DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Multippel kjemisk overfølsomhet. Kjemisk miljøintoleranse/MCS

Andre betegnelser:

  • Multippel kjemisk hypersensitivitetssyndrom
  • Multiple chemical sensitivity syndrome (MCS),(MCSS)
  • "Sannsynlig biokjemisk multippel kjemisk overfølsomhet"
    eller "Sannsynlig psykisk multippel kjemisk overfølsomhet"

  • Varierende og ofte diffuse symptomer som angis å opptre ved (uspesifikk) eksponering for ulike kjemiske agens i meget lave doser
  • Debuterer ofte etter betydelig eksponering for ett eller noen få kjemiske agens (ved uhell eller arbeidsulykke), men utløses etter hvert også av andre og helt ubeslektede kjemiske stoffer.

  • Ikke sammenheng med allergi, hyperreaktivitet, men kan kanskje induseres av spesifikk kjemisk overfølsomhet

  • Det kan differenialdiagnostisk dreie seg om reell kjemisk intoleranse (av ukjent natur), betinget refleks eller psykologisk/psykosomatisk avvik med kjemofobi, stressreaksjon eller lignende når andre objektivt baserte diagnoser er ekskludert.

  • Etter grundig og kvalifisert vurdering kan eksperter på området vanligvis angi med stor grad av sannsynlighet hvilke av disse årsaksmekanismene som ligger bak en gitt pasients reaksjoner.

  • Etter slik vurdering foreslår undertegnede betegnelsen ”sannsynlig biokjemisk multippel kjemisk overfølsomhet” når det er sannsynliggjort at det dreier seg om en reell kjemisk intoleranse

  • Det finnes ingen objektive diagnostiske kriterier eller vitenskapelig holdbare metoder for å bevise eller motbevise ”sannsynlig biokjemisk multippel kjemisk overfølsomhet”

  • En hypotese er at det kan dreie seg om en neurotoksisk reaksjon (for eksempel på ”pyrethroider” som bl.a. finnes i pesticider)


Dette er en tilstand som har vært omstridt, men der diagnosen nå brukes (med noe forbehold) i yrkesmedisin.

En oversikt som ble ttiltrådt av internasjonale eksperter i 1999 er tilgjengelig på nettet: MCSkonsensusrapport
En fersk og omfangsrik rapport (2002/2003) fra Miljøstyrelsen i Danmark gir en meget god oversikt over denne tilstanden som rapporten angir kan finnes hos oppunder 1% av befolkningen, og den danske MCS forening hevder finnes hos ca 4% av den danske befolkning. (b> Miljøstyrelsen (Danmark):Miljøprodukt nr. 741, 2002: Duft- og kemikalieoverfølsomhed. Multiple Chemical Sensitivity, MCS. Elektronisk utgave. Se nedenfor for oppsummeringen av denne.

Typisk klinisk bilde: pasienten har vært eksponert for et bestemt eller flere kjemiske stoff i yrkessammenheng gjerne over ganske lang tid. Alternativt kan pasienten være eksponert for meget høye konsentrasjoner i forbindelse med uhell/ulykke. Enkelte pasienter synes å rammes av dette etter langvarig eksponering for avgasser i nymalte rom og i kontorlokaler med spesielt dårlig inneklima, men der det ikke kan utpekes et enkelt kjemisk agens som årsak.

Etter hvert opptrer symptomer også når pasienten eksponeres for andre kjemiske stoffer (med eller uten lukter) uten at det dreier seg om kjemisk like forbindelser.

Et vanlig symptom er ekstrem og uforklarlig tretthet.

Det kan utvikle seg respirasjonsproblemer, slimhinneproblemer, allment uvel, svimmelhet, kvalme, hodepine, følelse av å være rar i hodet, forvirringstilstander, konsentrasjonsproblemer, hukommelsessvikt etc.
Til å begynne med kommer symptomene bare ved eksponering for de(t) utløsende agens, men snart utvider dette seg til å gjelde en rekke forskjellige kjemiske stoffer i luft og i mat. Pasienten må eliminere kontakt med de aktuelle utløsende agens som eneste behandlingsalternativ, og det kommer gjerne psykosomatiske tillegg.

