DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Støv og svevestøv

  • Støv som kommer i kontakt med hud og slimhinner kan virke helseskadelig
  • Det er særlig svevestøv (som pustes inn eller kommer på slimhinnene i øynene) som gir mye plager.
  • Plager skyldes støvets egne egenskaper (allergener, irritanter, kjemisk innhold)eller at støvet bærer med seg kjemiske stoffer.
  • Ingen støvkorn er kjemisk nøytrale. Svevestøv er som glidefly med kjemisk innhold og kjemisk last. (Noen er kankje kjemiske bombefly).
  • Svevestøv kan bære kjemiske stoffer og reaktive grupper som kan komme helt inn i oss og påvirke hele organismen.
  • Det er påvist sammenhenger mellom mengde sedimentert støv på høye flater og plager som hodepine, hyppige forkjølelser, heshet med mer
  • Høye temperaturer (Brent støv) øker risiko for uhelse
  • Partikkelstørrelsen er viktig. Ultrafint støv kan virke verst.
  • Feilaktig renhold (dårlig støvsuger, feiing med kost) øker mengden av svevestøv
  • Sedimentert støv (depotstøv)
  • Svevestøv
  • Fibre
  • Sot
  • Husstøv
(Se også under uteluft)

Støv består av partikler og fibre av organisk og/eller uorganisk materiale. Til viktig organisk materiale hører pollen, muggsopper, bakterier og toksiske produkter (mykotoksiner, endotoksiner) av disse mikroorganismene. Hit hører også middrester og avføring fra husstøvmidd som har stor betydning for allergi mot husstøv.

Uorganiske fibre i inneluft kommer som oftest fra mineralull (steinull, glassull) og kan gi mye irritasjon i hud og slimhinner. Fibre fra asbest kan gi lungekreft og skal ikke forekomme inne. Organiske fibre stammer vanligvis fra tekstiler. Sot kommer fra forbrenning og kan finnes i mange størrelser fra synlige flak til mikroskopiske partikler. De kan som alt annet støv, bære med seg andre partikler og kjemiske agens.

Støv som finnes i luften, kalles svevestøv. Svevestøv kalles av og til aerosoler og dreier seg om partikler 0,003 - 100 um - i fast form eller i væskeform.

Svevestøv kan ofte være den aller viktigste luftforurensningen både ute og innendørs. Partiklenes betydning avhenger av mange forskjellige forhold: antall, størrelse, masse, form, innhold, last og lastekapasitet, bindeevne, ladning, løselighet, toksisitet, irriterende egenskaper, immunogene og allergene egenskaper, reaktivitet m.m.

Forurenset uteluft (OBS trafikkforurensninger) inneholder mye svevestøv, og det støvet kan være lastet med bl.a oson, hydroperoksidgrupper og ulike andre reaktive elementer. Disse forurensningene kommer inn med "friskluften" hvis de ikke stanses av effektive filtre. Reaktiviteten kan beholdes mens støvet ligger som depotstøv inne. Depotstøvet kan så fange opp enda flere reaktive kjemiske stoffer fra inneluften inntil det igjen blir svevestøv. Svevestøvet kan få positiv eller negativ ladning avhengig av hva slags ioner som dominerer. Ofte har hud og slimhinner motsatt ladning slik at støvet trekkes særlig lett dit og fester seg der. Dette merker mange som arbeider ved dataskjermer.


Et hvert støvkorn i luft må betraktes som et lite glidefly, hangglider eller paraglider lastet med kjemi og evt allergener! Det kan lande på en eller annen flate eller pustes inn i luftveiene dine. Ved økt temperatur øker både evnen til å binde til seg kjemi og evnen til å frigi kjemi igjen.

Intet støvkorn er kjemisk nøytralt!
(Ill. Kjell Aas ©)

Partikkelmengden av svevestøv angis ofte i vektenheter pr m³ luft, men dette er ofte lite hensiktsmessig fordi storparten av vekten kan skyldes store partikler som ikke behøver bety noe for helsen. De filtreres bort i nesen.

