DETTE FINNER DU PÅ INNEKLIMA.COM :
OM INNEMILJØ OG INNEKLIMA
EGEN BOLIG
SKOLER OG BARNEHAGER
 Generelt om innemiljø i skoler og barnehager
 S&S
 MEIS og Aktiv MEIS
 Bygningen
 Uteområdet
 ENØK / HENØK
 
 Tiltak etter kartlegning med Kvalifisert skjønn-metoden (KSM)
 
 Spørreskjema for skoler (og yrkesbygg)
 
 Godt innemiljø i barnehagen?
 
 Dårlig inneklima i barnehage
 
 Godt innemiljø i skolen?
 
 Muggsopper ute og inne
 
 Nettverk for miljølære
 
 Tiltak i skole og barnehage og yrkesbygg
 
 WHO: Godt inneklima er en menneskerettighet
 
 Trangere klasserom, dårligere inneklima, dårligere undervisning
 
 WHO/Europa ut mot fukt og muggsoppvekst inne
 
 Politianmelde skoleeier for brudd på Opplæringsloven?
 
 Ventilasjonstyper
 
 Kvalifisert skjønn-metoden for skoler og barnehager
 
 Interpellasjon i Stortinget om inneklima i skoler
 
 Konferanse om skoleanlegg i september 2008
YRKESBYGG
SYKDOM OG HELSEEFFEKTER
LUFTFORURENSNINGER
MÅLINGER OG ANALYSER
TILTAK
KONTAKT FOR INNEMILJØSPØRSMÅL
REGLER OG FORSKRIFTER
ØKONOMI
OM INNEKLIMA.COM

Kartlegging av innemiljøet med kvalifisert skjønn- metoden (KSM) i skoler, barnehager og yrkesbygg

    KSM er en rimelig metode som bygger på :
  • normale sanser
  • sunt vett
  • eksperterfaring
  • hygienisk skjønn
  • forskrifter og veiledninger
  • systematikk
  • veiledning gjennom eksempler
  • Det er god overensstemmelse mellom KSM og målinger av de viktigste forhold i inneklima

KSM er utarbeidet av professor dr. med. Kjell Aas og beskrevet i detalj i boken: "Godt innemiljø for barn. Veiledning i kartlegning og tiltak", Høyskoleforlaget 1999.

Etter vurdering og registrering (skåring) av innemiljøet kan du tegne opp et diagram som viser hvor en først må sette inn tiltak for å oppnå et godt eller iallfall akseptabelt innemiljø.


For hvert forhold tegner du en stapel tilsvarende din "skår". Alt som kommer over en rød strek mellom skår 2 og skår 3, er for dårlig og må utbedres.

Her følger beskrivelser med "veiledning" belyst med noen eksempler.

Veiledningen sikter først og fremst på kartlegning av innemiljøet i skoler, men egner seg også godt for barnehager og yrkesbygg - med små tilpasninger.

Det er ikke mulig å gi fullstendig veiledning på noen kortfattet måte for alle de variabler og de mange individuelle forhold som kan observeres i en bygning.

Ved å illustrere med eksempler hvordan innemiljøet vurderes, regner jeg med at kvalifiserte personer forstår hvilke prinsipper de skal følge i vurderingen av andre forhold.

I betegnelsen "Kvalifisert skjønn" ligger forutsetningen at den som bruker denne modellen, er kvalifisert m.h.t. vurdering av innemiljø.

For personer som har gode kunnskaper og erfaring med innemiljø-problematikk i forhold til helse og gjeldende forskrifter og retningslinjer, kan modellen tas i bruk uten videre. De forholder seg greit til hovedprinsippet og hovedpunktene og vet hva de skal se etter og evt spørre etter for hvert punkt, og hva som er henholdsvis godt, mindre godt, dårlig og meget dårlig.

Andre må bruke veiledningen supplert med andre kilder til opplæring avhengig av hvilke forkunnskaper de har.

Personer med manglende kunnskaper i innemiljø- og helseproblematikk vil ha vansker med dette. Det skjønn de anvender, er da ikke kvalifisert ! For å bli kvalifisert må en del personer bl.a. i kommunehelsetjenesten gjennomgå et kort kurs. Slike kurs er gjennomført for personer som foretar befaringer av barnehager og skoler.

En hver som ønsker bruke KSM, må vurdere sine egne kvalifikasjoner i denne sammenhengen. De som er i tvil om egne kvalifikasjoner (og det er berettiget hvis personen føler seg i villrede etter å ha lest eksemplene i veiledningen), bør ikke bruke modellen i noe offisielt oppdrag eller prosjekt. Det står ham eller henne fritt å bruke den for å få et personlig inntrykk av et innemiljø - men med varsomme konklusjoner!

Arbeidsskjema og fremgangsmåte

Arbeidsskjemaene for KSM kan lastes ned her (skjema nr. 1) og her (skjema nr. 2). De er i PDF-format for å beholde formatet så godt som mulig.

KSM-veiledning med typiske eksempler.

KSM-vurderingen og målinger bør foretas i "fyringssesongen" - fra november til midten av mars og aller helst i desember - februar.

Det bør på forhånd avtales med rektor. Lærerne bør være informert om at klassene kan få besøk i skoletimen og hensikten med besøket. En erfaren undersøker behøver ikke forstyrre klassen mer enn 5-6 minutter.

Befaringen gjennomføres med fordel sammen med f.eks verneombudet, vaktmester og evt renholdsleder som kjenner bygningen og driftsrutinene samt helsesøster, evt rektor eller inspektør - og i noen tilfeller elevrepresentant eller FAU- representant. Men jo flere deltakere, dess mer forstyrres klassen.

Gå først en runde rundt og gjennom bygningen for å få et generelt inntrykk av tilstanden og eventuelle problemområder og få samtidig informasjon om rutiner for vedlikehold, temperaturregulering, ventilasjon, renhold og evt særtrekk av byggets historie og tilstand. Vurderingen av forholdene i klasserommene bør om mulig skje i siste halvdel av en vanlig skoletime (spesielt for å vurdere forurensningskilder, temperatur, relativ luftfuktighet, effekten av ventilasjonen og lukt). Forsøk å forstyrre minst mulig, men forklar gjerne hvis lærer/elever spør, og lytt til eventuelle kommentarer. Spør lærer og elever hvordan de opplever inneklimaet i klasserommet.

NB! Det kan finnes mange forskjellige miljøforhold som ikke nevnes i den følgende veiledningen. Da gjelder det å bruke sunt vett og normale sanser! Det er opp til den enkelte å bruke eventuelle spesialkunnskaper til å tilføye egne skåringer. Slik kan f.eks renholdseksperter, VVS-eksperter, ENØK-eksperter m.fl. øke mangfoldet og verdien av KSM. Det kan man også gjøre ved å stille spørsmål om spesielle forhold som man kommer over, og peke på viktige problemstillinger som ikke er omtalt her.

