DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Støy og Akustikk

  • Støy er en vanlig årsaksfaktor for nedsatt hørsel, øresus, stress, muskelspenninger, dårlig trivsel og kan bidra til nervøsitet, blodtrykksøkning, hodepine og søvnvansker
  • De tre verste støykildene er veitrafikk, industri og naboer.

  • Støy i arbeidssituasjoner (inkl. skoler og barnehager) kan bidra til redusert arbeidsinnsats (og læring i skoler) og til heshet og hoste (stemmeslitasje) hos personalet

  • Undersøkelse i noen skoler viser at over 70 prosent (gjennomsnitt ca 50%) av elevene er plaget av støy, men at den mest plagsomme støyen kommer fra medelever

  • Bakgrunnsstøy av alle slag (også musikk) fører til problemer ved alle former for hørselshemning = "støyforurensning"

  • Det akustiske miljø kan ivaretas på mange måter, men må sees i sammenheng med alle andre miljøforhold. Her gjøres mange feil, spesielt med hensyn til muligheter for renhold.


Støy av ulike slag kan bidra til nedsatt trivsel, stress og nervøsitet. Det reduserer arbeidsevnen gjennom nedsatt konsentrasjonsevne. Det kan bidra til muskelspenninger, hodepine, og ikke sjelden fører det til søvnproblemer.

Slike plager opptrer i alle aldre. Hos barn i barnehager og skoler kan vedvarende støy bidra til økt trettbarhet, og sammen med f.eks. hodepine vil det gjøre barnet mer utilpass og kanskje sutrete. Trafikkøkonomisk Institutt har i 2001 gått gjennom forskning vedrørende støy i skoler.
Undersøkelsene viste at vedvarende støy i skolen nedsetter konsentrasjonsevnen, gir dårligere hukommelse og dårligere læring. Dårligere læring og nedsatt leseferdighet er et resultat også av at støy gjør det vanskelig for elevene å høre hva læreren sier.

Innemiljøet har flere elementer der alle er viktige: Det atmosfæriske (luftkvalitet) + termiske (temperaturforhold) + aktiniske (belysning og stråling) + mekaniske (innredning, tilgjengelighet etc) + akustiske (lydforhold) + estetiske + psykososiale miljø - alt må være godt!

Dette er et forhold som illustrerer hvor nødvendig det er å ha et helhetlig syn for tilrettelegging av et godt innemiljø i skolene. Her er det gjort mange feil. Akustiske forhold som er tilrettelagt for at lærerens stemme skal bære, forsterker ofte støyen fra elevene selv, og det er støy fra medelever som er mest plagsom i mange klasserom.
Svært ofte fører tiltak for å dempe etterklangstiden i rommene til at det skapes støvfeller og hindringer for renhold, noe som skaper et dårlig atmosfærisk miljø.

Spørreundersøkelser i barne- og ungdomsskoler i Norge viser at i noen skoler var gjennomsnittlig over 50% av elevene plaget av støy.

Det bør bemerkes at de aller fleste hevdet at den støyen som var plagsom, kom fra andre elever (Aas, K:”Innemiljø i 5 skolebygg i Oslo”. Rapport til skolesjefen i Oslo, 1999).

For å redusere støyplager i skoler, er det nødvendig både å redusere tekniske støykilder, bedre akustikken og - ikke minst- fremelske bedre holdninger. Strategien ”Aktiv MEIS” er et eksempel på tiltak som kan redusere elevenes egne bidrag til støyen.


Støy fra naboer

Plages du av støy fra naboer?

Norsk forening mot støy (Støyforeningen) har en nettside med mange gode råd.


Støymåling

Støy måles med lydnivåmålere etter norske og internasjonale standarder. Et støykart over arbeidslokalet gir en oversiktlig fremstilling av støynivåene. Hvis støykildene ikke er konstante, må det måles over tid.

Ørets oppfatning av lyd er avhengig av lydens frekvens. Følsomheten faller sterkt ved lavere frekvenser. For å ta hensyn til ørets følsomhetsvariasjon, utstyres støymålere med elektroniske filtre som undertrykker de lavere frekvensene. Det mest benyttede filteret er det såkalte A-filtret. Målinger som er gjort med A-filtret innkoblet, refereres som Lydnivå A og angis i db(A)= decibel A, som angir et godt uttrykk for ørets oppfatning av støyen.

Støymålere koster rundt 5.000.- kroner, men i mange kommuner kan man få lånt en støymåler av Helse- og miljøetaten, evt av det lokale Arbeidstilsyn.
Støygrensene angis i bd(A), men ved mistanke om vesentlig innslag av lavfrekvent støy, bør man måle uten filtre for å stadfeste om dette er tilfelle.

Støygrensen er angitt i db(A) og normert over 8 timer. Det er satt grenser for høyeste tillatte verdier og anbefalte grenser. Støygrensene er delt inn i grupper, avhengig av arbeidsforholdene.

