For å forebygge etter prinsippet føre var er bedre enn etter snar
Undersøkelser av innemiljøet kan være meget ressurskrevende og kostbart hvis det settes inn omfattende tiltal og målinger. Mange målinger kan også si for lite i forhold til problemstillingene. Som oftest klarer man seg med enklere og billigere løsninger.
Kvalifisert skjønn metoden som omtales for seg, hører til de minst ressurskrevende og rimelige og er kanskje mest relevant i mange tilfeller .
Slike undersøkelser - relevante og årlige - kan med fordel brukes i institusjonenes internkontroll (se for eksempel "Forskrifter for miljørettet helsevern for barn i
barnehager og skoler").
Intervju og spørreskjema
En god begynnelse hjemme kan være å spørre hver for seg hva de synes om miljøet i de forskjellige rommene hjemme, og så at de voksne går systematisk gjennom boligen. Da kan det være en fordel å bruke veiledningene i dokumentet
Godt innemiljø hjemme?
For å få et inntrykk av hvordan innemiljøforhold virker på brukerne i barnehager, skoler og yrkesbygg, kan man foreta systematiske intervjuer eller bruke spørreskjema .
For voksnes arbeidsmiljø brukes ofte det såkalte "Ørebroskjemaet" (og det brukes ofte av det lokale Arbeidstilsyn). Det skjemaet egner seg ikke helt godt for sammenligning før og etter tiltak for å bedre miljøet.
I KSM for skoler, barnehager og yrkesbygg vises et skjema som har fungert godt i skolesammenheng, og som - med små justeringer - kan brukes i barnehager og på voksne i kontorbygg etc.
Helst bør slike spørreskjema suppleres med intervju og evt legeundersøkelse av et tilfeldig utvalg av dem som har svart -. evt svart på en bestemt måte (f.eks "Ja" på hyppig hodepine).
For at intervjuene skal være av verdi, kreves imidlertid en god samtale- og intervjuteknikk. Det er mange eksempler på at svikt i dette fører galt av sted.
Om det kommer frem at noen har plager som kan dreie seg om inneklimasyke, er det viktig å huske at de plagene også kan ha andre årsaker. Ta en titt på dokumentet differensialdiagnoser
Undersøkelser
Hjemme kan du komme langt nok med å bruke sansene dine og sunt vett. Følg bare veiledningen i
Kvalifisert Skjønn Metoden for boliger.
Det blir da nesten aldri nødvendig med kostbare målinger.
I noen tilfeller trenger du kanskje hjelp av spesielle fagfolk. Det kan skje ved fuktskader, påvisning av muggsopper, brann- eller røykskader der det er spørsmål om fagmessig utbedring og/eller om forsikring eller erstatning.
Ved å sammenstille forskningsresultater, basalkunnskap og erfaringer kan vi få god innsikt og oversikt selv om vår viten er ufullstendig.
For barnehager, skoler og yrkesbygg gjelder særlige regler og forskrifter. Vanligvis er det valgt en person med ansvar for å følge opp disse og ivareta brukernes behov og interesser. For arbeidstakerne gjelder arbeidsmiljøloven, og her er Arbeidstilsynet en viktig hjelpeinstans.
For barn i barnehager og skoler gjelder spesielle forskrifter.
Det er utarbeidet normer for en del sider av innemiljøet.
Det finnes mange firmaer som kan gjennomføre måling av luftforurensninger inne. De kan måle gasser ("flyktige organiske forbindelser, VOC) og gjennomføre måling av støv, påvisning av fuktskader og forekomst av mikroorganismer, konsentrasjonen av radon mm. Alle firmaer er ikke like seriøse, men noen er det:
Måleinstanser
I Norge har vi : :
Mycoteam (med spesiell ekspertise på muggsoppvekst)
I Telemark har vi Telelab
I midtnorge har vi Thelma
I Nordnorge: Molab
Fra 2002 er det svenske firmaet
Pegasuslab <(med spesiell ekspertise på muggsoppvekst) og etablert i Norge med norsk representant Lars Myhre.
Alle disse kan yte tjenester over alt i landet.
Tjenestene deres finner du på nettsidene.
En del av de målinger som tilbys, er vanligvis ikke hensiktsmessige. Det gjelder bl.a.
måling av frie gasser (VOC) og
Partikkeltelling i inneluften
De som bruker
Kvalifisert skjønn metoden klarer seg uten kostbare målinger
. Svært ofte finner man ut at innemiljøet blir bedre med enkle tiltak og ikke minst med bedre
bedre renhold.
Se:
Hvorfor et godt innemiljø. Liv er kjemi og
Godt innemiljø hjemme?