Mekanismene er helt ukjent, men kan dreie seg om spesifikk kjemisk overfølsomhet (SKO) i den initiale fase, evt skade av enzym(er) som kan påvirkes av flere kjemiske stoffer utenfra, betingede reflekser (på lukter), andre nevrologiske eller psykosomatiske mekanismer. Det er enighet om at sykdomsbildet finnes hos et antall pasienter – og at det synes å være en økende tendens i forekomsten.

Det er uenighet om sykdomsbildet representerer noe unikt syndrom, og om de skyldes en toksisk/kjemisk påvirkning. De fleste heller til at MCS hos noen pasienter kan ha SKO-liknende mekanismer som årsak mens det hos andre er andre fysiske, kjemiske, nevrogene eller psykiske fenomener bak.

Særlig har Altenkirch (1999) fremsatt den hypotese at iallfall et antall tilfeller kan skyldes en neurotoksisk eller annen reaksjon på den kjemiske gruppen pyrethroid, dvs moderne, syntetiske pesticider som likner i struktur på virkestoffet pyrethrum i krysantemumblomstene. Disse stoffene er motstandsdyktige mot nedbrytning og finnes ofte som last på støvpartikler lenge etter den opprinnelige bruken.

I samme retning kan man mistenke andre neurotoksiske eller biokjemiske avvik iverksatt gjennom toksiner som kan gi enzymforstyrrelser med for eksempel skader i håndteringen av frie radikaler. Alt dette er hypotetisk, men med bakgrunn i viten om ulike biokjemiske fenomener i menneskets kropp, er det flere forklaringsmodeller som burde utforskes. Dette er imidlertid uhyre vanskelig forskning, ikke minst fordi pasientantallet er lavt og pasientene spredt.

På den annen side blir det hevdet at MCS er en trossak styrket av en ”økologisk subkultur”.
Det kan dreie seg om forskjellige mekanismer hos ulike pasienter. Diagnose og differensialdiagnostikk er ressurskrevende og vanskelig.

Det kan differenialdiagnostisk dreie seg om reell kjemisk intoleranse (av ukjent natur), betinget refleks eller psykologisk/psykosomatisk avvik med kjemofobi, stressreaksjon eller lignende når andre objektivt baserte diagnoser er ekskludert.

I befolkningen vil det alltid være et antall personer som risikerer å utvikle sykdommer på grunn av skadelige belastninger i innemiljø. Forekomst og grad av sykdom vil øke med belastningen i gitte miljøer.

Stilt overfor den enkelte pasient med symptomer på etablert IEI, vil den kvalifiserte undersøker stå igjen med to alternative grunnlag for sykdommen etter at andre definerbare diagnoser er ekskludert:

  • dominerende psykisk grunnlag
  • dominerende biokjemisk grunnlag.

Det vil alltid dreie seg om kombinasjoner av dette siden kroppslige og psykologiske fenomener er knyttet sammen på mange måter. Innenfor en gruppe av pasienter med IEI må undersøkeren gå ut fra at det finnes alle varianter av slike kombinasjoner.

Undersøkerens oppgave er å finne ut hvilken variant den aktuelle pasient tilhører i utgangspunktet for eksponering:

  • dominerende psykologiske mekanismer -(A)
  • dominerende biokjemiske mekanismer -(B)

Når tilstanden er etablert og er i provokasjonsfasen, kan vi forutsette at det hos begge typer pasient vil opptre sekundære psykiske trekk knyttet til plagene i tillegg til hvordan det var i utgangspunktet.

