DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
YRKESBYGG
 Bygningen
 Uteområdet
 Generelt om innemiljø i yrkesbygg
 ENØK / HENØK
 
 Tiltak etter kartlegning med Kvalifisert skjønn-metoden (KSM)
 
 KSM for yrkesbygg 3. Spesielle forurensninger
 
 KSM for yrkesbygg 11. Dyr og andre allergener inne.
 
 KSM for yrkesbygg 13. Støy. Akustikk.
 
 KSM for yrkesbygg 16. Annet (tilgjengelighet, psykososialt, estetisk mm)
 
 KSM for yrkesbygg 1. Uteluft ved luftinntak
 
 KSM for yrkesbygg 10. Ventilasjon. Luftskifte.
 
 KSM for yrkesbygg 12. Byggets historie. (Fuktskader?)
 
 KSM for yrkesbygg 14. Belysning
 
 KSM for yrkesbygg 15. ENØK og HENØK (Helse først!)
 
 KSM for yrkesbygg 2. Personbelastning
 
 KSM for yrkesbygg 4. Andre, vanlige forurensninger inne
 
 Materialer og renhold
 
 Tiltak i skole og barnehage og yrkesbygg
 
 Undersøk innemiljøet ditt med Kvalifisert skjønn-metoden for boliger
 
 Ventilasjon i yrkesbygg
 
 WHO: Godt inneklima er en menneskerettighet
 
 KSM for yrkesbygg. Kvalifisert skjønn metoden for kartlegging av inneklima/innemiljø
 
 Radon
 
 Er luften inne god nok?
 
 Kontorstoler er støvbomber
 
 Dokumentasjon, bevis og indisier
 
 Dårlig renhold - og hodepine mv.-på jobben
 
 El-overfølsomhet - ren innbilning? Oppfølging 1.
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Undersøk innemiljøet ditt med Kvalifisert skjønn- metoden (KSM)


(Ill.:Corel)
Du kan få noen AHA-opplevelser!


KSM er utarbeidet av professor dr. med. Kjell Aas og beskrevet i detalj i boken "Godt innemiljø for barn", (Aas K, Høyskoleforlaget 1999).

Hvem kan bruke metoden?

Du kan uten videre bruke denne metoden på din egen bolig, og når du gjør det, er det sannsynlig at du vil få noen gode ideer om tiltak for å få et bedre innemiljø.

For å bruke KSM på andres boliger, trenges det spesielle kvalifikasjoner.
I betegnelsen "Kvalifisert skjønn" ligger forutsetningen at den som bruker denne modellen, er kvalifisert m.h.t. vurdering av bygningsmessige forhold og de faktorene av drift, vedlikehold og bruk som bestemmer kvaliteten på innemiljøet.

For personer som har gode kunnskaper og erfaring med innemiljø-problematikk i forhold til helse og gjeldende forskrifter og retningslinjer, kan KSM tas i bruk uten videre for barnehager, skoler og yrkesbygg. Den er i bruk i mange slike bygg, og inngår ofte i rutinene for internkontroll.
Se Kvalifisert skjønn-metoden for barnehager,skoler og yrkesbygg.

Arbeidsskjema og fremgangsmåte

Arbeidsskjemaene for KSM kan lastes ned i PDF format.Du trenger altså Adobe Acrobat Reader som du kan laste ned HER
Med hjelp av dette kan du laste ned:
skjema nr. 1 og skjema nr. 2.


Kvalifisert skjønn-metoden for boliger

Fremgangsmåten ved "Kvalifisert skjønn-metoden (KSM).

Vurderingen bør helst gjennomføres i perioden 1. november - 31 mars, men KSM har den styrke at metoden omfatter innemiljøforholdene for alle årstidsvariasjoner gjennom hele året. Selv om du foretar kartlegningen på en gråværsdag om vinteren kan du lett vurdere f.eks. om det er tilfredsstillende solavskjerming om sommeren.

Sett opp en skala for skjønnsmessig gradering (skår) av de faktorene som er med i KSM med tallene 1 (=godt), 2 (= mindre godt, men akseptabelt), 3 (= dårlig), 4 (= meget dårlig). For hver faktor lager du en vannrett strek som du deler i fire deler. Første del er for 1, neste for 2, neste for 3 og siste for 4. Bemerk at alt over 1 hører til 2, alt over 2 hører til 3, alt over 3 hører til 4.