Godt innemiljø på jobben?,
Godt innemiljø i barnehagen,
Godt innemiljø på skolen
Aktuelt spørsmål
Spørsmål fra skole
FAU har bestemt at vi skal kartlegge inneklimaet ved skolen til barna våre. Kan dere tipse oss om hvor vi kan få kjøpt/lånt/leid CO2 måler og lufthastighetsmåler?
SVAR:
Prøv først i din egen kommune/bydel: Kommunelegen eller avdeling for miljørettet helsevern (HMS). De bør gi deg råd om dette.
NILU hjelper til med måling av CO2 i skolenes program Nettverk for miljølære, se rapport derfra.
(En mye brukt kartlegningsmetode er Kvalifisert Skjønn Metoden, Se
KSM. Lykke til!
Spørsmål
Inneklima problemer kan ofte være meget sammensatte og kompliserte med fuktproblematikk som den store stygge ulven. Det kan utføres en rekke tiltak både i hjem og jobb basert på en konsulents/fagmanns anbefalinger uten at problemene blir nevneverdig bedre.
Mitt spørsmål til dere er : Hvordan kan huseier/arbeidsgiver eller konsulent/fagmann måleteknisk innenfor fornuftige kostnadsrammer kvalitetsikre utbedringstiltak (inneklima) ? Og hvilke parametere bør/skal legges til grunn for "friskmelding" ? Hvordan måleteknisk verifisere at det er/ikke er flere årsaker til inneklima problemer i utbedret areale?
Er det noen som har reflektert over at astma/allergi plager har akselerert fra vi begynte å benytte strøm 220V innendørs ? og med økende fart de siste 40-50 årene. Dette er en trend registrert i mange land men spesielt her oppe i nord hvor vi har så kalde vintere. (Er det noen grunn for at 110V land har mindre av slike plager ?)
Det er ikke like godt å svare på alle disse spørsmål men jeg håper på en god tilbakemelding !
SVAR
Du har mange gode og viktige spørsmål her!
Det siste spørsmålet er greit å svare på. Det er like mye (til dels mer) allergi og astma i noen land med 110V som hos oss. Årsaken til økningene er nok mangfoldige og kompliserte, og noe av det har å gjør5e med den livsstilen som er ”utviklet” samtidig med – men uavhengig av - den komfort som elektrisk strøm har bidratt til.
Svarene kan ellers kreve hele avhandlinger. Jeg må dele spørsmålene dine opp og svare på ett av gangen.
Heldigvis er spørsmålene allerede delvis besvart i henholdsvis www.inneklima.com, www.innemiljo.net og www.allergiviten.no.
Utgangspunktet ditt er helt riktig. Selv om det er mange eksempler på markert bedring etter faglig velbegrunnede anbefalinger, er det ofte slik at ”det kan utføres en rekke tiltak basert på faglige anbefalinger uten at problemene blir nevneverdig bedre”.
En forutsetning som svært ofte svikter – og som er krevende å tilfredsstille – er å sikre at inneklimafeilene er den viktigste årsaken til rapporterte plager.
Mange rapporterte sykdommer og plager (astma, hodepine med mer) har flere medvirkende årsaker (er multifaktorielle), og tilstanden bedres bare vesentlig hvis de fleste, viktige årsaker fjernes.
La oss ta ett spørsmål av gangen. Her forsøker jeg å svare på det første spørsmålet:
1/ Hvordan kan en måleteknisk innenfor fornuftige kostnadsrammer kvalitetssikre utbedringstiltak (inneklima)?
Mye av dette spørsmålet er besvart i henholdsvis Allergiviten.no
og i
Inneklima.com
De tiltak som kreves, avhenger av hvilke feil som er påvist. Ved noen problemstillinger kan utbedringstiltakene kvalitetssikres måleteknisk.
Du nevner fukt. Det er ganske riktig en av verstingene i denne sammenheng ikke minst på grunn av muggsoppvekst i fuktskadede bygninger, les for eksempel om dette i inneklima.com
og i
innemiljo.net.
Fuktog fuktskaderkan påvises og måles med relativt enkle og rimelige metoder.
Skadelig fuktbelastning og fuktskader må utbedres snarest mulig. Etter utbedringen bør det kontrolleres (kvalitetssikres) at fuktbelastningen er redusert til et trygt nivå, og at alt materiale som har vært fuktet, er tørt og ikke forurenset/ infisert av muggsopper.
Kvalitetssikringen omfatter da å sørge for å fjerne alt materiale som kan være infisert med god margin til friskt materiale. Det kan så suppleres med ulike metoder for å påvise muggsopper. Det kan falle litt kostbart, men innenfor "fornuftige kostnadsrammer" i forhold til hva det kan komme til å koste hvis muggsoppene får fritt spill igjen.
