DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Luftrensere og joneapparater

  • Det er omstridt om luftrensere har noen hensikt; som oftest blir de ikke tilrådet av medisinske eksperter med inneklimakompetanse
  • Luftrensere fjerner partikler og ikke fri gasser i inneluft, men kan bidra til å redusere mengden av svevestøv noe
  • Først og fremst bør mengden av svevestøv reduseres ved kilden
  • Noen minutters gjennomtrekk fjerner ofte vel så mye av innendørs svevsetøv som bruk av luftrenser
  • Ved vanskelig pollenallergi kan luftrenser plassert som luftinntak hjelpe noe (tilsvarende filtre i ventilasjonssystemer).
  • Joniserende apparater anbefales ikke. Dokumentasjonen er for svak.

Det finnes mange typer luftrensere, dels mobile for plassering i rom og dels for plassering i yttervegg for å filtrere bort pollen, muggsoppsporer og andre partikler i uteluften. Der det er aktive, balanserte ventilasjonssystem, pleier man ha filtre av forskjellig slag i luftinntaket. Dersom disse vedlikeholdes/skiftes slik driftsmanualen tilsier, filtrerer de luften for partikler. Renseevnen er avhengig av type og finhetsgrad på filtret. Det brukes ofte mineralullfiltre, posefiltre av forskjellig slag og i noen sjeldnere tilfeller også elektroniske filtre i slike anlegg.

For å fjerne gasser / lukt brukes karbonfiltre. De har imidlertid dårlig kapasitet, må skiftes ofte og faller kostbare i bruk.

Mobile luftrensere

5 hovedtyper:

  • passive støvfiltre- fortrinnsvis HEPA filter med stor filtertetthet,
  • elektretfilter er støvfiltre som ovenfor med elektrostatisk tiltrekning der fibrene er tilført en elektrisk ladning
  • elektronisk filter
  • jonisering
  • luftvasking (som samtidig virker som luftfuktere)

Luftrensere og joneapparater er omtalt utførlig i Aas og Levy: Hus og helse (Cappelen Oslo 1994) s. 151 Forfatterne er mye mer skeptiske til nytten av disse enn det markedsførerne fremholder.

Gode luftrensere kan fjerne en del av det svevestøv som finnes inne. De kan være et supplement til andre tiltak for å redusere svevestøv, men må ikke brukes istedenfor å angripe problemet ved kildene.

Nytteverdien av luftrenser er avhengig av apparatets kvaliteter og hvordan det plasseres, brukes og vedlikeholdes. Under gunstige forhold kan et godt apparat redusere mengden av fint svevestøv som kommer fra uteluften, med ca 75% og fint svevestøv fra innendørs kilder med ca 50% (Rosen og Richardson 1999).

En annen sak er at der hvor det er ren luft ute, vil partikkel innholdet i luften vanligvis fjernes bare ved ett par minutters gjennomtrekk. Så raskt kan ingen luftrenser rense noen inneluft.

Det er mange forskjellige modeller. Store firmaer innen området er seriøse mht å utvikle gode apparater, men markedsføringen må tas med store klyper salt!

I mobile luftrensere brukes dels elektrostatiske filtre, dels såkalte HEPA filtre (HEPA = high efficiency particulate air). Såkalte Allergifiltre er HEPA-filtre. De har en særlig god renseevne med nedre grense på renseeffektiviteten på 99,97% for partikler på 0,3 mikron .

Slike filtre fanger bare opp partikler, ikke gasser! Bare i sjeldnere tilfeller suppleres dette med filtre som kan binde gasser. Vanligst er da karbonfiltre. De mettes fort ved belastning, og må skiftes ofte. (Kan være kostbart!).

Noen mobile luftrensere filtrerer luften gjennom væske som fanger opp partiklene. De virker dermed også dels som luftfuktere. Dokumentasjonen er ikke overbevisende, spesielt ikke hva angår utblåsing av allergener oppløst i vannet og så blåst ut som aerosol! Renhold av slike luftrensere er uhyre viktig.