I vurderingen av betydningen av eksponering må vi skille mellom den situasjonen som forelå da sykdommen startet for alvor med gjennombrudd til en irreversibel tilstand (induksjonsfasen), og det videre forløp (provokasjonsfasen) der forverrelser provoseres av en rekke ulike forhold i miljøet

Denne figuren illustrerer ytterpunktene av grunnlaget for reaksjon hos personer i utgangspunktet for utvikling av IEI, henholdsvis psykisk disponert (A) og biokjemisk disponert (B) individ - induksjonsfasen.
Figuren illustrert i provokasjonsfasen viser hvordan de dominerende trekkene vedvarer for henholdsvis type A og B, men at det normalt vil oppstå sekundære psykiske trekk.

Etter grundig og kvalifisert vurdering kan eksperter på området vanligvis angi med stor grad av sannsynlighet hvilke av disse årsaksmekanismene som ligger bak en gitt pasients reaksjoner. Etter slik vurdering foreslår undertegnede betegnelsen miljøavhengig biokjemisk patofysiologi eller sannsynlig biokjemisk "multippel kjemisk sensitivitet" når det er sannsynliggjort at det dreier seg om en reell kjemisk intoleranse. På den annen side foretrekker jeg betegnelsen sannsynlig psykosomatisk "multippel kjemisk sensitivitet" eller en annen psykologisk orientert betegnelse. Betegnelsen "multippel kjemisk hypersensitivitet (MCS)" burde helst utgå.

Det finnes ingen objektive diagnostiske kriterier eller vitenskapelig holdbare metoder for å bevise eller motbevise ”sannsynlig biokjemisk multippel kjemisk overfølsomhet”

En hypotese er at det kan dreie seg om en neurotoksisk reaksjon, men det finnes flere hypotetiske forklaringsmodeller (se under).

Problemet er at vi foreløpig har meget begrensete kunnskaper om dynamikken i vår biokjemi i forhold til kompleksiteten av dette.

Se god diskusjon i Sikorski et al 1995, Hornberg 1999 og Allergologie 1999, vol 22 nr 9.


Den danske Miljøstyrelse har 5.12. 2002 sendt ut en rapport om MCS med følgende oppsummering: " Ny viden om duft- og kemikalieoverfølsomhed (MCS)
Op imod 1% af den danske befolkning er ramt af MCS - Multiple Chemical Sensitivity, også kaldet duft- og kemikalieoverfølsomhed. Det skønnes i en ny rapport, som Miljøstyrelsen har fået udarbejdet. Rapporten er den første herhjemme, som peger på eksistensen af det nye sygdomsfænomen MCS. Den vigtigste forholdsregel over for MCS er at begrænse udsættelse for kemikalier både i høje og lave koncentrationer.
Hos nogle medfører MCS ubehag af og til. Hos andre er der tale om en kronisk tilstand med svært invaliderende symptomer.

Rapporten konkluderer, at MCS kommer til udtryk ved at nogle mennesker oplever kraftige gener, når de bliver udsat for kemiske stoffer i lav koncentration.
Tilstanden forløber formodentligt i to faser, hvor en første og kraftigere påvirkning med kemiske stoffer baner vejen for en øget følsomhed. Herefter kan ny påvirkning med dufte eller kemikalier - selv ved meget små koncentrationer - fremkalde gener. Disse viser sig typisk som symptomer fra centralnervesystemet (hovedpine, svimmelhed, træthed) samtidig med, at der også er symptomer fra andre organer, f.eks. luftvejene, hud, fordøjelsessystemet, led og muskler (f.eks. vejrtrækningsbesvær, smerter og irritationstilstande).