Noe mer hensiktsmessig er å angi vekten av mindre, inhalerbare partikler ("respirabelt støv") , som f.eks. PM10 (particulate matter 10 um) eller PM2,5 . Statens Helsetilsyn angir grenseverdier for totalstøv i inneluft og SFT for uteluft i vektenheter. Mye taler for at man heller angir dette i antall partikler i forskjellige størrelser pr m³ luft. Det er vist eksperimentelt (på mus) at det er antall partikler, form og størrelse som betyr noe for partiklenes evne til å aktivere allergiutvikling (og sannsynligvis også andre immunologiske og irritantmessige egenskaper (Granum m.fl.2000). I tillegg kommer kjemiske egenskaper. For disse forholdene mangler offentlige grenseverdier.

!Grenseverdier for støv er angitt for respirable partikler 0,1 - 10 u (mikrometer aerodynamisk diameter). Finfraksjonen (med partikler mindre enn 2,5u) kan nå helt ut i de ytterste luftrørsgrener og inn i lungeblærene.


Betegnelser på støv:


TSP – (total suspended particulates) = totalmengden av partikler
PM10 = partikler med aerodynamisk diameter på 10 mikrometer (um) eller mindre
PM2,5 = partikler med aerodynamisk diameter på 2,5mikrometer(um) eller mindre
PM1,0 = partikler med aerodynamisk diameter på 1,0mikrometer (um) eller mindre
---
Grovfraksjon = alle partikler med aerodynamisk diameter over 2,5 mikrometer (um)
Finfraksjon = alle partikler med aerodynamisk diameter mellom 2,5 og 0,1 mikrometer (um)
Ultrafine partikler = partikler med aerodynamisk diameter mindre enn 0,1 mikrometer (um)
Nanopartikler = partikler med areodynamisk diameter mindre enn 0,05mikrometer (um). (1 millimeter = 1000 um (mikrometer))


Det er de minste partiklene som har størst betydning for helsen, dels fordi de trenger dypere ned i luftveiene og dels fordi det er så mange av dem – og også har størst sammenlagt overflate (som sannsynligvis er det aller viktigste forhold i denne sammenhengen).
Det er derfor lite hensiktsmessig å angi partikkelforurensninger i vektenheter (mg/m3) slik det vanligvis praktiseres. De store partiklene dominerer i en slik angivelse.
Innenfor samme vektangivelse er det for hver partikkel med diameter 10 um en million partikler med diameter 0,1um, og de små partiklene representerer 100 ganger større overflate. Den større overflaten gjør at mengden absorberte stoffer blir større.
Ut fra denne kunnskapen er det beklagelig at så få studier har undersøkt betydningen av finfraksjoner og ulltrafinfraksjonen av svevestøv i innemiljøet.


Kvantitering av svevestøv har ofte liten verdi (se senere). Individuell eksponering for svevestøv kan måles med utstyr for personlig samler som bæres på jakkeslag eller lignende. Ved slike undersøkelser er det vist at personlig eksponering ofte kan være høyere enn de tall som oppnås med annen partikkeltelling. Også i dette er graden av aktiviteter inne avgjørende for resultatet.

En praktisk brukbar vurdering av risiko for eksponering for svevestøv er å bedømme hvor mange "avgangsplasser" det er for svevestøv (I Kvalifisert skjønn- metoden kalles dette "lodden- og hyllefaktor"), og å vurdere renhold og støvmengder der.
Alle høye horisontale flater, åpne reoler o.l. er viktige. Vanlige problemskapere er støvdepoter oppe på himlinger og himlingsflåter med åpne spalter, oversiden av ventilasjonskanaler åpent oppunder tak og tilsvarende høye bjelker og gesimser, som ikke rengjøres flere ganger i året. I mange lokaler brukes også hengende lysarmatur som blir midlertidige landingsplasser for svevestøv. Der blir de ofte utsatt for høye temperaturer og blir "brent støv" - se nedenfor!
Ved enhver luftstrømning, bevegelser, åpning og lukking av dører, luftbevegelse fra ventilasjonsanlegg osv, får millioner av slike partikler oppdrift og kommer i luften som vi puster i. Heldigvis har luftveiene et fabelaktig rensesystem for partikler, men de er lite egnet til å beskytte oss mot kjemiske stoffer som kommer inn på slimhinnene.


Helseeffekten av de respirable partiklene er avhengig av partiklenes egen sammensetning og av evt. kjemisk eller immunologisk aktiv last (De er "glidefly og hangglidere lastet med kjemi"). Det er derfor ikke bare mengden støv som betyr noe, men hvor mye kjemi som er tilgjengelig i inneluften. Jo lengre støvet får ligge å absorbere kjemiske stoffer, jo mer kjemisk last blir det. Høy temperatur øker absorpsjonen.


