DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
 Bygningen
 Uteområdet
 Generelt om innemiljø i yrkesbygg
 ENØK / HENØK
 
 Tiltak etter kartlegning med Kvalifisert skjønn-metoden (KSM)
 
 KSM for yrkesbygg 3. Spesielle forurensninger
 
 KSM for yrkesbygg 11. Dyr og andre allergener inne.
 
 KSM for yrkesbygg 13. Støy. Akustikk.
 
 KSM for yrkesbygg 16. Annet (tilgjengelighet, psykososialt, estetisk mm)
 
 KSM for yrkesbygg 1. Uteluft ved luftinntak
 
 KSM for yrkesbygg 10. Ventilasjon. Luftskifte.
 
 KSM for yrkesbygg 12. Byggets historie. (Fuktskader?)
 
 KSM for yrkesbygg 14. Belysning
 
 KSM for yrkesbygg 15. ENØK og HENØK (Helse først!)
 
 KSM for yrkesbygg 2. Personbelastning
 
 KSM for yrkesbygg 4. Andre, vanlige forurensninger inne
 
 Materialer og renhold
 
 Tiltak i skole og barnehage og yrkesbygg
 
 Undersøk innemiljøet ditt med Kvalifisert skjønn-metoden for boliger
 
 Ventilasjon i yrkesbygg
 
 WHO: Godt inneklima er en menneskerettighet
 
 KSM for yrkesbygg. Kvalifisert skjønn metoden for kartlegging av inneklima/innemiljø
 
 Radon
 
 Er luften inne god nok?
 
 Kontorstoler er støvbomber
 
 Dokumentasjon, bevis og indisier
 
 Dårlig renhold - og hodepine mv.-på jobben
 
 El-overfølsomhet - ren innbilning? Oppfølging 1.
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

KSM for yrkesbygg 12. Byggets historie (Fuktskader?)

Her medregnes historiske forhold ved bygget fra det ble oppført, og observasjoner ved befaring. Det legges vekt på forhold som erfaringsmessig skaper innemiljøproblemer. Hit hører spesielt mulighetene for fuktskader - noe som ofte merkes gjennom mugglukt.

Det er ikke vannet som sådan som gir helseskader.
Alle porøse og/eller organiske materialer som har vært utsatt for fukt, kan bli utgangspunkt for vekst av helseskadelige mikroorganismer (gramnegative bakterier, gjærsopper, råtesopper, muggsopper). Noen av disse produserer giftstoffer (endotoksiner, mykotoksiner) som kan bidra til irritasjons- og betennelsesreaksjoner (inflammasjon). De kan virke som forsterkere for utvikling av allergier og astma og øke sykeligheten av dette. Vanlige konsekvenser er økt risiko for luftveisinfeksjoner, hodepine og uttalt tretthet (utmattethet).
Når de først har fått fotfeste i fuktig materiale, finner muggsoppene og bakterier næring i selve materialet (treverk, lim, fyllmateriale etc).

Dette gjelder i høy grad forskjellige typer isolasjonsmateriale. Det er ingen garanti om materialet blir tørket igjen; vekst av mikroorganismer kan bygge seg langsomt opp gjennom måneder i slikt materiale, og skaden kan bli merkbar kanskje først etter et år eller to, kanskje etter lengre tid.

For andre materialer kan fuktskade føre til at kjemiske stoffer som finnes i fast kjemisk binding i materialet, får ødelagt denne bindingen gjennom fuktingen slik at de kan frigjøres og avgasse (emittere) til inneluften. Formaldehyd i sponplater er et eksempel på dette, men det samme gjelder mange andre kjemiske forbindelser.