Hvis du vil bruke tallmarkeringer f.eks. for databehandling, kan du angi "Godt" fra 0,1 - 1,0 - "Mindre godt" fra 1,1 - 2,0 o.s.v.

Jeg foretrekker derfor å merke streken slik:

1 2 3 4
<------------------------->| <-------------------------->| <------------------------->| <----------------------->|
<------------------------->| <-------------------------> | <------------------------->| <----------------------->|
godt mindre godt
/akseptabelt
dårlig meget dårlig

Det vises til registreringsskjemaet (skjema nr. 2).

Når alt er registrert, kan du fylle ut hver rad med en tusjpenn slik at du får stapler for alle faktorene. Marker overgangen mellom skår 2 og 3 (mellom akseptabelt og dårlig) med en tykk rød strek. Slik får du frem en oversikt over hvilke områder som er for dårlige og bør prioriteres ved tiltak (se eksempel).


For hvert forhold tegner du en stapel tilsvarende din "skår". Alt som kommer over en rød strek mellom skår 2 og skår 3, er for dårlig og må utbedres.

Du kan også lage to kryss for hver faktor som du vurderer. Det ene er for den aktuelle vurderingen, det andre for hva du tror kan oppnås med egeninnsats og enkel endring av drift og bruk. Den siste delen kan du jo stiple (lage flekkete stapel) for å illustrere mulighetene for bedring (se under Aktiv MEIS).

KSM-veiledning med typiske eksempler.

Her følger beskrivelser med veiledning belyst med noen eksempler.
Det er ikke mulig å gi noen fullstendig veiledning for alle de forskjellige funn og de mange individuelle behov i en bygning.
Hvis du studerer de eksemplene som er gitt, kan du sannsynligvis finne ut hvordan du skal gå frem hjemme hos deg selv. NB! Det er mange miljøforhold som ikke nevnes i den følgende veiledningen. Da gjelder det å bruke sunt vett og normale sanser!

Her følger noen eksempler på hvordan du kan gi karakter (skår) for hver av de viktigste innemiljøfaktorene.

1. Uteluft ved luftinntak:

Hvor forurenset er uteluften på de stedene luften trekkes inn i boligen/rommet? Angi skjønn fra 1- 4.

Vurdering:

  1. Frisk uteluft. Ingen kjente kilder til luftforurensninger i området. Luftinntak med vinduslufting er mot ren, frisk uteluft. Luftinntak for balansert ventilasjon/mekanisk innblåsing er over tak.
  2. Uteluften er i korte perioder forurenset av støv, lukt fra jorder, rapsenger, litt veitrafikk, fjerntliggende industri. Luftinntak for mekanisk innblåsing er på vegg i god avstand fra avkastluft (utblåsingsventil). Lufting gjennom vinduer bare når uteluften virker ren og frisk
  3. Relativt hyppige/lange perioder med litt nedslag/lukt fra industri eller biltrafikk i nabolaget - også av og til under vinduslufting. Luftinntak ved mekanisk innblåsing er i vegg og nær avkastluft
  4. Lange perioder med litt nedslag/lukt fra nær industri eller biltrafikk. Luftinntak i moderat trafikkert bygate, eller høyt oppe fra bygate med tett trafikk. Luftinntak fra parkeringplass e.l. Luftinntak ved mekanisk innblåsing er ved bakkenivå, eller kan tettes av løv, isdannelse etc.

Sterkt forurensende industri, biltrafikk, søppelforbrenning eller liknende finnes tett innpå, eller slik at dominerende vindretning bringer luftforurensningene hit. Luftinntak i gatenivå ved sterkt trafikkert bygate.

2. Tettboddhet:

Dette er vanligvis ikke særlig viktig for boliger, men svært viktig for barnehager og skoler. De fleste familier har nok plass.
Egentlig er det spørsmål om hvor stort volum (dvs kubikkmeter luft) beboerne og brukerne har til rådighet i boligen og i hvert rom i forhold til luftskiftet. Er det mange personer med lavt romvolum, må luftskiftet være tilsvarende større. Dette punktet må derfor vurderes i sammenheng med luftskiftet (punkt 10).

