DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Klima. Klimaskjermer. Syden

Våre indre organer og vår fabelaktige indre kjemi utgjør vårt indre miljø. Det indre miljøet er sårbart og må skjermes mot ytre påkjenninger.

Mann

Vi har tre avgjørende klimaskjermer:

  • Hud og slimhinner
  • Klær
  • Hus

Den aller viktigste klimaskjermen er vi født med det er huden og slimhinnene. Den klimaskjermen bidrar til å opprettholde den rette temperaturen og fuktigheten i vårt indre, og skjermer vårt indre miljø mot smuss og en del kjemiske forurensninger utenfra.

Med den alene kan vi imidlertid ikke klare oss i kjølig vær, i tåke, regn og snø, brennende sol og vind. Vi må dekke oss med en kunstig klimaskjerm: klær. Med klærne kan det dukke opp problemer for sårbar hud. Klærne kan irritere huden. Det gjør de særlig der stoffet gnisser mot huden. Det gjør de også når de er tilsatt kjemiske stoffer som kan irritere huden eller utløse allergisk kontakteksem. Det gjør de også når de holder for mye på varme og - særlig - fuktighet. Jo mer klær, jo større risiko for hudplager. Det er noe som merkes godt av mennesker med eksem.

Klærne hjelper oss ikke nok når det blir riktig kaldt eller når det regner eller snør og blåser. Du kan kle deg etter værforholdene, det er så. Ordtaket sier jo at det er ikke noe som heter dårlig vær, men å være dårlig kledd for været. Ja, det er sant en stund av gangen, men i det lange løp blir det utrivelig ute. Vi må ha le, trivelig ly. Derfor har vi mennesker enda en klimaskjerm: huset.

Men når vi lukker huset mot kulde og uvær, lukker vi oss også inn fra uteluften selv om uteluften er ren og fin og slik vi vil ha den.

Gutt

Jo kaldere det er, og jo mer uvær, dess tettere må vi lukke oss inne - også for å spare på den varmen vi skaper med kunstige midler. I tillegg brukes en mengde forskjellige kjemiske stoffer både for å lage denne klimaskjermen og for å få det komfortabelt og trivelig der inne.

Selv der det er framifrå uteluft, blir luften inne i husene forurenset. Mange steder er til overmål også uteluften forurenset. Jo kaldere og tøffere klima, jo mer må du kle på deg og/eller holde deg inne.

Hvis innemiljøet ikke er sunt, er det viktig å komme seg ut en eller flere ganger daglig og helst mosjonere litt ute. Da får kroppen "luftet seg ut" slik at mulighetene dine øker for å holde deg frisk. Med regn eller snøvær, sur vind eller tåke, med snødriver og holkete veier er det lite fristende å gå ut. De som ikke er spesielt barske eller sportslisge, velger å holde seg inne uansett hvor dårlig innemiljøet er.

Risikoen for sykdom øker spesielt for sykdommer i luftveiene og i huden. Naturlig nok er det påvist mer astma og eksem i nord enn i sør både i Norge og Sverige.

Klimaskjermer: hud og slimhinner + klær + hus

Hva slags klimaskjerm - i tillegg til hud og slimhinner - ville vært aller sunnest for oss? Svaret er lett å gi, men det er vanskeligere å få det praktisert.

Det sunneste er utvilsomt å bo i et område der uteluften ikke er forurenset, og der temperatur og værforhold gjennom hele året er slik at du kan være mye ute og har det komfortabelt og trives inne uten å bruke for mye og tette klær og hus.

Da må du langt vekk fra Norge, for eksempel til deler av Kanariøyene. Dit drar de norske Behandlingsreiser for barn med astma og eksem , og også pasienter med psoriasis og revmatiske sykdommer - og opplever klar bedring.

Der er det lett og rimelig slippe inn den rene og varme uteluften lett å skape sunne inneklima bare man tenker seg om og bruker kunnskap. I tillegg skinner solen, og rent havvann lokker til bad hele året - helt gratis. Begge deler styrker hud, kropp og sinn.

Sky

Her hjemme er det annerledes. Klimaet i Norge er barskt. Hos oss kan klima- og værforhold gi meget vanskelige betingelser - og aller mest nordvest og nord i landet. Været kan være ubarmhjertig og tvinger oss til å holde oss inne det meste av tiden. Vi må bruke ekstra mye omtanke og all tilgjengelig kunnskap for å få til et sunt og trivelig innemiljø. Samtidig er det fort gjort å bygge inn usunne forhold i vanlige norske bygg. Det kan være fristende å rømme til Kanariøyene, og mange gjør det i korte perioder for å gi kropp og sinn et løft.

Vi som ikke kan flykte til Kanariøyene mesteparten av året, må finne andre løsninger. De praktiske løsningene bygger på kunnskap om sammenhenger mellom innemiljø og helse, kombinert med vilje, besluttsomhet og aktive tiltak - og godt håndverk.

Vinterhalvåret - eller for noen: vintertrekvartåret - kan være særlig hardt å komme gjennom for mange. Lange og mørke netter og lite eller intet dagslys, snø og is ute som hindrer friluftsliv og mosjon for alle som ikke er spesielt føre eller sportslige.