Helsedirektoratets forslag til grenseverdier for uteluft angir at det ikke bør være mer enn 100-150 mikrogram svevestøv pr kubikkmeter luft.

For inneluft er grenseverdiene satt slik:

Finfraksjon (mindre enn 2,5 mikrometer (um)) mindre enn 40 mikrogram pr m3 og totalt for svevestøv mindre enn 90 mikrogram 8ug) pr m3(middelverdi over 8 timer). Nye forskrifter setter grenseverdi for finfraksjon på 20 mikrogram pr m3 luft midlet over 20 timer, men det er usikkert hvordan dette skal tolkes da det er uvanlig at noen oppholder seg sammenhengende 20 timer i et gitt innemiljø - annet enn i egen bolig.

Svevestøv rundt 0,1 mikrometer og mindre vil passere alle vanlige filtre. De utgjør ofte det største antallet (spesielt i uteluft) men den minste vektfraksjonen. Så små partikler følger luftstrømmen inn og ut i luftveiene våre og deponeres vanligvis ikke på slimhinnene. Ved deponering på vannrette flater innendørs vil de imidlertid i stor grad klatte seg sammen og bli noe større - slik at de deretter deponeres på slimhinnene våre ved innpusting. Dette gjelder også partikler som etter å ha passert vanlige filtre, kan sedimentere i ventilasjonskanalen hvis ventilasjonsviftene stoppes.

Uteluften kan inneholde store mengder partikler. Noe kommer fra naturen selv slik som pollen og muggsoppsporer samt fint sandstøv etc. Industri, oppvarming av bygg og boliger med fossilt brensel og -særlig- trafikk forurenser uteluften til dels med betydelige mengder partikler, og mange slike partikler kan være forurenset av kjemikalier slik som SO 2 og NOx, ozon, ammoniumsulfat, PAH (Polycyclic aromatic hydrocarbons) osv. Nær trafikkårer virvles det også opp partikler som kan ha komponenter fra asfalt, bilgummi (NB lateks) dieselolje mm..

Inneluft kan i perioder ha lavere innhold av partikler enn uteluften - med unntak for rom der det er tobakksrøyking og dårlig ventilerte varmekilder med vedfyring og elektriske gjennomstrømningsovner med særlig varm overflate. Ved bruk av aktiv ventilasjon med gode filtre, er partikkelmengden inne ofte betydelig lavere enn ute - hvis ventilasjonskanalene er vedlikeholdt og renholdt på forsvarlig måte.

Er ventilasjonsanlegget dårlig vedlikeholdt, kan det bidra med store mengder svevestøv til inneluften.

Brent støv

Når støv utsettes for varme, skjer det endringer i kjemien. Ved kontakt med flater som holder 70o C eller mer, øker avgassing (desorpsjon) av kjemiske stoffer som har vært bundet (absorbert) til støvet, ved noe høyere temperaturer oksideres kjemiske agens på overflaten og også av slike organiske kjemiske stoffer som er en del av støvet selv. Støvet kan da bli mer toksisk/irriterende. Det dannes da en stor mengde organiske metabolitter (Hirvonen A et al: 1990).
Allerede i 1924 beskrev Hottinger irritantvirkning av dette: ” støv på overflater med temperaturer over 70o C gir produkter som fører til irritasjon av slimhinnene, svært lik virkningen av meget tørr luft.” Vi vet nå at klager på "tørr luft" vanligvis skyldes at luftforurensninger irriterer slimhinnene Varmen kan også føre til at støvet brytes ned til mindre partikler.
Spesielt varme flater finnes ofte på elektrisk utstyr, lamper, radiatorer, panelovner, komfyrer og ovner inne.

