DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Lukt

(Denne artikkelen hører til prosjektet Miljøkjemi og vi. Se innholdsfortegnelsen der og ta en titt på forordet!)

  • Lukt betyr forekomst i luften av kjemiske stoffer som fri gass eller på svevestøv

  • Luktesansen er meget mer følsom enn noe måleinstrument

  • Mangel på lukt betyr ikke at luften er fri for kjemiske stoffer (mange av dem er luktløse i lave konsentrasjoner).

  • Lukt av mugg betyr vekst av muggsopper

  • Sykdom knyttet til spesielle lukter kan skyldes overfølsomhet for kilden til lukten, betinget refleks eller skyldes tilfeldig sammentreff.

  • Det kommer påfallende mange henvendelser om ubehagelige lukter innendørs i boliger, skoler og yrkesbygg. Lukten kan komme utenfra, fra grunnen under bygget eller fra noe (ukjent) i bygget.

  • Vedvarende vond lukt har lett for å redusere trivsel og livskvalitet og kan føre til stress og forsterke mange sykdommer gjennom dette. Det rapporteres mye mistrivsel, kvalme, hodepine, irriterte slimhinner og astma.

  • Finn og fjern kilden hvis det er noe i boligen som stinker!


Lukt skyldes ett eller flere kjemiske stoffer som avgasser fra materialer, smuss og støv, mikroorganismer, dyr eller mennesker (se VOC, MVOC).Ved overfølsomhet pleier luktesansen å være normalt føsom som hos de fleste mennesker, men kan føles sterkere fordi en blir så oppmerksom på alt som lukter.
Noen synes å utvikle skjerpet luktesans uten at det er undersøkt om den egentlig erskjerpet eller om det egentlig dreierseg om skjerpet oppmerksomhe knytte til luktesansen. Reelt skjerpet luktesans kan skyldes endringer i neseslimhinnen,men kan også skyldes endringer i det nervesystemet som formidler sanseinntrykkene fra nesen til det limbiske system i hjernen slik det er beskrevet for mekanismene ved kjemisk miljøintoleranse og mer detaljert i boken Miljøhemming, en skjult funksjonshemming.
Dette er også omtalt i duftintoleranse.

Lukter inne

Merkbar lukt er ofte en indikasjon på for stor belastning av kjemiske stoffer i forhold til luftskiftet. Det er styrken av lukten som betyr noe og ikke om det lukter vondt eller godt. For mennesker med overfølsomhet (hyperreaktivitet)i luftveiene vil lukt av blomster eller parfyme virke like uheldig som lukt av gammel svette, bonevoks eller maling.
Vanligvis vil én spesiell eller sterk lukt dominere og overdøve andre lukter. At det lukter, behøver ikke bety at det er spesielt mye av kildestoffet i gassform i luften. Det kan nbety at stoffet lukter sterkt også i lave konsentrasjoner, som for eksempel svovel.

Menneskets luktesans tilvennes lukter temmelig fort. I løpet av noen få minutter inne i et rom med spesiell lukt merkes vanligvis ikke lukten lenger hvis det ikke dreier seg om meget sterk eller særlig ubehagelig lukt.

Noen ganger er lukten såpass karakteristisk at årsaken kan identifiseres med relativt stor sikkerhet - iallgfall av øvede personer. Lukt av tobakksrøyk er det få som tar feil av. Mugg har også en karakteristisk lukt som de fleste kjenner igjen. Gamle melkerester i vannlåsen på utslagsvask kan lukte temmelig vondt og noe spesielt. Lukt av innendørs kompostering eller søppel som ikke tas ut tidsnok, kan være en plage for mange.

Andre lukter gjenkjennes bare av spesialister på området. Det gjelder f.eks den søtlige lukten av heksanol som ofte skyldes fuktighet under gulvbelegget.


(Ill. (copyright)Corel)

Luktesansen
Sansecellene er lokalisert i et frimerkestort område inne i den øverste delen av neseslimhinnen (regio olfactoria).

Sansecellene er nerveceller som egentlig er en del av hjernen. De har dendritter med hårliknende tråder(cilier) inn i neseslimet.NÅr de nås av passende luktstoff, åpnes ionekanaler i membranen. Det aktivererer nerveimpulsersenderi et ca. 1 cm langt akson (nevritten). Nevrittene samles i luktenerben(1. hjernenerve). Nerveimpulsene i nevrittene går til luktelappen i fremre del av hjernen
Forskning har vist at det primære lukteepitelet i nesehulen hos dyr og mennesker inneholder over 1 000 ulike sansecelletyper.