(All spesiell kunnskap, vurderinger og kommentarer mottas med takk! Skriv evt noen ord til professor Kjell Aas, Voksentoppen Universitetsklinikk, Ullveien 14, 0394 Oslo!)

KSMskole - veiledning

1. Uteluft ved luftinntak:

Hvor forurenset er uteluften på de stedene luften trekkes inn i bygget/rommet? Angi skjønn fra 1- 4.

Vurdering:

  1. = Frisk uteluft. Ingen kjente kilder til luftforurensninger i området. Luftinntak og vinduslufting er mot ren, frisk uteluft. Luftinntak for balansert ventilasjon/mekanisk innblåsing er over tak. Gode rutiner for drift av ventilasjonsanlegg, Rene ventilasjonskanaler for innblåsingsluft. God opplæring og gode rutiner for drift av ventilasjonsanlegg og for filterskifte, samt adekvat filter for formålet..
  2. =Uteluften er i korte perioder forurenset av støv, lukt fra jorder, rapsenger, litt veitrafikk, fjerntliggende industri. Luftinntak for mekanisk innblåsing er på vegg i god avstand fra avkastluft (utblåsingsventil). Lufting gjennom vinduer bare når uteluften virker ren og frisk. Gode rutiner for drift av evt ventilasjonsanlegg. Ingen tegn på forurensning av innblåsingsluften.
  3. =Relativt hyppige/lange perioder med litt nedslag/lukt fra industri eller biltrafikk i nabolaget - også av og til under vinduslufting. Relativt mye/hyppig støv eller lukt fra landbruksvirksomhet. Luftinntak ved mekanisk innblåsing er i vegg og nær avkastluft. Ingen anledning til å åpne vinduer i tillegg til bruk av ventilasjonsanlegg
    Moderat forurensning av ventilasjonskanal for innblåsning (noe støv rundt innblåsningsventil). Ingen opplæring i bruk av evt ventilasjonsanlegg. Manual mangler.
  4. =Lange perioder med litt nedslag/lukt fra nær industri eller biltrafikk. Luftinntak mot moderat eller sterkt trafikkert bygate. Luftinntak fra parkeringplass e.l. Luftinntak ved mekanisk innblåsing er ved bakkenivå, eller kan tettes av løv, isdannelse etc.
    Sterkt forurensende industri, biltrafikk, søppelforbrenning eller liknende finnes tett innpå, eller slik at dominerende vindretning bringer luftforurensningene inn. Betydelig forurensning av ventilasjonskanal for innblåsning (tydelig støvring rundt innblåsningsventil). Ingen opplæring i bruk av evt ventilasjonsanlegg. Manual mangler. Uhensiktsmessig filter for formålet, for sjelden filterbytte. Et sterkt forurenset kanalsystem gir skår 4 selv om alle andre forhold er tilfredsstillende.

2. Persontetthet. Vurderingssystem for netto gulvareal (m²2) pr elev

Forskriftene krevde tidligere at hver elev disponerer > 2 m² gulvareal), men dette er nå fjernet. I stedet vurderes nå om hver elev får nok lufttilførsel i forholdet til rommets størrelse (kubikkinnhold!). Den tidligere arealbestemmelse stemmer imidlertid godt for klasserom som ikke har spesiell stor takhøyde.

Skår Areal (m²)/elev *)
1 = (godt) > 2
2 = (mindre godt) 1,8 - < 2
3 = (dårlig) 1,7 - < 1,8
4 = (meget dårlig < 1,7

*) NB! Her er lærer(e) og evt. andre personer i rommet tidligere ikke medregnet, men skal være med i regnestykket!. Det er også forskjell på elevenes størrelse og grad av fysisk aktivitet (=luftforbruk/behov).

Er det særlig stor takhøyde eller det dreier seg om små elever (de første klassene i barneskolen), kan det evt gis en lavere skår enn det arealberegningen gir.

Hvis det måles CO2, må dette gjøres enten kontinuerlig eller i siste del av skoletimen(e). De funn som gjøres, kan omregnes til KSM-skår.

3. Spesielle forurensninger inne

a/Tobakksrøyking inne

Vanligvis ikke aktuelt for skoler og barnehager med røykeforbud.

Hvis det i samme fløy som klasserom er røykerom for personalet, og lukt eller støv fra dette forurenser elevenes oppholdssoner, gis skår 4.

Det er vanlig at røykerommet forurenser korridor og rom med inngang til samme korridor når røykerommet ikke har eget ventilasjonsanlegg med undertrykk og luftskifte >3, og når døren fra røykerom vender inn mot felleskorridor (svevepartikler fra tobakksrøyk fordeler seg i tilstøtende rom).

Hvis det røykes ute ved luftinntak for ventilasjonsanlegg slik at lukt trekkes inn, gis skår 3- 4 avhengig av grad av røyklukt (spør elevene!)

b/ Asbeststøv eller -kilder inne

Det er fortsatt mange skoler der inneluften noen steder kan forurenses av asbeststøv - alt fra galt plassert asbestmateriale som isolasjon på utsatte steder av ventilasjonssystemet (ofte ved aggregat), til asbestplater i veggen (ballspillsvegg) i gymnastikksal eller som isolasjon bak (gamle) varmeelementer.

Vurdering

Finnes asbestkilder inne gis dette skår 3

Finnes asbeststøv gis dette skår 4.

c/ Radongasser inne

Kommunen bør nå ha oversikt over radonforholdene i området. Hvis det er risiko for radongasser av betydning (blåleire, morenegrunn med tilførsel fra blåleire, spes. skifer, div. granitt), bør dette måles i skolen.

Vurdering

  1. = Ingen risiko for radon i området. Målt radon er under 2oo bequerel i alle rom.
  2. = Lav risiko for radon i området.. Målt radon er 200 - 400 bequerel.
  3. = Noen risiko for radon i området, men radon er ikke målt inne i bygget. Målt radon er 400- 600 bequerel
  4. = Klart risikoområde for radon, men radon er ikke målt. Målt radon er over 600 bequerel.

d/ Andre spesielle forurensninger inne

Dette kan særlig være aktuelt i formingsrom (arbeid med polyester etc), men det forekommer også at noen klasser har et utidig stort forbruk f.eks. av retusjeringsblekk (Ablanco fluid e.l.)

4. Andre forurensningskilder inne

Andre forurensningskilder enn tobakksrøyk, asbest eller radongasser inne.

Angi skjønn fra 1- 4.

