Helseskade kan komme ved relativt kortvarige opphold i sterkt forurenset luft (uteluft) eller ved langvarig og hyppig eksponering for relativt lave konsentrasjoner av forurensninger (inneluft).

    Hvordan dette virker på oss er avhengig av den individuelle sårbarhet, av individuell toleranseterskel (tåleterskel).

    ( Ill.: K.Aas)

    Hvert menneske, hvert organ, hvert vev, hver celle, hvert enzym o.s.v. har sin egen tåleterskel (toleranseterskel) for påkjenninger. Den kan sammenlignes med en demning som står imot belastninger
    (Ill. K.Aas)


    Det hender at uteluften er så forurenset at mennesker med hjerte- eller luftveislidelser ikke bør være ute medmindre de bærer vernemaske. Særlig ille kan det være i noen sterkt traffikerte områder (bygater) i kaldt vær og vindstille. Er det kaldt, forurenses luften også fra økt fyring. Den såkalte "Oslogryten" er særlig utsatt. Da bør mennesker med hjerte- eller luftveissykdom holde seg mest mulig inne. Må de ut, bør de bruke støvmasker / vernemasker. Om det samtidig er kaldt, bør munn og nese tylles inn i et skjerf e.l..
    De aller minste partiklene (ultrafine partikler) er mest skadelig, men fanges ikke opp av vanlige filtre. Slike partikler er så små at de kan trenge helt inn i oss. Mye tyder på at de har skylden for sammenheng mellom luftforurensniger ute og alvorlige forverrelser av hjertekrampe (angina pectoris) og infarkter (Gyntelberg 2002).

    Mot kald, men ren luft finnes kuldemasker, bl.a. "Jonasmasken" som forhandles av Norges Astma- og allergiforbund (NAAF).

    Bortsett fra noen få dager i året er forurensninger i inneluft alltid verst! Der er det mange fler forurensninger både som gasser og i og på svevestøv.

    Kilden til partikler i uteluft kan være fra industri og ikke minst trafikk, men mye partikler kan også finnes i antatt "ren" luft og kan da stamme fra jordbruk eller fra pollen og muggsoppsporer etc. Det er ofte vanskelig å identifisere kilden på grunn av langtransport av slike partikler med vinden.



    (Ill. copyright Corel)

    Trafikkforurensninger PAH

    Tidligere var uteluften mest forurenset av svoveldioksider og relativt store partikler, men dette er med tiden endret. Nå domineres luftforurensningene av små partikler, flyktige organiske forbindelser, ozon og nitrogenoksider (Berentz og Clausen, 2002)

    I storbyer kan nivået av partikler i uteluften bli så høyt at det går ut over helsen, og både sykelighet og dødelighet kan da øke hos personer med alvorlig lunge- eller hjertesykdom. Det er da mest partikler med diameter omkring 2,5 um (PM2,5) eller mindre (ultrafine partikler) som skaper problemene. Slike partikler pustes dypt inn i luftveiene.
    Det er grunn til å mistenke at såkalte ultrafine partikler (mindre enn 200 milliontedeler av en millimeter) kan trenge gjennom lungeblærene og inn i blodet derfra. De kan i så fall bidra til ulike former for helseskade.

    Hovedmengden av partikler stammer fra biltrafikk med et tillegg av forurensninger fra fyringsanlegg.

    Partikler fra stor biltrafikk stammer dels fra forbrenningsmotorene der dieselmotorer vanligvis forurenser mest. Noe kommer også fra støv som virvles opp, og noe av det er asfaltstøv som rives opp (mest med piggdekk). En mindre del er partikler som slites av bildekkenes gummi, og slik kan det også komme latekspartikler i luften nær trafikkerte veier.

    Viktig kjemisk forurensning på partiklene dreier seg om polysyklisk aromatiske hydrokarboner (PAH). De er helseskadelige forbrenningsprodukter. Det er vist at slike PAH også kan komme inn i inneluften i bygg nær trafikkårer og med nivåer avhengig av trafikktettheten (se Dubowski et al 1999). Innendørs kilder til PAH er tobakksrøyking, steking og grilling - og brenning av stearinlys.
    I husstøv kan det ofte påvises betydelige mengder PAH og bly. Støv i teppegulv og som så virvles opp fra slike, kan være en viktig kilde til bly særlig for småbarn.


    Myndighetene har angitt "Grenseverdier for lokale forurensninger i uteluft". De finnes i Forskrift om grenseverdier for uteluft lovdata (se i alfabetisk liste).