Ultrafint støv

Ultrafine partikler ( aerodynamisk diameter mindre enn 0,2 mikrometer (200 nanometer = 200 milliondels millimeter) utgjør tallmessig den største gruppen og er sannsynligvis viktigst for helsen (Donaldsson et al 2001). Vektmessig utgjør de imidlertid en meget liten del av den totale støvmengden.
Denne typen støv vet vi for lite om, men det pågår mye forskning. Det er mistanke om at så små partikler kan trenge gjennom lungeblærene (alveolene) og komme inn i blodbanen slik at de kan virke på hele kroppen (”systemisk”). En undersøkelse på hamster viste at partikler mindre enn 80 nanomenetr kan komme gjennom lungeblærene og inn i blodomløpet i løpet av 5 minutter etter innåndingen (Nemmar A et al, 2001)

Dette ble diskutert på den kongressen som ble holdt i 2001 av ISEE (International Society of Environmental Epidemiology). Sammendrag av foredragene der kan finnes på ISEE

TILTAK MOT SVEVESTØV

  • Alt støv som ligger på vannrette flater, kan bli svevestøv når det er aktivitet og luftstrømmer i rommet (depotstøv). Godt renhold av høye flater er viktig!
  • Unngå kjemisk luftforurensning inne. Kjemiske agens setter seg på støvet og gjør det mer helseskadelig.
  • Unngå feiing. Bruk mopp eller god støvsuger.
  • Ikke rist tepper, sengetøy e.l. inne.
  • Unngå vifter og vifteovner som virvler opp støv til luften.
  • Bruk god støvsuger med godt filter og skift støvsugerposen ofte. Sentralstøvsuger er å anbefale.
  • Unngå å trekke sand inn på gulvet. Sanden sliper av overflaten og gir støv til luften.
  • Se Husstøv

    Påvisning og måling av støv

    Depotstøv (sedimentert støv) som samler seg på vannrette flater, bedømmes enkelt og i det praktiske liv vanligvis med det vi kaller "svigermorprøven". Du stryker bare med en finger 4-5 cm bortover flaten og bedømmer hvor skitten dun blir på fingeren og evt hvor synlig stripe du lager i støvet. Noen bruker en hvit hanske for å gjøre dette. Skal du bedømme mange steder, er det praktisk å bruke korte biter av en rull gazebind. Graderingen av svigermorprøgven er beskrevet under punktet "renhold" i Kvalifisert skjønn-metoden.

    Mengden av depotstøv kan også måles noe mer nøyaktig med spesielt utstyr ("Dust detector") som fanger opp støvet på limbånd ("tape", og så måles antall partikler pr cm limbånd. Ved bruk av denne metoden kan man forholde seg til spesielle renholdsnormer, men det er mange fallgruver og svakheter med metoden og de tilsvarende normene.

    Med tilsvarende metoder kan støv samles og så analyseres med lysmikroskop eller elektronmikroskop. På den måten kan man avsløre forekomst f.eks. av asbestfibre eller fibre fra mineralull.

    Altfor sjelden blir støvet analysert kjemisk. Det er da også meget tidkrevende og kostbare undersøkeler.

    Svevestøv (partikler i luft) blir av og til målt og angitt som mengden partikler pr liter eller kubikkmeter luft. Dette er imidlertid en upålitelig måling, for mengden svevestøv i luft er i høy grad avhengig av aktiviteter og luftstrømmer i rommet. Det finnes ingen standard som er anvendelig i det praktiske liv. Å måle i stillestående luft er meningsløst i forhold til brukernes interesser. Offentligte normer bygger attpå til på vektenheter støv, mens det er antallet, sammensetning og last som betyr noe. Kjemiske analyser av svevestøv fanget opp i luftprøver, viser at støvet bærer med seg forskjellige kjemiske agens i tillegg til det det inneholder i seg selv.

    I løpet av dagen pustes millioner av svevestøvspartikler inn i luftveiene våre. Da får vi håpe at lungenes rensesystem fungerer godt!

    Selv om det drysser relativt mye mineralullstøv f.eks. fra himlingene, finner man lite av slikt støv i luftprøver. Det er fordi mineralullstøv er så tungt at det ikke flyter i luften, men drysser rett ned på flatene. Derfra føres støvet fra mineralull med fingrene opp i ansiktet.

    Lommelyktprøven kan gi deg et inntrykk av mengden svevestøv - iallfall av de største partiklene. Du bruker en lommelykt med skarpt lys og relativ smal lysbunt. Slokk alt lys så det blir ordentlig mørkt. Legg lykten på en hylle slik at den lyser mot deg uten å lyse rett inn i øynene dine. Da ser du støvet flyte i luften. Vift litt med armene og se hvordan støvet virvles opp. Dette er en god måte å kontrollere om støvsugeren din blåser ut mye støv (er "støvblåser"). Den som gjennomfører lommelyktprøven under feiing av gulv med kost, vil se at mengden svevestøv øker voldsomt og han/hun vil vanligvis slutte helt å bruke feiekost.