I boliger oppstår problemer med personbelastning som oftest på soverom som brukes av flere personer sammen. Undersøkelse av barns innemiljø i Norge har vist at dette særlig gjelder soverom til barn der luftskiftet ikke er godt nok gjennom hele natten, vanligvis der to eller flere søsken deler et soverom på 6-8 m 2 og dårlig / feil lufting gjør at soveromsluften blir dårlig.

Men det er jo noen som bor altfor trangt. Da kan de bruke beregningsformelen for tettboddhet for å lage skår:
Antall beboere kalles n. Formel: 30 x n / areal (i m²) (netto m² (dvs. minus kott, bad, WC etc.). NB større dyr som hund inne regnes med i telling av personer.
F.eks: n = 5 hvis boligen brukes av 4 personer + 1 stor hund. Boligflate er 60 m². Skår blir da 30 x 5 delt på 60 = 150 / 60 = 2,5 (= skår 3 (dårlig)). Hvis de ikke holder hund, blir skår 2, dvs på grensen til det akseptable.

3. Spesielle forurensninger (tobakksrøyking) inne:

Blant spesielle forurensninger er asbest, mineralullsdryss, radon og evt andre kjente helsesakdelige forurensninger. Tobakksrøyk inne er særlig skadelig for små barn, men også for andre. Jeg finner det riktig å se strengt på all røyking inne uansett boareal. I den nye varianten foreslår vi at bare absolutt røykfrihet inne gis skår 1. Ved betydelig røyking inne finner vi det riktig å gi tilleggsskår helt opp til 6!

Vurdering:

  1. = absolutt røykfrihet
  2. = <2 sigaretter pr uke
  3. = >2 sigaretter/uke - 5 / dag
  4. = 6 - 9 sig/dag
  5. = 10 - 19 sig /dag
  6. = >20 /dag
_______________________________

1 pipe = 2 sigaretter, 1 sigar = 4 sigaretter

Kommentar: Det er umulig å få et godt inneklima/innemiljø hvis det røykes tobakk inne. Tobakksrøyken som du ser, er i alt vesentlig finstøv (svevepartikler). Det støvet inneholder både nikotin og mer enn 3000 kjemiske stoffer som blander seg med husstøvet og virvles fra rom til rom.

4. Annen forurensning inne:

Andre spesielle forurensningskilder enn tobakksrøyk inne.
Angi skjønn fra 1- 4.

Vurdering:

  1. = Ingen kjente eller merkbare kilder til forurensning.
  2. = Utilstrekkelig bruk av kjøkkenvifte ved matlaging. En del bruk av parfymer og annen duftende kosmetikk, parfymerte renholdsmidler etc. Følelse av "litt tørr luft".
  3. = Maling, liming og støvende aktiviteter inne uten ekstra lufting.. Insektsmidler "sprayes" mye mot mygg og fluer. Mye bruk av parfymer og annen kosmetikk i oppholdsrom, vannbasert maling rett på sponplater (evt med glassfiber rett på sponplater). "Luktfjerner" på wc.. Luften kjennes tørr. Luktende rengjøringsmidler, bonemidler etc.
  4. = SD høy skår er nesten utenkelige hvis det ikke er startet kjemisk industri eller hobbyvirksomhet med bruk av mye kjemikalier, lakk etc inne i boligen).

5. Lukt:

Angi med skjønn.

Vurdering:

(Dette har sammenheng både med tobakksrøyking og "andre forurensninger inne"). Den som undersøker må komme utenfra fra frisk luft og skal ikke vær forkjølet eller være tett i nesen av andre grunner. Røykere kan ikke brukes til dette!

  1. = Frisk, naturlig luft uten noe lukt.
  2. = Litt innestengt luft, lukt av litt parfyme eller lukt av rengjøringsmiddel (f.eks. salmiakk), svak matlukt.
  3. = Ganske "tung" luft med lukt fra mennesker eller dyr. Tung parfymelukt, lukt av maling og lakk , bonemidler etc., svak tobakklukt, sterk matlukt, antydet mugglukt i ett rom
  4. = Veldig innestengt luft med sterk duft av parfyme, ovnsrøyk, peislukt, maling, mat, osv. eller med "vonde lukter". Tydelig mugglukt i ett rom eller antydet i flere rom.

Kommentar: Lukt tyder på forurensninger. Kildene til forurensningene må fjernes. Det hjelper imidlertid å lufte mer og bedre. Les mer om Lukt

6. Temperatur:

1= Innetemperaturen på dagtid ligger stabilt mellom +20 og +23 °C. Gi 1 poeng for hver grad innetemperaturen kommer over 23 eller under 20 °C (ikke regn med varme sommerdager!).

