DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Tobakksrøyk skader flimmerhårene

  • Røyking og passiv røyking øker tendens til luftveisinfeksjoner og komplikasjoner

  • Røyking og passiv røyking øker risiko for allergi

  • Noe av årsaken til det er virkningen på luftveienes rensesystem


Røyking - også passiv røyking - påvirker flimmerhårene på innsiden av luftrørene (og også i luftekanalene for mellomøret). De klarer ikke slå så fort som de må for å rense luftveiene, og de slår til dels på gal måte. Det gjør at smittestoffer, støv, allergenkilder og andre forurensninger som er pustet inn, blir liggende lengre og virker sterkere i luftrørene. Bakterier får lettere fotfeste og gir oftere og verre infeksjoner (bl.a. bronkitter og ørebetennelser).


Den øverste figuren (a,b,c,d) viser hvordan flimmerhårene (cilier) driver forurensninger som støv med og uten allergener, smittestoffer og nedbrytningsprodukter ut av luftveiene. Den nederste figuren (e) viser hvordan tobakksrøyk ødelegger dette fine transportsystemet.

Mange luftveisinfeksjoner (forkjølelser) virker også hemmende på flimmerhårene og rensesystemet i noen dager, men det retter seg opp igjen etter 1-2 uker.. Hvis luftveiene samtidig er utsatt for tobakksrøyk, kan det ta meget lengre tid før dette normaliseres.


Sidestrømsrøyken

Nikotin er bare ett av oppunder 4.000 forskjellige kjemiske stoffer i tobakksrøyk, noen med kjent helseskadelig virkning og mange som vi ikke kjenner virkningen av.

Gloen på sigaretten endrer temperatur når røykeren slutter å suge inn hovedstrømmen. Derfor blir det andre kjemiske prosesser, og sidestrømsrøyken blir annerledes sammensatt enn hovedstrømsrøyken. Det er f.eks. fra 1,2-20 ganger mer nikotin i sidestrømsrøyken enn i hovedstrøms-røyken. Mange voksne og ikke minst foreldre til småbarn er opptatt av at det ikke skal være for mye formaldehyd i innemiljøet. De forbinder da formaldehyd aller mest med sponplater, til tross for at moderne sponplater avgir meget lite formaldehyd hvis de behandles riktig. Da bør foreldrene vite at sidestrømsrøyken fra tobakksrøyking inneholder mye formaldehyd og vanligvis 50 ganger mer enn hovedstrømmen. Det betyr at røyking av noen få sigaretter inne gir mer formaldehyd i inneluften enn det vanligvis kommer fra dårlige, feilbehandlede sponplater i alle veggene. Samtidig blir konsentrasjonen av mange andre helseskadelige stoffer i rommet like høy som eller høyere enn det som måles ved de mest trafikkerte gatekryss i storbyer.

Tobakksrøyk er milliarder støvkorn som blander seg i husstøvet

Miljøkjemi kommer inn i oss dels i ren gassform og dels i og på partikler. Mange partikler er sammensatt av kjemiske stoffer, og alle partikler kan bære med seg kjemi fra omgivelsene. Uansett sammensetning må alt svevestøv betraktes som glidefly og skjermglidere (hangglider) lastet med kjemi. Alt svevestøv er kjemisk aktivt. Når støvkornene så lander på våre slimhinner eller på sår hud (eksem), losses kjemien i væsken vår og kan gi punktvis ganske betydelig kjemisk belastning.

Dette gjelder i høyeste grad tobakksrøyk. Det vi ser som røyk fra en sigarett, er stort sett svevestøv med små partikler (omtrent 10 milliarder partikler pr liter luft!). Det støvet blander seg med husstøvet og virvles lett opp i luften. Hvis det røykes i ett rom, så vil etter hvert slike glidefly finne frem til alle husets rom båret på luftstrømmer når vi forflytter oss. Røyking i ett rom betyr røykforurensning av alle tilstøtende rom. Det hjelper ikke om det røykes bare etter at barna har lagt seg. Røykestøvet er der selv om det ikke lenger kan sees, og det virvles opp og blir svevestøv som pustes inn bare noen beveger seg i rommet.

Sann dose av det som pustes inn.

Belastningen (eksponeringen) avhenger av hvor mye det er av hvert stoff i innåndings-luften og hvor lenge personen puster inn denne luften. Virkningen vil være avhengig av tålegrensen for individet, for hvert organ og for individets kjemiske balanseevne. Det som betyr noe, er hvor meget en person får inn i seg i forhold til egen kroppsvekt - det vi kaller sann dose. Barn er ikke miniatyrvoksne, men de er små og derfor får de relativt høyere sann dose enn voksne ved samme eksponering.

La oss belyse dette med et aktuelt eksempel: Når vi puster inn tobakksrøyk (også ved passiv røyking), får vi omtrent 4000 kjemiske stoffer inn i oss sammen med nikotin. Nikotinet blir brutt ned til et stoff som heter kotinin, og det kan så påvises i spytt og urin.

Hvis far røyker 5-10 sigaretter hjemme, skiller han ut f.eks. 50 enheter kotinin pr ml urin. Hos barnet hans finner vi kanskje 5 enheter kotinin pr ml urin. Hvis barnet veier 8 kilo har det fått i seg samme sanne dose nikotin (og andre skadelige stoffer) som faren på 80 kilo. Barnet har "røykt" like meget som faren! Nyere forskning viser i tillegg at nikotin har over dobbelt så lang halveringstid hos barn som hos voksne; det vil si at barnet trenger meget lengre tid på å kvitte seg med dette giftstoffet. Hvordan det er med de andre giftstoffene i røyken vet vi ikke!

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideTobakksrøyk skader flimmerhårene

 

AKTUELLE KATEGORIER :
tobakksrøyk