DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Estetisk miljø

I valg og innredning av innemiljø kommer vi ikke utenom estetiske behov og krav. De aller fleste av oss trives best når vi har det pent rundt oss, men den "estetiske sans" er mer eller mindre utviklet og er forskjellig fra menneske til menneske og fra kultur til kultur. Det dreier seg ikke om noen bestemt sans, men om bevissthet, om oppdragelse og læring og mye annet og tolkning av forskjellige sanseopplevelser. Det er særlig det vi oppfatter med synet, som faller inn under estetisk vurdering ut fra definisjonen at estetikk er læren om det skjønne.

Arkitekter er gjerne opptatt av estetiske verdier i tillegg til funksjonelle sider av et bygg. Kunsten er å vurdere og tilgodese alle sider av miljøet på en balansert måte. Noen legger så stor vekt på form og estetiske synsinntrykk at de setter til side eller overser forhold som er viktige for helsen. Dette hører til det vi kaller "arkitekttabber" - se nedenfor.

Arkitekten Nina Haffner fremhever kravet om at estetiske vurderinger må være med når innemiljøet skapes, men at dette må balanseres innenfor et helhetssyn der helse og trivsel settes i høysetet. (Nina Haffner (1998): Innemiljø. Helse og trivsel eller sykdom og ubehag. (Norske sivilingeniørers forening 1999).

Hun deler inn det estetiske miljøet i fem grupper på samme måte som inneklimaet:
  • atmosfærisk-estetisk
  • akustisk-estetisk
  • termisk-estetisk
  • mekanisk-estetisk
  • strålings-estetisk.

Med en slik inndeling dreies estetikkbegrepet mer over mot spørsmålet om å finne behag med alle sanser; i luktoppleveler (blomsterduft, røkelse), lyder (musikk), temperaturforhold, berøring (hudfølelse) og lysforhold mm.

At alle disse sidene oppleves behagelig, kan være kriterier på et godt innemiljø, men samtidig må det kreves at innemiljøet skal bidra til god helse. Det som av mange oppfattes som behagelig duft (parfyme, røkelse, blomsteruft, kan utløse sykdom hos andre (f.eks. astma). For de fleste faller det naturlig å begrense omtalen av estetiske forhold til det som har å gjøre med synsopplevelsene; samspillet mellom form, farge og lys tilpasset den enkeltes (varierende) estetiske behov.

Estetikk er viktig for trivselen og er også en positiv helsefaktor, men ikke så sterk at det overdøver andre sykdomsforebyggende tiltak. Her gjøres det mange feil. Det er mange eksempler på det. Noe grotesk virker det når et samfunnshus får en arkitekturpris til tross for at brukerne av det får hodepine og andre inneklimaplager hvis de ikke kommer seg ut med jevne mellomrom.


PRESSEKLIPP:


Dagsavisen 30.10.2001:
"Lyse rom gir lyse hoder". "Pene klasserom gir økt lærelyst. Forsker: Estetikk er viktigere enn inneklima"

KOMMENTAR:Det estetiske miljøet er en viktig del av innemiljøet, men er bare en del av en sammensatt utfordring for å oppnå et godt innemiljø. Det oppstår risiko hvis skolebyggere tar på skylapper og ser bort fra helheten. Vi har sett mange eksempler på bygg som er estetiske perler og har fått arkitektpriser, men som er bygningstekniske og bruksmessige katastrofer.


For å skape et godt innemiljø må alle sider av det gjøres best mulig innenfor de økonomiske rammer.
Hvis man bruker dagens kunnskap og kompetanse, kan det bygges skoler med gode og kostnadseffektive innemiljø. Og det er nødvendig! Personal og elever må imidlertid også bidra. Dette er det internasjonal enighet om. Her anbefales tiltaksstrategiene Aktiv MEIS

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideEstetisk miljø

 

AKTUELLE KATEGORIER :
om innemiljø og inneklima