Da holder vi oss inne, de fleste av oss. Da utsetter vi oss også for ekstra påkjenninger fra et dårlig innemiljø. Svært mange i Norge har faktisk et usunt innemiljø. Undersøkelser som er gjennomført i dette landet viser at over 50% av boliger, barnehager og skoler har forhold i innemiljøet som ikke er akseptable i forhold til hva legene vet om dette, og i forhold til helsemyndighetenes retningslinjer.

Dette gjelder også mange yrkesbygg, men her har vi ingen systematiske undersøkelser som forteller oss hvor stort dette problemet er.

Et dårlig innemiljø kan føre til, forverre eller bidra mer eller mindre til mange plager og sykdommer. Et hardt klima utenfor stueveggen kan også skade mange.

Klimaforhold og sykdom og plager

Sykdommer og plager som skyldes eller forverres av klimaet ute.

Dårlig kondisjon og førlighet

Harde klimaforhold og "dårlig vær" hindrer de fleste av oss i å ferdes ute. Det blir til at vi holder oss inne. Vi får uten tvil mindre mosjon enn vi har behov for og lyst på.

Noen opprettholder kondisjon og førlighet med innendørs trening. Det er flott, men kommer ikke i nærheten av mosjon ute i fri natur og frisk luft.

Eldre mennesker og mennesker med bevegelseshemning lider mest av mangel på mosjon, samtidig som slik mangel på mosjon og frisk luft ofte fører deg inn i en slags ond sirkel med raskere forfall.

For ikke å snakke om alle lårhalsbrudd hos eldre og andre skader som oppstår ved fall på holkete trapper og islagte veier! Fall på glatte vinterveier/ gater fører til brå endring av førlighet og livskvalitet hos et stort antall eldre mennesker i Norge. Vinter og vanskelige værforhold er også til hinder for en brukbar rekonvalesens og opptrening.

Luftveis- og lungesykdommer

Vintervær, kald luft, tåke og vind er noe som de aller fleste med astma og astmalike sykdommer kvier seg for. De vet at det forverrer plagene så de holder seg inne - selv om inneklimaet heller ikke er av de beste. Svært mange blir dårligere i vinterhalvåret ("trekvart-året"). Da er det også sesong i Norge for flere forkjølelser og andre luftveisinfeksjoner som forverrer situasjonen.

Dette er bakgrunnen for at det arrangeres offentlige behandlingsreiser til Gran Canaria for barn og unge med astma eller andre kroniske lungesykdommer. Det dreier seg om et 4 ukers opphold (med meget gode resultater). Under oppholdet i syden kan de aller fleste klare seg med betydelig mindre medisiner enn hjemme i Norge. Dessverre er det bare en brøkdel av de som egentlig trenger det, som får komme på slike behandlingsreiser. Astma og astmalike sykdommer i forskjellige alvorlighetsgrader finnes hos ca 10% av befolkningen.

Mange voksne med slike sykdommer reiser på egen hånd fordi de har funnet ut at klimaet i syden virker gunstig på lungene samtidig som hele kroppen har det bedre.

Det er også mange med vanskelig høysnue som "flykter" til syden i den verste pollensesongen. I sydlige land er floraen frodig med mange vakre blomster og blomstrende busker og trær, men det finnes ikke bjørk og or og hassel. Det er disse rakletrærne sammen med timotei og annet gress og ugresset burot som er de verste kildene til høysnue i Norge. Disse plantene er nemlig vindbestøvede og gir fra seg milliarder på milliarder av pollen til luften vi puster inn. Ved høysnue er det allergi mot vindbestøvete planter som gjelder.

De færreste er allergiske mot pollen fra de vakre blomstene i syden - for de er insektbestøvet. Blomstrende gress er det også lite av i mange områder - til stor glede for dem som er allergiske mot gresspollen.

Hudsykdommer, særlig eksem og psoriasis

De fleste eksemformer og særlig atopisk eksem forverres i vinterhalvåret og bedres om sommeren når den er god. Det skyldes mange forverrende forhold. På den annen side kommer det hos de aller fleste en slående bedring med mye (og varsom) sol og luft på kroppen (lette sommerklær!) kombinert med bading i salt sjøvann. Derfor arrangeres det også behandlingsreiser på samme måte som for astma for barn og unge med vanskelig atopisk eksem. Her oppnås det svært ofte en nesten utrolig bedring av huden under oppholdet. Dessverre er det plass til bare en brøkdel av de mange som har behov for slik ekstra hjelp.

Det samme gjelder psoriasis. Ved psoriasis sitter hudforandringene dypere, og bedringen kommer langsommere og blir vanligvis ikke fullstendig, men den er så betydelig at livet føles annerledes mye bedre. Bedringen varer også noen tid etter hjemkomsten. Derfor arrangeres det offentlige behandlingsreiser til Gran Canaria for store grupper av voksne pasienter med psoriasis.

Gikt og revmatiske sykdommer

Kaldt og rått vær og til og med uheldige værforandringer "føles på gikta" hos mange.