Vurdering:

  1. =Ingen kjente eller merkbare kilder til forurensning. Elevene henger av seg yttertøy utenfor klasserommet og utesko tas av i garderobe eller korridor.
  2. =En del lukt av rengjøringsmidler, litt parfymelukt, antydet lukt av tusjpenner el. Følelse av "litt tørr luft". Yttertøy tas ikke inn i klasserommet, men utesko brukes i klasserommet.
  3. =Maling, liming og støvende aktiviteter inne uten ekstra lufting.. Insektsmidler sprayes mye mot mygg og fluer. Mye bruk av parfymer og annen duftende kosmetikk. Nymalt (uansett type maling). Luften kjennes veldig tørr. Luktende rengjøringsmidler, bonemidler etc.
    Utesko og yttertøy oppbevares inne i klasserom. Spising og drikking inne i klasserommet uten at matrester fjernes helt fra rommet
  4. =Kjemi- og eller fysikkøvelser og sløyd, bruk av mye lim, maling, lakk etc uten egen avtrekksventilasjon. Kopieringsmaskin, lasertrykkere (printere) i rommet uten eget avtrekk. Lukt av brent støv (nb varmeelementer og hengende lysarmatur)
    OBS for diverse søl i papirkurver, gjenglemte melkekartonger, mye bruk av korrigeringsblekk etc. Søppellukt fra innpanelerte varmeelementer etc.

5. Temperatur:

Innetemperaturen er i høy grad avhengig av utetemperaturen i tillegg til varmekilder etc innendørs. Den vurderes derfor bare i "fyringssesongen". Foretas vurdering til andre tider på året, kan KSM bare bygge på målinger foretatt i fyringssesongen. Spør brukere og driftsansvarlig om evt trekk og temperaturforholdene gjennom skoletiden for henholdsvis høst, vinter, vår og sommer. Temperatur måles fortrinnsvis med maks-min. termometer, evt med hurtig avlesbart digitalt termometer brukt på "kritiske steder" eller kontinuerlig med kalibrert datalogger.

Hvis det er stabil temperatur gjennom skoletiden, skåres i henhold til tabellen nedenfor forutsatt at det ikke er kuldebroer, utette vinduer, trekk fra innblåsingsventil, gulvkaldt etc. Er det effektive varmekilder under vinduene, ikke plagsom strålevarme (Obs f.eks. Eswavarme i tak.) osv.? NB. Vurder behov og tiltak for solavskjerming uansett årstid for befaringen.

Hvis temperaturen er ustabil, skåres temperatur og trekkforhold slik det er for de mest utsatte elever.

Vurdering

  1. = Stabil optimal temperatur (se tabell) uten trekk eller kaldras fra vinduer ikke gulvkaldt, ikke strålevarme, god utvendig solavskjerming, evt effektivt solavskjermingsglass i vinduene.
  2. = >=+18 <= 20 °C i første skoletime(r). Noe ufullstendig solavskjerming, ellers som ved 1.
  3. = Kaldras fra vinduer, og en elevrekke sitter nært inntil ytterveggen, evt med ryggen eller siden mot denne og mot evt varmekilde (mål evt tp ved sete nær varmeelement og skulder nær kaldras).
    • <= 20 °C i første skoletime(r).
    • Eswavarme i tak med takhøyde < 2,5 m. Noe strålingsvarme på elevrekke nær varmekilde
    • Utilstrekkelig (bare innvendig) solavskjerming med soltette gardiner eller persienner.
    • Noen utette vinduer eller trekk på elever ved vindusrekke pga kontinuerlig vinduslufting.
  4. = <= 18 °C i første skoletime(r)
    • Utette vinduer, tydelig trekk, tydelig gulvkaldt (mål evt temperatur i forskjellige høyder)
    • Helt utilstrekkelig solavskjerming bare med innvendige stoffgardiner for vindusflater mot solside. Tydelig strålingsvarme på elevrekke nær varmekilde
    • Eswavarme i tak med takhøyde < 2,5 m.

6. Relativ luftfuktighet.

Luftfuktigheten inne avhenger i høy grad av luftfuktigheten utendørs i tillegg til de innendørs kilder til luftfuktighet, ventilasjonsforhold, temperatur mm. KSM -vurdering foretas i "fyringssesongen". Relativ luftfuktighet (RF) måles i slutten av skoletimen fortrinnsvis med hurtigmåler, alternativt slyngehygrometer (Inneklimakofferten) eller kontinuerlig med egnet, kalibrert datalogger. Skåring som vist i tabellen nedenfor.

RF i uteluft bør noteres samtidig. Utenom vintertid og spesielt i kyststrøk (det meste av året) vil den relative luftfuktighet ute ofte være ganske høy og med tilsvarende høy luftfuktighet inne. Det gis da ikke skår for luftfuktigheten inne.

Parameter skår 1
Godt
skår 2
Mindre godt
skår 3
Dårlig
skår 4
Meget dårlig
Anmerkning
Temp i hele grader (C.) 20 - 22 18 -< 20
og 23
16 - 17
24 - 25
< 16
> 26
med f.eks. maks/min termometer
Relativ luft -fuktighet (%) 20 -40
(50)
15 - 20
41 - 50
<15
51 - 60
<10
> 60
med godt hygrometer

Kommentar: Dette er de samme krav/skår som for boliger. I boliger vil RF over 40 % øke risiko for vekst av husstøvmidd og mikroorganismer. I skoler er risiko for midd mindre og det diskuteres om man i skoler heller skal vurdere RF 20 (30) - 50 % som "godt" (skår 1). Det er imidlertid ikke enighet om dette og derfor opprettholdes den over angitte graderingen/skåring. I denne retning taler også det forhold at det er den først angitte graderingen som hittil har vært anvendt ved bruk av KSM i skoler.

NB. Ved bruk av kontaktlinser og for personer med eksem/tørr hud anbefales en relativ luftfuktighet oppunder 40%.

Relativ luftfuktighet avhenger av antall personer, andre fuktighetskilder, temperaturen og ventilasjonen i rommet samt luftmengder/ventilasjon i forhold til luftfuktigheten ute. PÅ kalde vinterdager vil ventilasjon med store luftmengder kunne gi for tørr luft. Måling foretas i en situasjon og ved den innetemperatur som er vanlig for rommet i slutten av skoletimen. Er temperaturen høy, ligger relativ luftfuktighet forholdsvis lavt. Luftfuktigheten justeres da opp ved å senke temperaturen inne. F.eks.: En RF på ca 20% ved +26° C kan justeres opp til ca 40% ved å senke temperaturen til ca +22° C (og det er god HENØK!).

7. Lukt:

Lukt vurderes av person(er) med normal luktesans, ikke forkjølet, ikke høysnue e.l. (røykere er vanligvis ikke brukbare til dette). Han/hun må komme fra område med frisk luft inn i klasserommet ved slutten av en skoletime. Angi med skjønn.