Gruppe I Store krav til konsentrasjon og behov for å føre samtaler

Gruppe II Setter også lignende krav, men ikke så harde

Gruppe III Setter grenser hvor en har arbeid med støyende maskiner

Høyeste verdi Anbefalt øvre grense
Gruppe I 55 dB(A) 45 db(A)
Gruppe II 70 dB(A) 60 dB(A)
Gruppe III 85 dB(A) 75 dB(A)

Ingen arbeidstaker skal utsettes for lydnivå som overskrider 110 dB(A). I hvilerom skal ekvivalentnivået ikke overstige 55 dB(A) i bruksperioden (T-8/79 Miljøverndepartementet). I barnehager og skoler skal støynjivået aldri overstige 70 decibel.
Hvis støynivået ligger mellom 85 dB(A) og 110 dB(A) er hørselsvern påbudt. Hørselsvern regnes som midlertidig løsning. Støy skal søkes dempet ned mot de anbefalte grensene. For hjelp til støydemping inne bør fagmiljøer rådspørres.


Trafikkstøy

Trafikk i nærområdet er den viktigste kilden til støyplager. Verst er det i bygninger som grenser til jernbane eller trikk med hyppige passeringer og langs innfartsveiene til byer og tettsteder.
Mange kommune- og bydelspolitikere har ignorert dette i beslutninger om plassering av barnehager og skoler.
Nærhet til flyplass og noen industriområder kan også gi meget plagsom støy.

Det er fastsatt retningslinjer for å redusere støyplage fra veitrafikk. I henhold til Plan og bugningsloven skal utendørs støynivå ved bolig ikke overstige 55dBA, mens innendørs støynivå ikke skal overskride 30 dBA for nye boliger eller 42 dBA for eldre boliger.
Grenseverdien for eldre boliger er for høy, og eierne av veiene er forpliktet til å sørge for utbedring av situasjonen for alle boliger med støynivå over 35 dBA.

Beboere av boliger med støyplager fra kommunal vei kan klage til kommunen, beboere ved riksvei eller fylkesvei kan henvende seg til Statens Vegvesen i sitt fylke. Det lønner seg at flere går sammen om henvendelsene, for støyskjermer er lettest å få der det dreier seg om en litt lengre strekning enn bare for en isolert bolig.


Akustikk


Akustikken i et rom er et resultat av utforming, materialer i tak, vegger, gulv, installasjoner, innredning og antall mennesker m.m.
Bruk av gulvbelegg uten mykt underlag direkte på betong og harde plater i vegg og tak fører vanligvis til uheldige akustiske forhold. Det gjør også tregulv lagt på bjelkelag uten lyddempende tiltak.

Tiltak for å bedre akustikken omfatter nettopp bruk av myke mellomlag mellom gulvbnelegg og underlaget, bruk av myke materialer i deler av rommene, akustiske plater i vegg og himlinger, bruk av tekstiler etc. og lyddempende sokker på stoler.
Det er ønskelig at etterklangstiden reduseres best mulig. Lang etterklangstid er særlig plagsomt for brukere av høreapparat, men er også til plage for andre.


Tenk gjennom:

Noen tiltak for et godt akustisk miljø i skoler, barnehager, kontorlandskap

  • Unngå plasseringer i områder med trafikkstøy eller industristøy
  • Vis til ”Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.”. For voksne: Arbeidsmiljøloven
  • Få utført lydmålinger (Kommunens HMS-etat, verne-etat, helse-etat)

  • Engasjer evt verneombudet, evt Arbeidstilsynet

  • Konsulter evt akustikk-ingeniør, evt Støyforeningen

  • Bruk god lyddempende himling og lyddempende gulvbelegg, men aldri heldekkende teppegulv (bruk evt løse og vaskbare ryer eller lignende)

  • Bruk lyddempende materialer som er vaskbare og lette å rengjøre på veggene

  • Bruk lyddempende vindusglass og hold vinduer lukket mot støy utenfra (forutsetter tilfredsstillende ventilasjon)

    Arbeid eller lek med harde gjenstander utføres på mykt underlag

  • Sørg for at stolben og bordben har ”sokker” som er effektive lyddempere

  • I barneskole og ungdomsskole kan man oppnå mye med klassekontrakter som i ”Aktiv MEIS”

  • I sløydsaler skal det brukes hørselsvern ved motorsaging etc

  • I barnehager og småskole kan det henges opp Lydøre med lydmåler som varsler på en synlig måte når det blir for mye støy. Anbefales!

  • Uheldige løsninger:
    Blant uheldige løsninger er særlig bruk av heldekkende teppegulv, perforerte akustiske plater på veggene, åpent isolasjonsmateriale ( mineralull) oppå himlingsplater eller bare delvis dekket av panel eller lister, teglstensvegger e.l.
    Mye av dette fører til at renholdet blir for besværlig og at det er mye svevestøv i luften.

