DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Renhold. Rengjøring

Godt renhold er en forutsetning for et godt innemiljø

Dårlig renhold gir et dårlig innemiljø

Med god tilrettelegging, egnet utstyr og god teknikk blir rengjøringen bedre og lettere

Kvaliteten av innemiljøet bestemmes av mange faktorer enkeltvis og i gjensidig samvirke. De aktuelle sykdommene påvirkes i særlig grad av kjemiske og immunologisk aktive stoffer i gassform og i og på støv som legger seg på hud og slimhinner og som pustes inn.

Det er vist ved grundige undersøkelser at godt og systematisk renhold fører til bedre inneklima med mindre svevestøv, lavere konsentrasjoner av kjemisk forurensning (TVOC) og reduksjon av bakterier og muggsopper.

Det fører i sin tur til færre "forkjølelser", mindre hodepine, bedre helse og mer opplagthet i dagliglivet.

Å kutte ned på renholdet i offentlige bygg og kontorbygg er dårlig personalarbeid og dårlig økonomi.


Støv blir lett svevestøv som må betraktes som glidefly, hangglidere eller paraglidere lastet med kjemiske stoffer
Renhold er et meget viktig element i arbeidet for et godt innemiljø, og må ta sikte på å fjerne flest mulig kilder til svevestøv.
Det betyr særlig å unngå støvsamlere og regelmessig rengjøring av høye, vannrette flater.

Renhold har fire like viktige sider:

  • Minst mulig tilfang av kjemisk forurensning til støvet
  • Minst mulig tilsmussing, støvsamling og svevestøv (lav "Lodden- og hyllefaktor" (se KSM)
  • Tilrettelegg for god rengjøring
  • Fjern støv og smuss ("rengjøring") på beste måte

    Renhold i boligen er viktig, men svikter ofte - til dels på grunn av dårlig tilrettelegging, uhensiktsmessig utstyr og feil teknikk.
    Renhold i skoler, barnehager og yrkesbygg er en profesjon som krever opplæring, omtanke og kyndighet.


Presseklipp
19. 12. 2003: Dagsavisen: Så gjør vi så når vi VASKER TIL JUL (journalist Åshild Skadberg).
Som voksen er man langt mindre sikker på prosedyren. Les artikkelen og i samme avis: Vasketips.

Se flere presseklipp lenger ned


Det må understrekes at intet støvpartikkel er kjemisk nøytralt.

Et hvert støvkorn må betraktes som et glidefly,
hangglider eller paraglider lastet med kjemiske stoffer.

Når støvet lander på menneskers hud og slimhinner, reagerer det med væskene der, og det dannes punktvis kjemiske løsninger, syrer og luter som så kan virke direkte på slimhinnen eller trenge helt inn i kroppen og blodbanene.

Renhold er derfor en meget viktig faktor som kan bli avgjørende for hvor godt eller dårlig innemiljøet blir. Dårlig renhold gir et dårlig innemiljø.
Renholdet må imidlertid sees i sammenheng med andre forhold som er med på å bestemme innemiljøets kvalitet, deriblant forurensningskilder, temperatur og fuktighet, ventilasjon etc i forhold til personbelastning og aktiviteter i rommene.
Bruk for eksempel av luftrensere reduserer ikke behovet for godt renhold. De hjelper lite i forhold til å fjerne støvet fra kildene. Dessuten er noen minutters lufting med gjennomtrekk ofte mer effektivt i å fjerne det gamle svevestøvet enn timers bruk av luftrenser.

Forskning, blant annet den danske Rådhusundersøkelsen, har imidlertid vist at støvdepoter og renholdsvennlighet også har stor betydning for den atmosfæriske delen av innemiljøet. Nyere oppfølgingsundersøkelser (1) har bekreftet at støv er av stor betydning for forskjellige symptomer på "inneklimasyke" . Til tross for dette ser vi en stadig synkende renholdsstandard i store deler av det norske samfunnet. Dette skyldes blant annet at den hjemmeværende husmoren stort sett er historie, og at renhold er tidkrevende.

Renhold er ofte den største enkeltposten på store bygningers driftsbudsjett, og legger normalt beslag på 20-50% av disse kostnadene avhengig av bygningstype. Det er likevel dårlig økonomi å kutte ned på dette, for da går det ut over personalets helse med mer fravær, og produktiviteten synker (se: "Noen forskningsprosjekter" nedenfor).

I "Bærumundersøkelsen (Kjell Aas: Miljørenhold i Bærumskolene, rapport 1996) ble det vist statistisk signifikante sammenhenger særlig mellom forekomst av høyt støv (høytliggende depotstøv som blir svevestøv med kjemisk last) og sykdom/plager hos et stort antall elever.