Vurdering:

  1. =Frisk, naturlig luft uten noe lukt.
  2. =Litt innestengt luft, svak lukt av parfyme, rengjøringsmiddel (f.eks. salmiakk, bonemiddel)
  3. =Ganske "tung" luft med lukt av mennesker, litt svettelukt, blandede dufter. Kan kjenne kjemisk lukt, ganske tung parfymelukt, lukt av maling og lakk, svak tobakklukt, antydet mugglukt.
  4. =Veldig innestengt, "tung" luft. Sterk duft av parfyme, maling, mat, osv. eller med "vonde lukter". Tydelig mugglukt, lukt av jord, lukt av hest, sterk svette, gammellukt, tobakksrøyk

OBS for diverse søl i papirkurver, gjenglemte melkekartonger, mye bruk av korrigeringsblekk etc. Gamle melkerester i avløpsrør for vaskene er en vanlig gilde til lukt av "gammelost".

8. Lodden- og hyllefaktor (hvor renholdsvennlig?):

Angi skjønn.

Vurdering:

  1. =velholdte, rene flater med få pyntegjenstander utenom møblene. Mye fri gulvplass. Lette, glatte gardiner. Ingen tepper. Vaskbare vegger, få hyller, innebygde reoler, skap ført helt opp til taket, smale og skrå lister. Ikke støvsamlende lysarmatur. Ikke liggende panel med støvsamlende fuger. Alt er lett å rengjøre (inkl. akustiske vegger, radiatorer etc.)
  2. =Ikke teppegulv, men evt noen få vaskbare tepper. Noe tyngre gardiner, få pyntegjenstander utenom noen få bilder, tegninger eller plakater på veggene. Et par hyllemeter med bøker, papirer etc men ellers innelukkede bokhyller/reoler for barna.
  3. =Ikke teppegulv, men evt noen løse (vaskbare) tepper/ryer. Stofftrukket sofa e.l., store og tunge gardiner, mange løse pyntegjenstander, papirbunker etc. Tapeter av stoff, strie, "løst papir". Flere hyllemetre åpen bokhylle eller reoler med papirer etc på en vegg. Utstoppede dyr. Akustiske vegger og/eller perforerte plater etc som er vanskelig å rengjøre, mye lister. En del (< 1m² areal) hengende lysarmatur som kan samle støv (som gjerne blir brent støv), radiatorer som er støvsamlere og vanskelig å rengjøre.
  4. =Som pkt2-pkt3, men med teppegulv eller ikke vaskbare ryer, åpne bokhyller eller reol med papirer etc på en hel langvegg eller flere vegger, overmøblert med lite ledig gulvplass, hauger av aviser eller andre støvsamlende gjenstander. Mange høye, vannrette flater (skap, brede lister etc). Strie- eller stofftapeter, brede lister eller nisjer som ikke er tilgjengelige for renhold (akustiske vegger). Hengende lysarmatur (> 1m² areal) som samler støv. Liggende panel med støvsamlende fuger. Teglvegg (støvsamlende fuger). "Hyggekrok" med stoppede møbler. Løse himlingsplater med uforseglet mineralull. Kvartalsgamle utstillinger av tegninger etc.

9. Rengjøring:

Angi skjønn.

Vurdering:

Skår er sum av skårene for hovedrengjøring, daglig/ukentlig rengjøring, rengjøring av høye flater og "svigermorprøven" (A+B+C+D) dividert med 4.
A. Hovedrengjøring
Tilfredsstillende rengjøring med våtvask eller fuktig med mikrofiberutstyr etc, støvtørring med fuktig klut, bruk av god støvsuger. Dette omfatter alle møbler, bøker i åpen bokhylle, hyller, åpne skap, høye flater, karmer og lister, hengende lysarmatur og lignende samt vask av gardiner. Fjerning av alle smussflekker med egnet rengjøringsmiddel.

  • 1 = minst 1 gang i året
  • 2 = 1 gang i året for tilsmussede områder, helt hvert annet år
  • 3 = hvert annet år
  • 4 = sjeldnere

B. Daglig/ukentlig rengjøring:
Rengjøring av alle gulv (med god støvsuger eller med fuktig klut eller miljøklut (mikrofiber) og støvtørring med fuktig klut eller miljøklut av alle bord og lister

  • 1 = daglig alle skoledager
  • 2 = bare gulv daglig alle skoledager, bord og lister etc minst 3 ggr i uken
  • 3 = 2 - 3 ganger pr uke, eller bare rengjøring av gulv
  • 4 = sjeldnere

Bruk av dårlig støvsuger, vask med bøtte og klut eller støvtørring med uegnet utstyr gir 1 tilleggskår.

C. Rengjøring av høye flater
Rengjøring (med god støvsuger eller med fuktig klut eller miljøklut (mikrofiber) av alle høye horisontale flater, lister, hyller, hengende armatur etc som kan samle støv og ikke nåes ved daglig/ukentlig rengjøring.

  • 1 = minst 6 ganger i året inkl hovedrengjøring
  • 2 = 3 - 5 ganger i året inkl. hovedrengjøring
  • 3 = 2 ganger i året inkl. hovedrengjøring
  • 4 = Bare ved hovedrengjøring

D. "Svigermorprøven":
Denne utføres på forskjellige støvsamlende steder i klasserom, korridorer etc. Gjør dette særlig på høye flater: (hyller, gesimser, lister og karmer, billedrammer, elevhylle, hengende lamper). Skår angis som gjennomsnitt av funnene for de stedene som er undersøkt.
Stryk med ytterste ledd av fingeren ca 5 cm og bedøm hvor skitten den blir. I stedet for huden på fingeren kan du bruke en bomullsklut, bomullshanske eller hvit tape (plastertype.

  • 1 = ikke støv eller helt ubetydelig med støv
  • 2 = en del støv
  • 3 = ganske mye støv
  • 4 = skittent

”Svigermors skriveprøve”
Skriveprøve (f.eks. en stor S) på vannrette flater som du kan se ovenfra: inventar (bord, kommoder, lave hyller):

  • 1 = Ingen synlig støvskrift
  • 2 = Så vidt synlig støvskrift
  • 3 = Tydelig støvskrift
  • 4 = Svært tydelig støvskrift

NB! ”Svigermors skåring”:
Hvis du under D for eksempel har undersøkt 4 høye steder og 2 lave (med skriveprøven), i alt 6 steder. Summerer du de 6 skårene og dividerer med 6

10. Ventilasjon:

I skoler med vanlig antall elever i klasserommene er det vanligvis ikke mulig å få tilstrekkelig frisklufttilførsel uten spesielle ventilasjonsanlegg.