Fra luktelappen, sendes informasjon til flere områder i hjernebarken og bl.a. til amygdala. Slik kan lukten både registerres og føre til forskjellige reaksjoner. Hjernen setter sammen impulser fra flere typer sanseceller slik at vi kan identifisere lukten. Det er mulig å identifisere omtrent 10 000 forskjellige lukter.

Odoranter
Substanser som stimulerer sansecellene i lukteepitelet kalles odoranter. Som regel er det små organiske molekyler. Vannløselige odoranter må være til stede i høy konsentrasjon for å fremkalle luktrespons. Fettløselige odoranter kan oppdages i svært lave konsentrasjoner. Mange velkjente lukter som f.eks. kaffeduft, består av mange odoranter i forskjellige konsentrasjoner.

Feromoner
Feromoner er luktstoffer som virker som signaler mellom individer av samme art.De utskilles i urin, svette og sekreter fra kjønnsorganene og lyske.

Feil ved luktesansen kalles enten dysosmi eller parosmi. Det fører til at sansningen av lukter forvrenges og kjennes ubehagelig. Det opptrer særlig etter bihulebetennelser og hjernerystelser og andre hjerneskader(Leopold, 2002)

Noen lukter kommer gjennom uteluften og kan konsentreres opp inne, særlig ved å sette seg i tekstiler etc og så frigjøres igjen til inneluften ("sinkeffekt").
Andre lukter kommer fra grunnen under bygningen. De fleste luktene kommer fra et eller annet i selve bygningen. I noen tilfeller kan en da "snuse seg frem" til kilden - der lukten er sterkest. Det forutsetter at luktesansen er god (vanligvis ikke hos røykere), og at de som "snuser seg frem" tar hyppige pauser og puster i frisk, ren luft så luktesansen ikke sløves.

Det kan være mulig, (men ikke sikkert) å identifisere lukten ved (gasskromatografisk) analyse av luftprøve.
Det kan gjennomføres av noen spesiallaboratorier. Spesielt utstyr henges opp på egnet sted i noen dager (etter avtale) og sendes så til laboratoriet. Analysen er relativt kostbar. Se VOC metoder. Prøv f.eks. Universitetssykehuset i Ørebro. Gode råd og hjelp kan innhentes fra Norsk institutt for luftforskning NILU, og spesielt nettsiden Kartlegg innemiljøet selv
Er det mistanke om mugglukt, kan det gjennomføres analyse av luftprøve. Utstyr og bruksanvisning får en da tilsendt fra laboratoriet. Det er tvilsomt om noen kan fastslå hva det dreier seg om bare ved å lukte.
Hvis en vil prøve det, bør en ta noen luktende tøybiter eller materialprøver i et helt rent hermetikkglass (luktkammer), lukke det helt tett og oppbevare en ukes tid i værelsestemperatur uten å åpne før luktprøven gjennomføres.


Det er noen lukter som går igjen:
  • Lukt av tobakk – kan henge igjen i bl.a. tekstiler. Det finnes sannsynligvis tobakksforurenset svevestøv i rommet
  • Lukt av parfyme – parfyme brukes unødvendig mye og skjulte kilder er ofte deodoranter, vaskemidler med mer – der det som oftest finnes parfymefrie alternativer. OBS blomsterduft er like ille.
  • Lukt av mugg – betyr at det er for mye muggsopper i nærheten, evt skjult bak møbler, bilder på veggen eller kanskje på baksiden av panel, under tapet, i isolasjonsmateriale e.l. En liknende lukt kan komme fra jordbakterier/fukt!
  • Kloakklukt – på bad, i våtrom, i kjeller – skyldes vanligvis at sluk er blitt tørre. Rens dem og fyll på vann (se neste pkt)
  • Råtten lukt – kan skyldes at det ligger noe og råtner i vannlåsen under vasker/ utslagsvasker /vanlig på skoler pga at melkekartonger skylles. Det kan også være død mus, rotte som ligger og råtner i krypkjeller, bak panel eller andre hulrom. Det er noe som kan skje når det legges ut rottegift i området. Fjerning krever ofte at man bryter seg gjennom .
  • Vonde lukter kommer ofte fra søppelposer inne som er uheldig plassert eller som ikke tømmes raskt nok etter at det er kastet luktende ting. I klasserom o.l. er det ofte noen som kaster matrester som gir vond lukt etter kort tid.
  • råtten, kvalm, vemmelig lukt – på skoler finner man ofte matrester (ost) bak varmeapparat som er delvis innkasset
  • søt, litt kvalm lukt – kommer ofte fra gulvbelegg på grunn av reaksjon mellom gulvbelegget, lim og fuktig underlag

Lukters virkning på mennesker

Luktterskelen for mange av stoffene som gir vond lukt, er så lav at konsentrasjonen av de kjemiske stoffene som gir lukten, ikke er helseskadelig i seg selv for de fleste av oss. De kan dog forverre tilstanden ved hyperreaktivitet i luftveiene (astma og neseplager) og ved kjemisk miljøintoleranse, og kan ellers virke indirekte gjennom lukten og de nervereflekser den utløser.