    Oversikt over luftforurensninger noen steder i Norge (byer) finnes på nettsiden til Statens vegvesen


    En meget grundig oversikt over sammenhenger mellom luftforurensningene og helse finnes i et dokument (på 293 sider) fra helsemyndighetene i USA


    Grenseverdier for forurensninger i uteluft (mikrogram/m3
    Betegnelse NO2

    timemiddel
    PM10
    døgnmiddel
    PM2,5
    døgnmiddel
    KOMMENTAR
    Lite forurenset under 100 under 35 under 20 Liten eller ingen helserisiko
    Noe forurenset 100-150 35-50 20-35 Noen risiko ved astma særlig ved fysisk aktivitet og kulde
    Mye forurenset 150-200 50-100 235-60 Risiko ved astma og alvorlig
    lunge- eller hjertelidelse
    Svært forurenset over 200 over 100 over 60 Stor risiko ved astma og
    alvorlig lunge- eller hjertelidelse.
    Ubehag hos friske

    Risiko oppstår når en av komponentene overstiger den angitte grenseverdi. Det er økt risiko hvis grenseverdien overstiges for flere av forurensningstypene.


    Tiltak

    I storbyer og trafikkerte tettsteder etc gjennomføres noen, men begrensede tiltak for å redusere luftforurensninger fra trafikk.

    Det er satt opp noen målestasjoner for partikulære forurensninger. Når konsentrasjonene finnes over akseptabelt nivå, opplyses dette vanligvis gjennom massemedia. Man regner uteluften som sterkt forurenset når partikkelkonsentrasjonen er mer enn 150 mikrogram/m³.

    Skadelige konsentrasjoner forekommer mest i bakkenivå i trafikkerte gater og nær sterkt trafikkerte veier, gatekryss, bomstasjoner og holdeplasser.


    Gode råd:


    • Mennesker med alvorlige lungesykdommer og/eller risiko for hjertesvikt bør da holde seg innendørs mest mulig. Det gjelder også friske spedbarn og småbarn.
    • Alle bør unngå jogging eller annen fysisk anstrengelse ute under slike omstendigheter. Legg merke til at mange små barn må anstrenge seg for å holde følge med voksnes gangfart!
    • Det kan være en god hjelp å bruke spesielle støvmasker for de som må ferdes ute i forurenset luft.
    • Unngå vinduslufting/luftinntak mot sterk trafikk
    • Finn ut når det er minst forurensning av uteluften og gjennomfør da gjentatte gjennomtrekksluftinger i 3-4 minutter.
    • Vurder om det er ønskelig og mulig å installere filtrering av luften til soverommet (Se romaggregat)
    • Bruk av luftrenser inne kan forsøkes, men hjelper ofte lite og må ikke erstatte godt renhold
    • Unngå at biler blir stående med motoren i gang nær bygning
    • Unngå vinduslufting/luftinntak mot holdeplass for buss, parkeringsplass, bomstasjon, gatekryss etc.
    • Hold luftespalter og -ventiler rene

    Norsk institutt for luftforskning (NILU): er et kompetansesenter for luftkvalitet og har i noen år interessert seg også for inneklima. Instituttet tilbyr bla. en "gjør det selv"- pakke for testing av viktige innendørs foruresninger. Det er nå engasjert i et internettbasert program for elevinnsats for et godt inneklima i skoler.

    NILU

    E-post: info@NILU.no

    Støvmasker.

    3M Norge forhandler partikkelfiltrerende ansiktsmasker for industrien. Noen av disse maskene kan være til meget god hjelp for mennesker med astma eller særlig støvømfintlige neseplager.

    Slike masker kan brukes ute på forurensede dager - også med mye pollen i luften. De kan anbefales også ved rengjøring, støvtørking, sengeskifte etc.

    Men OBS! Membranen i utåndingsventilen inneholder lateks. Stropper og annet inneholder ikke lateks.

    Det er flere finhetsgrader i den såkalte 9300-serien: FFP1S - FFPO3S. For astmapasienter anbefales 3M-9332 masken. Den forhandles av jernvarehandlere og byggvareforretninger.

    Dieselolje

    Dyreforsøk har vist at dieselolje virker som adjuvans (forsterkere) ved produksjon av IgE antistoffer og utvikling av atopisk allergi og allergisk astma. Slike forsøk er gjennomført også ved Folkehelsa (Ormestad, Løvik og Gaarder).


    Presseklipp:

    Dagsavisen 8. mars 2004
    Oslo-veiene støver ned
    (Journalist Per-Ivar Nikolaisen)
    "Hauger med støv i gatene gir mye forurensning i dagene som kommer. Nå håper forskerne på regn for å unngå at folk blir syke.
    Var du en av de mange som gikk deg en tur i byen i det fine været i går, merket du det kanskje. For første gang i år registrerte Norsk institutt for luftforskning (NILU) mye forurensning på en søndag. I noen timer midt på dagen gjorde mange astmatikere og andre med luftveisproblemer best i å holde seg inne.
    - Dette nivået er høyt til å være på en søndag. Støvet har nå samlet seg opp over tid. Når det blir tørt, skal det lite til for at alt virvler opp, sier informasjonssjef Geir Endregard i NILU.
    Verst var det ved målestasjonen ut mot riksvei 4 ved Aker sykehus. Men også mange av de andre stasjonene hadde høye verdier av svevestøv"
    Les artikkelen

    Dagsavisen 27. 11. 2003:
    Svevestøv tar livet av opptil 2.000 hvert år

    (Journalist Bente Bakken)

    Svevestøv fra eksos, piggdekk og vedfyring forkorter livene til bortimot 2.000 mennesker hvert eneste år. Verst er situasjonen i Oslo og Trondheim.
    - Den gjennomsnittlige levetiden for disse personene reduseres med flere år, sier Knut Einar Rosendahl, forsker ved Statistisk sentralbyrå.
    Bare i hovedstaden framskynder svevestøv mellom 300 og 600 dødsfall hvert år. Også i Trondheim og Bergen dør innbyggere for tidlig som følge av den farlige luftforurensningen.
    - Velferdstapet som følge av de for tidlige dødsfallene utgjør opp mot 28 milliarder kroner, utdyper han.