    Binding av sementstøv

    Støv fra ubehandlet mur og betong legger seg på vannrette flater og kan føres videre til hud og slimhinner med fingrene. Dette er en vanlig årsak til hudproblemer og irritasjon av øyne ogt nese. Mur inne må behandles med støvbinding. Dette bør gjennomføres bl. a. for murvegger, betong etc under eller ved avslutning av bygg. Det kan gjøres med maling, men malingen må slippe fuktighet gjennom (må "puste"). Utvendig bør brukes silikatmaling (som bare skal brukes på ubehandlet mur).

    Innvendig har mange anbefalt to strøk latexmaling, men med to strøk er det fare for at malingsdekningen blir for tett. Ett strøk er nok!

    Se også: latexmaling, silikatmaling.

    Se Støvmetoder, se også Støvmaske.

    Se også Uteluftpartikler


    Presseklipp

    Oppvarmet støv kan gi helseplager
    Forskning.no 22. mars 2004.

    (Journalist Elin Fugelsnes)
    "Kampen mot hybelkaninene er for lengst annonsert. Nå viser det seg at de små inntrengerne kan være ekstra helseskadelige for oss når de utsettes for varme.
    En grundig runde med støvsugeren til helga er vel og bra, men ikke nok, skal vi tro nye forskningsresultater. Det verste er nemlig støvet som samler seg der vi sjelden går til angrep, nemlig på panelovner og lamper.
    Panelovner er ypperlige støvsamlere, særlig når de har stått ubrukt en periode. Etter en lang hvileperiode river den karakteristiske lukta av brent støv i nesen når ovnen endelig skrus på igjen.
    Ifølge biolog Mette Mathiesen kan støvkremeringen ha alvorligere følger enn litt ubehag for lukteorganene. Både lungecellene og de hvite blodcellene våre kan få svi.

    Nybrottsarbeid på støv
    Mathiesen har nylig levert doktoravhandling om innemiljøstøv og kontakt med varme overflater. Avhandlingen er en del av et tverrfaglig forskningsprosjekt på innemiljø ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Den kjemiske delen av prosjektet har vist at oppvarming av støv fører til frigivelse av små partikler og flyktige stoffer allerede ved temperaturer som ovner og lamper gir.
    Mathiesen er den første som tar for seg den biologiske effekten av disse stoffene, og resultatene vil kanskje lokke fram støvkluten litt oftere hos flere av oss.
    Svekker cellenes reaksjoner
    Testene som er utført i cellekulturer, viser nemlig at flere av cellens vanlige reaksjoner blir hemmet når de utsettes for de frigitte stoffene: Lungecellene deler seg ikke som de skal, og aktiviteten i cellenes "kraftverk", mitokondriene, blir svekket.
    De hvite blodcellene er selve bærebjelken i immunforsvaret. De reagerte heller ikke normalt da de samtidig ble utsatt for de frigitte stoffene og en kjent bakterie som vanligvis framkaller betennelse hos mennesker..
    Siden forskningen er gjort på celler utenfor sitt vanlige miljø, kan ikke Mathiesen slå fast at akkurat de samme reaksjonene vil skje inne i menneskekroppen. Men resultatene fra celleforsøkene støttes av en ny svensk studie som har sett sammenheng mellom typiske inneklimaproblemer og bruk av elektriske ovner.

    Mye finstøv fra kilder inne
    Støv i inneluft er undersøkt i et dansk - svensk forskningsprosjekt , og resultatene er publisert bl.a. i artikkelen ’Fina och ultrafina partiklar i inomhusluft’ i bladet ’Miljø og sundhed’ i desember 2003. Dette bladet gis ut av Det danske Indenrigs- og Sunhedsministeriets Miljømedicinske Forskningscenter.

    Undersøkelsen viste at flere av de undersøkte kildene til svevestøv i inneluften ga fra seg høyere konsentrasjoner av ultrafint støv enn det som normalt kan måles i uteluft.
    De høyeste konsentrasjonene av ultrafine partikler kom fra brennende stearinlys og sigaretter og radiatorer med over 200 000 slike partikler (over 0,02 mikrometer (m)) per kubikkcentimeter luft. Mye kom også fra steking, diverse varmekilder, støvsuging og stryking. Mange andre innendørs kilder finnes, men ble ikke undersøkt.