Astma og hyperreaktivitet

Mennesker med astma eller neseplager på grunn av hyperreaktivitet i luftveiene, kan bli syke selv om gasskonsentrasjonen er ganske lav. Det gjelder imidlertid like meget for lukter som de fleste oppfatter som gode (parfyme, blomsterduft, lukt av røkelse osv).

For mennesker med astma og hyperreaktivitet I luftveiene er det vist at gasser utløser reaksjoner i egenskap av irritanter ad kjemisk vei, men hos noen pasienter utløses astmareaksjonen også som en betinget refleks (via nervus trigeminus) av lukten. Følsomheten (luktterskelen) for dette er imidlertid ikke noe godt undersøkt.

Reaksjoner på ozon illustrerer noe av dette. Lukt av ozon (som lukten f.eks. av høyfjellsol) later til å ha en terskel rundt 0,01 – 0,001 ppm. Kjemisk irritanteffekt på astma oppnåes med en times eksponering for 0,2 ppm. Det kom samtidig objektive tegn på inflammasjon i luftveiene (Newson m.fl. 2000). Ozon binder seg lett til partikler (NB svevestøv) og kan gjøre slikt støv mer reaktivt og irriterende.

Betinget refleks

For noen mennesker kan lukt også utløse sykdomsforverrelser gjennom betinget refleks. Kroppen kan ubevisst øve inn en betinget refleks hvis en plage (f.eks. hodepine, astma , kvalme) oppstår gang på gang samtidig som personen kjenner en spesiell lukt. Det er en like naturlig reaksjon som når du (på grunn av en betinget refleks) får spytt i munnen ved duft av stekt bacon eller kotelett når du er sulten. Etter hvert kan en slik betinget refleks gi kroppsøige reaksjoner ved svake lukter og lukter som likner den opprinneligeo

Kvalme, brekninger, nedsatt appetitt

Mange mennesker kan oppleve vedvarende vond lukt så ubehagelig at det går ut over helsen og føre til store problemer på mer indirekte vis. Lukt har stor virkning på smaken av maten. Vond lukt kan gi kvalme og brekninger hos noen. Det fører til ubehag, dårligere trivsel

Kjemisk miljøintoleranse finnes i mange individuelle varianter som hittil ikke har vært tilstrekkelig utforsket.
Informasjon fra berørte "risikanter" tyder på betydelige gradsforskjeller.

Ergrelser og stress

Du skal glede deg til å komme hjem når du har vært borte, men gleden ødelegges om det lukter for vondt hjemme. Det er ikke bare det at den vonde lukten er ubehagelig det er ergerlig at den er der uten at du kan gjøre noe med den. Slik kan vedvarende vond lukt føre til dårligere humør og til stress. Stress kan gi muskelstramninger med muskelsmerter og hodepine.

Vond lukt ute


(Ill. (copyright)Corel)

Vanskeligere er det når den vonde lukten kommer utenfra for eksempel fra industri eller søppeldeponier. Alle bygninger må jo ha tilførsel av friskluft, og det er ikke til å inngå at vonde lukter utenfra kommer inn. Der kan de også sette seg i tekstiler med mer. Avhengig av vind og værforhold kan slike vonde lukter spre seg over store områder, selv om de som bor nærmest plages mest.


(Ill. (copyright)Corel)

Ved stank fra industri kan produsenten pålegges tiltak som fjerner eller demper vond lukt. Det finnes vanligvis tekniske løsninger på det problemet.

Søppelfyllinger og -deponier kan meget lett føre til intens vond lukt . Der skjer det ofte forråtnelse i områder med lite oksygen, og da dannes det lett illeluktende kjemiske stoffer (merkaptaner) fra forskjellige organiske materialer. Dette kan til dels være avhengig av værforhold med variasjoner fra dag til dag

Brann i søppelfyllinger forekommer også som en kilde til meget vonde lukter. Lukten kan sette seg bl.a. i porøst isolasjonsmateriale i veggene (f.eks glassvatt). Det er eksempler på at slik lukt har satt seg så til de grader i hus i nedslagsområdet, at huset måtte rives fordi det ikke var beboelig lenger.