For soverom om natten anbefales en temperatur mellom + 12 og + 15 ° C, men her mangler grunnlag for å anvende skåring for avvikende temperaturer ettersom beboerne kan ha meget forskjellige behov. For de fleste er soveromstemperaturer under + 12° C og over + 15° C å betrakte som "dårlig".

Det anbefales at det på soverom brukes termometer som angir minimum og maksimumstemperatur gjennom døgnet, og at man bruker disse målene som utgangspunkt for vurdering og skår.
Les mer om temperatur

7. Luftfuktighet (relativ luftfuktighet =RF):

Dette er aktuelt å vurdere spesielt i frostperioder om vinteren og særlig i innlandet. Engangsmåling på dagtid: RF: 0-10 % =3; RF: 11-20 % =2; RF: 21-40% = 1; RF: 40 - 50 % = 2 RF: 51 - 60 = 3; RF: >60 = 4.

Relativ luftfuktighet gjennom hele døgnet avhenger av antall personer, andre fuktighetskilder, temperaturen og ventilasjonen i rommet. Måling foretas i en situasjon som er vanlig for rommet.

Utenom vintertid og spesielt i kyststrøk (det meste av året) vil den relative luftfuktighet ute ofte være ganske høy og ofte med tilsvarende høy luftfuktighet inne.

Kommentar: For høy relativ luftfuktighet gir gode vekstbetingelser for midd, muggsopper og en del bakterier. Det kan også føre til kondens og fuktskader i bygget. Følelse av "tørr luft" skyldes vanligvis forurensninger og ikke at det er for lav luftfuktighet.
Les om Luftfuktighet og tørr luft

8. Lodden- og hylle-faktor (hvor renholdsvennlig?):

Angi skjønn.

Vurdering:

  1. = Glatte, renholdsvennlige flater med få pyntegjenstander utenom møblene. Mye fri gulvplass. Lette møbler, tettvevde møbelstoff og gardiner. Få og vaskbare tepper, vaskbare vegger, få hyller. Skap ført helt til tak. Alt er lett å rengjøre.
  2. = Ikke teppegulv, men noen få vaskbare tepper. Noe tyngre gardiner, grovere møbelstoff, få pyntegjenstander utenom møbler og noen bilder på veggene. Ganske mye åpen gulvplass. Et par hyllemeter med bøker, evt. innelukkede bokhyller.
  3. = Ikke teppegulv, men mange løse tepper/øyer. Tunge stofftrukne møbler, store og tunge gardiner, mange løse pyntegjenstander. Tapeter av stoff, strie, Bunker av aviser etc. Flere hyllemetre åpen bokhylle på en vegg. Katt eller liten hund inne.
  4. = Som (1-2), men med teppegulv. Åpne bokhyller på to eller flere vegger, overmøblert med lite ledig gulvplass, hauger av aviser eller andre støvsamlende gjenstander. Mange høye, vannrette flater (skap, brede lister etc). Strie- eller stofftapeter, stor hund eller flere katter inne.

Kommentar: For å få til et godt renhold bør boligen være så renholdsvennlig som mulig. I motsatt fall blir renholdet for vanskelig eller irriterende - og blir utsatt!

Er lodden- og hyllefaktoren høy, må det gjøres rent oftere og grundigere enn ellers.
Les om Støv. Svevestøv

9. Rengjøring:

Angi skjønn.

Vurdering:

Skår er sum av skårene for hovedrengjøring, daglig/ukentlig rengjøring, rengjøring av høye flater og "svigermorprøven" (A+B+C+D) dividert med 4.

A. Hovedrengjøring

(våtvask, støvtørring med fuktig klut) inklusive hyller, bøker i åpen bokhylle, høye flater, karmer og lister samt vask av gardiner.

  1. = minst 2 ganger i året
  2. = 1 gang i året
  3. = hvert annet år
  4. = sjeldnere

B. Daglig/ukentlig rengjøring:

Rengjøring alle gulv (med god støvsuger eller med fuktig klut eller miljøklut (mikrofiber) og støvtørring med fuktig klut eller miljøklut av alle horisontale flater, lister, hyller som kan nås fra gulvet.

