DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Oppvarming anno 2013

En vesentlig del av energiforbruket i Norge går til oppvarming.
Temperaturen inne i oppholdsrom er viktig for oss Det krever særlig omtanke og tilrettelegging gjennom den kalde årstid. Vi må vise omtanke ikke bare for vår egen helse, trivsel og komfort, men også for kloden vår og etterkommerne våre. Det betyr best mulig miljøvennlig energibruk, energiøkonomisering (enøk).

Det ville vært bst om man heller var bevisst på menneske- og miljøvennlig energibruk, og kalte det helse- og energiøkonomisering (HENØK)

Omtrent ¾ av energibruken i boligen går til å holde det varmt nok inne og til varmtvann. En vanlig bolig eller villa trenger 15 000–25 000 kWh til oppvarming i løpet av et år, og noe mer i områder med særlig kalde eller lange vintre.
Dette avhenger i høy grad av varmeisolasjonen. Ved dårlig isolering med ”fyring for kråka” kan energiforbruket nærme seg det dobbelte.

Elektrisk energi
De fleste boliger bruker i dag elektrisk oppvarming, men det er flere alternativer å velge mellom avhengig av om en vil endre noe i en ferdigbygd bolig, eller om det er nybygg.

Myndighetene går sterkt inn for redusert bruk av elektrisk energi med klare krav i de nye byggforskriftene. I nye og rehabiliterte boliger skal minst 40 % av varmebehovet dekkes med fornybar energi – altså ikke med elektrisitet eller fossilt brensel. Det kan virke paradoksalt at det samtidig legges mer til rette for bruk av elbiler, som sluker strøm på en 6 mils tur, men slik er det. Forbeuket til el-biler vil i alle fall være relativt bagatellmessig i forhold til strømbruken i vanlige boliger og husholdninger.
Dedt blir derfor satset mer på energiøkoniske bygninger bl.a. med såkalt passivhusstandard.

Alternativer for oppvarming
Elektrisk strøm er i dag en forutsetning for god belysning, effektiv og god husholdning, hjemmearbeid og trivselutstyr - og for elbiler, men for oppvarming er det andre muligheter.
Alternativene kan være fjern- eller nærvarme der det er leverandør i nærheten, varmepumpe, solvarme, moderne vedovn, pelletskamin, sentralfyr med biokjel, nordsjøgass eller biogass.

Viktige elementer av HENØK er best mulig varmeisolering av hus og boliger, samt rasjonell varmestyring. Mange bruker termostatstyring og tidsur på elektriske panelovner, men varmestyring kan også brukes på vannbårne anlegg med bruk av et ”varmelager” (vanligvis en godt isolert varmtvannstank) som kan bruke energi fra flere kilder etter tilgjengelighet og pris.
Med varmelagre kan en velge mellom energi fra elektrisitet, gass, fjernvarmeanlegg, oljefyr eller pelletskamin, varmepumpe og solenergi. Ved fornuftige valg og automatiske styringssystem kan strømforbruk og strømregning reduseres betydelig. ENOVA har tilskuddsordninger for enøk-tiltak i husholdninger

Elekrisk oppvarming
Elektrisitet er den reneste og mest helsevennlige energiformen for oppvarming og matlaging. I andre land uten så mye vannkraft som i Norge, produseres elektrisk energi enten gjennom forbrenningsanlegg eller i atomkraftverk. Norsk industri og norske husholdninger bruker mer elektrisk energi enn vi selv kan produsere med vannkraft. Noe importeres fra naboland som bruker kull i produksjonen slik at det ikke lenger dreier seg om fornybar energi.

I Norge brukes særlig elektriske panelovner som varmer opp gjennomstrømmingsluft (konveksjonsovner).
Det er hevdet at slike elektriske panelovner helst bør fjernes begrunnet med at elektriske konveksjonsovner kan forverre luftkvaliteten både fordi de leverer varm luft og fordi de kan svi støv (pyrolyse) og dermed forverre støvforurensninger i inneluften.
Luftstrømmer fra overopphetede elektriske ovner kan avgi et stort antall ultrafine partikler og ulike flyktige organiske forbindelser. Det kan føre til irritasjon av slimhinner i øyne og luftveier, hoste og i noen tilfeller astma, eventuelt også hodepine og unormal tretthet.
Forskningen på dette er imidlertid mangelfull når det gjelder nye modeller, og gir kanskje ikke grunnlag for bastante konklusjoner. Det finnes konveksjonsovner med lav brenntemperatur, god strålevarme og beskjedne varmluftstrømmer så vel som lukkede elektriske panelovner på markedet.
For alle og spesielt konveksjonsovner er det viktig med grundig rengjøring med grundig støvsuging av panelovnen og i området rundt før oppstart om høsten og gjentatte ganger gjennom fyringssesongen.