Kvaliteten av renholdet er avhengig av:

Problemområder i tilrettelegging Svært ofte blir renholdet for dårlig fordi det dannes for mye smuss og støv eller fordi det er vanskelig å komme til der støv og smuss samler seg.

Noe av dette skyldes det som kan kalles arkitekttabber (les om det) og prosjekteringsfeil, og mye av det skyldes oss selv. Her skal nevnes noen av de vanligste av uheldige løsninger.

  • Inngangspartiet har utilstrekkelige smussfeller, eller smussfellene tettes til av søle, snø og is
  • Det er for høy "hylle- og loddenfaktor" (se under KSM)
  • Ventilasjonskanaler og rør oppunder taket samler mye støv over lang tid
  • Hengende, støvsamlende lysarmatur samler støv som så kan bli brent (pyrrolyse) og bli mer kjemisk aktivt
  • Vannrette lister og gesimser, liggende panel som samler støv
  • Innvendige teglstensvegger (må rengjøres med spesiell støvsuging)
  • Himlinger med åpne spalter
  • Teppegulv
  • Akustiske veggplater med støvsamlende hull eller lister
  • Plankegulv som "spriker" med mellomrom som samler smuss
  • Skap som ikke går helt til taket
  • Åpne, støvsamlende reoler og hyller
  • Mange pynteting på hyller etc som samler støv og gjør rengjøringen tungtvint
  • Skaptopper brukes som lagerplass som samler støv

(Høye, vannrette støvsamlere bør rengjøres iallfall hver 2. måned. Det gjøres lettest med svaber eller klut av mikrofiber på lang periskop-stang med vinklet ende.)

Vi har lett for å gjøre det vanskelig for oss selv ved å stille opp en masse småting på hyller og gesimser. Det blir et ork å flytte på dem for å gjøre rent, og så lar vi det hele være. Men det er slikt støv som lett blir svevestøv og kan skape problemer.


Noen forskningsprosjekter

Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har gjennomført et rengjøringsprosjekt finansiert av NHO Arbeidsmiljøfondet (9823-1150-06). Rapporten kan bestilles fra Arbeidsmiljøsenteret, PB 9326 Grønland, 0135 Oslo.

I en stor kontorbedrift ble det utført grundig rengjøring av enkeltkontorer for å redusere støvmengden i luften hvis det var påvist mye støv i luften.
Støvkonsentrasjonen ble målt med en direkte optisk partikkelteller ved dataskjermene (se reservasjoner vedr. partikkeltelling i luft). Deltakerne ble også utstyrt med personbårne støvmålere, men brukte disse også mye utenfor arbeidsplassen.
Deltakerne svarte på spørreskjema (”Ørebroskjema”). Rødhet i ansiktet ble målt med spesielt instrument (colorimeter), og nesehulrommets volum ble målt med rhinometer og celleforekomsten i skyllevæske fra nesen ble undersøkt.

Det deltok 104 personer gjennom hele undersøkelsen. 28 av disse hadde overfølsomme (”allergiske”) luftveier. 55 personer var i kontrollgruppen og 49 i testgruppen (”intervensjonsgruppen”).
Kontorene for kontrollgruppen ble rengjort bare på lett tilgjengelige flater. I testgruppen ble kontorene rengjort meget grundig med støvsuging av alt inventar og vask av alle glatte flater. Det var i alt vesentlig store partikler som ble mest redusert ved rengjøringen.

Resultater
Deltakerne som fikk sine arbeidsplasser grundig rengjort, rapporterte omtrent 25 % reduksjon av irritasjonsproblemer fra øyne, nese og svelg og fikk bedret nesepassasje sammenliknet med kontrollpersonene.

Kommentar:
Undersøkelsen hadde mange svakheter, men fungerte som forprosjekt.


2. En annen undersøkelse ble rapportert i 2001 av Norges Byggforskningsinstitutt (S. K. Nilsen).

Studien ble gjennomført i et kontorbygg uten inneklimaklager. Den omfattet spørreskjema, registrering av sykefravær, psykologiske tester og måling av luftkvalitet.
Kvaliteten av rengjøringen ble vurdert med vanlig inspeksjon, måling av støvdekke (Dust Detector).
To etasjer med 70 kontorer ble grundig rengjort, mens 2 etasjer med 50 kontorer fungerte som kontroller der rengjøringen var som vanlig og ikke spesielt grundig.

Resultater
Grundig rengjøring ble utført på alle flater med mer egnet utstyr og førte til signifikant redusert støvdekke, men også i kontrolletasjene var det noen (men ikke signifikant) bedring.
Bedret rengjøring ga 39 % reduksjon av korttids sykefravær mot en økning på 5 % i kontrollgruppen. Bedret rengjøring ga også tendenser (men ikke statistisk signifikante) reduksjon av rapportert tretthet, øyeirritasjon, følelse av tørr luft, konsentrasjonsevne og produktivitet. Bruken av mer hensiktsmessig utstyr og metoder reduserte omkostningene ved rengjøringen med 17,4 % tross større omfang.