Angi skjønn for luftskifte i forhold til belastningen for oppholdsrom på dagtid. Evt kan luftstrømninger vurderes enklest med røykpumpe (Inneklimakofferten). Det er mange forskjellige forhold som bidrar til ventilasjonens kvaliteter, og du kan bruke flere forskjellige vurderingsmåter - og aller helst i kombinasjon. Ved mekanisk og balansert ventilasjon vurderes også plassering av inntak og avkastning, filtertyper, ettersyn, inspeksjonsmuligheter, forurensningskilder i kanaler etc, rengjøring og driftsrutiner (opplæring og manual?)- se eksempler. I dette avsnittet gjentas noen av de samme forholdene som under pkt 1: Luftkvalitet ved inntak. Slik får enkelte sider av lufttilførslen dobbelt vekttall. Det er med hensikt!

Vær oppmerksom på at det ikke er full enighet blant VVS-eksperter om hvilke krav som bør stilles til ventilasjon, luftmengde etc. Den følgende vurdering er et kompromiss mellom ytterpunktene av de standpunkt man kan møte.

Vurdering:

Hvis tall for luftskifte er tilgjengelig etter måling, brukes skåring som vist i tabellen, men med justering av skår med hensyn til plassering av inntak og avkastning, filtertyper, ettersyn, inspeksjonsmuligheter, forurensningskilder i kanaler etc, rengjøring og driftsrutiner..

Der det ikke foreligger konkrete tall for luftskiftet, brukes skjønn i henhold til følgende eksempler:

  1. = Balansert, behovsstyrt ventilasjon med godt vedlikehold og adgang til vinduslufting. Hensiktsmessig plassering av friskluftinntak, regelmessig kontroll og skifte av filtre. Opplæring og driftsmanual. Rene kanaler.

    Kontinuerlig drift (redusert luftveksling, men ikke full stopp om natten eller ved skolefri). Full anledning til vinduslufting i tillegg (bortsett fra under evt. bruk av kjøleaggregat)

  2. = Balansert ventilasjon, men med en del svikt i forutsetningene for skår 1, for eksempel ikke døgnkontinuerlig drift, noe uheldig plassering av friskluftinntak, noe svake rutiner for filterkontroll og -skifte, mangler manual. Mulighet for vinduslufting ved behov.

    Mekanisk avtrekk i korridor og god lufttilførsel og tilstrekkelige avtrekkspalter e.l. for klasserom.

    Hensiktsmessig plassering av inn- og avtrekksventiler.

    Naturlig ventilasjon eller avtrekksventilasjon med meget bevisst og aktiv bruk av åpne ventiler og vinduslufting med gjennomtrekk og ingen elever inne i frikvarter og ikke bruk av dobbelttimer.(Ved forurensende aktiviteter i rommet gir slik ventilasjonskår 3 eller 4!).

  3. = Balansert ventilasjon, men uten muligheter for vinduslufting eller lokal justering relativt grove avvik fra forutsetninger for skår 1 og 2.

    Mekanisk avtrekk i klasserom og lufttilførsel i korridor. Lufttilførsel i klasserom og mekanisk avtrekk i korridor, men mangelfulle avtrekkspalter. Noe uhensiktsmessig plassering. Naturlig ventilasjon med åpne ventiler på én vegg ). Lite hensiktsmessig vinduslufting (ikke med gjennomtrekk) i frikvarterene.

  4. = Mekanisk eller balansert ventilasjon, men både inn- og uttak er plassert i takhøyde eller over himling med kortslutning av luftstrømmen. Naturlig ventilasjon, men de fleste ventiler er lukket eller tildekket. Ingen mulighet for vinduslufting eller dårlige lufterutiner. Elever er inne i frikvarteret. Bruk av dobbelttimer uten oppjustering av (balansert) ventilasjon. Mekanisk eller balansert ventilasjon med omluft. Omluft/lekkasje ved varmegjenvinning. Lukt fra naborom, skolekjøkken e.l. kommer via kanalene.

Vurderingssystem for luftskifte i skoletiden beregnet for klasserom med 60 m² gulvareal og <= 30 personer og normal emisjonsbelastning 1)

Skår Kvalitet Luftskifte/s person m³/h m³/h pers Kommentar 2)i henhold tilandre vurderinger
1 godt > 12 > 1200 > 40 ("meget godt")
2 mindre godt < 12
> 10
< 1200
> 900
< 40
> 30
("godt")
3 dårlig < 10
> 7
< 900
> 600
< 30
> 20
(mindre godt")
4 meget dårlig < 7 < 600 < 20 ("dårlig/meget dårlig")

(1)Alle verdier er gitt med reservasjon for særlige belastninger som krever økt ventilasjon. Noen stiller enda strengere krav. Om de kan tilfredsstilles, kan luftskiftet karakteriseres som: "Meget godt" men fortsatt med skår 1.

(2) Denne kolonnen viser et eksempel på andre vurderingsmåter


Kommentar: Hvilke krav som skal stilles til luftskifte/luftmengde i klasserom vekker stadig diskusjon. Det er stor uenighet blant VVS- eksperter og rådgivende ingeniører. Hittil har valgene mer vært styrt av økonomi og energiøkonomisering (ENØK) enn av hensyn til elevenes helse og funksjonsevne. Energiøkonomiske hensyn må veie tungt, men hensynet til barnas helse må settes først (HENØK). Kvaliteten og mengden av frisklufttilførsel til inneluften kan være et viktig bidrag til dette, men det finnes ingen entydig dokumentasjon som viser hvilke grenseverdier man skal forholde seg til. I motsetning til anlegg som er underdimensjonert, kan overdimensjonerte ventilasjonsanlegg reguleres ned hvis behovet viser seg å være lavere enn opprinnelig beregnet.

Ventilasjonsretningslinjer

Gjeldende retningslinjer tar utgangspunkt i et minimumskrav på 7 l /person og sekund. Det kreves tillegg for luftforurensninger fra bygge- og innredningsmaterialer, og for ekstra belastninger med luftforurensninger som skyldes emisjoner fra bruksgjenstander etc. og standard anbefaling er 0,7-2 l/sekund pr m² gulvareal.

Belastninger fra byggmaterialer og innredning kan styres gjennom valg av materialer og prosedyrer gjennom hele byggeperioden. Belastninger fra bruksgjenstander og aktiviteter kan delvis styres gjennom tilrettelegging og regler for bruk av godt ventilerte garderober for elevenes yttertøy (og utesko), forbud mot all røyking innenfor skoleområdet og henvisning av kjente forurensende aktiviteter til spesielle fagrom med særlig god ventilasjon etc.

NB. Med kresent valg av byggematerialer og hvis alle andre viktige inneklimaforhold er optimalisert (se de øvrige KSM-punktene), kan man oppnå et meget tilfredsstillende inneklima med lavere luftmengder enn det som angis ovenfor. Fra Trondheim kommune foreslås da en luftmengde på 0,7 l per sekund og m² gulvflate. Dette kan være god HENØK og kan bety millioner av kronber i innsparinger.