Det er nå stort behov for forskning i Norge for å finne frem til de beste løsninger i valg av praktisk gjennomførbare oppvarmingsmåter som tar hensyn både til energiøkonomisering, inneklima, helse og miljø i forskjellige boliger og forskjellige deler av landet. Det er en utfordring ikke minst for tilrettelegging av passivhusprinsippet.Der kan det kreves fleksible løsninger.
Forskning i USA ogi Sverige har i følge Bakke (Bakke JV 2011)bidratt med kunnskap som taler mot bruk av panelovner. Se tilføyelse i mai 2011 tilslutt i dette dokumentet.

Aller verst er vifteovner når det gjelder å brenne støv og sende støv i luften. De bør ikke brukes!
Elektriske varmekabler i gulvet er bra for luftkvalitet og inneklima, men er trege å regulere.. Også oljefylte eldovner med stor overflate kan være en god løsning hvis de er av god kvalitet. Der en fra før har elektriske panelovner, kan en med fordel bytte til elektriske oljefylte ovner, men for å spare strøm kan det være fornuftig å installere en moderne vedovn, pelletskamin eller gasskamin i boligens fellesrom forutsatt at det kan koples til en skorstein. Det frarådes å legge elektrisk varme i tak( se senere). Det er dårlig HENØK.

Varmluft
Innblåsing av varmluft gir ofte ujevn fordeling av varmen. Romoppvarming med innblåsing av varmluft gjennom ventilasjonskanaler har mange ulemper. Den luftoppvarmingen som oppnåes med varmegjenvinnere i balanserte ventilasjonssystem regnes imidlertid som så energiøkonomisk gunstig at det må prioriteres. Slike varmegjenvinnere må suppleres med en moderat forvarming når uteluften er særlig kald, og luftstrømmen må reguleres ned (balanseres) best mulig.

Vedovn, pelletskamin og peis
Vedovner kan være gode varmekilder, men gamle vedovner forurenser mye og bør byttes ut. NB! tilskuddsordninger i mange kommuner /bydeler. Nyere modeller er mer effektive og brenner renere.
Veden må imidlertid være tørr, krever mye lagringsplass og bæring. Mange som er selvforsynt med ved, er fornøyd med det. For andre kan dette være et dårlig alternativ.

Det er mye greiere med pelletskaminer. Med moderne pelletskaminer kan en ha lagertank for pellet, automatisk fylling og døgnkontinuerlig fyring både i enkelte rom og som sentralfyring. Romtermostat er vanlig.
Pellets er biobrensel som er presset under høyt trykk til små sylindrer med diameter 3–5 mm. Trepellets passer godt i vårt skogrike land, har høy brennverdi og brukes mest.
Pelletbrenner eller -kamin som varmekilde i en ny norsk oppfinnelse som kalles varmepipe, kan ha mye for seg i nybygg. Den tar lite gulvplass og kan effektivt varme opp et hus i to etasjer.

Peis med åpen ild er minst hensiktsmessig for oppvarming. Bruken av åpne ildsteder krever ekstra tilførsel av friskluft utenfra, ofte 40-80 l/s for en åpen peis. Hvis lufttilførselen ikke er tilstrekkelig (for eksempel for få åpne tilluftsventiler), vil avtrekket fra pipen ikke strekke til, og det kommer nedslag av røyk og sot inn. Det samme kan lett skje hvis en avtrekksvifte for eksempel på kjøkkenet eller balansert ventilasjon er i bruk og overdøver trekkeffekten i pipeløpet.
Lukket ildsted (vedovn, pelletkamin, gasskamin, biopeis og liknende) bruker bare en tiendedel av luft i forhold til peis. Det finnes en rekke peismodeller der ildstedet kan lukkes eller åpnes etter behag, og som er konstruert for bedre oppvarmingseffekt. All forbrenning inne avgir forurensninger i gassform og som ultrafine partikler. Derfor skal de ikke brukes inne uten avtrekk til uteluft.

Oljefyring
I eneboliger, boligblokker og sameier har sentralvarme med oljefyring vært blant de viktigste varmekilder ved siden av elektrisitet.
Oljefyring i boliger, næringsbygg og offentlige bygg er imidlertid betydelige miljøsyndere. Det er anslått at de i Norge årlig slipper ut over 3 millioner tonn CO2.. Regjeringen vil ha slutt på dette. Med hjemmel i ny plan- og bygningslov blir det fra januar 2009 forbud mot å installere oljekjeler i nye bygninger. For å til utfasing av oljefyring i eksisterende bygg vil Olje- og energidepartementet etablere en støtteordning for å konvertere oljekjeler til fornybar varme i regi av Enova.