Dette er problemer som kommunene må takle, selv om det ikke er lett å finne løsninger. Beboerne har imidlertid krav på å beskyttes mot vedvarende vond lukt i uteluften. Kommunens etat for helse, miljø og sikkerhet ( HMS) skal hjelpe kommunen til å skape et godt miljø for beboerne. Et miljø som lukter vondt, er et dårlig miljø.

Det skal mye til å hindre den vonde lukten i å komme inn. Vanlige filtre i ventilasjonssystem fjerner ikke gasser (lukt). Da må man ty til spesielle kullfiltre som dog både er kostbare og har begrenset kapasitet. >BR> Såkalte ”luktfjernere” er ikke tilrådelige selv om de kan dempe eller endre vondlukten noe. Slike midler forurenser luften enda mer.

Luktterskel

Oppfattelsen av ulike lukter er noe forskjellig fra individ til individ. Luktterskel er den laveste konsentrasjonen som kan kjemmes med luktesansen, og er gtjerne bestemt av et antall mennesker med normalt god luktesans. Luktterskelen angis vanligvis som "ppm" (= engelsk: parts per million) dvs antall milliliter gtass pr million milliliter luft, dvs at 1000 ppm er 0,1 volumprosent (vol%).

Noen eksempler på luktterskel:

H2S (hydrogensulfid) med lukt som råtne egg: 0,005 ppm

Metylmerkaptan med lukt om råtten kål: 0,001 ppm

Indol med lukt som latrine / avføring: 0,0001 ppm

Trimetylamin med lukt som råtten fisk: 0,0004 ppm

Butylmerkaptan med kvalmende kloakklukt: 0,00008 ppm

Luktfjernere

Det markedsføres en rekke forskjellige "luktfjernere". Det dreier seg om ulike blanninger av kjemiske stoffer bl.a.til å dusje ("spraye") i inneluft. Prinsippet er helt forkastelig: å behandle kjemisk forurensning (lukt) med å tilføye enda fler kjemiske stoffer. De luktende stoffene blir endret, ikke fjernet. Det er også betenkelig at innholdet av slike produkter ikke er tilstrekkelig deklarert.

Noen kjemiske stoffer som brukes i luktfjernere på toaletter og i toalettskålen kan være lett kreftfremkallende. Andre luktdempende stoffer er ikke så ille, men kan muligtens føre til noen problemer. Det gjelder f.eks. produkter som inneholder kathon. Kathon er et konserveringsmiddel. Det binder seg til støv og kan pustes inn med svevestøvet. Kathon kan gi kontaktallergisk eksem selv ved lave konsentrasjoner.

I noen produkter brukes cyclodextrin som er et ufarlig polypeptid femstilt av mais, bakterier e.l. Cyclodextrin har den spesielle evnen at det kan innkapsle andre molekyler, og det er vel her effekten på lukt finnes. Ellers brukes det mye i kosttilskudd for sportsfolk og sies å kunne stimulere produksjonen av testosteron.

Ved sjenerende røyklukt etter brann o.l. brukes det ofte ozonbehandling eller liknende tiltak som fjerner lukt med oksidasjon, men både ozon og andre oksidanter kan endre kjemiske forurensninger så de blir enda verre. Det gjelder ikke minst ved allergier og astma.
Se også: "Vurdering av lukt. Luktkammer. Luktpanel", "Betinget refleks"


Ønsker du fordypning?
Lukteapparatet er godt beskrevet og illustrert av Bjering, Deinboll og Mæhlen (2000) i Tidsskrift for den norske legeforening.

Litteratur

  • Bjering S, Deinboll I I. Mæhlen J (2000) : Luktsansen. Tidsskr Nor Lægeforen 120: 3719 - 25.

  • Leopold D (2002): Distortion of Olfactory Perception: Diagnosis and Treatment. Chem. Senses 27: 611- 615. Nettversjon: Nettversjon

  • Larkin M.(2000): Beer smell repels children of drinkers. Lancet 2000 356: 743.

  • Mennella JA, Garcia PL (2000). Children’s hedonic response to the smell of alcohol: effects of parental drinking habits. Alcohol Clin Exp Res 2000 24: 1167 – 71.

Temaet fortsetter som vist i innholdsfortegnelsen .

(Sist oppdatert 27.juni, 2013)
Kjell Aas©

Til toppen

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideLukt

 

AKTUELLE KATEGORIER :
sopp og mugg
drift og bruk
presseklipp