Vurdering i henhold til målt CO2

Ventilasjon skal sørge for nok frisk luft til alle de personer som oppholder seg i rommet/bygningen, og fjerne forurensninger i form av gass og partikler.

CO2- konsentrasjonen i inneluften er et uttrykk for ventilasjonseffekten i forhold til persontettheten (personbelastningen). CO2 er lite toksisk, og det er ikke den gassen (som jo i hovedsak skilles ut i vår egen utpust) som gir plager. Når CO2-konsentrasjonen er høy, kan luften imidlertid samtidig inneholde andre avgasser som kommer over vår tåleterskel og gir plager. Helsetilsynet har anbefalt en øvre grense på 1000 ppm av CO2, men dette er vilkårlig satt. Skoleundersøkelser i Norge har vist at plager og redusert læring kan oppstå ved iallfall 1500 ppm av CO2.

Hvis man her anvender Helsetilsynets grenseverdi (1000 ppm) får vi følgende skår for målt CO2.:

gv = Grenseverdi : 1000 ppm

1 (godt) = < 800 ppm
2 (mindre godt) akseptabelt = 800 - 1200 ppm
3 (dårlig) = >1200 - < 2000 ppm
4 (meget dårlig) = >= 2000 ppm

Men det kan være verre å være inne i 2 timer med 1500 ppm CO2 (og andre forurensninger) enn inne bare i 20 minutter med 3000 ppm. Derfor må vi også ta hensyn til hvor lang tid de berørte elevene eksponeres for bestemte stoffer eller forhold (i skolebygg vanligvis 0 - 6 timer).

Dette kan gjøres på følgende måte for forhold som varierer under skoletiden:

Eksponering i antall timer/skår
ppm <1 1 2 3 4 5 6 timer

< 1000 1 1 1 1 1 1 1
1000 - 1200 2 2 3 3 3 4 4
> 1200 - 1500 2 3 3 4 4 4 4
> 1500 < 2000 2 3 4 4 4 4 4
> 2000 3 4 4 4 4 4 4

Ved bruk av skår for persontetthet og skår for ventilasjon behøver man ikke måle CO2. Kommer summen av de to skårene over 5, er CO2-konsentrasjonen for høy!

11. Dyrehold og andre allergener inne

Dyrehold inne er vanligvis ikke aktuelt for skoler og barnehager, men hvis det noen gang tillates å ta dyr (unntatt akvariefisk og skilpadde) inn i skolebygningen uten at det neste dag foretas hovedrent, skal det gis skår 4. Dette gjelder også evt utleie av lokaler til dyreutstillinger. Spør lærere og elever om det av og til tas dyr inn i klasserom eller om det hender at pårørende har med seg f.eks hund inn når de henter eller bringer sine barn. I Forskrifter for miljørettet helsevern for barn i barnehager og skoler heter det at «dyr bør ikke forekomme inne». Brudd på dette skal gi skår 3 eller 4 avhengig av graden av dyrehårseksponering inne.

Andre allergenkilder som skal unngås inne, er raklebærende kvister (hassel, or, bjørk), blomstrende seljekvister (gåsunger), modent gress, prestekrager etc, fjærpynt (fastelavn!) etc. Svikt i dette gir skår 3 (for det vil alltid være noen i klassen med allergi og kanskje andre med risiko for å bli allergiske).

Hvis det er elever i klassen med spesielle allergier (f.eks. mot egg, fisk, erter, nøtter) og det ikke tas hensyn til dette i klassen, gis skår 3 eller 4.

12. Andre viktige forhold. Byggets historie og aktuelle observasjoner)

Her medregnes historiske forhold ved bygget fra det ble oppført, og observasjoner ved befaring. Det legges vekt på forhold som erfaringsmessig skaper innemiljøprobleme. Hit hører spesielt mulighetene for fuktskader - noe som ofte merkes gjennom mugglukt.

Det er ikke vannet som sådan som gir helseskader.

Alle porøse og/eller organiske materialer som har vært utsatt for fukt, kan bli utgangspunkt for vekst av helseskadelige mikroorganismer (gramnegative bakterier, gjærsopper, råtesopper, muggsopper). Noen av disse produserer giftstoffer (endotoksiner, mykotoksiner) som kan bidra til irritasjons- og betennelsesreaksjoner (inflammasjon). De kan virke som forsterkere for utvikling av allergier og astma og øke sykeligheten av dette.

Når de først har fått fotfeste i fuktig materiale, finner muggsoppene og bakterier næring i selve materialet (treverk, lim, fyllmateriale etc) og noen arter kan så kanskje produsere sitt eget vann ut fra tilgjengelig hydrogen og oksigen.

Dette gjelder i høy grad forskjellige typer isolasjonsmateriale. Det er ingen garanti om materialet blir tørket igjen vekst av mikroorganismer kan bygge seg langsomt opp gjennom måneder i slikt materiale, og skaden kan bli merkbar kanskje først etter et år eller to, kanskje etter lengre tid.

For andre materialer kan fuktskade føre til at kjemiske stoffer som finnes i fast kjemisk binding i materialet, får ødelagt denne bindingen gjennom fuktingen slik at de kan frigjøres og avgasse (emittere) til inneluften. Formaldehyd i sponplater er et eksempel på dette, men det samme gjelder mange andre kjemiske forbindelser.

Fuktskader kan ha mange årsaker. De kan oppstå på grunn av feilaktige forhold under transport og lagring og under oppsettingen før bygget er kommet under tak. Dette er et meget vanlig problem, som kan observeres på svært mange byggeplasser. Fuktskader kan også oppstå på grunn av uheldig bygningskonstruksjon. En vanlig årsak er bygg med flate tak der alle klimatiske og meteorologiske forhold ikke er tatt tilstrekkelig i betraktning. Skader som påføres taktekkingsmaterialet ved fjerning av snø på snørike vintre hører hit. Det kan også oppstå på grunn av kondens i feilprosjekterte takløsninger.

Andre årsaker til fuktskader er ufullstendig isolering mot grunnen. Dette forekommer hyppig i kjellere og i hus der sokkeletasjen er bygget inn i skrånende grunn men med utilstrekkelig drenering. Det brukes nå ofte spesielle vanntette membraner av polyester etc (f.eks. "Platon"-membraner), men disse må forsegles ordentlig, og man må ikke godta at det skapes rifter med graveredskap e.l. (Huseieren bør helst inspisere membranen før man fyller igjen med pukk e.l.). Fuktskader kan også oppstå ved hus bygget på såle ved at det etableres bed med jord helt inntil murveggen. Det forekommer også ofte at byggmester/murer etterlater forskalingsplanker i betongsålen med langsom muggvekst der.

En vanlig årsak til fuktskader og -problemer er manglende herding av betong, og at diffusjonstett materiale legges på betong som ikke er herdet ferdig (våt betong). Byggeslurv ved bygging av våtrom forekommer også. Endelig er det ikke få tilfeller av fuktskader etter at vannrør har sprunget lekk.