Gassfyring
Gass (propan) leveres vanligvis i bærbare beholdere. Noen eiendommer har større gasstanker nedgravd i hagen eller i en egen bod.
Propan er ikke giftig, og det dannes ikke røyk eller sot ved riktig forbrenning. Gassen er tilsatt et luktestoff, slik at en kan kjenne lukten lenge før det oppstår fare ved lekkasjer.
Gassfyring er miljøvennlig takket være den rene forbrenningen, men selv om brenningen av gass gir lite forurensninger kan det dannes noe nitrogendioksid (NO2) og ultrafine partikler som er helseskadelig. Derfor bør inneklimaet sikres med avtrekk.

Nordsjøgass blir mer og mer tilgjengelig. De første anleggene er kommet godt i gang. Fra en gasskilde kan gassen føres i rør til en brenner i et sentralt varmelager, til gassfyrt sentralfyr og til gasskomfyrer, gasskaminer og peiser i flere rom der det kan sikres avtrekk.
Slik oppvarming kan lett reguleres med fjernkontroll. Alle godkjente gassapparater til innebruk er utstyrt med en sikkerhetsventil som stenger av gassen dersom flammen slukker. Den negative siden er at dette ikke er fornybar energi.

Fjernvarme
Flere byer har fjernvarmeanlegg som forsyner store deler av byens boligområder, barnehager, skoler og yrkesbygg som har vannbåret oppvarming. Hvert hus kobles da til fjernvarmenettet med en egen, tilpasset varmeveksler. Dette er god ENØK og god HENØK.

Vannbåret varme
Omlegging til vannbåret oppvarming reduserer behovet for elektrisk energi betraktelig, men omleggingen kan bli besværlig og kostbar i boliger med etablerte anlegg for oppvarming. De som har eller installerer vannbåren varme, bør samtidig satse på et varmelager som gir fleksibilitet i oppvarmingen. En kan velge mellom gulvvarme, radiatorer og varmelist.
Varmelager er en godt varmeisolert tank med vann som kan varmes opp av flere energikilder. Det varme vannet brukes så i gulvvarme eller i radiatorer. Vanligvis vil en tank på 3000 liter dekke behovet for en enebolig.
Energikilden kan være elektrisitet, fyrkjele for gass eller biobrensel, luft-til-vann varmepumpe eller solcellepanel. Varmelager bør ha et styringssystem for automatisk drift og termostatstyrt temperaturkontroll.

Varmepumper
Varmepumper kan hente energien fra uteluften (når det ikke er altfor kaldt ute), fra berg, jord og sjø. Det er naturen selv som bidrar, uten å tape noe selv, så dette er så miljøriktig som det kan få blitt.
De tre sistnevnte løsningene er mest effektive, men krever så kostbare anlegg at det skal lang tids bruk til for å lønne seg økonomisk. Også for luft-til-luft varmepumper og luft-til-vann varmepumper tar det noen års bruk å spare inn investeringen (vanligvis 20 000–30 000 kroner).
For vanlige boliger er luft-til-luft varmepumper vanligst og som oftest tilstrekkelig.
Dette er meget god enøk, men er ikke helt på høyden når det gjelder helsenytten (HENØK). Riktignok kan filtre i utstyret rense inneluften litt for en del luftbårne partikler, men luftstrømmene bidrar selv til å bringe støv opp i luften slik at det kan bli pustet inn.
Varmluften kan også bli ujevnt fordelt avhengig av plassering av innedelen, romform og møblering. Meget gunstigere for inneklimaet er luft-til-vann varmepumper der det finnes et egnet varmelager og anlegg for vannbåren oppvarming.


Solenergi
Solpanel kan omdanne energien fra solen til elektrisk strøm som lagres i batterier, eller til oppvarming av vann.
For å utnytte solenergi til oppvarming eller bare til tappevann må boligen være tilrettelagt for vannbåret oppvarming med varmelager.

Begrensningene ligger i korte solrike sesonger og lite eller ingen sol i den kalde årstid.
Med et godt tilpasset solvarmeanlegg kan en vanlig familiebolig kanskje spare energi tilsvarende 2000 til 6000 kWh i året avhengig av bosted. For en enebolig vil et solvarmeanlegg med varmtvannstank komme på rundt 40.000-50.000 ekskl. moms. Enova kan gi et tilskudd på ca 10.000. Råd om valg og installasjon bør hentes inn fra erfarne eksperter på området.

Solenergi kan imidlertid også skape plager ved dårlig solavskjerming.