Kommentar:
Undersøkelsen har en del svakheter, men er god som forprosjekt.


seRenhold i boligen,
se Husstøv,
se Kvalifisert skjønn metoden,
se Renhold i skoler,
se Renholdsplan og resultatkrav.

Presseklipp

Syke av støv fra bonemaskin Fædrelandsvennen 6. november 2002 (journalist Birgitte Klækken)

"En fullstendig nedvask og støvsuging kan bidra til å løse inneklimaproblemene som har gitt ansatte ved Mandal sykehus alvorlige helseskader.
Det ser ut til at svaret på noen av symptomene de ansatte har slitt med, finnes i støv" -- "Prøver viser at maskinen som polerer gulvene, har virvlet støv opp i pustesonen. Støvet inneholder flak fra bonevoksen, i tillegg til en rekke andre stoffer som finnes på sykehuset. -Støv er i seg selv ikke farlig, men det klistrer seg gasser og andre partikler til det som kan virke irriterende, forklarer Iversen.---"

Kommentar
Dette er et problem som mange har, men som ikke alle finner løsningen på. Alt svevestøv er kjemisk aktivt og bidrar til mange plager.
se artikkel

Jevnlig kontorvask gir bedre trivsel og helse

Dagsavisen 20. 12. 2002 (Fra NTB)
En undersøkelse gjennomført av Statens arbeidsmiljøinstitutt blant 4556 arbeidstakere i 13 kontorbedrifter viser at de ansatte har 47% større risiko for å oppleve stor grad av generelle plager når kontoret rengjøres kun en gang pr uke fremfor rengjøring 2 - 4 ganger pr uke.
Fremtredende plager er hodepine og tretthet. Undersøkelsen konkluderer med at der det rengjøres sjelden, vil ca 1/3 av slike plager skyldes dårlig inneklima.

Kommentar
Disse funnene bekrefter funn som er gjort i andre undersøkelser av kontorbygg og skoler. At støv som pustes inn, gir trettehet og hodepine har sin sannsynlige forklaring i at mye av svevestøvet er kjemisk aktivt, og at kjemiske stoffer som kommer inn i oss, er biologisk aktive.

HiO: Sjøvolds vasketips
Vaskeråd for bedre inneklima

journalist Hege Fagerheim
Du trenger verken ingeniørkunnskaper eller grønnsåpe for å skape et godt inneklima. Det holder langt med rent vann, en god mikrofiberklut og en støvsuger med et filter som stopper det fineste støvet fra å blåse ut i rommet igjen.
Det beviste professor Oddbjørn Sjøvold da han møtte en husmor til vaskeduell for en tid siden. Den skeptiske damen var bevæpnet med skureklut og såpevann, mens Sjøvold møtte opp med mopp, mikrofiberklut og vann. Etter vaskeøktene ble det foretatt målinger av gulvflatene og resultatetet viste en langt større forekomst av bakterier der husmoren hadde brukt tradisjonelle vaskemetoder. Forklaringen er enkel, ifølge den seirende professoren.
- I tillegg til å hindre fukt og råteskader er godt og riktig renhold den viktigste metoden for å sikre godt inneklima, sier Oddbjørn Sjøvold.
OS01-metoden
1. Rydd. Et rotete rom blir ikke rent!
2. Støvsug. Men bare hvis du har en støvsuger med HEPA-filter. Uten dette er støvsugeren din en støvbombe, og du kan like gjerne la være. Med filter er støvsuging det beste du kan velge, også på gulvflater, tak og vegger. (HEPA betyr High Efficient Particulate Air Filter).
3. Bruk tørrmopp på tørre flater. Den tar alt støv som ikke sitter fast.
4. Bruk våtmopp på flekker. Fjern flekker som har festet seg ved å bruke fuktmopp direkte på flekken, men ikke bruk såpevann og dra våtmoppen over hele gulvet. Da kliner du skitt og kjemikalier utover hele flaten, og når kjemikaliene tørker virvles de opp i lufta som fint støv. Resultatet blir at de tørker ut slimhinnene dine og du blir lettere syk. Det beste er rent vann på moppen.
5. Tørk godt. Føler du at du må vaske på gamlemåten med klut og grønnsåpevann, eller våtmoppe overalt, sørg i alle fall at du tørker gulvet godt etterpå.
6. Bruk mikrofiberkluter av god kvalitet.
...og i tillegg til riktig rengjøring, sørg for: * God utlufting * Lite fukt * Temperatur mellom 19C og 21C (forsøk viser at mental yteevne senkes med 20 prosent når temperaturen øker fra 20 til 25 grader)
Les HiOartikkelen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideRenhold. Rengjøring

 

AKTUELLE KATEGORIER :
renhold
presseklipp