    En oversikt over dette problemområdet er beskrevet i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift i 2000 (Afshari, A., & Gunnarsen, L. (2000). Review of the sources of fine and ultra fine particles in indoor air. Enviromental Engineering, 13(3), 45-51.)
    I andre forskningsprosjekter er det vist at svevstøvet kan binde til seg og bære kjemiske stoffer som opptrer i gassform i inneluften.

    Partikkelstørrelsen
    Partiklenes størrelse er avgjørende for virkningen på oss. En del studier har vist at sammenheng mellom partikkelkonsentrasjon og helseeffekter vokser med synkende partikkeldiameter.
    Partikler med diameter over 10 µm deponeres hovedsakelig i de øvre luftvejene (nese og hals), mens partikler under 10 µm kan deponeres dypere i bronkiene og lungeblærene (alveolene). Jo mindre partiklene er, desto dypere ned i lungene føres de. Ultrafine partikler, hvor diameteren er under 0,1 µm kan trenge inn i lungevevet og så føres videre via blodet til hele kroppen. De har også stor overflate per vektenhet slik at mengden av kjemisk last kan være forholdsvis stor.
    De kan derfor ha særlig stor betydning for helse.

    Aktuelle spørsmål

    1. Er litt plaget med tørr hud og atopisk eksem. Vil Dere anbefale en luftfukter, evt med luftrenser? Bor i leilighet ved Oslo som pga varme fra naboer virker tørr. Er noe slikt (Navngitt apparat)OK?

    SVAR: Ved atopisk hud og eksem blir huden lett irritert, men vanligvis skyldes det ikke at luften er for tørr. Det er en egenskap ved huden som skal behandles med rikelig fuktighetskrem (uten parfyme!). Når det er regn eller rått vær ute, blir luftfuktigheten inne vanligvis høyere enn det som er å anbefale (20 - 40 (50)% relativ luftfuktighet. Ofte skyldes følelsen av tørr luft at luften er forurenset og vanligvis med kjemisk forurenset svevestøv. En luftrenser kan hjelpe noe, men vanligvis for dårlig. Det er bedre å skaffe seg en god støvsuger med allergifilter og legge forholdene til rette slik at rengjøringen blir grei. Hvis det er varmt inne, er det oftere selve varmen som forverrer atopisk hud, selv om høy temperatur inne gjør luften noe ”tørrere”. Luftfuktere (med eller uten luftrensing) anbefales ikke. De har lett for å øke risiko for kondens og muggsoppvekst samtidig som de gir husstøvmidd mye bedre livsvilkår. Husstøvmidd er som kjent blant de verste allergenkildene ved atopi – sammen med pollen og dyr. Jeg uttaler meg aldri i denne kunnskapsbanken om spesielle fabrikkmerker av apparater eller prepater.

    2 Det svir og klør i øynene når jeg er på kontoret og sitter foran dataskjermen (ca. 5-6 t/dag). Jeg har merket dette særlig i vinter. Problemet ble straks borte i påskeferien. Hva kan dette skyldes og er det noe vits i bytte til en nyere skjerm??

    SVAR
    Dette er et vanlig fenomen og skyldes at dataskjermen (og kanskje også annet utstyr på kontoret) "lader" svevestøv slik at det fester seg til hud og slimhinner i ansiktet. Slikt støv inneholder og bærer kjemiske stoffer som irriterer og gir slike symptomer som du beskriver. Se dokumentet "Støv" og Sammenhenger innemiljø og sykdom!
    Moderne (flate) skjermer har mindre ionisering, og skjermbeskyttere virker også bra, men samtidig bør du vurdere hvordan rengjøringen er spesielt på støvsamlende flater, reoler og liknende. Kan det også dreie seg om mineralulldryss fra himlingen e.l.?
    Hvis plagene skyldes irriterende støv, kan du lindre plagene med å skylle øynene i øyenbadevann som du får kjøpt på apoteket (sammen med "øyenbad"), eller du kan ta en spiseskje vanlig koksalt i en liter vann, koke opp og avkjøle. Er det ille, bør legen se på det.

    Utskriftsvennlig versjon





    DU ER HER :

    ForsideStøv og svevestøv

     

    AKTUELLE KATEGORIER :
    støv
    presseklipp