Gulvvarme
Gulv som avgir moderat strålevarme, er gunstig for inneklimaet.
Elektriske varmekabler under gulvbelegget kan gi meget behagelig temperatur, og brukes av mange både i soverom og oppholdsrom, men er aller mest brukt i badegulv.
Nå satses det mer på vannbåren varme i gulv, og dette legges i nær 30 % av nybygg. Gulvvarme fungerer tregt. Det tar lang tid å oppnå merkbare endringer i romtemperaturen.

Takvarme
Innføring av oppvarming med elektrisk takvarme for mange år siden ble møtt med entusiasme. Entusiasmen stilnet etter hvert. Brukere både i boliger, kontorbygg og skoler klaget over mye hodepine, tretthet og nedsatt arbeidsevne på grunn av strålevarmen mot issen.
Det ble også klaget over at bordplater o.l. skygget for varmen. De som satt inntil bordene, frøs på ben og føtter.
Derfor er takvarme frarådet både her og omtalt som Eswavarme i Kvalifisert skjønn metoden for skole. KSM Temperatur

Til tross for de mange klager på bruk av takvarme fra før, var det i 2012 et fremstøt for å gjeninnføre slik oppvarming med oppslag av Dag Thomsen, Klimasystem AS Vannbåren takvarme er et godt alternativ.
Denne gangen er det riktig nok vannbåren takvarme som anbefales.
Vannbåren takvarme blir også anbefalt i en prosjektrapport i 2006 fra Byggforsk Vannbåren tak- og golvvarme.

Ikke i noen av disse foreligger det noen brukerundersøkelser eller referering til brukererfaringer. Det er nødvendig.
For brukerne er det retningen av strålevarmen mot issen som betyr noe, og ikke hvordan varmen er produsert.
Dette blir presisert i et motsvar av avdelingsoverlege Jan Vilhelm Bakke i samme tidsskrift der tittelen er Dårlig erfaring med takvarme.
I samme tidsskrift har Dag Thomsen kommet med et tilsvar til Bakke der han igjen tilråder vannbåren takvarme. Tilsvaret domineres av udokumenterte påstander og minner litt om markedsføring.

Prosjektrapporten fra Byggforsk antyder at vannbåren takvarme kan ha viktige byggtekniske fordeler. For at det også skal kunne ha fordeler for brukerne, bør nok en del forutsetninger tilfredstilles.

Blant disse er lav temperatur på vannet med beskjeden varmestråling fra taket. Det kan bare tillates i rom med meget god temperaturisolasjon og god balansert ventilasjon med hensiktsmessig plassering av ventiler.
Gulvmaterialet bør vel også ha særlig varmeabsorberende egenskaper med så god ledningseffekt at gulvtemperaturen kompenserer for temperaturskyggene under horisontale flater.
Tak med vannbåren varme bør ellers være så høyt over brukernes hoder at oppvarmingen må suppleres med f.eks vannbåren varme langs gulvene.
Dette siste virker ikke særlig praktisk.

Veggvarme
Rapporten har sammenliknet vannbåren takvarme med vannbåren gulvvarme. Den beskriver kommersielle kappilarrørmatter som kan brukes for vannbåren varmefordeling i vegg.
Det finnes flere løsninger for vannbåren varme i og på vegg. Det virker som bedre løsningene. Brukere kan sikrere oppnå komfort med strålevarme fra sidene.

Andre oversikter
God illustrert oversikt får du i Energihuset til ENØKsentrene. Der vises de beste løsningene rom for rom.
Se også JV Bakkes artikkel om Oppvarming, varmekilder og inneklima i Allergi i Praksis som har relevant litteraturliste.

Også i heftet i mai/2011 av Enovas magasin " Sfære (pdf versjon) har inneklimaeksperten Jan Vilhelm Bakke en artikkel om oppvarming i mai 2011..
I sammendraget står det:
"Mer enn 90 prosent av norske husholdninger bruker elektriske ovner til oppvarming. Nyere forskning, blant annet i i USA og Sverige tyder på at elektriskeovner er lite gunstig både for inneklima, helse og bærekraftig energibruk. Best for helsen er strålevarme fra store radiatorer og vannbåren gulvvarme".
(Bakke JV (2011): Strålevarme best for helsa! Sfære (Enova)(2011):24-25.)

En viktig svakhet ved elektriske panelovner er,som nevnt ovenfor, at de fleste svir støv slik at det dannes reaktive kjemiske forbindelser som kan være helseskadelige.

Strålevarme fra store radiatorer og vannbåret gulvvarme synes fortsatt å være best for brukerne og kan tilfredsstille kravene til HENØK

(Sist oppdatert 11. april, 2013)
Kjell Aas ©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideOppvarming anno 2013

 

AKTUELLE KATEGORIER :
ENØK / HENØK
temperatur