    Der man har vist akustikken oppmerksomhet i skoler, har løsningen ofte tatt sikte på a lærerens stemme skal bære godt helt til de bakerste i klassen. Det er noe som kan forsterke støy uansett om det er fra elevene selv eller trafikkstøy utenfra.

    Tiltak for å bedre akustikken, fører også ofte til umulige forhold for renhold. For eksempel vil loddrette perforerte plater som bruges på veggene for å dempe etterklang, føre til at det etter hvert samles mye støv i hullene.

    Et godt innemiljø i skolen skapes bare gjennom bred, tverrfaglig kompetanse.


    Presseklipp 1

    Dagsavisen 27. november 2001:
    Støy svekker barnas lesing
    Elever som utsettes for daglig støy i klasserommet blir dårligere lesere. Det viser internasjonal forskning. (Karin Lillian Fladberg)

    Årsaken er at daglig støy reduserer elevenes språkoppfattelse -både fordi de ikke hører hva som blir sagt, og fordi de mister viktig informasjon, sier forskningsleder Ronny Klæboe.

    I en fersk rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) slås det fast at daglig støy ikke bare svekker elevenes leseferdigheter. Støy går også utover ungenes oppmerksomhet og hukommelse.
    Forsker Ronny Klæboe ved TØI, mener støyproblemene i skoler og barnehager er blitt borte i inneklimadebatten

    Presseklipp 2

    Dagsavisen 30. november 2001:
    Helseskadelig støy i Oslo-barnehager. Arbeidstilsynet gir pålegg om støymålinger og hørselskontroll. Barnehagebarn i Oslo utsettes for støy som kan gi varige hørselsskader, stemmeslitasje og stress. (Journalist Karin Lillian Fladberg
    Støynivået i mange av Oslo's barnehager er til tider høyt over grenseverdien 70 decibel.

    KOMMENTAR: Dette er et forhold som illustrerer hvor nødvendig det er å ha et helhetlig syn for tilrettelegging av et godt innemiljø i skolene.
    Her er det gjort mange feil. Akustiske forhold som er tilrettelagt for at lærerens stemme skal bære, forsterker ofte støyen fra elevene selv, og det er støy fra medelever som er mest plagsom i mange klasserom.
    Tiltak for å bedre akustikken, fører også ofte til umulige forhold for renhold. Et godt innemiljø i skolen skapes bare gjennom bred, tverrfaglig kompetanse der det tas et balansert hensyn til alle deler av innemiljøet


    Presseklipp

    Dagsavisen 14. februar 2002
    Veitrafikk er verste støyplage.(Tor Sandberg)
    De tre verste støykildene er veitrafikk, industri og naboer viser en ny undersøkelse som er gjennomført i 103 kommuner av Norsk forening mot støy. Veitrafikk var ansvarlig for ca 70% av støyplager. Du kan finne full omtale av dette på nettsiden til Norsk forening mot støy.

    Spørsmål om støy fra luftavfukter

    "Jeg bor/leier i sokkelen på en garasje der det tydelig er dårlig luft. Flyttet inn sist august og har bl.a. hatt mye luftfuktighet rundt sommertiden av året.
    Jeg fikk nylig en luftAVfukter som bråker en del. Er det stor forskjell på dette området fra modell til modell? Kan jeg bruke mobiltelefon med dB-måler for å bestemme lydnivået i boligen min, eller må man bruke en langvarig måling?
    Føler det å innføre denne avfukteren blir som å gå fra et problem til et nytt problem, nemlig støyen."

    SVAR.

    Alle luftavfuktere arbeider med vifte slik at det vil bli mer elle mindre sus, og i et lite rom eller rom med uheldig akustikk kan slik sus nok bli sjenerende, men det er lite trolig at støyen vil nå uakseptable høyder (55 dB).
    For målinger bør det brukes spesielt ustyr som gir resultater tilpasset menneskeøret. Se:støymåling.

    Hvis uteluften er god nok, er det nok best å ha åpne vinduer om sommeren. Luftfuktigheten inne vil følge luftfuktigheten inne, og så lenge vegger etc ikke er kalde slik at det skapes kondens, gjør høy luftfuktighet ingen skade.
    Verre kan det være med høy luftfuktighet inne i den kalde årstid. Da skapes det lett kondens, som så kan skape nye problemer, se Luftfuktighet og kondens .
    Da kan en luftavfukter være meget god å ha i drift.
    Noen timers drift kan være nok hvis den er effektiv.Hvis viftestøyen sjenerer deg, kan du vel stoppe avfukteren når du trenger ro (viktig når du sover!) og heller la den jobbe for deg når du ikke er hjemme. Må du la den jobbe også om natten, kan du kanksje prøve med "Sov i ro" eller lignende i ørene (?)

    Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideStøy og Akustikk

 

AKTUELLE KATEGORIER :
drift og bruk