For de aller, aller fleste med giktiske plager eller forskjellige former for revmatisk sykdom er det best med et klima med stabil, behagelig utetemperatur. Klimaet i Norge egner seg dårlig for mennesker med slike plager. Til og med sommeren kan virke for dårlig for mange særlig i nordvest og nord.

Det arrangeres derfor offentlige behandlingsreiser til forskjellige steder i syden med egnet klima, men også her er kapasiteten for liten i forhold til behovene.

Mørketid og depresjon

I et land som vårt med noen få - eller ingen- timer med dagslys gjennom en lang vinter har vi et særlig behov for lys. En blek vintersol av og til føles ofte for lite, og mange av oss lengter etter sol. Særlig nord i landet! Det gjelder aller mest eldre mennesker som attpåtil mangler mosjon fordi det er så besværlig å bevege seg ute i snø og på holkete veier. Men det er mange som føler mørketiden ekstra tung, og det er vist en klar sammenheng med depresjoner, noe som har ført til kunstig lysbehandling av depresjons-tendenser.

Tiltak

Alt dette peker mot tre forskjellige løsninger
  1. Skap et så sunt innemiljø som mulig
  2. Vær mest mulig ute når klima- og værforhold føles gode nok for deg
  3. Prøv å få til en vinterferie for kropp og sinn på et sted med godt klima og stabilt sommerlig vær.
(Hvis du røyker, vil det du sparer med å slutte, kunne finansiere en slik ferie!)


Presseklipp

VG 14. januar 2004: Helsebot på Gran Canaria
(Journalist Nikolaos Farmakis) Stadig flere nordmenn med fysiske plager reiser til Gran Canaria for å få behandling.
Verdens helseorganisasjon har konstatert at Kanariøyene har et av verdens beste "mikroklima". Luften er tørr og varm samtidig som den er nesten fri for pollen og luftforurensning.
Det gjør øyene og Det norske helsesenteret i Arguineguin til et egnet sted for folk med astmatiske lidelser, allergikere og andre med kroniske plager. Når det er vinter i Norge, er senteret fullt av nordmenn som har problemer med å komme seg gjennom den kalde og fuktige norske vinteren. Helsesenteret "Valle Marina", som er det spanske navnet, holder åpent hele året.
Les artikkelen i VG 14. januar 2994


Aktuelt spørsmål

Vi er en familie på fem med tre atopiske/allergiske barn. Vår eldste datter på snart 9 år er aller mest plaget, både allergisk og astmatisk, og vår lege har anbefalt, så fremt det er mulig, å flytte utenlands for en lengre periode.
Dette har vi mulighet til og vurderer et par alternativer, Cypros og Sør-Frankrike, som begge er muligheter i forbindelse med min manns arbeide. Vi vet at Kanariøyene er bra for astmatikere (dette er ikke noe alternativ for oss), men er litt mer usikre på den helsemessige gevinsten ved å flytte til Sør-Frankrike/Rivieraen.
Det er et stort skritt å flytte på en hel familie og vi vil være sikre på at det vil være bra for våre barns helse hvis vi velger å gjøre det.
Så spørsmålet er altså Vil Sør-Frankrike/Rivieraen ha et bedre klima for allergikere/astmatikere, og vil våre barn helsemessig få det bedre hvis vi flytter dit for et år eller to?

SVAR
Det klimaet vi har i Norge fra november til april, er vanskelig for mange med astma eller andre klima-avhengige sykdommer (se vårt dokument om dette ved å bruke søkeordet "syden" eller "klima").

Både på Kanariøyene og i Syd-Frankrike og Syd-Spania etc er det like mange med allergier og astma som i Norge, men mange norske opplever helt betydelig bedring der på grunn av gode klimaforhold. Det gjelder både astma og atopisk eksem, og til dels også høysnue.
Alt er imidlertid avhengig av individuelle forhold og den boligen som brukes (Innemiljøet er viktigst, men i Syden kan man lufte mye mer, og temperaturen er gunstigere). I korte perioder kan uteluften alle disse stedene bli plagsom for mennesker med astma. Det gjelder mer for Cypros enn for Syd-Frankrike. I Syd-Frankrike kan det i korte perioder være kaldt med kalde vinder (mistral). Alt i alt vil de fleste norske med astma bli betydelig bedre ved opphold f.eks. i Provence (eksempler på det både i Nice og i de nære bergområdene). Men det er også noen få eksempler på forverringer etter noen tid.

For barn er det mange andre forhold som dere selvfølgelig vurderer slik som hensyn til trivsel, skolegang, språk, venner etc ("tenk ikke bare på lungen, men på hele ungen"). Spørsmålet er om alt er gjort for å få god kontroll over plagene her hjemme? Hvis alt er gjort, og plagene er store, kan et sydenopphold gjøre godt, men det er nok lurest å ta et prøveopphold (om mulig) i 3-4 uker før dere tar en endelig avgjørelse. Stor vekt må legges på selve boligen! Lykke til.

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideKlima, Klimaskjermer. Syden

 

AKTUELLE KATEGORIER :
generelt om innemiljø og helse
presseklipp