Fuktskader kan ha mange årsaker. De kan oppstå på grunn av feilaktige forhold under transport og lagring og under oppsettingen før bygget er kommet under tak. Dette er et meget vanlig problem, som kan observeres på svært mange byggeplasser. Fuktskader kan også oppstå på grunn av uheldig bygningskonstruksjon. En vanlig årsak er bygg med flate tak der alle klimatiske og meteorologiske forhold ikke er tatt tilstrekkelig i betraktning. Skader som påføres taktekkingsmaterialet ved fjerning av snø på snørike vintrer hører hit. Det kan også oppstå på grunn av kondens i feilprosjekterte takløsninger.
Andre årsaker til fuktskader er ufullstendig isolering mot grunnen. Dette forekommer hyppig i kjellere og i hus der sokkeletasjen er bygget inn i skrånende grunn men med utilstrekkelig drenering. Det brukes nå ofte spesielle vanntette membraner av polyester etc (f.eks. "Platon"-membraner), men disse må forsegles ordentlig, og man må ikke godta at det skapes rifter med graveredskap e.l. (Huseieren bør helst inspisere membranen før man fyller igjen med pukk e.l.). Fuktskader kan også oppstå ved hus bygget på såle ved at det etableres bed med jord helt inntil murveggen. Det forekommer også ofte at byggmester/murer etterlater forskalingsplanker i betongsålen med langsom muggvekst der.
. En vanlig årsak til fuktskader og -problemer er manglende herding av betong, og at diffusjonstett materiale legges på betong som ikke er herdet ferdig (våt betong). Byggeslurv ved bygging av våtrom forekommer også. Endelig er det ikke få tilfeller av fuktskader etter at vannrør har sprunget lekk.
Bruk av vannbasert maling direkte på sponplater og gipsplater etc, (evt trukket med glassfiber) uten annen grunning, og dyp tepperens uten at teppebunnen er diffusjonstett kan også gi fuktskader.
Les mer om dette i innemiljo.neta

Alle slike forhold bringes frem i gjennomgangen av byggets historie, og gis skår. Inspeksjon gjennomføres og skår settes av kvalifisert person, gjerne den som også utfører målinger.

I registreringsskjemaet gis det skår fra 1 - 4 for hver slik parameter med kommentarer/beskrivelse/begrunnelse for skåren:

1 (godt) = intet
2 (mindre godt) = litt
3 (dårlig) = en del
4 (meget dårlig) = mye, betydelig

Veiledning (eksempler)

Lagring av isolasjonsmateriale ute med manglende tildekning : skår 4

Lagring av sponplater/gipsplater e.l. ute med manglende tildekning: skår 4

Oppsetting av isolasjonsmateriale e.l. uten fullstendig takdekke: skår 3- 4

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong uten fuktighetskontroll av betongen: skår 4

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong > 2mndr < 3 mndr etter støpingen: skår 3

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong < 2 mndr etter støpingen: skår 4

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong 3-4 mndr etter støpingen :skår 2

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong > 4 mndr etter støpingen: skår 1

Påvist lekkasje eller kondensfukt fra tak uten Åpning og fjerning/bytting av isolasjonsmaterialet: skår 4

Tidligere lekkasje eller kondensfukt fra tak med åpning og fjerning/bytting av isolasjonsmaterialet og ingen mugglukt: skår 1

Tidligere lekkasjer fra rør e.l. med muligheter for fukting av isolasjonsmateriale i vegger eller under gulvbelegg; ikke inspisert/målt: skår 4.

Tidligere lekkasjer fra rør e.l. med muligheter for fukting av isolasjonsmateriale i vegger eller under gulvbelegg; inspisert og tørket: skår 3 -4

Tidligere lekkasjer fra rør e.l. med muligheter for fukting av isolasjonsmaterialet i vegger eller under gulvbelegg: inspisert og funnet helt tørt og uten misfarging: skår 2.

Tidligere lekkasje eller kondensfukt og svak mugglukt: skår 4

Skader i innvendig murpuss, fuktflekker eller misfarging av maling på yttervegg som er innebygget i grunnen (inngravd sokkeletasje): skår 3 - 4

Kondens eller misfarging av maling på veggflater bak tunge møbler ved yttervegger: skår 4.

Bruk av "multiisolering" med (våt) betong + gipsplater): skår 3-4


Får 3 - 5 enkeltforhold med skår 2 , skåres "diverse-posten" totalt med 3.

Får > 5 slike enkeltforhold skår 2 eller flere enn 3 enkeltforhold får skår 3, skåres "diverse-posten" totalt med 4.

Se også ’Hvorfor fuktskade?’

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideyrkesbyggKSM for yrkesbygg 12. Byggets historie. (Fuktskader?)

 

AKTUELLE KATEGORIER :
målinger og analyser
fukt
bygningen
generelt om innemiljø i yrkesbygg
yrkesbygg
materialer og byggeprosesser
sopp og mugg
kvalifisert skjønn-metoden