DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Planter inne

Planter som kan gi allergi

En rekke inneplanter kan gi allergiske plager eller forårsake irritasjon. Det kan skyldes spesielle egenskaper ved planten, men ofte dreier det seg om ganske sammensatt problematikk. Det er utgitt greie bøker om dette (se litteraturlisten).

Det er også mange feiltolkninger når det gjelder reaksjoner på planter inne. Det er f.eks. vanlig å tro at det dreier seg om "allergi mot juletreet" når noen blir spesielt dårlige i julen. Det kan være juletreet som har skylden, men som oftest er det andre allergenkilder eller irritanter som opptrer samtidig (se O, jul med din glede)

Noen planter bør spesielt ikke brukes inne.

Der det er beboere med hyperreaktive slimhinner i luftveiene (astma, overfølsommme neser (rhinit)), kan alle blomsterduft øke plagene gjennom irritantvirklning på samme måte som annen parfyme.

Benjaminfiken, bjørkefiken (Ficus Benjamini) brukes mye, men kan gi allergiplager. Den avgasser/avdamper de skadelige stoffene fra bladverket og særlig under og like etter vanning. Her er det en viss kryssreaktivitet for lateksallergi (se dette). Stell og annen kontakt med bladverket kan gi hudplager. Mange fikensorter har gift i bladverket som derfor kan være farlig å spise (OBS småbarn!).

Julestjerne

Julestjerne (Euphorbia pulcherrima) har fått rykte på seg for å gi allergi, utslett og astma, men dette er ikke vitenskapelig dokumentert. Julestjerne hører imidlertid til vortemelkfamilien der alle arter inneholder en giftig og lokalirriterende melkesaft. Den kan gi kontakteksem. Det er mulig at reaksjoner kommer på grunn av avdunstinger av melkesaften eller melkesaft som forurenser hendene og så føres til øyne, nese eller munn med fingrene. Det røde eller hvite på julestjernen er ikke blomst, men blad. Blomsten sitter som en liten "knute" i midten.

Primula ("Nøkleblomst") finnes i mange varianter, og mange av dem kan gi allergiske plager ved kontakt med huden. Primula obconica gir særlig ofte kontaktallergisk eksem. Kjertelhår på blad og stengler gir fra seg potente kontaktallergener som forårsaker kontaktallergisk eksem og kløe og irritasjonsreaksjoner med blemmer. Bør ikke brukes inne.

Andre prydblomster som lett kan gi kontakteksem, er pinselilje, påskelilje og tulipan. Også krysantemumpollen kan gi eksem (via fingrene).

Kontakteksem fra planter

Kontakteksemet kommer vanligvis først på hendene, men kan også komme i ansiktet. Det er som oftest fordi man tar seg så hyppig til ansiktet og slik kan føre allergenene dit.

Det synes dog å være noen aktuelle kontaktallergener fra planter som kan finnes i luften og da antakelig mest båret av svevestøv (Christensen og Larsen, 2001). Det gjelder spesielt primula, tulipaner og kurvblomster (krysantemum).

Planters betydning for innemiljøet?

Planter kan bidra til noen økning av luftfuktigheten inne. Mengden avhenger av mengden av planter, vanningsbehov og vanning (samt temperatur og ventilasjon) (Pearson 1994).
Mange planter og særlig de bladrike absorberer en god del karbondioksid, men for å motvirke overskudd av karbondioksid i rom med dårlig utlufting, trenges store mengder planter ("en hel jungel"). Det er dog ikke karbondioksid som i seg selv skaper de største problemene ved dårlig luftskifte. Det er mer kjemiske stoffer i fri form som gass eller i og på svevestøv som gir plager. Planter kan absorbere noen slike kjemiske stoffer, men om det er betydelig nok, er uvisst. Her er det behov for mye mer - og bedre - forskning.

Planter inne skaper ofte et mer estetisk tiltalende miljø. Det kan ha positiv psykologisk virkning og gi økt trivsel. Også utsyn til uteplanter gjennom vinduer har en gunstig positiv effekt (Ulrich 1987, Ulrich et al 1991).

Selv om det er gjort en del kammerforsøk med planters opptak av kjemiske stoffer fra luften, foreligger det etter mitt kjennskap ingen forskning som dokumenterer signifikant effekt i vanlige innemiljø. Slike forsøk forutsetter at alle andre tiltak som virker på inneklimaet, er uendret under forsøkene.
Det er kommet noen oppslag i media om at "planter forbedrer innemiljøet" ( se f.eks. Norsk VVS nr 10/2000 s. 28-31). Det vises til at innemiljøet oppleves bedre etter at det er brukt planter der. Det er nok riktig, men det fremgår at det samtidig med bruk av planter er gjennomført andre miljøforbedrende tiltak med bedre luftskifte, bedre lys og elevene ut i friminutter. Det kan ha vært de sistnevnte tiltakene som har hatt best effekt.
En rapport fra et prosjekt om dette kan bestilles fra Norges Landbnrukshøyskole, Institutt for planter.
Kontaktperson: 1.amanuensis Tove Fjeld, Landbrukshøyskolen, Ås.