NB! Til kvalitetssikringen hører også instruksjon / opplæring i forebyggende tiltak til brukerne! Mange inneklimaproblemer skyldes manglende kunnskap og feil bruk i forhold til bygningens og installasjonenes begrensninger.
Det er mange forhold en bør vurdere – se for eksempel Godt innemiljø hjemme?
A
For noen andre inneklimafeil er det ingen god og kostnadseffektiv måleteknikk.
Jeg kommer tilbake i løpet av noen dager til dine andre spørsmål: ”Hvilke parametere bør/skal legges til grunn for "friskmelding" ? Hvordan måleteknisk verifisere at det er/ikke er flere årsaker til inneklima problemer i utbedret areale?”
>BR>
Det er også gode og viktige spørsmål både for brukerne, fagfolk i bygningsbransjen og ikke minst i forhold til forsikringsbransjen. Håper du smører deg med tålmodighet til jeg har fått tid og anledning til å fortsette.
PS! Slike spørsmål og kommentarer bes sendt som SPØR EKSPERTEN, se forsiden
Fortsettelse
Hei igjen! Jeg viser til dine opprinnelige spørsmål, der noe er besvart tidligere,(Se slutten av dokumentet Undersøkelser av innemiljøet).
Nå fortsetter jeg med å forsøke å svare på de andre spørsmålene
”Hvilke parametere bør/skal legges til grunn for "friskmelding" ? Hvordan måleteknisk verifisere at det er/ikke er flere årsaker til inneklima problemer i utbedret areale?”
Dette er også gode og viktige spørsmål både for brukerne, fagfolk i bygningsbransjen og ikke minst i forhold til forsikringsbransjen.
SVAR.
”Friskmelding” av et inneklima i sin helhet omfatter mange parametere. Noen kan måles med ”fornuftig kostnadsramme” som bl.a. temperaturforhold, luftfuktighet, materialfukt, CO2, luftlekkasjer, formaldehyd og trekk, lysforhold, lydforhold, energiforbruk med mer.
Andre parametere er lite hensiktsmessig og ofte uforholdsmessig kostbart å måle, slik som avgassinger (flyktige organiske forbindelser – VOC, TVOC), partikkelinnhold i luft, sedimentert støv. Mye er teknisk vanskelig eller praktisk umulig å få gjennomført slik som kjemisk belastning på støv, forekomst av mykotoksiner og glukaner i støv.
Friskmelding” av inneklimaet totalt sett kan derfor ikke bygges på tekniske målinger alene. Du kommer lengst med Kvalifisert skjønn metoden (KSM), som er meget billig. Du finner den beskrevet både for boliger og for barnehager, skoler og yrkesbygg.
”Friskmelding” av inneklimaet må også vurderes i forhold til brukernes sårbarhet og evt typer av overfølsomhet. Her er det store individuelle forskjeller. Gode rettesnorer kan ligge i følgende to utsagn: ”Et innemiljø som er godt for barn, er godt for de fleste voksne” + ”Et innemiljø som er godt for mennesker med uttalt astma, er godt for de fleste andre”.
Likevel er det noen mennesker med spesielle former for overfølsomhet som krever enda mer.
Og NB! for mange med inneklimarelaterte sykdommer dreier det seg om multifaktorielle plager. Disse menneskene er avhengig av å ha et godt inneklima, men er kanskje like avhengig av flere andre årsaksforhold. ”Friskmelding” av inneklimaet for disse forutsetter innsikt i brukernes helseforhold og erfaringer i forhold til innemiljøene.
Du kan komme lengre inn i den problemstillingen med spørreskjema tilpasset brukerne, evt Ørebroskjemaet.
Er KSM-vurderingen tilfredsstillende for alle punkter, er det lite trolig at det er noe i inneklimaet som gir plagene.
”Friskmelding” er imidlertid ofte ønsket bare etter utbedring av spesielle problemer som for eksempel fuktskader. Der kan tiltak kvalitetssikres måleteknisk – se påvis fuktskader.
Vanskeligere er det ved en del andre inneklimaproblemer. Typisk er blant annet spørsmål om tiltak og friskmelding etter brann med røykskader og nedsoting av rom og inventar etc. Der kan noen målinger hjelpe bare et lite stykke på vei. Det må brukes kvalifisert skjønn av spesielt erfarne og kyndige mennesker – som det er få av. Alternativet kan bli å rive det meste av absorberende materialer, kaste alt og bygge opp nytt etter alle kunstens regler for å være sikker.
Ja, slik er det dessverre. Vi vet hvordan det kan bygges gode innemiljøer, men vi vet ikke nok om detaljer i eksisterende innemiljøer. Det er fordi dette er uhyre krevende forskningsområder som aldri har fått tilstrekkelige ressurser – les om inneklimaforskning.
Utskriftsvennlig versjon