  1. = 2 ganger eller mer pr uke
  2. = 1 gang pr uke
  3. = 1 gang pr 10 dager
  4. = sjeldnere

Bruk av dårlig støvsuger, manglende skifte av vaskevann forhvert gulv eller støvtørring med tørr klut e.l. gir 1 tilleggskår.

C. Rengjøring av høye flater

Rengjøring (med god støvsuger eller med fuktig klut eller miljøklut (mikrofiber) av alle høye horisontale flater, lister, hyller, hengende armatur etc som kan samle støv og ikke nåes ved daglig/ukentlig rengjøring.

  1. = minst 6 ganger i året;
  2. = 3-5 ganger i året
  3. = 2 ganger i året
  4. = 1 gang i året, evt bare ved hovedrengjøring

D. "Svigermorprøven":

Denne utføres på 4 forskjellige steder i stue og soverom, og resultatet (skår) angis som gjennomsnitt av funnene.

Høye flater: (hyller, gesimser, lister og karmer): stryk med ytterste ledd av fingeren ca 5 cm og bedøm hvor skitten den blir.

  1. = ubetydelig til lite støv
  2. = en del støv
  3. = ganske mye støv
  4. = skittent

Inventar (bord, kommoder): Skriveprøve (f.eks. en stor S) på vannrette flater:

  1. = Ingen synlig støvskrift
  2. = Svakt synlig støvskrift
  3. = Tydelig støvskrift
  4. = Svært tydelig støvskrift

Les om Renhold i boligen

10. Ventilasjon:

Angi skjønn for luftskifte i forhold til belastningen for oppholdsrom på dagtid og soverom om natten. NB spør om ventilasjon/lufterutiner om natten.

Vurdering:

A. Oppholdsrom på dagtid.

  1. = Balansert, behovsstyrt ventilasjon med godt vedlikehold.
  2. = Naturlig ventilasjon (lufteluker/spalter) med mekanisk avtrekk for kjøkken og våtrom, men meget bevisst og aktiv bruk av åpne ventiler og vinduslufting med gjennomtrekk.
  3. = Naturlig ventilasjon (lufteluker/spalter) med mekanisk avtrekk for kjøkken og våtrom. Alle ventiler/spalter er åpne og utildekket, ingen forurensende aktiviteter, aktiv bruk av kjøkkenvifte, men ved antall personer over 4 gis skår 3
  4. = Balansert ventilasjon uten tilstrekkelig vedlikehold (manglende skifte av filter). Naturlig ventilasjon (lufteluker/spalter) med mekanisk avtrekk for kjøkken og våtrom. Alle ventiler åpne men delvis tildekket av gardiner etc, aktiv bruk av kjøkkenvifte, men lite hensiktsmessig lufting. Ved antall personer over 4 eller forurensende aktiviteter uten ekstra lufting gis skår 4
  5. = Naturlig ventilasjon (lufteluker/spalter) med mekanisk avtrekk for kjøkken og våtrom, men de fleste ventiler lukket eller tildekket, lite aktiv bruk av kjøkkenvifte under matlaging. Dårlige lufterutiner.

B. Soverom om natten:

  1. = Balansert ventilasjon tilpasset romstørrelse og antall personer.
    Ved naturlig ventilasjon (lufteluker/spalter) med mekanisk avtrekk for kjøkken og våtrom: vindu på gløtt (delvis utildekket), eller åpne ventiler/spalter pluss dør på gløtt (mer enn 10 cm) til et annet rom med åpen ventil/spalte.
    For hver person mer enn 2 på rommet gis 1 tilleggspoeng inntil maks. 4
  2. = for 1- 2 personer på rommet: Lukket vindu, åpne utildekkede ventiler/spalter og dør på gløtt (mer enn 10 cm) til rom/gang uten ventil: For hver person mer enn 2 gis 1 tilleggsskår inntil maks. 4
  3. = Lukket vindu, åpen eller delvis tildekket ventil, lukket dør. Ved 2 eller flere personer i soverommet gis skår 4.
    Balansert ventilasjon uten tilstrekkelig vedlikehold (manglende skifte av filter etc).
  4. = Lukket vindu, lukkede eller tildekkede ventiler og lukket dør

Les om Ventiulasjon

11. Allergenkilder:

Dette punktet brukes bare for boliger til personer med atopisk allergi eller arvelig risiko for å utvikle atopisk sykdom (atopisk eksem, høysnue, allergisk astma, allergi mot matvarer, pollen, dyrehår, midd etc).