Bruk av vannbasert maling direkte på sponplater og gipsplater etc, (evt trukket med glassfiber) uten annen grunning, og dyp tepperens uten at teppebunnen er diffusjonstett kan også gi fuktskader.

Alle slike forhold bringes frem i gjennomgangen av byggets historie, og gis skår. Det er utarbeidet særskilt registreringsskjema og veiledning for dette for skolebygg [19]. Inspeksjon gjennomføres og skår settes av kvalifisert person, gjerne den som også utfører målinger.

I registreringsskjemaet gis det skår fra 1 - 4 for hver slik parameter med kommentarer/beskrivelse/begrunnelse for skåren:

1 (godt) = intet
2 (mindre godt) = litt
3 (dårlig) = en del
4 (meget dårlig) = mye, betydelig

Veiledning (eksempler)

Lagring av isolasjonsmateriale ute med manglende tildekning : skår 4

Lagring av sponplater/gipsplater e.l. ute med manglende tildekning: skår 4

Oppsetting av isolasjonsmateriale e.l. uten fullstendig takdekke: skår 3- 4

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong uten fuktighetskontroll av betongen: skår 4

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong > 2mndr < 3 mndr etter støpingen: skår 3

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong < 2 mndr etter støpingen: skår 4

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong 3-4 mndr etter støpingen :skår 2

Legging av linoleum/vinyl e.l. på betong > 4 mndr etter støpingen: skår 1

Påvist lekkasje eller kondensfukt fra tak uten Åpning og fjerning/bytting av isolasjonsmaterialet: skår 4

Tidligere lekkasje eller kondensfukt fra tak med åpning og fjerning/bytting av isolasjonsmaterialet og ingen mugglukt: skår 1

Tidligere lekkasjer fra rør e.l. med muligheter for fukting av isolasjonsmateriale i vegger eller under gulvbelegg ikke inspisert/målt: skår 4.

Tidligere lekkasjer fra rør e.l. med muligheter for fukting av isolasjonsmateriale i vegger eller under gulvbelegg inspisert og tørket: skår 3 -4

Tidligere lekkasjer fra rør e.l. med muligheter for fukting av isolasjonsmaterialet i vegger eller under gulvbelegg: inspisert og funnet helt tørt og uten misfarging: skår 2.

Tidligere lekkasje eller kondensfukt og svak mugglukt: skår 4

Skader i innvendig murpuss, fuktflekker eller misfarging av maling på yttervegg som er innebygget i grunnen (inngravd sokkeletasje): skår 3 - 4

Kondens eller misfarging av maling på veggflater bak tunge møbler ved yttervegger: skår 4.

Bruk av "multiisolering" med (våt) betong + gipsplater): skår 3-4


Får 3 - 5 enkeltforhold med skår 2 , skåres "diverse-posten" totalt med 3.

Får > 5 slike enkeltforhold skår 2 eller flere enn 3 enkeltforhold får skår 3, skåres "diverse-posten" totalt med 4.

13. Støy/ akustikk

Man kan få et godt inntrykk av støy/akustikk uten spesielle måleapparater ved å lytte i rom i bruk, evt sørge for litt skraping med stolben, klappe i hendene og ved spørre elever og lærere. Åpenbare støykilder som f.eks. trafikk ute, tog eller trikk nær yttervegg, durende eller susende ventilasjonsvifter etc noteres og skåres etter skjønn.

Vær oppmerksom på at den aller vanligste støykilden er elevene selv! Det tar man evt fatt i gjennom Aktiv MEIS-kontrakten.

Støy kan måles i enheten decibel (dB) med lydnivåmåler i henhold til standard og avhengig av krav til arbeidsforholdene. Støygrensen normeres over 8 timer = dB (A)

Krav til arbeidsforhold Høyeste nivå Anbefalt øvre grense
Gruppe I:
store krav til konsentrasjon og behov for å føre samtaler
55 dB(A)) 45 dB(A)
Gruppe II:
middels krav til konsentrasjon og behov for å føre samtaler
70 dB(A) 60 dB(A)
Gruppe III:
Grenser ved støyende maskiner etc
85 dB(A) 75 dB(A)

Ingen skal utsettes for lydnivå over 110 dB(A). Ved støynivå mellom 85 og 110 dB(A) er hørselsvern påbudt (som et midlertidig tiltak!)

For KSM vurdering brukes "Anbefalt øvre grense" som vurderingsgrunnlag for skår 1 og "Høyeste nivå" for skår 2. I tillegg vurderes om det foreligger irriterende bakgrunnsstøy, summing eller piping fra tekniske anlegg, støy fra brukere (viktigste støy i skoler!). Husk på å kontrollere støy ved avsug, sag etc på sløydrom. Ofte er det bare brukeren som har hørselsvern(= skår 3), mens alle elever i nærheten burde ha det!

Vi vurderer også de akustiske forhold med evt uønsket/uheldig etterklang og andre forhold som kan gjøre det vanskelig å høre detaljer i samtaler etc. Effektiviteten av støydempende tiltak (Akustiske vegger, himlinger etc). Dette skåres skjønnsmessig (hvordan opplever brukerne dette?) .

Noen skoler legger teppegulv av hensyn til hørselshemmede elever. Dette kommer frem i pkt "Lodden og hyllefaktor", men det bør gjøres oppmerksom på at det finnes andre effektive løsninger for slike elever.

14. Belysning

Belysningsnivået kan måles med luxmeter og vurderes i forhold til normer for de forskjellige "synsfunksjoner" kombinert med andre faktorer som bestemmer lysets kvalitet: bl.a. dagslysforhold, lyskildenes farge-egenskaper, kontrast og skyggevirkninger, farger på omgivelsene, blending, flimring, blinking.

Selskapet for Lyskultur har litteratur, jfr f.eks. Detaljert tabell over belysningskrav i publikasjon nr 1. Et Luxmeter som gir øyeblikkelig svar, kommer på 1.500,- - 2.000,- kr.

Eksempel: Belysning på arbeidsplass (hjemme, kontor, skolepult) skal være på 500 - 1000 lux. Avhengig av hvor krevende arbeidet er (søm og tegning krever 1000 lux) Tavlebelysning på skole skal være minst 300 lux. Reduksjon på inntil 10 % (270-299 lux for tavle) og alle andre forhold tilfredsstillende gir skår 2, en reduksjon på 10 - 20 % (240 -269 lux) gir skår 3 og dårligere gir skår 4.

Lysrør med skarpt hvitt lys øker skår med 1 skåretrinn. Flimrende lysrør, blendende lys, skjærende farger på veggene gir økning med1-2 skåretrinn, avhengig av graden. Manglende dagslys for oppholdsrom gir skår 4, forholdsvis lite dagslys skåres med 2 eller 3. Skyggekasting på arbeidssonen (feil lyspunkt for arbeidsbord, kartruller skygger for noe av tavlen) trekker ned osv.