Kapasiteten angis ofte som f.eks. :"renser luften for 99,9% av støvet". Da gjelder det at vi ikke lar oss lure! Her er det nemlig vanligvis snakk om 99,9% av den samlede vekt av støvet, ofte over en gitt partikkelstørrelse. Hoved parten av dette utgjøres vanligvis av relativt store og tunge partikler. kanskje til og med sand. Slike store partikler betyr lite for helsen. Om 99,9% av antall partikler under 2 mikrometer fjernes, sies det meget mer om at filteret er hensiktsmessig, enn når bare totalmengden som blir fjernet blir angitt. Vurderingen må bygge på det forhold at mer enn 99,9% av antall partikler i luften er mindre enn 1 mikrometer, men at dette bare utgjør ca. 30% av vekten av støvet. Det er bare Hepafilteret og elektrostatiske filtre som noenlunde effektivt kan fange opp partikler av størrelsesorden under 1-2 mikrometer.

Spesialutstyr

Det finnes også spesialutstyr, bl.a. "Airsonett" som sender en renset luftstrøm til et begrenset område, for eksempel til hodesiden av en seng eller til en person som sitter i en stol (regulerbart). Effekten er ikke utforsket systematisk, men prinsippet virker rasjonelt


Elektroniske luftrensere

Prinsippet er enkelt og smart. Luften trekkes med en vifte gjennom et forfilter som fanger opp de store partiklene. Så går luften gjennom en høyspenningssone (vanligvis 5000 - 15000 volt). Partiklene blir positivt ladet.

De passerer så mellom en rekke parallelle metallplater med høyspenning som gir vekselvis negativt og positivt (eller nøytralt) ladede flater. Dermed blir de positivt ladede partiklene fanget opp av de jordete eller negativt ladede platene, og fester seg der. Støvet kan så fjernes ved å vaske metallplatene. Som regel kan de vaskes i oppvaskmaskin. Rengjøring bør utføres ofte.

Mange forhandlere reklamerer med at elektroniske luftrensere også har en gunstig effekt også ved å øke luftens innhold av negative ion. I reklamen bruker de ofte uttrykk som "høyfjellsluft" for å gjøre inntrykk. Denne lukten skyldes dannelse av gassen oson, som i seg selv kan virke slimhinne irriterende, og er uønsket.

Joner og jonisering

Det er alltid positive og negative joner i miljøet. Noen steder dominerer de positive, andre steder de negative. Det påvirkes av mange forhold, både ute og inne. Inne er det ofte elektrisk apparatur som bidrar til joniseringen. TV og datautstyr kan bidra mye. Rundt apparatet kan det dannes negative joner som fester seg på støvet. Når skjermen er positivt ladet, fester støvet seg der. Det er fordi jonene henger seg på støvpartikler. Negativt ladet støv fester seg til positivt ladet flate; positivt ladet støv fester seg til negativt ladet flate. Derfor blir veggen nær apparater som produserer negative joner, ofte temmelig skitten, og det støvet sitter godt fast. Vi mennesker er som oftest positivt ladet på overflaten. Derfor kan f.eks. arbeid foran datautstyr føre til at vi blir ekstra mye eksponert for støv som fester seg til hud og slimhinner.

Det gjøres periodevis mange fremstøt for å markedsføre apparater som avgir negative joner til inneluften. Det argumenteres for at negative joner i luften skal være spesielt sunt og virke både mot astma og andre sykdommer i luftveiene, mot gikt og migrene og inneklimasyke og mye mer.

I markedsføringen av dette legges det ofte frem artikler fra forskjellige undersøkelser i Øst-Europa. Selv om de stammer fra universitetsavdelinger, er det ingen garanti. Disse artiklene holder ikke vitenskapelige minstemål og er verdiløse som "dokumentasjon". Det finnes en publikasjon fra Sverige som viser positiv effekt mot inneklimasyke i kontorlokaler (Sundell), men det er mange undersøkelser som ikke viser noen effekt. Ingen av de mange rapportene som Aas har vurdert, gir noe solid holdepunkt for noen nytte for helsen av negative joner. Teoretisk sett kan de like gjerne være skadelige. Våre slimhinner i luftveiene er positivt ladet. Da vil negativt ladet støv kunne feste seg mere og lengre inne i oss og øke de helseproblemene som er knyttet til svevestøv.

Innemiljøforskning er meget krevende forskning, og forskning om luftjoner og helse har gått i mange av fallgruvene.

Fra laboratorier får man vanligvis oppgitt at utstyret produserer lite oson. Det er også riktig når utstyret er nytt. Annerledes blir det ofte når det legger seg støv på elektrodene. Da kan det produseres ganske meget ozon.