Vurdering:

  1. = Godt sanert inne for alle allergenkilder i fareklasse 1 og andre allergenkilder som det er påvist allergi mot, og ikke rakletrær, gress eller burot tett innpå huset. Ingen dyr inne. Ingen grunn til å mistenke mye husstøvmidd; evt støvundersøkelse viser få husstøvmidd.
  2. = godt sanert inne, men pollenkilder tett innpå huset ute. Ingen dyr inne. Ingen grunn til å mistenke mye husstøvmidd; evt test viser husstøvmidd i underkant av 50/gram husstøv.
  3. = relativt godt sanert , men ikke helt perfekt for allergener i fareklasse 1 eller andre allergenkilder som det er vist allergi mot. Ikke konsekvent gjennomført allergensanering, men dog ingen dyr inne.
    Familien holder dyr utenfor boligen, eller et familiemedlem rir e.l.. Dyr kommer aldri inn i boligen. Tøy som kommer i kontakt med dyr skiftes og henges utenfor boligen. Forhold i soverom kan gi gode vekstbetingelser for husstøvmidd, evt støvprøve viser 50 - 100 midd pr gram husstøv eller "moderat" på strimmeltest.
  4. = Det holdes dyr inne av en sort (f.eks hund uansett hunderaser) som barn eller voksne beboere (foreløpig?) ikke har reagert noe på i allergitest. Ved flere enn 1 dyr økes skår til 6. Forhold i soverom gir gode vekstbetingelser for husstøvmidd. Evt støvprøve viser over 100 midd pr gram husstøv eller "mye" med strimmeltest.
  5. = Det holdes dyr inne av en sort (f.eks hund uansett hunderaser) som voksne i boligen har reagert på i allergitest. Påvist mye midd der voksen beboer har middallergi.
  6. = Det holdes dyr inne av en sort (f.eks hund uansett hunderaser) som barn i boligen har reagert på i allergitest. Påvist mye midd der barn i boligen har middallergi.

Les om Dyrehold

12."Andre viktige forhold" Byggets historie og aktuelle observasjoner. Spesiell oppmerksomhet for fuktskader.

Her medregnes historiske forhold ved bygget fra det ble oppført, og observasjoner ved befaring. Det legges vekt på forhold som erfaringsmessig skaper innemiljøprobleme. Hit hører spesielt mulighetene for fuktskader.

Alle slike forhold bringes frem i gjennomgangen av byggets historie, og gis skår. Det er utarbeidet særskilt registreringsskjema og veiledning for dette for skolebygg. Inspeksjon gjennomføres og skår settes av kvalifisert person, gjerne den som også utfører målinger.

I registreringsskjemaet gis det skår fra 1 - 4 for hver slik parameter med kommentarer/beskrivelse/begrunnelse for skåren:

  1. (godt) = intet
  2. (mindre godt) = litt
  3. (dårlig) = en del
  4. (meget dårlig) = mye, betydelig

Veiledning (eksempler)

Lagring av isolasjonsmateriale ute med manglende tildekning : skår 4

Lagring av sponplater/gipsplater e.l. ute med manglende tildekning: skår 4

Oppsetting av isolasjonsmateriale e.l. uten fullstendig takdekke: skår 3- 4

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong uten fuktighetskontroll av betongen: skår 4

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong > 2mndr < 3 mndr etter støpingen: skår 3

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong < 2 mndr etter støpingen: skår 4

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong 3-4 mndr etter støpingen :skår 2

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong > 4 mndr etter støpingen: skår 1

Påvist lekkasje eller kondensfukt fra tak uten Åpning og fjerning/bytting av isolasjonsmaterialet: skår 4

Tidligere lekkasje eller kondensfukt fra tak med Åpning og fjerning/bytting av isolasjonsmaterialet og ingen mugglukt: skår 1

Tidligere lekkasjer fra rør e.l. med muligheter for fukting av isolasjonsmateriale i vegger eller under gulvbelegg; ikke inspisert/målt: skår 4.