    MER SYKDOM Rosendahls rapport, som er laget på oppdrag fra Statens forurensningstilsyn, tar også for seg svevestøvets innvirkning på sykefravær og antall liggedøgn på sykehus.
    - Norge taper gjennomsnittlig mellom en halv og to millioner timeverk hvert år på grunn av svevestøv. Luftforurensning er også årsak til nærmere tolv tusen liggedøgn, forklarer han. Ifølge SSB-beregningene har svevestøvet videre en stor del av ansvaret for nye tilfeller av kroniske lungesykdommer hos voksne og bronkitt hos barn som ikke var syke i utgangspunktet.
    Les artikkelen i Dagsavisen

    Vår kommentar:
    Vi minner om: Ved høyt partikkelinnhold i uteluften bør mennesker med lunge- og hjertesykdommer helst holde seg inne eller bruke støvmasker ute
    Alle bør unngå fysiske anstrengelser ute når uteluften er sterkt forurenset (NB. trafikkerte bygater). OBS for småbarn som må løpe for å holde følge med voksne!

    Dagsavisen 18.12. 2001: Luftforurensning skader de nyfødte. Den skitne luften kommer inn i mors liv. Amerikanske forskere har for første gang påvist sammenheng mellom høy luftforurensning og skader på nyfødte. Gravide som bor i forurensede områder har tre ganger større sjanse for å føde barn med hareskår og hjertefeil (Ester Nordland)

    Kommentar
    Luftforurensninger både ute og inne kan gi sykdom fordi mye av den kjemien som vi puster inn, kan komme inn i blodet gjennom lungene. Da kan det også nå fostret gjennom navlesnoren. Det er noe vi har visst lenge og spesielt bl.a. om tobakksrøyk.
    Men luften inne er ofte "skitnere" enn uteluften og som oftest viktigst fordi vi er inne ca 90% av levetiden.


    Aktuelt spørsmål

    PAH. Hva er det?
    I avisomtaler av luftforurensninger skrives det ofte om PAH. Sånne forkortelser er umulig å forstå. Hva er det for noe, og hvor farlig er det?

    Svar
    Ja, forkortelser som PAH kan være umulige å forstå, men for folk flest hjelper det vel egentlig ikke på forståelsen å lese hele betegnelsen: polysykliske aromatiske hydrokarboner.
    Det står for sammensatte og mangfoldige blandinger av flere hundre kjemiske stoffer som har noe felles i den kjemiske strukturen, nemlig benzenliknende ringer som er koplet sammen.
    Mer populært kan vi kalle dem tjærestoffer.
    I naturen finnes de i råolje, og er viktige bestanddeler i tjære, kreosot og asfalt. Grunnen til at det er en viktig forurensning fra biltrafikk og i tettsteder er at det dannes ved ufullstendig forbrenning av olje (NB diesel), kull, koks, gass og ved. De dannes også i sigarettrøyk. Store mengder dannes også ved skogbranner og – i andre land – ved vulkanutbrudd.

    De kan ikke løses i vann, men i oljer. Som luftforurensninger finnes de gjerne bundet til svevestøv av forskjellig slag, og det er slik vi puster dem inn.
    Når de pustes inn, kan mange av dem skade fordi de er giftige og mange kan fremkalle kreft. Det er holdepunkter for sammenhenger mellom hyppig og høy forurensning med PAH og en rekke helseskader, men ved lavere mengder har de fleste mennesker godt forsvar mot dette. Det at PAH finnes bundet til partikler, gjør at vi kvitter oss med mye av det som pustes inn ved hjelp av luftveienes rensesystem (flimmerhår). Mest skadelig vil sannsynligvis det PAH være som er bundet til ultrafine partikler.
    I tillegg har vi i kroppen vår egne hjelpestoffer (enzymer) som raskt bryter stoffene ned slik at vi kan bli kvitt dem gjennom urin og avføring. Derfor hoper det seg ikke opp i oss slik som for eksempel PCB. Underveis i nedbrytningen kan det imidlertid dannes ”oksidanter” som kan bidra til å skade oss – Les ”Du er fabelaktig”.

    Utskriftsvennlig versjon





    DU ER HER :

    ForsideLuftforurensninger ute

     

    AKTUELLE KATEGORIER :
    uteluft
    presseklipp