Når pasienter med astma eller rhinit spør om de vil ha nytte av luftrenser, pleier jeg å svare at det er vanskelig å si. Noen er begeistret, andre opplever ingen nytte av det. Det bør anbefales at vedkommende først prøver apparat på hjemlån i en periode hvor han/hun er mye inne (høst/vinter), og deretter tar standpunkt til eventuelt kjøp. Hjelpemiddelsentralene har ofte luftrensere til utlån.

Til tross for at markedsførere sier noe annet, er det ikke mulig å rense vekk passiv tobakksrøyking med luftrensere.

Alle leverandører forsøker bevise at deres luftrenser er best

Til Voksentoppen (Aas)kommer det årlig ca et dusin henvendelser fra produsenter/agenter/markedsførere som ønsker uttalelse, "forskningsprosjekt", vil komme for å demonstrere apparatet eller vil låne Voksentoppen noe av utstyret sitt til "utprøving". Henvendelsene ledsages vanligvis av fyldig "dokumentasjon". Dokumentasjonen omfatter vanligvis

  1. Laboratorieanalyser av renseevne og osonproduksjon.
  2. Partikkeltelling (ofte tvilsomt utført, jfr kommentarer om det under (9)partikkeltelling). Vanligvis viser disse at partikkelinnholdet i de undersøkte rom er redusert med 70 - 90 %, men betingelsene for målingen er vanligvis ikke angitt presist nok.
  3. Anekdotiske "vitnemål" fra enkelte institusjoner/personer som har opplevd god effekt
  4. Små ,delvis kontrollerte pasientmaterialer (uten signifikante observasjoner)

De aller fleste moderne luftrensere med elektroniske filtre eller HEPA-filtre kommer ut med noenlunde gunstige tall i slik dokumentasjon, men ingen renser luften ordentlig godt.

Det hevdes at ingen luftrenser fjerner partikler fra inneluft så effektivt som noen minutters lufting med gjennomtrekk. Forutsetningen er da at uteluften har et lavt partikkelinnhold, men svært ofte har uteluften et høyere partikkelinnhold enn inneluften. Det kan likevel være en fordel å bytte ut svevestøvet inne med svevestøvet i uteluften - fordi svevestøvet i inneluft er betydelig mer forurenset med et mangfold av kjemiske stoffer.

Effekten av luftrensere varierer med mange forhold, og laboratorieundersøkelser av dette er vanligvis ikke helt sammenliknbare. Det er for eksempel stor forskjell på retningen av luftrenserens utblåsning i forhold til målerne - og hvilke kontroller som brukes.. Effekten kan angis som "Equivalent cleaning rate" (ECR). ECR = V (kc- ka) der V er volumet på testrommet, ka er naturlig fall i partikkelkonsentrasjon og kc er fallet i partikkelkonsentrasjon når utstyret er i bruk.

Helt avgjørende for målt effekt er ventilasjonsforholdene. De fleste laboratorieforsøk gjennomføres i uventilerte rom, og da er renseeffekten ganske god. I de fleste rom er det/bør det være luftskifte, og bl.a. undersøkelsene i NTH har vist at effekten av luftrensere kan være minimal ved adekvat ventilering/luftskifte. Dette passer jo også med utsagnet: "Ingen luftrenser kan måle seg i effektivitet med tre-fire minutters effektiv gjennomtrekk" . Dette utsagnet må imidlertid bygge på en situasjon med lite partikler i uteluften (bortsett fra at partikler i uteluft vanligvis er mindre kjemisk forurenset enn partikler i inneluft).

En undersøkelse i NTH (ref) av tre luftrensere (Honeywell, Bionaire, Lake Air) viste at Honeywells luftrenser var mest effektiv, men med atskillig reststøv bla fra tobakksrøyk også for denne - avhengig av partikkelstørrelsen med svakest rensning for partikler under 0,5:m. (Irene Lysebø, Olav Bjørseth: Performance of portable air cleaners in test. Proceedings Indoor Air in Practice, Oslo 1995.)

Jeg setter hit en av mine (typiske) kommentarer til slike henvendelser:


"22. januar 1997
NNN
XY v 3
000 Hvor


Tjatjatja luftrensere etc

Jeg har sett gjennom det oversendte materialet datert 6.12.1996. Det er mye bra dokumentasjon, men jeg er ikke helt fornøyd med den.