Tidligere lekkasjer fra rør e.l. med muligheter for fukting av isolasjonsmateriale i vegger eller under gulvbelegg; inspisert og tørket: skår 3 -4

Tidligere lekkasjer fra rør e.l. med muligheter for fukting av isolasjonsmaterialet i vegger eller under gulvbelegg: inspisert og funnet helt tørt og uten misfarging: skår 2.

Tidligere lekkasje eller kondensfukt og svak mugglukt: skår 4

Skader i innvendig murpuss, fuktflekker eller misfarging av maling på yttervegg som er innebygget i grunnen (inngravd sokkeletasje): skår 3 - 4

Kondens eller misfarging av maling på veggflater bak tunge møbler ved yttervegger: skår 4.

Bruk av fuktet "multiisolering" (fuktet betong+gipsplater): skår 3-4


Får 3 - 5 enkelte forhold skår 2 , skåres "diverse-posten" totalt med 3.

Får > 5 slike enkelte forhold skår 2, eller flere enn 3 forhold får skår 3, skåres "diverse-posten" totalt med 4.

NB! Boligen karakteriseres av sitt verste rom og sin verste skår!
Les om Fuktskader

13. Støy/ akustikk

Dette måles i decibel (dB) med lydnivåmåler i henhold til standard og avhengig av krav til arbeidsforholdene. Støygrensen normeres over 8 timer = dB (A)

Krav til arbeidsforhold Høyeste nivå Anbefalt øvre grense
Gruppe I:
store krav til konsentrasjon og behov for å føre samtaler
55 dB(A)) 45 dB(A)
Gruppe II:
middels krav til konsentrasjon og behov for å føre samtaler
70 dB(A) 60 dB(A)
Gruppe III:
Grenser ved støyende maskiner etc
85 dB(A) 75 dB(A)

Ingen skal utsettes for lydnivå over 110 dB(A). Ved støynivå mellom 85 og 110 dB(A) er hørselsvern påbudt (som et midlertidig tiltak!)

For KSM vurdering brukes Anbefalt øvre grense som vurderingsgrunnlag. I tillegg vurderes om det foreligger irriterende bakgrunnsstøy, summing eller piping fra tekniske anlegg, støy fra brukere (viktigste støy i skoler!). Man vurderer også de akustiske forhold med evt uønsket/uheldig etterklang og andre forhold som gjør det vanskelig å høre vanlig talestemme.
Les om Støy

14. Belysning

Belysningsnivået kan måles med luxmeter og vurderes i forhold til normer for de forskjellige synsfunksjoner kombinert med andre faktorer som bestemmer lysets kvalitet: bl.a. dagslysforhold, lyskildenes farge-egenskaper, kontrast og skyggevirkninger, farger på omgivelsene, blending, flimring, blinking.

Selskapet for Lyskultur har litteratur, jfr f.eks. Detaljert tabell over belysningskrav i publikasjon nr 1.

Eksempel: Belysning på arbeidsplass (hjemme, kontor, skolepult) skal være på 500 - 1000 lux. Avhengig av hvor krevende arbeidet er (søm og tegning krever 1000 lux) Tavlebelysning på skole skal være minst 300 lux. Reduksjon på inntil 10 % (270-299 lux for tavle) og alle andre forhold tilfredsstillende gir skår 2, en reduksjon på 10 - 20 % (240 -269 lux) gir skår 3 og dårligere gir skår 4.

Lysrør med skarpt hvitt lys trekker ned med 1 skåretrinn. Flimrende lysrør, blendende lys, skjærende farger på veggene trekker ned 1-2 skåretrinn, avhengig av graden. Manglende dagslys for oppholdsrom gir skår 4, forholdsvis lite dagslys skåres med 2 eller 3. Skyggekasting på arbeidssonen (feil lyspunkt for arbeidsbord, kartruller skygger for noe av tavlen) trekker ned osv.

15. ENØK/HENØK

Her vurderes tiltak for ENØK/HENØK

16. Annet:

Her vurderes tilgjengelighet (også for funksjonshemmede), orden og trivelighet, estetiske forhold, psykososiale forhold etc.

Det er også utarbeidet tilsvarende KSM for barnehager, skoler og yrkesbygg (se KSM-skole).

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

ForsideyrkesbyggUndersøk innemiljøet ditt med Kvalifisert skjønn-metoden for boliger

 

AKTUELLE KATEGORIER :
egen bolig
drift og bruk
kvalifisert skjønn-metoden
yrkesbygg