"Jeg håber, at rapporten kan bidrage til en større forståelse for problemet hos både myndigheder, behandlere og i befolkningen, og at den på længere sigt kan være med til at forebygge opståen af MCS, og forbedre tilværelsen for de MCS-ramte", udtaler Miljøstyrelsens direktør Steen Gade.
Vi kender ikke de præcise årsager til, at MCS opstår, men tilstanden optræder sandsynligvis som følge af flere forskellige faktorer. Meget tyder på, at MCS fortrinsvis udvikles hos mennesker, der i forvejen er særligt følsomme over for udefra kommende miljøpåvirkninger. Mange af de personer, der lider af MCS, kan formodentlig ikke helbredes.

"Rapporten viser også, at vi alle sammen selv kan forsøge at forebygge MCS ved generelt at begrænse anvendelsen af kemiske stoffer i hverdagen - og særligt den unødvendige kemi", siger Steen Gade.
Rapporten angiver, at hvis man vil forebygge MCS, skal man undgå udsættelse for høje koncentrationer af kemiske stoffer i hjemmet og på arbejdspladsen, f.eks. ved afdampning af opløsningsmidler efter maling af store overflader samt ved sprøjtning i lukkede rum med f.eks. aerosoler med stort indhold af opløsningsmidler. I forhold til forbrugerne er der regler, som begrænser anvendelse af opløsningsmidler i hjemmet.

For de MCS-ramte kan tilværelsen forbedres, hvis vi alle begrænser anvendelsen af især fordampelige stoffer, herunder duftstoffer (parfume) i forbrugerprodukter og indendørs anvendelse af produkter på sprayform.
Miljøstyrelsen vil sammen med Indenrigs- og Sundhedsministeriet vurdere behovet for initiativer, som følge af den gennemførte udredning."
Rapporten kan læses på "Miljøstyrelsens hjemmeside

se: Hvorfor et godt innemiljø. Liv er kjemi


Aktuelt spørsmål

Hjelp! Jeg har alle tegn på det dere kaller inneklimasyke med hodepine, tretthet, dårlige slimhinner osv og nedsatt motstandskraft mot forkjølelse og annen smitte., og mine to barn som nå er voksne, har også noe av det samme.
Det startet mens vi bodde i et hus med mye fuktskader og muggsopp, men plagene har fortsatt etter at vi flyttet derfra for 8 år siden. Jeg er sykmeldt, og økonomien er problematisk, men jeg møter ingen forståelse og får ingen hjelp av leger og trygdekontor.
Hva kan jeg gjøre? Jeg er fortvilet og trenger virkelig hjelp!

SVAR.
Først må legen din med grundige undersøkelser finne ut om det er andre årsaker til hver enkelt av plagene dine enn ”inneklimasyke”.
Det er umulig å bevise om det dreier seg om inneklimasyke hos en person det dreier seg om en ”eksklusjonsdiagnose” der andre årsaker utelukkes , og der personen har vært utsatt for helseskadelige forhold inne.
Det hender ved langvarig påvirkning – særlig i yrkessammenheng – at inneklimasyke blir kronisk. Da kalles det som oftest multippel kjemisk overfølsomhet (MCS), selv om det er en uheldig betegnelse. Noen ganger kan dette omfatte psykosomatiske mekanismer – og mange leger hefter seg ved det -, men det finnes også rene biokjemiske forklaringsmodeller.
I www.inneklima.com er dette forklart i noen av dokumentene (søk på ”MCS” og ”Forklaringsmodell” eller ”Hvorfor”).
Når du er syk, er det din leges oppgave å foreslå tiltak. Hvis du har inntrykk av at han eller hun ikke har full innsikt i dette, kan du kanskje gi ham/henne noen utskrifter av de aktuelle dokumentene fra denne kunnskapsbanken?
Med de problemene du beskriver, kan det kanskje være lurt å få en samtale med en sosionom gjennom kontakt med sykehuset eller kommunens sosialkontor. Sosionomen kan gi deg praktiske råd . En psykolog eller familieterapeut kan kanskje også være til hjelp?

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideMultippel kjemisk overfølsomhet.Kjemisk miljøintoleranse/MCS.

 

AKTUELLE KATEGORIER :
sykdommer og plager