De anekdotiske anbefalingene fra enkeltindivider bakerst i bunken er null verdt. Slike vitnemål ser vi for alle slags "hjelpemidler".

Utprøvingen med laboratorietester er tilfredsstillende som laboratorieforsøk. Feltundersøkelsen i Malmø er interessant som pilotforsøk, men trenger bekreftelse.

Det som savnes, er systematiske feltundersøkelser i aktuelle miljøer der støvbelastningen i ute- og inneluft følges - (helst samtidig med måling av andre viktige inneklimavariabler) og der det er normal aktivitet. samt sammenlikning av resultatene med effekten av intensivlufting. Det er effekten i slike situasjoner som kan være tvilsom. Laboratorietesten utført av SI viser noe av den gjenstående problemstillingen.- se også de innledende bemerkninger fra professor NN etter undersøkelser av bl.a. Tjatjatja i NTH, Trondheim."


"Ikke-luftrensere":

Betegnelsen "luftrensere" brukes også på kjemiske stoffer som kamuflerer vond lukt, f.eks. på toaletter. Dette prinsippet er ikke tilrådelig. Luften renses ikke, men blir tvert imot ytterligere forurenset av de luktfjernende kjemiske agens. Noen med hyperreaktive slimhinner reagerer på avgassingen. Noen av de anvendte kjemikalier er også vist å være kreftfremkallende.

Spørsmål om NEGATIVE JONER

En Høgskolelektor i kjemi og miljøfag spør:

Ang.negative ioner i luft.

> Under arbeid med inneklima i skoler og som veileder for studenter som har arbeidet med prosjekter om inneklima, har vi stadig møtt på fenomenet negative ioner og maskiner som produserer slike "små negative ioner" En mengde dokumentasjoner foreligger og mange henviser til forskning i Russland og ØstEuropa, og det kan se ut som ionemaskiner selges i stort omfang i US og Australia. Forklaringen på dannelsen av disse ionene er imidlertid alltid diffuse og går på opp spaltning av luftmolekyler. Er det noe som helst hold i disse artiklene? Vet man noe om seriøsiteten om denne "forskningen" av negative ioner og virkningen av disse? Takknemlig for svar.

SVAR: Takk for spørsmålet! Jeg ber deg se på avsnittet om dette i dokumentet LUFTRENSERE OG JONISERING, men konklusjonen gir jeg her: Etter å ha studert et stort antall artikler og henvendelser fra pågående markedsførere kan jeg bare konkludere: Dokumentasjonen er elendig. Det er en brukbar artikkel fra en undersøkelse i et kontorlandskap i Sverige som konkluderer med effekt av negativ jonisering, men mange forhold av mulig betydning ble ikke undersøkt. Jeg tar helt avstand fra markedsføring av negativ jonisering - og må se helt annen kvalitet på dokumentasjonen for evt å endre standpunkt. Det er like sannsynlig at negativ jonisering er skadelig, se i dokumentet.

Innemiljøforskning er så krevende at halvskolerte røvere bør la det være, se INNEMILJØ OG HELSE; FORSKNING.

Spørsmål om Luftrenser ved pollenallergi?

Hei, vår datter på ni år og vår sønn på seks har pollenallergi + astma(datter: or, bjørk, gress og burot, sønn: gress)i tillegg til allergi mot div. husdyr. Bjørkepollensesongen er hvert år FÆL for vår datter til tross for god legeoppfølging og medisinering. Nå er hun innendørs hele dagen og det hjelper mot symptomene, men humøret er dalende...
Vi har bestemt at vi må installere luftrenseanlegg/aircondition i allefall på barnerommene, men er usikre på løsninger. Har hørt om avanserte løsninger med luftekanaler gjennom husveggen - men fungerer også enkle, frittstående maskiner tilfredsstillende? Har du noen tips?

SVAR
Vanlige frittstående (mobile) luftrensere er utilstrekkelige ved den situasjonen du beskriver. Les om romaggregat i dokumentet Ventilasjojnstyper. Håp også på mer regnvær og send ungene ut (og bli me4d ut og lek selv) selv om det pøser ned!

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideLuftrensere og joneapparater

 

AKTUELLE KATEGORIER :
drift og bruk