Trær og planter i nærområdet ute

Det er trivelig å ha utsikt til trær og planter, men spesielt med henblikk på risiko for allergi bør vi utvise omtenksomhet med henblikk på planter oig trær i nærområdet.

Gress, burot og trær som er vindbestøvet og gir fra seg store mengder allergifremkallende pollen til luften nær innpå bolig, barnehage, skole, sykehus osv, kan skape store allergiplager både innendørs og for dem som går til og fra i uteområdet. Slike pollen kan spres med vinden over store avstander, men pollenkilder helt innpå en bygning, øker risiko for høye konsentrasjoner av pollen både i uteområdet og etter hvert også blandet i husstøvet. Forekomsten av slike pollen i luften er sesongpreget. Opplysninger om variasjoner fra dag til dag blir gitt i pollenvarsler.

Trygge trær?

Svært mange får høysue og noen får også astma av bjørkepollen. Dette er den vanligste pollenallergien som gjelder trær. Det er imidlertid en rekke trær som kryssreagerer med bjørk og kan gi allergi hos bjørkeallergikere. Dette gjelder først og fremst or og hassel, men også selje og pil og andre innen arten Salix.
Trygt med slike trær er det bare hvis man kan plante bare hun-trær (og det er ikke lett å få ordnet). Gran og furu og andre nåletrær gir fra seg mye pollen, men gir ytterst sjelden allergi. Rognetrær og andre løvtrær i slekten Sorbus er rent insektbestøvede og gir ikke allergi.

Plantemidler og allergi
Kjemiske stoffer som sprøytes på plantene, gir ikke i seg selv allergi. Avgassing av slike stoffer (f.eks fra juletrær) kan tenkes å gi plagter ved hy76perreaktivitet. Vi vet ikke om noen av dem kan bidra til spesifikk kjemisk overfølsomhet.

Nyere forskning viser imidlertid at kjemisk behandling av planter kan gjøre at de blir mer allergenaktive. Dette gjennomjgås i en oversiktsartikkel:
(Midoro-Horiuti T, Brooks E G, Goldblum R M (2001): Pathogenesis-related proteins of plants as allergens. Ann Allergy Asthma Immunol 87: 261-271)

Planter som utsettes for påkjenninger som bl.a. sykdom og kjemikalier (sprøytemidler), har en del beskyttelsesmekanismer (”defense responses”).
En slik mekanisme resulterer i nye proteiner (”pathogenesis-related proteins”). Det har vist seg at slike proteiner har mye til felles med slike proteiner som er viktig i allergiutvikling (”allergener”) og kan føre til økt tendens til kryssreaksjoner mellom planter. Teoretisk sett kan derfor økt og utstrakt bruk av plantemidler være en av flere faktorer bak økningen av allergiforekomst.

Litteratur

Christensen L P, Larsen E (2001): Luftbårne kontaktallergener fra prydplanter. Ugeskrift for Læger 163:6727-28

Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø av Sven-Olov Strandhede (og Hallvard Ramfjord)
Denne boken anbefales. Den omtaler et stort antall planter med og uten betydning for helse. Utgiver: Sør-Trøndelag Fylkeslag av Norges Astma- og allergiforbund som har denne epostadresse

Aktuelt spørsmål

Vi ønsker å pynte opp litt på skolen vår med noen grønne planter inne.
En lærer foreslår bjørkefiken for det har hun sett det er mye av inne på det nye Rikshospitalet. Er det greit?

Nei! Bjørkefiken gir fra seg hissige allergener som kan skape problemer for de mange elevene på skolen som er allrgiske og/eller risikerer å bli det.
Det at Rikshospitalet har slike planter innendørs, er stikk i strid med råd fra kvalifiserte fagfolk. Det er dumt ikke minst fordi allergener fra bjørkefiken kryssreagerer med allergener i lateks, og lateksallergi er en særlig risiko på sykehus både for ansatte og for noen pasienter.
Det er mange andre planter som trygt kan brukes inne, se boken: "Vennlige og uvennlige planter i vårt nærmiljø" av Sven-Olov Strandhede og Hallvard Ramfjord som er omtalt i dokumentet "Planter inne"

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsidePlanter inne

 

AKTUELLE KATEGORIER :
planter og blomster