15. HENØK / ENØK

Hensyn til helse må gå foran energiøkonomiserende hensyn, derfor HENØK. Det er dog viktig å vurdere hvordan de bygningsmessige og driftsmessige forholdene er tilrettelagt for dette. Gjennom fyringssesongen er det mange skoler som bruker varmeelementer (i tillegg til lysarmatur, datautstyr etc og elevenes egen funksjon som varmeelementer) på en slik måte at ventilasjonsanlegg i høy grad brukes til å lufte vekk (ut) overskuddsvarme (= skår 3- 4).

Oppvarming gjennom ventilasjonssystemet er ikke å anbefale (bortsett fra varmegjenvinning evt supplert med beskjeden forvarming ved sterk kulde ute).

Innblåsing av varmluft over hodehøyde med avsugsventil også høyt plassert forekommer noen steder. Det gir kortslutning av varmestrømmen over hodene på brukerne (= ENØK/HENØK skår 3-4) .

Dårlig vedlikeholdte vinduer med betydelig varmetap er vanlig (= skår 3- 4). Bygningen er sjelden tilrettelagt slik at elevene/personalet kan lære seg til å slukke unødvendig lys, men der det er mulig, bør ENØK-bevissthet foreligge. Gjør den det?

Hel avstengning av varmekilder om natten eller ved skolefri kan spare strøm, men kan også føre til at bygningsmassen blir for sterkt avkjølt og krever mer energi for oppvarming igjen - men det er i alle fall dårlig HENØK! Det er bedre ENØK og HENØK å gjennomføre kortvarig (3-5 minutter) gjennomtrekk ved lufting i friminuttene enn å ha vinduene på en og samme vegg stå åpne i 15- 20 minutter.

Avstengning av ventilasjonsanlegget om natten og fridager etc fører til økte konsentrasjoner av kjemiske agens som avgasser inne i rommet. Selv om ventilasjonen settes på tidlig om morgenen igjen, vil de høye konsentrasjonene av kjemiske stoffer for mellomperioden føre til høyere konsentrasjoner av dem på depotstøv som senere blir svevestøv- og til avgassing til luften gjennom desorpsjon fra annet materiale.

(*-ENØK-litteratur for boliger: Se Idéhefte for huseiere og husbyggere. Utgitt av Opplysningsaksjon for energiøkonomisering, postboks 8394 Hammersborg, 0129 Oslo)

16. Annet

Det kan være spesielle forhold ved skolen som kommer i tillegg til de andre punktene, og som kan være til skade. Presiser evt dette og gi skår.

Det kan dreie seg om uheldige psykososiale eller estetiske forhold som går ut over trivsel, eller ergonomi etc.

Noen eksempler:

  1. I noen klasserom er sekker/ransler, sykkelhjelmer etc strødd ut over gulvet slik at det er meget vanskelig å komme frem mellom pultene: = skår 3. Vanlig kommentar: "sekker, sykkelhjelmer etc sperrer passasjen på gulvet".
  2. Elever hiver skrot, sukkerbiter etc på hverandre = skår 4, Vanlig kommentar: "spesielt barnslige elever forsøpler klasserommet sitt".
  3. Utearealet er slik at elever trekker inn særlig mye sand, jord eller sørpe: = skår 3

Skolens innemiljø som helhet

For skolen som helhet gjelder at de verste klasseromskår karakteriserer hele skolen.

For hvert klasserom, evt personalrom og andre bruksrom avmerkes forholdene på registreringsskjema. Staplene fylles i f.eks med bred tusjpenn, en linje trekkes gjennom grenseverdien for 2 (akseptabelt). Dermed får man en oversikt over hvilke faktorer som er for dårlige og bør rettes opp først.

Sitt ned sammen med driftsansvarlige og diskuter funnene. Korriger om nødvendig i henhold til nye opplysninger.

Når du har krysset av for hver vurdering av innemiljø-faktorene, kan du lage stapler med en tusjpenn. Skillet mellom "akseptabelt" (mindre godt) og "dårlig markeres med en rød strek.

Så kan du snu på arket. Da får du en klar oversikt over hvilke forhold som må utbedres først for å få gode eller iallfall akseptable forhold.

KSM eksempelKSM eksempel 2

KSM-prinsipp ved målinger

Det er opprettet en felles måleenhet for målbare forhold der det er angitt en øvre grenseverdi (gv), for hva som er akseptabel eksponering ( Helsedirektoratets retningslinjer 6-90) .
gv = Grenseverdi : 100

  1. (godt) = < 80 gv
  2. (mindre godt/akseptabelt) = 80 - 120 gv
  3. (dårlig) = >120 < 200 gv
  4. (meget dårlig) = > 200 gv

Vurderingssystemet tar også hensyn til hvor lang tid de berørte elevene eksponeres for bestemte stoffer eller forhold (i skolebygg vanligvis 0 - 6 timer).

Dette kan gjøres på følgende måte for forhold som varierer under skoletiden:

Skår for eksponeringstid:

Eksponering i antall timer/skår
gv-enheter < 1 1 2 3 4 5 6 timer

< 100 1 1 1 1 1 1 1
100 - 120 2 2 3 3 3 4 4
> 120 - 150 2 2 3 3 4 4 4
> 150 < 200 2 3 4 4 4 4 4
> 200 3 4 4 4 4 4 4

For CO2 med Helsetilsynets grenseverdi på 1000 ppm vil dette f.eks bety det følgende (se under Ventilasjon):

Eksponering i antall timer/skår
ppm <1, 1, 2, 3, 4, 5 6 timer

< 1000 1 1 1 1 1 1 1
1000 - 1200 2 2 3 3 3 4 4
> 1200 - 1500 2 3 3 4 4 4 4
> 1500 < 2000 2 3 4 4 4 4 4
> 2000 3 4 4 4 4 4 4

Med en slik omsetningsfaktor er det vist meget gode sammenhemger mellom målt CO2 og luftkvalitet bedømt med KSM ("Persontetthet" og "Ventilasjon/luftskifte" sett sammen)

Avvik fra hovedprinsippet

For noen forhold avvikes fra hovedprinsippet (uteluft ved luftinntak, tp, RF, areal(m²)/elev, luftskifte, husstøvmidd, "Diverse"). For disse anvendes egne skåringstabeller.

Utskriftsvennlig versjon





DU ER HER :

Forsideskoler og barnehagerKvalifisert skjønn-metoden for skoler og barnehager

 

AKTUELLE KATEGORIER :
generelt om innemiljø i skoler og barnehager
skoler og barnehager
om innemiljø og inneklima
drift og bruk
kvalifisert skjønn-metoden
luftkvalitet